{"id":14240,"date":"2021-10-10T10:02:06","date_gmt":"2021-10-10T08:02:06","guid":{"rendered":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/?p=14240"},"modified":"2021-10-10T11:35:21","modified_gmt":"2021-10-10T09:35:21","slug":"nves-inkompetanse-bekreftes-i-svar-til-datatilsynet-om-legeattester","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/nves-inkompetanse-bekreftes-i-svar-til-datatilsynet-om-legeattester\/","title":{"rendered":"RMEs inkompetanse bekreftes i svar til Datatilsynet ang\u00e5ende legeattester"},"content":{"rendered":"

Reguleringsmyndigheten i NVE (RME)<\/a> svarte p\u00e5 Datatilsynets brev den 30. september som de sendte den 30. august. Les mer her<\/a>. Datatilsynet har bedt om en redegj\u00f8relse fra RME for nettselskapenes ulovlige behandling av personopplysninger. Nettselskapene stiller et absolutt krav om erkl\u00e6ring fra lege eller psykolog, at det er dete eneste vilk\u00e5ret for \u00e5 innvilge fritak for AMS etter avregningsforskriften \u00a7 4-1 andre ledd bokstav b<\/a>.<\/p>\n

Kravet oppfattes som inngripende og Datatilsynet anf\u00f8rer at nettselskapene mangler rettslig grunnlag for \u00e5 behandle legeerkl\u00e6ringer. RME svaret til Datatilsynet sier at RME ikke er villig til \u00e5 forandre sin mening. RME svaret m\u00e5 jo bli en snakkis innad i Datatilsynet, p\u00e5 at arrogante RME rett og slett ikke bryr seg om andre lovverk.<\/p>\n

Les RME svarbrevet fra 30. september HE<\/strong>R<\/strong><\/a>. Brevet Datatilsynet sendte til RME 30. august finner du HER<\/a>. Brevet Datatilsynet sendte til nettselskapene 16.12.2020 finner du HER<\/a><\/strong>. Alle tilsvarene fra nettselskapene finner du HER<\/a>.<\/p><\/blockquote>\n

\"\"<\/p>\n

RME<\/a> regulerer nettselskapene, som har monopol p\u00e5 utf\u00f8relse av nettjenester og RMEs oppgave er \u00e5 s\u00f8rge for at bransjen overholder regelverket. Forvaltningsorganet RME bekrefter n\u00e5 sin inkompetanse til offentligheten.<\/p>\n

Man blir ganske oppgitt og det er sjokkerende at RME, seksjon for energimarkedsrett ved seksjonsleder Mari Holen Christensen<\/em> og jurist C<\/em>atharina Hovind<\/em> svarer p\u00e5 denne arrogante m\u00e5ten, og at de t\u00f8r sette sitt navn p\u00e5 svarbrevet til Datatilsynet.<\/p>\n

Ordlyden i svarbrevet viser igjen NVEs arroganse med en holdning p\u00e5 de alltid vet best, og at NVE skryter over sin fortreffelighet, at NVEs forvaltningspraksis hever seg over andre lovverk. Forvaltningspraksisen til NVE baserer seg p\u00e5 meninger hvor disse meningene ikke kan dokumenteres i lovverket. NVE bedriver med aktivt synsing med \u00e5 svare etter beste evne som er en gjenganger som svar p\u00e5 henvendelser.<\/p>\n

RME juristen Catharina Hovind b\u00f8r n\u00e5 finne seg noen annet \u00e5 gj\u00f8re. Hovind kan ikke ha forst\u00e5tt mye av rettsl\u00e6ren fra jusstudiet. Hovind sier at NVEs forvaltningspraksis i forvaltningsvedtak blir rettsgrunnlag etter personvernforordningen for \u00e5 kreve legeattest. Det er ganske utrolig at RME kan mene i mot andre lovverk som RME ikke forvalter. Personopplysningsloven, personvernforordningen (GDPR), er det Datatilsynet som forvalter.<\/p>\n

