{"id":14068,"date":"2021-10-05T13:10:52","date_gmt":"2021-10-05T11:10:52","guid":{"rendered":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/?page_id=14068"},"modified":"2024-04-23T18:41:11","modified_gmt":"2024-04-23T16:41:11","slug":"datatilsynet","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/datatilsynet\/","title":{"rendered":"Datatilsynets brever"},"content":{"rendered":"

Oversikt over brev fra Datatilsynet til\u00a0<\/strong>nettselskapene og Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) ang\u00e5ende ulovlig innhenting av helseopplysninger<\/h4>\n

\"\"Sakens bakgrunn<\/strong><\/p>\n

Datatilsynet har over lengre tid mottatt flere henvendelser fra privatpersoner ang\u00e5endenettselskapenes krav om erkl\u00e6ring fra lege eller psykolog for \u00e5 oppn\u00e5 fritak for kommunikasjonsenheten (AMS-delen) i smartm\u00e5leren etter avregningsforskriften \u00a7 4-1 annet ledd bokstav b.<\/a> Kravet oppfattes som inngripende og det anf\u00f8res at nettselskapene mangler rettslig grunnlag for \u00e5 behandle legeerkl\u00e6ringer.<\/p>\n

Behandling av personopplysninger er bare lovlig dersom det foreligger etbehandlingsgrunnlag, jf. personvernforordningen art. 6 nr. 1<\/a>. Behandling av s\u00e6rskiltekategorier av personopplysninger, herunder helseopplysninger, er i utgangspunktet ikke tillatt,og m\u00e5 i tillegg omfattes av et eller flere av unntakene i forordningen art. 9 nr. 2<\/a>.<\/p>\n

For at nettselskapene skal kunne behandle helseopplysninger m\u00e5 de ha s\u00e6rskilt hjemmel i forskriften. Det m\u00e5 st\u00e5 i klartekst i hjemmelen at det er en plikt, som f.eks. f\u00f8rerkortforskriften vedlegg 1 \u00a7 4. Helseattest<\/a>. Nettselskapene kan ikke dokumentere behandlingsgrunnlaget med den rettslige plikten if\u00f8lge svarene til Datatilsynets brev 16.12.2020.<\/p>\n

Datatilsynets oversikt over virksomhetens plikter. Les her<\/a>.<\/p>\n

Datatilsynets brev til nettselskapene<\/strong>Krav om redegj\u00f8relse – Nettselskapers behandling av helseopplysninger 16.12.2020<\/a><\/p>\n

Den urimelige praksisen ber\u00f8rer flere enn de som har klaget. Datatilsynet velger \u00e5 henvende til nettselskaper som er nevnt av klagerne, samt et utvalg andre nettselskaper som er blant de med flest kunder. Svarene fra nettselskapene finner du lenger ned<\/a>.<\/p>\n

Datatilsynets brev til RME<\/strong>Krav om redegj\u00f8relse – Krav om legeerkl\u00e6ring for fritak for AMS 30.8.2021<\/a><\/p>\n

Etter NVE-RME sin egen forvaltningspraksis kan nettselskapet fravike kravet om installasjon av AMS dersom kunde fremlegger erkl\u00e6ring fra lege eller psykolog som stadfester at kunden har gittuttrykk for frykt eller ubehag som p\u00e5st\u00e5s \u00e5 kunne knyttes til AMS.<\/p>\n

Nettselskapene har forholdt seg til denne praksisen ved sin praktisering avfritaksbestemmelsen.<\/p>\n

Forvaltningspraksis er en relevant rettskildefaktor, men forvaltningspraksis er en rettskildeuten autoritetsgrunnlag. Som det klare utgangspunkt skal derfor slik praksis ikke tillegges storvekt.<\/p>\n

Datatilsynet har v\u00e6rt skeptisk til NVE-RME sin praksis, og i desember 2020\u00a0 ba Datatilsynetnettselskapene om \u00e5 vurdere og utdype sin praksis i forbindelse med innhenting avlegeerkl\u00e6ring i lys av GDPR<\/p>\n

NVE-RME skal ‘svare Datatilsynet med hensyn til sin forvaltningspraksis som rettskildefaktor. NVE har en forvaltningspraksisen som er strid med et annet lovverk. Dette gj\u00f8r NVE-RMEs forvaltningspraksis ulovlig. Svar brevet fra NVE\/RME 30. september 2021 til Datatilsynet finner du HER<\/a>.<\/p>\n

Datatilsynet har avsluttet klagesak-\u00a0<\/strong>Avslutning av sak i brev av 30.3.2022<\/strong><\/a>\u00a0– Behandling av helseopplysninger ved s\u00f8knad om fritak for AMS<\/strong>Datatilsynets brev om avslutning er p\u00e5klaget. Klagesaken er til behandling i\u00a0<\/strong>Personvernnemnda<\/strong><\/a>.\u00a0<\/strong>En beslutning vil bli tatt i f\u00f8rste kvartal 2023.<\/strong>Datatilsynet t\u00f8r ikke \u00e5 ta den rette avgj\u00f8relsen p\u00e5 et selvstendig grunnlag, men lar personvernnemnda ta beslutningen. Datatilsynet t\u00f8r ikke \u00e5 si mot et annet myndighetsorgan, Reguleringsmyndigheten i NVE (RME).<\/strong>Les denne lignende saken om krav om helseopplysninger behandlet av Personvernnemnda v\u00e5ren 2022. En kopi av klagesaken med nettselskapene og RME ang\u00e5ende rettslig hjemmel for \u00e5 kreve helseopplysninger. Personvernnemnda omgjorte vedtaket fra Datatilsynet. Det er fortsatt h\u00e5p!<\/b>PVN-2022-05 Statsforvalterens innhenting av helseopplysninger i forbindelse med stadfestelse av en fremtidsfullmakt<\/a>\u00a0<\/strong><\/p>\n

