Kunder som nekter eller har fått fritak for AMS (måler uten kommunikasjonsenhet), krever nettselskapet et urimelig avlesingsgebyr. Dette er tariff nettselskapet kan fakturere som et gebyr jf. § 17-6, Tariffering av særskilte tjenester. Kostnadene i tariffen for tjenesten er dekket av det lovpålagte fastleddet etter kontrollforskriften § 14-2. Det vises i sammenheng til kontrollforskriften § 1-3 niende ledd, der kundespesifikke kostnader er definert som "Kostnader knyttet til kundehåndtering, herunder måling, avregning, fakturering, tilsyn mv."
LES OGSÅ
Nye standardvilkår for nettleie og tilknytning for forbruker
Forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 1-3 og § 14-2 a)
Forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 1-3. Definisjoner av kundespesifikke kostnader: Kostnader knyttet til kundehåndtering, herunder måling, avregning, fakturering, tilsyn mv.
§ 14-2. Utforming av tariffer for ordinære uttak i distribusjonsnettet a) fastleddet dekker kundespesifikke kostnader og en andel av de øvrige faste kostnadene i nettet.
Hvis du sjekker hva nettselskapene oppgir som kostnader i gebyrets innhold er de akkurat det samme kundespesifikke kostnader som beskrevet i fastleddet i § 1-3 og § 14-2 a).
Et eksempel på nettselskaper svarer: “Kostnader som danner grunnlag for et avlesningsgebyr kan være registrering og validering av målerstand, utsending av påminnelse om avlesing, retting av feil levert målerstand og gjennomføring av kontrollavlesing hos kunden”.
Faste kostnader knyttet til IT-drift, lisenser og vedlikehold av løsning for profilmålere (manuell avlesning) kan ikke dekkes gjennom avlesingsgebyret. Slike kostnader inngår som en del av nettselskapets ordinære måle- og avregningsansvar, og skal derfor dekkes gjennom den ordinære nettleien.
Les her om brevet fra Advokatfirmaet Scjhødt AS som er sendt til NVE om avklaring av avlesningsgebyret
Nettselskapene plikter å dokumentere kostnadene
Forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 13-5 sier at nettselskapene på forespørsel plikter å gi kunder informasjon om beregningsgrunnlaget for egne tariffer innen rimelig tid. Plikten gjelder også for gebyret for manuell strømavlesing. Nettselskapet skal dermed gi kunder som ber om dette, informasjon om hvordan gebyret er beregnet. Les dette innlegget på en slik urimelig kostnadsoversikt.
Dagens praksis av nettselskapene er at de krever kostnader i gebyret som er allerede dekket av fastleddet. Hvis det kreves et slikt gebyr kan det ikke overskride kostnaden nettselskapet har forbundet med manuell avlesning. Dette vel underforstått at avlesingsgebyret ikke kan være større en den delen av fastleddet som er i dag. NVE skriver også: «Gebyret kan ikke overstige kostnaden nettselskapet har med kontrollavlesninger og annen håndtering av kundens selvavlesninger.» Så hvilket beløp skal ikke overstiges? Snakker vi enda om ting som er inkludert i fastleddet? Dette har ikke hverken NVE og nettselskapet svart på.
Den som forlanger måleutstyret kontrollert, dekker kostnadene
En ting man skal være oppmerksom på at det er nettselskapet som utløser den såkalte “særskilte tjenesten” som NVE kaller det i § 17-6. Tariffering av særskilte tjenester. Det er nettselskapet som vil bytte måleenheten og forlanger kontrollavlesning en gang i året. I nettleieavtalen § 5‐3 tredje ledd sier: “Den som forlanger måleutstyret kontrollert, dekker kostnadene ved kontrollen” . Nettselskapene refererer til avregningsforskriften § 3-3 at de er pålagt av NVE å ha en kontrollavlesning. Der står det ingenting om en kontrollavlesning.
Nettselskapene har ansvaret for måleravlesning
Merk at i avregningsforskriften § 3‐3 første ledd står det følgende: Nettselskap har ansvar for at innmating og uttak av kraft i målepunkt blir målt og avlest. Og i andre ledd står det: Alle målepunkter skal avleses minimum én gang i kalenderåret. Disse to må sees i sammenheng.
Og det står i fjerde ledd at: Nettselskapet skal registrere alle mottatte måleravlesninger fra sluttbrukeren, med mindre sluttbrukeren sender inn urimelig mange avlesninger. Dette skal nå kunden betale et gebyr for når nettselskapet er pliktig til å ta imot måleravlesninger fra kunden som kunden utfører for at nettselskapet skal opprettholde sitt ansvar ifølge § 3-3. Hvor urimelig kan dette bli?
Er det ingen av nettselskapene som faktisk sjekker hva ordlyden i forskriften sier utenom bare sitte å svare kundene med å henvise til hva NVE mener nettselskapene skal gjøre som ikke angår kunden. Det virker som det er bare NVE sine meninger som er den eneste rettskilden og ikke lovverket sa en dommer til meg når jeg spurte om råd. Dette blir en ny NAV skandale når ballongen sprekker.
Måleravlesning er ikke en særskilt tjeneste i § 17-6
Merk at § 17-6. Tariffering av særskilte tjenester gjelder for en tjeneste/produkt kunden bestiller som nettselskapet ikke kan levere eller ikke er en del av virksomhetsområdet. Men husk at det er nettselskapet som vil bytte måler og som utløser tjenesten. Måleravlesning er ikke en særskilt tjeneste. Det er en av primæroppgavene til nettselskapene med å levere en avslesingstjeneste slik at vi nettkunder kan avlese måleren i henhold til avregningsforskriften § 3-3. som de nå vil kreve kunden et avlesningsgebyr for. Fortsetter en slik praksis kan nettselskapet ta gebyr for andre lovpålagte oppgaver hvor kostnadene allerede er dekket av en annen paragraf.
Måleravlesning er en del av nettselskapene lovpålagte inntektsgrunnlag. Nettselskapene begynner å blir grådig med å kreve kostnader i gebyret som er dekket av andre paragrafer. Dette meg god hjelp av NVE sine meninger som legger føringer for nettselskapene ikke sjekker opp mot gjeldende lovverk. Hva man har funnet ut i denne AMS saken at det vises en stor uvilje med å ikke sjekke opp ting når dette blir påpekt fra kunden med å ikke å svare på det man spør om. Det er en ekstrem stor inkompetanse i alle ledd. Det er faktisk mye verre en jeg trodde på forhånd.
Merk at i tidligere brev fra NVE før 1.1.2019 som nettselskapene henviser til § 17-4 a) på at måleravlesning er en særskilt tjeneste blir ny § 17-6 som gjelder fra 1.1.2019. Ordlyden i forskriften er den samme.