Dette er en av grunnene for at RME og nettselskapene har f\u00e5tt et alvorlig brev fra Datatilsynet p\u00e5 brudd p\u00e5 personvernforordningen artikkel 6 nr. 1<\/a> og artikkel 9 nr. 2<\/a>, nettselskapene mangler behandlingsgrunnlag med en rettslig plikt. RME og nettselskapene har ikke skj\u00f8nt hva en rettslig plikt faktisk inneb\u00e6rer slik de leter etter bokstaver i artikkel 9 som de tror at de kan benytte seg av. Dette bekrefter inkompetansen i energibransjen. Det er skremmende at forbrukerne blir utsatt for denne ulovlige handlingen fra nettselskapene. Men det er h\u00e5p, ballongen vil sprekke i media om ikke s\u00e5 lenge.<\/p>\n

For at nettselskapene skal kunne behandle helseopplysninger m\u00e5 de ha s\u00e6rskilt hjemmel i forskriften. Det m\u00e5 st\u00e5 i klartekst i hjemmelen at det er en plikt, som\u00a0f.eks.<\/strong><\/em>\u00a0<\/strong><\/em>f\u00f8rerkortforskriften vedlegg 1 \u00a7 4. Helseattest<\/strong><\/em><\/a>. Nettselskapene kan ikke dokumentere behandlingsgrunnlaget med den rettslige plikten if\u00f8lge svarene til Datatilsynets brev 16.12.2020. Dette bekrefter RME siden de har svart det samme.<\/strong><\/em><\/p>\n

Datatilsynet og behandlingsgrunnlag – <\/strong><\/em>N\u00f8dvendig for \u00e5 oppfylle en rettslig plikt<\/strong><\/em><\/a>.<\/p>\n

NVEs definerer sine meninger som forvaltningspraksis og rettskildefaktor. Men uansett hva NVE skulle mene s\u00e5 g\u00e5r NVEs forvaltningspraksisen mot et annet lovverk. Det gj\u00f8r NVEs forvaltningspraksis ulovlig. Det NVE faktisk sier, bare vi fatter mange vedtak, rettferdiggj\u00f8r vi lovligheten. Hva skal man si om slike inkompetente svar?<\/p>\n

Hvordan skal forbrukeren finne sin rettsstilling i lovverket n\u00e5r det baserer seg p\u00e5 meningene til NVE som ikke st\u00e5r skrevet i lover eller forskrifter. Dette g\u00e5r utover rettsikkerheten for forbrukeren. Hvis NVE mener dette, hvorfor har de da ikke tatt meningen sin med i den endelige forskriftsteksten? Da ville alle forst\u00e5tt hva NVE mente. At NVE kan v\u00e6re s\u00e5 inkompetent er skremmende.<\/p>\n

Hvorfor har ikke NVE tatt med legeattest kravet med i avregningsforskriften \u00a7 4-1 andre ledd bokstav b<\/a> ved innf\u00f8ringen av AMS. Det er fordi at s\u00e6rlige kategorier av personopplysninger (herav helseopplysninger) etter personvernforordningen artikkel 9 er dekket av et annet lovverk, Personopplysningsloven<\/a> som Datatilsynet forvalter.<\/p>\n

\"\u00a7<\/a><\/p>\n

Man for h\u00e5pe at Datatilsynet gj\u00f8r sin jobb og fatter et vedtak som gir RME og nettselskapene et h\u00f8yt overtredelsesgebyr.<\/p>\n

Overtredelsesgebyr kan v\u00e6re p\u00e5 opptil 20 millioner euro eller, dersom det dreier seg om et foretak, p\u00e5 opptil 4% av den samlede globale \u00e5rsomsetningen i forutg\u00e5ende regnskaps\u00e5r, der det h\u00f8yeste bel\u00f8pet anvendes. Viser til Personopplysningsloven (GDPR) punkt 6 i Artikkel 83.Generelle vilk\u00e5r for ilegging av overtredelsesgebyr<\/a>.<\/p>\n