Kommentarer p\u00e5 brevet fra Datatilsynet.<\/p>\n

Merkelig nok har Datatilsynet avsluttet klagesaken uten \u00e5 begrunne den egentlige grunnen. Datatilsynet henviser til allmenhetens interesse for at nettselskapene kan behandle helseopplysninger uten \u00e5 stille et krav om taushetsplikt.<\/p><\/blockquote>\n

Det store sp\u00f8rsm\u00e5let. Hvordan kan noe som er installert i et privat hjem v\u00e6re av allmenn interesse n\u00e5r installasjonspunktet for \u00abAMS\u00bb ikke er under nettselskapets kontroll eller eiendom? Det private hjemmet er beskyttet etter Grunnloven \u00a7 102<\/a> som sier at alle har rett til respekt for kommunikasjonen sin. Har Datatilsynet forst\u00e5tt hva en installasjon av AMS egentlig inneb\u00e6rer for sluttbrukeren? Det virker som RME har gitt dem uriktig informasjonen.<\/p><\/blockquote>\n

\"\"<\/p>\n

At kunden har en str\u00f8mm\u00e5ler er heller ikke i allmenhetens interesse da det er en privatrettslig avtale mellom nettselskapet og kunden for \u00e5 kunne f\u00e5 levert str\u00f8m.<\/p><\/blockquote>\n

Nettselskapene har lest seg frem til Personvernforordningen artikkel 6<\/a> og har funnet et unntak p\u00e5 en bokstav der, og s\u00e5 har de stoppet \u00e5 lese.<\/p><\/blockquote>\n

N\u00e5r man leser svaret fra Datatilsynet, har saksbehandleren forst\u00e5tt lovteksten selv? Nettselskapene kan ikke behandle helseopplysninger etter artikkel 6. I det \u00f8yeblikket RME mener at dokumenterbar ulempe er \u00e5 forst\u00e5 som en attest fra lege eller psykolog, s\u00e5 har man blandet inn Personvernforordningen artikkel 9<\/a>.<\/p><\/blockquote>\n

Det er et problem n\u00e5r Datatilsynet bruker art.6 n\u00e5r art. 9 nr. sier at det er forbudt om man ikke har et unntak etter art. 9 nr. 2.<\/p><\/blockquote>\n

Art. 6 kan ikke gi ett rettslig grunnlag for \u00e5 behandle helseopplysninger. Datatilsynet kan ikke bruke art. 6 som en grunn i det hele tatt. Det er veldig bekymringsfullt av Datatilsynet \u00e5 hevde dette.<\/p><\/blockquote>\n

Hvordan skal man stole p\u00e5 at Datatilsynet tar en rett avgj\u00f8relse, n\u00e5r de roter med art. 6, n\u00e5r de blander inn helseopplysninger som sier at det er forbudt i art. 9?<\/p><\/blockquote>\n

Hva har RME truet Datatilsynet med? Hvis nettselskapene ikke f\u00e5r behandle helseopplysninger av Datatilsynet, s\u00e5 fjerner RME fritaket i \u00a7 4-1 uten egentlig \u00e5 vurdere nettselskapenes lovlighet av \u00e5 behandle helseopplysninger. Det er ganske utrolig hvor mye RME legger seg bort i andre lovverk som er utenfor deres myndighetsomr\u00e5de.<\/p><\/blockquote>\n

Datatilsynet skrev klart og tydelig i brevet at vi ikke legger seg bort i hva RME bedriver av tolkning av sitt eget lovverk. RME har en forvaltningspraksis som er ulovlig og i strid med andre lovverk. Det er bekymringsfullt at Datatilsynet lar seg diktere av et annet myndighetsorgan. Datatilsynet m\u00e5 jo ha kontroll p\u00e5 om nettselskapene ut\u00f8velse av lovverket de er underlagt, bryter med personvernlovgivningen som Datatilsynet forvalter. Datatilsynet t\u00f8r ikke \u00e5 si imot en annet myndighetsorgan. Svaret fra Datatilsynet setter forbrukerens rett til vern av personopplysninger i fare.<\/p><\/blockquote>\n

Les tilsvarene fra nettselskapene p\u00e5 Datatilsynet brev 16.12.2020. Nettselskapene har ikke skj\u00f8nt hva en rettslig plikt egentlig inneb\u00e6rer. Nettselskapet Troms Kraft Nett (n\u00e5 Arva) besvarte ikke brevet fra Datatilsynet.<\/strong><\/p>\n

Agder Energi Nett Svar til Datatilsynet<\/a> \u2013 Nettselskapers behandling av helseopplysninger 20.1.2021. Seksjonsleder Ole-Herman Cappelen.<\/p>\n

Ams.monster kommentar<\/a> p\u00e5 svaret fra Agder Energi Nett.<\/p>\n

BKK NETT Svar<\/a> p\u00e5 krav om redegj\u00f8relse for nettselskapers behandling av helseopplysninger 28.1.2021. Leder kunde: Mads Didriksen og seksjonsleder Berit Joli Haaland.<\/p>\n

Elvia Svar<\/a> p\u00e5 krav om redegj\u00f8relse for nettselskapers behandling av helseopplysninger 20.1.2021. Direkt\u00f8r Nettstrategi: Anne Sagstuen Nys\u00e6ther og Jon Eivind Johannessen.<\/p>\n

Ams.monster kommentar<\/a> p\u00e5 svaret Elvia til Datatilsynet<\/p>\n

Glitre Energi Nett Svar<\/a> p\u00e5 krav om redegj\u00f8relse for nettselskapers behandling av helseopplysninger 20.1.2021. Avdelingsleder Kunde: Espen Lundberg Pedersen og Seksjonsleder Kundeservice: Monica Dos Santos.Ams.monster kommentar<\/a> p\u00e5 svaret fra Glitre Energi Nett.<\/p>\n

Haugaland Kraft Nett – Svar<\/a> p\u00e5 krav om redegj\u00f8relse for nettselskapers behandling av helseopplysninger 2.2.2021. Prosjektdirekt\u00f8r: Asbj\u00f8rn Tverdal.<\/p>\n

Lyse Elnett – Svar<\/a> p\u00e5 krav om redegj\u00f8relse for nettselskapers behandling av helseopplysninger 2.2.2021. Leder rammebetingelser: \u00c5se Helland.<\/p>\n

Norgesnett svar – Krav om redegj\u00f8relse<\/a> – Nettselskapets behandling av helseopplysninger 20.1.2021. Leder: Terje Gabrielsen.<\/p>\n

Skagerak Nett AS (Lede AS) redegj\u00f8relse<\/a> om hvordan helseopplysninger behandles 26.1.2021. Juridisk Fagsjef – Advokat: Thomas \u00c5tland Ellefsen. Advokaten sier jo imot lovverket. Burde v\u00e6rt meldt inn til advokatforeningen p\u00e5 brudd p\u00e5 god advokatskikk. En god advokat skal hindre urett.<\/p>\n

Ams.monster\u00a0kommentar<\/a> p\u00e5 svaret fra Skagerak Nett.<\/p>\n

Tensio – Redegj\u00f8relse<\/a> – Nettselskapers behandling av helseopplysninger 3.2.2021. Seksjonsleder Hanne Reidun Slapg\u00e5rd.<\/p>\n

Troms Kraft Nett (n\u00e5 Arva) besvarte ikke Datatilsynets brev av 16.12.2020. Nettdirekt\u00f8r: Eirin Kj\u00f8lstad.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Oversikt over brev fra Datatilsynet til\u00a0nettselskapene og Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) ang\u00e5ende ulovlig innhenting av helseopplysninger Sakens bakgrunn Datatilsynet har over lengre tid mottatt flere henvendelser fra privatpersoner ang\u00e5endenettselskapenes krav om erkl\u00e6ring fra lege eller psykolog for \u00e5 oppn\u00e5 fritak for kommunikasjonsenheten (AMS-delen) i smartm\u00e5leren etter avregningsforskriften \u00a7 4-1 annet ledd bokstav b. Kravet oppfattes […]<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_lmt_disableupdate":"yes","_lmt_disable":"","footnotes":"","tve_updated_post":"

Datatilsynets brev til <\/strong>nettselskapene og Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) tilsvar om ulovlig innhenting av helseopplysninger, samt Personvernnemndas avgj\u00f8relse.<\/h4><\/div>
\"\"<\/span><\/div>
Sakens bakgrunn<\/strong><\/div>
<\/strong>
<\/div>
Datatilsynet har over lengre tid mottatt flere henvendelser fra privatpersoner om nettselskapenes praksis med \u00e5 kreve lege- eller psykologerkl\u00e6ring for fritak fra kommunikasjonsenheten (AMS-delen) i smartm\u00e5lere, jf. avregningsforskriften \u00a7 4-1 annet ledd bokstav b.<\/a> Mange oppfatter dette som et inngripende krav, og det hevdes at nettselskapene mangler rettslig grunnlag for \u00e5 behandle slike legeerkl\u00e6ringer.

Behandling av personopplysninger er bare lovlig dersom det finnes et behandlingsgrunnlag, jf. personvernforordningen (GDPR) art. 6 nr. 1<\/a>. N\u00e5r det gjelder helseopplysninger \u2013 som faller inn under \"s\u00e6rlige kategorier\" \u2013 er behandlingen i utgangspunktet forbudt og m\u00e5 i tillegg omfattes av unntakene i art. 9 nr. 2<\/a>.

Nettselskapene m\u00e5 ha s\u00e6rskilt hjemmel i forskriften for \u00e5 kunne behandle slike opplysninger. Dette m\u00e5 fremg\u00e5 eksplisitt \u2013 for eksempel som i f\u00f8rerkortforskriften vedlegg 1 \u00a7 4 om helseattest<\/a>. If\u00f8lge nettselskapenes svar p\u00e5 Datatilsynets brev av 16. desember 2020, kan de ikke dokumentere at de har et slikt behandlingsgrunnlag. <\/div>

<\/div>
Datatilsynets oversikt over virksomhetens plikter. Les her<\/a>.<\/div>

Datatilsynets brev til nettselskapene<\/strong>

Den 16. desember 2020 sendte Datatilsynet brev til en rekke nettselskaper<\/a> \u2013 b\u00e5de de som var nevnt i klager og et utvalg selskaper med mange kunder \u2013 hvor de ba om en redegj\u00f8relse for behandlingen av helseopplysninger. Tilsynet vurderte at den gjeldende praksisen rammer langt flere enn dem som har klaget. Svarene fra de ulike nettselskapene ble senere offentliggjort og er tilgjengelige nederst p\u00e5 siden<\/a>.<\/div>


Datatilsynets brev til Reguleringsmyndigheten for energi (RME)<\/strong>

Den 30. august 2021 ba Datatilsynet RME om en redegj\u00f8relse for forvaltningspraksisen som krever legeerkl\u00e6ring for AMS-fritak. If\u00f8lge NVE-RMEs egen praksis kan fritak gis dersom kunden fremlegger erkl\u00e6ring fra lege eller psykolog som bekrefter frykt eller ubehag som antas \u00e5 v\u00e6re knyttet til AMS.<\/div>