Personer som har blitt utsatt for denne ulovlige handlingen fra nettselskapet, b\u00f8r s\u00f8ke om erstatning n\u00e5r Datatilsynet har fattet et endelig vedtak om overtredelsgebyr.\u00a0Lenke til nyheter p\u00e5 Datatilsynet nettside<\/a>.<\/p>\n

Viser til:\u00a0Artikkel 82.Rett til erstatning og erstatningsansvar<\/a>:\u00a01. Enhver person som har lidd materiell eller ikke-materiell skade som f\u00f8lge av en overtredelse av denne forordning, skal ha rett til \u00e5 motta erstatning fra den behandlingsansvarlige eller databehandleren for den forvoldte skaden.\u00a0<\/em><\/p>\n

Har RME, ved direkt\u00f8ren Kjetil Lund, som er behandlingsansvarlig<\/a> for RMEs behandling av personopplysninger tenkt over de store negative konsekvensene det for dem n\u00e5r saken kommer i media at NVEs forvaltningspraksis er ulovlig. Det blir rett og slett en sensasjon. Direkt\u00f8rene ved \u00f8verste sjef Kjetil Lund<\/a> og Ove Flataker<\/a> er blitt gjort oppmerksom p\u00e5 det ulovlige forholdet, men har ikke brydd seg \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Dette p\u00e5 grunn av de forholder seg til sin forvaltningspraksis, den som er ulovlig.<\/p>\n

LES INNLEGGET<\/strong>NVEs forvaltningspraksis er i klinsj med Datatilsynet om legeattest kravet<\/a><\/p><\/blockquote>\n

KLIKK HER<\/strong><\/a>\u00a0for \u00e5 lese svarbrevet fra RME 30. september 2021 til Datatilsynet.<\/strong>KLIKK HER<\/a>\u00a0for brevet Datatilsynet sendte til RME 30. august 2021.<\/strong>Lenke til brevet Datatilsynet sendte til nettselskapene 16.12.2020<\/a>. <\/strong>Alle tilsvarene fra nettselskapene til Datatilsynet brevet finner du her<\/a>.<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) svarte p\u00e5 Datatilsynets brev den 30. september som de sendte den 30. august. Les mer her. Datatilsynet har bedt om en redegj\u00f8relse fra RME for nettselskapenes ulovlige behandling av personopplysninger. Nettselskapene stiller et absolutt krav om erkl\u00e6ring fra lege eller psykolog, at det er dete eneste vilk\u00e5ret for \u00e5 innvilge fritak […]<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_lmt_disableupdate":"yes","_lmt_disable":"no","footnotes":"","tve_updated_post":"

Reguleringsmyndigheten for energi (RME)<\/a> svarte 30. september p\u00e5 Datatilsynets brev av 30. august<\/a>. I brevet ba Datatilsynet RME redegj\u00f8re for nettselskapenes praksis med \u00e5 kreve lege- eller psykologerkl\u00e6ring som vilk\u00e5r for fritak fra automatiske str\u00f8mm\u00e5lere (AMS), jf. avregningsforskriften \u00a7 4-1 andre ledd bokstav b<\/a>. Nettselskapene hevder at helseattest er den eneste gyldige juridiske dokumentasjonen for \u00e5 f\u00e5 fritak.<\/p>

Datatilsynet vurderer imidlertid dette kravet som inngripende, og mener nettselskapene ikke har rettslig grunnlag for \u00e5 behandle slike sensitive helseopplysninger. Til tross for dette fastholder RME i sitt svar at praksisen er i tr\u00e5d med gjeldende forvaltningspraksis \u2013 og at det ikke er aktuelt \u00e5 endre standpunkt.<\/p>

RMEs avvisende holdning har skapt reaksjoner, og det er grunn til \u00e5 tro at svaret vil vekke debatt internt i Datatilsynet \u2013 s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 opplevelsen av at RME ser bort fra personvernhensyn og annen relevant lovgivning.<\/p>

Les RME sitt svarbrev av 30. september [HER]<\/a>.
Datatilsynets brev til RME av 30. august finner du [HER]<\/a>.
Datatilsynets brev til nettselskapene fra 16. desember 2020 ligger [HER]<\/a>.
Alle svarene fra nettselskapene er samlet [HER]<\/a>.<\/p><\/div>

\"\"<\/span><\/div><\/div><\/div>

RME<\/a> regulerer nettselskapene, som har monopol p\u00e5 levering av nettjenester, og RMEs oppgave er \u00e5 s\u00f8rge for at bransjen overholder regelverket. <\/p><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div>

Det er b\u00e5de oppsiktsvekkende og frustrerende at Reguleringsmyndigheten for energi (RME), ved seksjonsleder Mari Holen Christensen og jurist Catharina Hovind, har valgt \u00e5 svare Datatilsynet i en s\u00e5 arrogant og avvisende tone. At de uten forbehold setter sine navn p\u00e5 et slikt svarbrev, er i seg selv bemerkelsesverdig.<\/p>

Ordlyden i brevet utstr\u00e5ler en holdning der NVE synes \u00e5 sette sin egen forvaltningspraksis over gjeldende lovverk \u2013 som om egne vurderinger alene skal veie tyngre enn juridisk dokumenterte rettsregler. Brevet fremst\u00e5r som en bekreftelse p\u00e5 at NVE bygger sin praksis p\u00e5 synsing heller enn lovhjemler, og at de anser egne tolkninger som rettsgrunnlag ogs\u00e5 uten eksplisitt st\u00f8tte i loven. N\u00e5r NVE-RME selv omtaler sine svar som \u201cetter beste evne\u201d<\/strong>, vitner det om en urovekkende mangel p\u00e5 juridisk presisjon i forvaltningsarbeidet.<\/p>

S\u00e6rlig graverende er uttalelsen fra jurist Catharina Hovind, som hevder at NVEs forvaltningspraksis i seg selv utgj\u00f8r tilstrekkelig rettsgrunnlag under personvernforordningen (GDPR) for \u00e5 kreve helseattester. Det er et alvorlig avvik fra grunnleggende forvaltningsrett og personvernlovgivning, spesielt all den tid NVE ikke er forvaltningsmyndighet for personopplysningsloven eller GDPR \u2013 dette er Datatilsynets mandat.<\/p>

Nettselskapene har mottatt et tydelig og alvorlig signal fra Datatilsynet om at deres behandling av helseopplysninger ikke har tilstrekkelig rettsgrunnlag, verken etter artikkel 6 nr. 1<\/a> eller artikkel 9 nr. 2<\/a> i GDPR. Likevel fortsetter RME \u00e5 forsvare denne praksisen, som i realiteten undergraver det personvernet GDPR skal sikre. Det fremst\u00e5r som et systematisk svikt i forst\u00e5elsen av hva en rettslig forpliktelse faktisk inneb\u00e6rer.<\/p>

Dette reiser alvorlige sp\u00f8rsm\u00e5l om energibransjens evne \u2013 og vilje \u2013 til \u00e5 etterleve grunnleggende personvernregler. Forbrukerne utsettes for en praksis som i beste fall er juridisk tvilsom og i verste fall bevisst ulovlig, alt for \u00e5 f\u00e5 innvilget et lovlig fritak fra AMS-ordningen i henhold til avregningsforskriften \u00a7 4-1 bokstav b.<\/p><\/div>

\n\t
<\/div>\n\t
\t

For at nettselskapene skal kunne behandle helseopplysninger m\u00e5 de ha s\u00e6rskilt hjemmel i forskriften. Det m\u00e5 st\u00e5 i klartekst i hjemmelen at det er en plikt, som f.eks.<\/strong><\/em> <\/strong><\/em>f\u00f8rerkortforskriften vedlegg 1 \u00a7 4. Helseattest<\/strong><\/em><\/a>. Nettselskapene kan ikke dokumentere behandlingsgrunnlaget med den rettslige plikten if\u00f8lge svarene til Datatilsynets brev 16.12.2020. Dette bekrefter RME siden de har svart det samme.<\/strong><\/em><\/p>