<\/div>
Nettselskapene har benyttet seg av denne praksisen som grunnlag for sin h\u00e5ndtering av fritakss\u00f8knader. Likevel presiserer Datatilsynet at forvaltningspraksis \u2013 selv om det er en rettskildefaktor \u2013 ikke har autoritativt grunnlag og derfor skal tillegges begrenset vekt.<\/div>

<\/div>
Datatilsynet har uttrykt skepsis til RMEs praksis, og ba i desember 2020 nettselskapene om \u00e5 vurdere denne praksisen i lys av GDPR. Svaret fra NVE\/RME, datert 30. september 2021, finnes tilgjengelig for videre lesning<\/a>.<\/div><\/div>
\n\t
\n<\/div>

Datatilsynets avslutning av klagesak \u2013 behandling av helseopplysninger ved s\u00f8knad om AMS-fritak.<\/strong><\/p>

Den 30. mars 2022 avsluttet Datatilsynet en klagesak<\/a> knyttet til nettselskapenes behandling av helseopplysninger i forbindelse med s\u00f8knader om fritak fra installasjon av AMS-kommunikasjonsenhet. Avslutningen har blitt p\u00e5klaget, og klagen behandles n\u00e5 av Personvernnemnda. En avgj\u00f8relse er forventet i l\u00f8pet av f\u00f8rste kvartal 2023.<\/p>

Flere har uttrykt bekymring for at Datatilsynet ikke har tatt en selvstendig vurdering i saken, men i stedet overlatt beslutningen til Personvernnemnda<\/a>. Det stilles ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ved om tilsynet har v\u00e6rt tilbakeholdent med \u00e5 utfordre Reguleringsmyndigheten for energi (RME) \u2013 et annet statlig organ \u2013 p\u00e5 grunn av manglende vilje til \u00e5 ta stilling til deres forvaltningspraksis.<\/p>

Relevant presedens: PVN-2022-05<\/strong><\/p>

En lignende sak ble behandlet av Personvernnemnda v\u00e5ren 2022 (PVN-2022-05<\/a>)<\/a>, hvor Statsforvalterens innhenting av helseopplysninger i forbindelse med stadfestelse av en fremtidsfullmakt ble vurdert. I den saken ble Datatilsynets vedtak omgjort, noe som gir h\u00e5p til de som \u00f8nsker en annen utfall i AMS-saken.<\/p>

Kommentarer til Datatilsynets vurdering<\/strong><\/p>

Avslutningsbrevet fra Datatilsynet inneholder f\u00e5 begrunnelser for hvorfor saken ble avsluttet. Det vises til \u00aballmenhetens interesse\u00bb<\/strong> som et argument for at nettselskapene skal kunne behandle helseopplysninger \u2013 uten samtidig \u00e5 fastsette krav om taushetsplikt. Dette har vakt reaksjoner.<\/p>

Et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l er om noe som installeres i et privat hjem \u2013 som AMS \u2013 virkelig kan sies \u00e5 v\u00e6re av allmenn interesse, s\u00e6rlig n\u00e5r installasjonspunktet ikke eies eller kontrolleres av nettselskapet. Grunnloven \u00a7 102<\/a> gir enkeltpersoner rett til respekt for sitt privatliv og sin kommunikasjon, noe flere mener ikke er tilstrekkelig vurdert av Datatilsynet. Det reises ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om tilsynet har f\u00e5tt eller benyttet mangelfull eller feilaktig informasjon fra RME i sin vurdering.<\/p><\/div>

\"\"<\/span><\/div><\/div><\/div>
\t

Personvernnemndas avgj\u00f8relse PVN-2022-17 <\/a>(Datatilsynets referanse: 20\/04691-27) 28. februar 2023
Nettselskapers behandling av helseopplysninger ved s\u00f8knad fra kunder om fritak for installasjon av avanserte m\u00e5le- og styringssystemer (AMS)<\/p><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div>

Kommentar til Personvernnemndas behandling av klager om AMS og helseopplysninger<\/strong><\/p>

Det er alvorlig og foruroligende at Personvernnemnda i sin behandling av klagesaken ikke adresserte de konkrete og sentrale sp\u00f8rsm\u00e5lene som ble reist av klagerne \u2013 s\u00e6rlig knyttet til manglende rettslig grunnlag for innhenting av helseopplysninger ved fritak fra AMS-kommunikasjonsenhet.<\/p>

Saken reiser et prinsipielt viktig sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvordan kan b\u00e5de Datatilsynet og Personvernnemnda konkludere med at forbrukerens str\u00f8mforbruk \u2013 og de tilh\u00f8rende m\u00e5lerdataene \u2013 er av allmenn interesse, n\u00e5r det dreier seg om personopplysninger som tilh\u00f8rer kunden? Disse dataene reflekterer aktivitetsm\u00f8nstre i private hjem og m\u00e5 anses som beskyttet informasjon etter b\u00e5de personvernforordningen (GDPR) og Grunnloven \u00a7 102.<\/p>

I tillegg gjelder det mest alvorlige aspektet: Nettselskapenes systematiske praksis med \u00e5 kreve og lagre lege- og psykologerkl\u00e6ringer fra kunder som s\u00f8ker fritak. Helseopplysninger er etter GDPR artikkel 9 en s\u00e6rskilt kategori som det er forbudt \u00e5 behandle med mindre ett av de strenge unntakene i artikkel 9 nr. 2 er oppfylt \u2013 og det foreligger eksplisitt hjemmel i lov eller forskrift. En slik hjemmel finnes ikke i avregningsforskriften \u00a7 4-1.<\/p>