Datatilsynet og behandlingsgrunnlag - <\/strong><\/em>N\u00f8dvendig for \u00e5 oppfylle en rettslig plikt<\/strong><\/em><\/a>.<\/p><\/div><\/div>\n<\/div>

NVE synes \u00e5 definere egne meninger som b\u00e5de forvaltningspraksis og rettskildefaktor. Men uansett hvor mange vedtak NVE fatter basert p\u00e5 denne praksisen, kan det ikke rettferdiggj\u00f8re en praksis som bryter med annen gjeldende lovgivning \u2013 i dette tilfellet personopplysningsloven. N\u00e5r praksisen strider mot overordnet lovverk, er den per definisjon ulovlig.<\/p>

Det NVE i realiteten hevder, er at s\u00e5 lenge de vedtar noe ofte nok, blir det automatisk lovlig. Det er en oppsiktsvekkende p\u00e5stand \u2013 og et rettssyn som underminerer b\u00e5de maktfordelingen mellom myndigheter og rettssikkerheten for individet.<\/p>

Forbrukere som \u00f8nsker fritak fra AMS, st\u00e5r i dag overfor et regelverk der avgj\u00f8rende kriterier ikke er nedfelt i verken lover eller forskrifter, men i NVEs egne tolkninger. Hvordan skal en vanlig borger forst\u00e5 sin rettsstilling n\u00e5r kravene er basert p\u00e5 uoffisielle meninger fremfor eksplisitt rettsgrunnlag? Dette skaper rettsusikkerhet og uthuler borgernes rettsvern.<\/p>

Dersom NVE virkelig mente at det skulle kreves legeerkl\u00e6ring for fritak fra AMS, hvorfor ble dette ikke tydeliggjort i forskriftsteksten til avregningsforskriften \u00a7 4-1 andre ledd bokstav b? Svaret kan synes \u00e5penbart: Et slikt krav ville kommet i direkte konflikt med personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR), som Datatilsynet forvalter. Det er ikke hjemmel for \u00e5 behandle slike helseopplysninger uten klar rettslig forpliktelse \u2013 noe nettselskapene og RME \u00e5penbart ikke har dokumentert.<\/p>

Det er alvorlig n\u00e5r en reguleringsmyndighet som NVE viser en s\u00e5 grunnleggende misforst\u00e5else av hva som utgj\u00f8r rettslig forankret praksis. Forvaltningen er bundet av lov, ikke av egne oppfatninger. \u00c5 hevde at forvaltningspraksis i seg selv skaper rett, uten hjemmel i lov, er b\u00e5de prinsipielt og juridisk uholdbart.<\/p><\/div>

\"\u00a7<\/a><\/span><\/div>

Det er \u00e5 h\u00e5pe at Datatilsynet tar sitt ansvar p\u00e5 alvor og fatter et vedtak som p\u00e5legger RME og nettselskapene et overtredelsesgebyr av betydelig st\u00f8rrelse. Alvoret i personvernbruddene som er beg\u00e5tt, tilsier at en streng reaksjon er b\u00e5de n\u00f8dvendig og riktig.<\/p>

If\u00f8lge personvernforordningen (GDPR) artikkel 83 punkt 6<\/a>, kan overtredelsesgebyr ilegges med inntil 20 millioner euro \u2013 eller opptil 4 % av foretakets globale \u00e5rlige omsetning i foreg\u00e5ende regnskaps\u00e5r \u2013 avhengig av hvilket bel\u00f8p som er h\u00f8yest. Denne rammen gir et klart signal om hvor alvorlig regelverket vurderer slike brudd.<\/p>

Forbrukere som har v\u00e6rt utsatt for ulovlig behandling av helseopplysninger i forbindelse med AMS-fritak, b\u00f8r vurdere \u00e5 kreve erstatning dersom Datatilsynet fatter et endelig vedtak med overtredelsesgebyr. Det f\u00f8lger av artikkel 82<\/a> i GDPR at enhver som har lidd materiell eller ikke-materiell skade som f\u00f8lge av en overtredelse, har rett til erstatning fra den behandlingsansvarlige eller databehandleren. Lenke til nyheter<\/a>.<\/p>