At tilsynsmyndigheter ser bort fra dette kravet, og at forvaltningspraksis fra RME vektlegges i stedet for eksplisitt lovhjemmel, gir grunn til alvorlig bekymring. Det fremst\u00e5r som om systemet er rigget for \u00e5 legitimere en praksis som er i strid med personvernlovgivningen og grunnleggende rettigheter for enkeltindivider.<\/p>

Kommentar: Kontrasten mellom kommunal praksis for vannm\u00e5lere og Datatilsynets behandling av AMS-saker<\/strong><\/p>

Veilederen \u00abSmarte Vannm\u00e5lere\u00bb<\/em><\/a> (januar 2024, s. 11) fremhever en praksis som tydelig viser hvordan kommunesektoren evner \u00e5 h\u00e5ndtere innbyggeres bekymringer p\u00e5 en pragmatisk og respektfull m\u00e5te. Her \u00e5pnes det for at abonnenter kan be om fritak fra fjernavleste vannm\u00e5lere \u2013 for eksempel p\u00e5 bakgrunn av frykt for str\u00e5ling \u2013 og at slike \u00f8nsker kan innvilges uten krav om legeattest<\/strong>.<\/p>

Dette st\u00e5r i skarp kontrast til hvordan Datatilsynet og Personvernnemnda har h\u00e5ndtert tilsvarende problemstillinger knyttet til det misvisende begrepet \"AMS-m\u00e5lere\"<\/a>. Der har det v\u00e6rt praksis for \u00e5 kreve lege- eller psykologerkl\u00e6ring for fritak, til tross for at helsemyndighetene \u2013 blant annet Helsedirektoratet \u2013 eksplisitt frar\u00e5der at slike attester utstedes<\/a>. Veilederen for vannm\u00e5lere refererer nettopp til dette og konkluderer at dokumentasjonskrav ikke er rimelig.<\/p>

Oppsummeringen i veilederen er krystallklar:<\/strong><\/p>

\u2022 \u00d8nske om fritak b\u00f8r aksepteres<\/strong><\/p><\/blockquote>

Dette illustrerer at det finnes juridisk og administrativt handlingsrom for \u00e5 ta hensyn til borgernes egne vurderinger uten \u00e5 krenke personvernet ved \u00e5 innhente eller lagre sensitive helseopplysninger. Den kommunale tiln\u00e6rmingen viser at det er fullt mulig \u00e5 balansere teknologisk fremdrift med individets rett til privatliv og selvbestemmelse \u2013 uten \u00e5 gripe til tvang eller rettslig usikre praksiser.<\/p>

Datatilsynet og Personvernnemnda b\u00f8r merke seg dette som et eksempel p\u00e5 hvordan forvaltningsansvar ogs\u00e5 inneb\u00e6rer \u00e5 ivareta rettssikkerhet og tillit \u2013 ikke bare regelanvendelse for \u00e5 tilpasse seg f\u00f8ringer fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME). N\u00e5r kommuner kan tilby et reelt fritaksalternativ uten \u00e5 presse frem medisinsk dokumentasjon, b\u00f8r det samme forventes i behandlingen av AMS-saker. Alt annet fremst\u00e5r som inkonsekvent og prinsippl\u00f8st.<\/p><\/div>

\"\"<\/a><\/span><\/div><\/div>

Kritiske betraktninger om Datatilsynets h\u00e5ndtering av helseopplysninger i AMS-saker<\/strong><\/p>

Det at en kunde har installert en str\u00f8mm\u00e5ler i sitt hjem, er i utgangspunktet ikke av allmenn interesse. Det dreier seg om en privatrettslig avtale mellom kunden og nettselskapet for \u00e5 muliggj\u00f8re str\u00f8mleveranse \u2013 en transaksjon p\u00e5 linje med andre tjenestekj\u00f8p. Likevel ser det ut til at b\u00e5de nettselskapene og Datatilsynet i visse tilfeller har vist en ufullstendig forst\u00e5else av de personvernrettslige rammene for behandling av helseopplysninger.<\/p>

Flere nettselskaper har tolket seg frem til et rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger etter artikkel 6<\/a> i personvernforordningen (GDPR) og stanset lesningen der. Dette er i seg selv problematisk, ettersom helseopplysninger tilh\u00f8rer en s\u00e6rskilt kategori og derfor faller inn under artikkel 9, som i utgangspunktet forbyr slik behandling \u2013 med mindre et konkret unntak i artikkel 9<\/a> nr. 2 foreligger.<\/p>

N\u00e5r Reguleringsmyndigheten for energi (RME) hevder at dokumentert ulempe inneb\u00e6rer en lege- eller psykologerkl\u00e6ring, bringer dette helseopplysninger direkte inn i saksbehandlingen. Dermed aktiveres artikkel 9. I slike tilfeller er det ikke tilstrekkelig \u00e5 vise til artikkel 6 alene. At Datatilsynet likevel har basert sin vurdering p\u00e5 artikkel 6 \u2013 uten samtidig \u00e5 dr\u00f8fte artikkel 9 \u2013 er urovekkende.<\/p>

Dette reiser alvorlige sp\u00f8rsm\u00e5l: Har saksbehandlerne i Datatilsynet faktisk forst\u00e5tt det rettslige rammeverket fullt ut? Og hvordan kan man stole p\u00e5 at tilsynet vil treffe riktige avgj\u00f8relser i fremtiden dersom de overser sentrale bestemmelser i personvernregelverket?<\/p>