Datatilsynets vedtak kan p\u00e5klages til Personvernnemnda, men b\u00f8r i f\u00f8rste omgang danne grunnlag for ansvarliggj\u00f8ring av b\u00e5de nettselskapene og deres tilsynsmyndighet. Dette reiser ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt NVE-direkt\u00f8r Kjetil Lund<\/a>, som \u00f8verste leder for behandlingsansvarlig myndighet, har gjort en reell vurdering av de potensielt omfattende konsekvensene bruddene p\u00e5 personvernforordningen kan medf\u00f8re \u2013 b\u00e5de \u00f8konomisk og institusjonelt.<\/p>

I lys av sakens alvor b\u00f8r dette v\u00e6re en vekker \u2013 ikke bare for nettselskapene, men for hele energibransjen og de offentlige organene som har ansvar for lovmessig og rettferdig forvaltning.<\/p><\/div>

\n\t
<\/div>\n\t
KLIKK HER<\/strong><\/a> for \u00e5 lese svarbrevet fra RME 30. september 2021 til Datatilsynet.<\/strong><\/div>
<\/strong>
<\/div>
KLIKK HER<\/a> for brevet Datatilsynet sendte til RME 30. august 2021.<\/strong><\/div>
<\/strong>
<\/div>
Lenke til brevet Datatilsynet sendte til nettselskapene 16.12.2020<\/a>. <\/strong><\/div>
Alle tilsvarene fra nettselskapene til Datatilsynet brevet finner du her<\/a>.<\/strong><\/div><\/div><\/div>\n<\/div>","tve_custom_css":"@media (min-width: 300px){[data-css=\"tve-u-17c67699936\"] { background-image: linear-gradient(var(--tcb-skin-color-9),var(--tcb-skin-color-9)) !important; background-size: auto !important; background-position: 50% 50% !important; background-attachment: scroll !important; background-repeat: no-repeat !important; --background-image: linear-gradient(var(--tcb-skin-color-9),var(--tcb-skin-color-9)) !important; --background-size: auto auto !important; --background-position: 50% 50% !important; --background-attachment: scroll !important; --background-repeat: no-repeat !important; --tve-applied-background-image: linear-gradient(var$(--tcb-skin-color-9),var$(--tcb-skin-color-9)) !important; }[data-css=\"tve-u-17c694723c3\"] { width: 299px; }[data-css=\"tve-u-17c695d280a\"] { width: 752px; }.tcb-post-list[data-css=\"tve-u-170630a041f\"] .post-wrapper.thrv_wrapper { width: calc(100% + 0px); }.tcb-post-list[data-css=\"tve-u-170630a041f\"] .post-wrapper.thrv_wrapper:nth-child(n+2) { margin-top: 10px !important; }.tcb-post-list[data-css=\"tve-u-170630a041f\"] .post-wrapper.thrv_wrapper:not(:nth-child(n+2)) { margin-top: 0px !important; }.tcb-post-list[data-css=\"tve-u-170630a041f\"] .post-wrapper.thrv_wrapper:not(:nth-child(n)) { margin-right: 30px !important; }.tcb-post-list[data-css=\"tve-u-170630a041f\"] .post-wrapper.thrv_wrapper:nth-child(n) { margin-right: 0px !important; }}","tve_user_custom_css":"","tve_globals":{"e":"1","font_cls":[]},"tcb2_ready":1,"tcb_editor_enabled":1,"tve_landing_page":"","_tve_header":"0","_tve_footer":"0"},"categories":[42,37,45],"tags":[81,110],"class_list":["post-14240","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-datatilsynet","category-legeattest","category-nve","tag-datatilsynet","tag-nve-rme","post-wrapper","thrv_wrapper"],"modified_by":"monster","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14240","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=14240"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14240\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":27422,"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14240\/revisions\/27422"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14240"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=14240"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=14240"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}