I tillegg oppst\u00e5r det bekymring rundt forholdet mellom Datatilsynet og RME. Dersom det stemmer at RME truer med \u00e5 fjerne fritaksordningen i avregningsforskriften \u00a7 4-1 dersom nettselskapene nektes \u00e5 behandle helseopplysninger, er dette en form for press som overskrider RMEs myndighetsomr\u00e5de. RME b\u00f8r ikke veilede eller legge f\u00f8ringer for tolkningen av personvernlovgivningen \u2013 et ansvarsomr\u00e5de som ligger hos Datatilsynet.<\/p>

Datatilsynet har selv uttalt at de ikke blander seg inn i RMEs tolkning av eget regelverk. Likevel virker det som om tilsynet i praksis lar seg p\u00e5virke av RMEs forvaltningspraksis \u2013 en praksis som til og med kan v\u00e6re i strid med personvernlovgivningen. Det setter personvernet og rettssikkerheten til forbrukerne i fare.<\/p>

Datatilsynet m\u00e5 sikre at nettselskapenes praksis er i samsvar med personvernforordningen \u2013 uavhengig av f\u00f8ringer eller antakelser fra andre myndigheter. Det er nettopp dette tilsynets rolle skal v\u00e6re.<\/p><\/div>

\n\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/path>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/svg>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t

Kritikk av Glitre Energi Nett: Uavklart sak behandles som avgjort<\/h4>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t

Glitre Energi Nett (GEN) har valgt \u00e5 sende ut s\u00f8ksm\u00e5lsvarsler til kunder som ikke \u00f8nsker \u00e5 levere helseattester i forbindelse med fritak fra AMS-kommunikasjonsenhet. Dette skjer til tross for at Datatilsynets vedtak om \u00e5 avslutte saken er p\u00e5klaget og n\u00e5 er til behandling i Personvernnemnda. At et nettselskap i denne situasjonen igangsetter rettslige skritt fremst\u00e5r som b\u00e5de forhastet og uansvarlig.<\/p>

I et brev signert av kundesjef Espen Lundberg Pedersen<\/a> vises det til en uttalelse fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i et vedtak av 11. november 2021. Denne saken er imidlertid fortsatt ikke rettskraftig, ettersom den ble p\u00e5klaget 4. desember 2021 og f\u00f8rst oversendt Energiklagenemnda 31. mars 2022. \u00c5 bruke denne typen p\u00e5g\u00e5ende saker som rettslig grunnlag virker problematisk, og reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om GENs forst\u00e5else av rettsprosessens prinsipper.<\/p>

Usikker avtalepraksis og henvisning til nye vilk\u00e5r<\/strong><\/p>

GEN viser i s\u00f8ksm\u00e5lsvarselet<\/a> ogs\u00e5 til standardvilk\u00e5r for nettleie fra 2021. Disse er det uklart om kundene faktisk har gitt et aktivt samtykke til, noe som er et krav etter markedsf\u00f8ringsloven \u00a7 22 om urimelige avtalevilk\u00e5r<\/a>. Ved vesentlige endringer i avtaleforholdet m\u00e5 kunden gi uttrykkelig aksept for at nye vilk\u00e5r skal v\u00e6re bindende. \u00c5 p\u00e5tvinge nye vilk\u00e5r uten samtykke kan derfor v\u00e6re i strid med forbrukerbeskyttelsen. Les om de nye vilk\u00e5rene her<\/a>.<\/p>

Viktigst er likevel at kunden ikke har motsatt seg selve m\u00e5lerbyttet, men kun reservert seg mot AMS-kommunikasjonsdelen \u2013 en komponent det ikke foreligger noen absolutt plikt til \u00e5 akseptere, jf. tidligere praksis og rettslige vurderinger, som eksempelvis Kristiansand tingretts kjennelse 17. september 2018<\/a>.<\/p>

Behov for tydelig myndighetsansvar<\/strong><\/p>

Datatilsynet har tidligere varslet GEN om at deres behandling av helseopplysninger reiser alvorlige sp\u00f8rsm\u00e5l etter personvernforordningen. Det er bekymringsfullt at GEN likevel fortsetter \u00e5 presse kundene basert p\u00e5 henvisninger til saker og rettsgrunnlag som enn\u00e5 ikke er endelig avgjort. Dette skaper rettsusikkerhet og kan oppfattes som maktmisbruk.<\/p>

Myndighetsorganer som Datatilsynet m\u00e5 n\u00e5 ta et tydelig ansvar for \u00e5 klargj\u00f8re grensene for nettselskapenes praksis \u2013 b\u00e5de n\u00e5r det gjelder personvern og avtaleforhold \u2013 og sikre at kunders rettigheter ikke undergraves i m\u00f8te med teknologiske krav og fortolkninger uten hjemmel.<\/p> \t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div><\/div><\/div>\n<\/div>

\n\t
\n<\/div>
\n
<\/div>\n
Les svarene fra nettselskapene til Datatilsynets brev av 16.12.2020. Nettselskapene har ikke forst\u00e5tt hva en juridisk forpliktelse faktisk inneb\u00e6rer. Nettselskapet Troms Kraft Nett (n\u00e5 Arva) har ikke svart p\u00e5 brevet fra Datatilsynet.<\/strong><\/div><\/div>
\n\t
\n<\/div>

Agder Energi Nett Svar til Datatilsynet<\/a> \u2013 Nettselskapers behandling av helseopplysninger 20.1.2021. Seksjonsleder Ole-Herman Cappelen.<\/p>

Ams.monster kommentar<\/a> p\u00e5 svaret fra Agder Energi Nett.<\/p><\/div>

\n\t
\n<\/div>

BKK NETT Svar<\/a> p\u00e5 krav om redegj\u00f8relse for nettselskapers behandling av helseopplysninger 28.1.2021. Leder kunde: Mads Didriksen og seksjonsleder Berit Joli Haaland.<\/p><\/div>

\n\t
\n<\/div>

Elvia Svar<\/a> p\u00e5 krav om redegj\u00f8relse for nettselskapers behandling av helseopplysninger 20.1.2021. Direkt\u00f8r Nettstrategi: Anne Sagstuen Nys\u00e6ther og Jon Eivind Johannessen.<\/p>

Ams.monster kommentar<\/a> p\u00e5 svaret Elvia til Datatilsynet<\/p><\/div>

\n\t
\n<\/div>

Glitre Energi Nett Svar<\/a> p\u00e5 krav om redegj\u00f8relse for nettselskapers behandling av helseopplysninger 20.1.2021. Avdelingsleder Kunde: Espen Lundberg Pedersen og Seksjonsleder Kundeservice: Monica Dos Santos.
Ams.monster kommentar<\/a> p\u00e5 svaret fra Glitre Energi Nett.<\/p><\/div>

\n\t
\n<\/div>

Haugaland Kraft Nett - Svar<\/a> p\u00e5 krav om redegj\u00f8relse for nettselskapers behandling av helseopplysninger 2.2.2021. Prosjektdirekt\u00f8r: Asbj\u00f8rn Tverdal.<\/p><\/div>

\n\t
\n<\/div>

Lyse Elnett - Svar<\/a> p\u00e5 krav om redegj\u00f8relse for nettselskapers behandling av helseopplysninger 2.2.2021. Leder rammebetingelser: \u00c5se Helland.<\/p><\/div>

\n\t
\n<\/div>

Norgesnett svar - Krav om redegj\u00f8relse<\/a> - Nettselskapets behandling av helseopplysninger 20.1.2021. Leder: Terje Gabrielsen.<\/p><\/div>

\n\t
\n<\/div>

Skagerak Nett AS (Lede AS) redegj\u00f8relse<\/a> om hvordan helseopplysninger behandles 26.1.2021. Juridisk Fagsjef - Advokat: Thomas \u00c5tland Ellefsen. Advokaten sier imot lovverket. Burde v\u00e6rt meldt inn til advokatforeningen p\u00e5 brudd p\u00e5 god advokatskikk. En god advokat skal fremme rett og hindre urett.<\/p>

Ams.monster kommentar<\/a> p\u00e5 svaret fra Skagerak Nett.<\/p><\/div>

\n\t
\n<\/div>

Tensio - Redegj\u00f8relse<\/a> - Nettselskapers behandling av helseopplysninger 3.2.2021. Seksjonsleder Hanne Reidun Slapg\u00e5rd.<\/p><\/div>

\n\t
\n<\/div>

Troms Kraft Nett (n\u00e5 Arva) besvarte ikke Datatilsynets brev av 16.12.2020. Nettdirekt\u00f8r: Eirin Kj\u00f8lstad.<\/p><\/div>

\n\t
\n<\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div>\n<\/div>","tve_custom_css":"@media (min-width: 300px){[data-css=\"tve-u-17c5086564f\"] .tve_sep { width: 100%; background-image: url(\"data:image\/svg+xml;charset=utf8,%3Csvg version='1.1' xmlns='http:\/\/www.w3.org\/2000\/svg' xmlns:xlink='http:\/\/www.w3.org\/1999\/xlink' x='0px' y='0px' viewBox='0 0 9 3' style='enable-background:new 0 0 9 3;' xml:space='preserve'%3E%3Crect x='1' y='0.4' fill='rgb(66,66,66)' width='7' height='2.3'\/%3E%3C\/svg%3E\"); background-size: 3px 3px; --tve-applied-background-image: url(\"data:image\/svg+xml;charset=utf8,%3Csvg version='1.1' xmlns='http:\/\/www.w3.org\/2000\/svg' xmlns:xlink='http:\/\/www.w3.org\/1999\/xlink' x='0px' y='0px' viewBox='0 0 9 3' style='enable-background:new 0 0 9 3;' xml:space='preserve'%3E%3Crect x='1' y='0.4' fill='rgb(66,66,66)' width='7' height='2.3'\/%3E%3C\/svg%3E\"); height: 3px !important; }[data-css=\"tve-u-17c50970877\"] { margin-top: 0px !important; padding-top: 0px !important; }[data-css=\"tve-u-17c5097663a\"] { padding-top: 0px !important; }[data-css=\"tve-u-17c509e373f\"] p { margin: 0px !important; padding: 0px !important; }[data-css=\"tve-u-17c509e373f\"] h3 { margin: 0px !important; padding: 0px !important; }[data-css=\"tve-u-17c509e373f\"] h2 { margin: 0px !important; padding: 0px !important; }[data-css=\"tve-u-17c509e373f\"] h1 { margin: 0px !important; padding: 0px !important; }[data-css=\"tve-u-17c509e373d\"] { padding: 20px !important; }[data-css=\"tve-u-17c509e373e\"] { background-image: none !important; background-color: rgb(255, 255, 255) !important; border: 1px solid rgba(85, 183, 78, 0.8) !important; --tve-applied-border: 1px solid rgba(85,183,78,0.8) !important; }[data-css=\"tve-u-17c50a214ff\"] .tve_sep { width: 100%; background-image: url(\"data:image\/svg+xml;charset=utf8,%3Csvg version='1.1' xmlns='http:\/\/www.w3.org\/2000\/svg' xmlns:xlink='http:\/\/www.w3.org\/1999\/xlink' x='0px' y='0px' viewBox='0 0 9 3' style='enable-background:new 0 0 9 3;' xml:space='preserve'%3E%3Crect x='1' y='0.4' fill='rgb(66,66,66)' width='7' height='2.3'\/%3E%3C\/svg%3E\"); background-size: 3px 3px; --tve-applied-background-image: url(\"data:image\/svg+xml;charset=utf8,%3Csvg version='1.1' xmlns='http:\/\/www.w3.org\/2000\/svg' xmlns:xlink='http:\/\/www.w3.org\/1999\/xlink' x='0px' y='0px' viewBox='0 0 9 3' style='enable-background:new 0 0 9 3;' xml:space='preserve'%3E%3Crect x='1' y='0.4' fill='rgb(66,66,66)' width='7' height='2.3'\/%3E%3C\/svg%3E\"); height: 3px !important; }[data-css=\"tve-u-180d1fc148f\"] .tve_sep { width: 100%; background-image: url(\"data:image\/svg+xml;charset=utf8,%3Csvg version='1.1' xmlns='http:\/\/www.w3.org\/2000\/svg' xmlns:xlink='http:\/\/www.w3.org\/1999\/xlink' x='0px' y='0px' viewBox='0 0 9 3' style='enable-background:new 0 0 9 3;' xml:space='preserve'%3E%3Crect x='2' y='1' fill='rgb(66,66,66)' width='5' height='1'\/%3E%3C\/svg%3E\"); background-size: 3px 3px; --tve-applied-background-image: url(\"data:image\/svg+xml;charset=utf8,%3Csvg version='1.1' xmlns='http:\/\/www.w3.org\/2000\/svg' xmlns:xlink='http:\/\/www.w3.org\/1999\/xlink' x='0px' y='0px' viewBox='0 0 9 3' style='enable-background:new 0 0 9 3;' xml:space='preserve'%3E%3Crect x='2' y='1' fill='rgb(66,66,66)' width='5' height='1'\/%3E%3C\/svg%3E\"); height: 3px !important; }[data-css=\"tve-u-180d2131e09\"] { width: 941px; --tve-alignment: left; float: left; z-index: 3; position: relative; margin-left: 16px !important; margin-right: auto !important; margin-top: 30px !important; padding-bottom: 9px !important; }[data-css=\"tve-u-180d2136ed7\"]::after { clear: both; }[data-css=\"tve-u-180d2a24228\"] { width: 561px; --tve-alignment: center; float: none; margin-left: auto !important; margin-right: auto !important; }:not(#tve) .tve-toc-title[data-css=\"tve-u-1853fea71f1\"].tve-state-expanded p, li, blockquote, address, .tcb-plain-text, label, h1, h2, h3, h4, h5, h6 { color: var(--tve-color,rgb(17,17,17)); --tve-applied-color: var$(--tve-color,rgb(17,17,17)); --tcb-applied-color: rgb(17,17,17); }[data-css=\"tve-u-1853fec714e\"] { --tve-color: rgb(13,13,13); background-image: linear-gradient(var(--tcb-skin-color-2),var(--tcb-skin-color-2)) !important; background-size: auto !important; background-position: 50% 50% !important; background-attachment: scroll !important; background-repeat: no-repeat !important; --background-image: linear-gradient(var(--tcb-skin-color-2),var(--tcb-skin-color-2)) !important; --background-size: auto auto !important; --background-position: 50% 50% !important; --background-attachment: scroll !important; --background-repeat: no-repeat !important; --tve-applied-background-image: linear-gradient(var$(--tcb-skin-color-2),var$(--tcb-skin-color-2)) !important; }[data-css=\"tve-u-1853fec7157\"] { --tve-color: rgb(110,110,110); }[data-css=\"tve-u-1853fec714e\"] .tve-toggle-column { width: calc(100% + 0px) !important; margin-left: 0px !important; }[data-css=\"tve-u-1853fec714e\"] .tve-toggle-grid { margin-left: 0px !important; }.tcb-post-list[data-css=\"tve-u-170630a041f\"] .post-wrapper.thrv_wrapper { width: calc(100% + 0px); }.tcb-post-list[data-css=\"tve-u-170630a041f\"] .post-wrapper.thrv_wrapper:nth-child(n+2) { margin-top: 10px !important; }.tcb-post-list[data-css=\"tve-u-170630a041f\"] .post-wrapper.thrv_wrapper:not(:nth-child(n+2)) { margin-top: 0px !important; }.tcb-post-list[data-css=\"tve-u-170630a041f\"] .post-wrapper.thrv_wrapper:not(:nth-child(n)) { margin-right: 30px !important; }.tcb-post-list[data-css=\"tve-u-170630a041f\"] .post-wrapper.thrv_wrapper:nth-child(n) { margin-right: 0px !important; }[data-css=\"tve-u-196bab6cc59\"] { margin-top: 22px !important; padding-top: 0px !important; margin-bottom: 0px !important; padding-bottom: 0px !important; }:not(#tve) [data-css=\"tve-u-196bb015102\"] { font-weight: var(--g-bold-weight,bold) !important; }[data-css=\"tve-u-196bb1dcb6c\"] { width: 303px; }}","tve_user_custom_css":"","tve_globals":{"e":"1","font_cls":[]},"tcb2_ready":1,"tcb_editor_enabled":1,"tve_landing_page":"","_tve_header":"0","_tve_footer":"0"},"class_list":["post-14068","page","type-page","status-publish","hentry","post-wrapper","thrv_wrapper"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/14068","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=14068"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/14068\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":27377,"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/14068\/revisions\/27377"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14068"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}