{"id":1750,"date":"2019-10-30T19:54:37","date_gmt":"2019-10-30T18:54:37","guid":{"rendered":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/?p=1750"},"modified":"2022-09-26T23:28:23","modified_gmt":"2022-09-26T21:28:23","slug":"kredinor-sender-ut-fiktive-inkasso-krav-til-nettkunder","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/kredinor-sender-ut-fiktive-inkasso-krav-til-nettkunder\/","title":{"rendered":"Kredinor sender fiktive inkassokrav for AMS-gebyr \u2013 slik stopper du dem"},"content":{"rendered":"

Kredinor tar del i tvister som de ikke burde. Kredinor krever inn urimelige omtvistede pengekrav p\u00e5 vegne av nettselskapet. Nettselskapet fakturerer kunden for tjenester de ikke har utf\u00f8rt og som de ikke kan kreve betaling for. Kredinor benytter i inkassovarsler fiktive kravstyper: «Nettleie», «Str\u00f8m»<\/em>\u00a0eller\u00a0«Kraft».<\/em><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Kravstypene har kunden betalt i henhold til mottate fakturaspesifikasjon. Avlesningsgebyret kunden har bestridt er en nettjeneste, og har ingen sammenheng med nettleie, str\u00f8m og kraft.<\/p>\n

Omtvistede krav kan ikke sendes til ordin\u00e6r inkasso. Ordin\u00e6re pengekrav kan behandles i forliksr\u00e5det. Uenigheten mellom kunden og nettselskapet p\u00e5 avlesningsgebyret er av juridisk karakter. Innsigelsen fra kunden er ikke \u00e5penbart grunnl\u00f8s. Kredinor blander seg bort i tvisten.<\/p>\n

I inkassoloven benyttes betegnelsen «innsigelser som skyldner har rimelig grunn til \u00e5 f\u00e5 vurdert»<\/em>, som kravet til en innsigelse. Innsigelsen m\u00e5 ikke v\u00e6re \u00e5penbar grunnl\u00f8s, men det er skyldners forst\u00e5else av situasjonen som skal gjelde og ikke jus.<\/em><\/p>\n

F\u00e5tt krav p\u00e5 AMS-gebyr \u2013 Hvordan skrive en \u00e5penbart ikke grunnl\u00f8s innsigelse?<\/a><\/p><\/blockquote>\n

Blir pengekravet oversendt til forliksr\u00e5det skal de ikke behandle tvistesaker som er av prinsipiell karakter. Gebyrsakene er ikke et ordin\u00e6rt pengekrav p\u00e5 en utbetalt fakturasum. Kunden har en uenighet med nettselskapet som er en juridisk disputt rundt lovverket.<\/p>\n

Eksempel p\u00e5 en beslutning fra forliksr\u00e5det p\u00e5 innstilling av saken. Klikk her<\/a>.<\/p>\n

Etter at tilsvar er mottatt fant forliksr\u00e5det at saksbehandlingen innstilles fordi det er lite sannsynlig at saken vil egne seg for videre behandling i forliksr\u00e5det, jf.\u00a0<\/em>tvisteloven \u00a7 6-11 f\u00f8rste ledd<\/em><\/a>\u00a0(jf. \u00a7 6- 10 fjerde ledd).<\/em><\/p>\n

Begrunnelse: Under saksgangen har det fremkommet at sakene er av prinsipiell art og h\u00f8rer under tingretten.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Les om gebyrsaker forliksr\u00e5det har behandlet<\/a>.<\/p>\n

Les det viktige punkt 49 fra Energiklagenemnda punkt avgj\u00f8relse av 22. mars 2022<\/a>. Klager Elvia fikk ikke medhold. Avgj\u00f8relsen kan ikke p\u00e5klages.Energiklagenemnda forst\u00e5r klagers anf\u00f8rsel slik at RMEs vedtak bygger p\u00e5 at avrop p\u00e5 tjenesten kan faktureres som en engangsbetaling etter utf\u00f8rt stedlig kontroll, og gir aksept for at kunder som ikke har hatt stedlig kontroll ikke kan faktureres for tjenesten. Dette anf\u00f8res \u00e5 v\u00e6re i strid med de generelle prinsippene for tariffer. Energiklagenemnda vil generelt bemerke at innkreving av tariffer forutsetter at det faktisk utf\u00f8res den type tjeneste som skal dekkes av tariffen. En total unnlatelse av kontroller for samtlige m\u00e5lere m\u00e5 derfor medf\u00f8re at tariff ikke kan kreves.<\/em><\/em><\/p>\n

Her er en oversikt over gebyr vedtakene<\/a>RME har fattet<\/a>. Nettselskapene har beregnet en timepris som er i strid med regelverket, og har inkludert kostnader for aktiviteter i gebyret som ikke er gjennomf\u00f8rt eller tillatt som de m\u00e5 korrigere. De kundespesifikke kostnadene i gebyret dekkes av fastleddet.<\/p>\n

Kunder som sier nei til tilbudet p\u00e5 AMS fra nettselskapet (NVE kaller det faktisk for et tilbud). Kunder som ikke har AMS installert, kommunikasjonsenheten i smartm\u00e5leren, faktureres for et urimelig avlesningsgebyr for en s\u00e5kalt s\u00e6rskilt tjeneste som kunden ikke har bestilt.<\/p>\n

Gebyrtariffen er i strid med markedsf\u00f8ringsloven \u00a7 11 f\u00f8rste ledd bokstav a, som setter forbud mot «\u00e5 kreve betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten etter avtale mv.»<\/em><\/p>\n

Nettleieavtalen sier at kunden ikke er p\u00e5lagt \u00e5 installere AMS. Denne kjennelsen ble avsagt av tingretten i Kristiansand i september 2018<\/a>.<\/p>\n

Markedsf\u00f8ringsloven Kapittel 3. S\u00e6rlige former for markedsf\u00f8ring mv.<\/a>\u00a7 11.Krav om betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten etter avtale mv.I n\u00e6ringsvirksomhet er det forbudta) \u00e5 kreve betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten etter avtale,<\/em><\/strong><\/p>\n

Om Kredinor<\/strong><\/p>\n

Les om koblingen mellom Kredinor og nettselskapene<\/a>. Kredinor SA er organisert som ett samvirkeforetak som driver p\u00e5 med fremmedinkasso<\/a> for sine medlemmer. Energiselskapene er medlemmer i Kredinor og har som hovedform\u00e5l \u00e5 fremme sine medlemmers \u00f8konomiske interesser gjennom at medlemmene deltar i virksomheten. Suspekte koblinger for pengeinnkreving.<\/p>\n

Kredinor blir til AS fra 1. januar 2023<\/a>.<\/p>\n

LES OGS\u00c5<\/strong>Kredinor \u2013 energibransjens gode kamerat<\/a><\/p><\/blockquote>\n

Eksempel p\u00e5 en sak<\/strong><\/p>\n

I inkassobrevet beskriver Kredinor gjelden som en fiktiv fordringstype: \u00abNettleie\u00bb. Kostnadselementet p\u00e5 fakturaen kunden mottok er: «AMS u. kommunikasjon»<\/em>. Form\u00e5let med nettleie kravet er \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 se ut som om betalingen ikke er utf\u00f8rt, jfr. nettleieavtalen.<\/p>\n

«\u00a7 6-1 Betalingsplikt og sikkerhetsstillelse. Kunden har betalingsplikt for de tjenester som nettselskapet yter. Nettselskapet kan be om at det stilles sikkerhet for betalingsforpliktelsen for inntil 4 m\u00e5neders nettleie<\/span><\/em>«. Se ogs\u00e5 forbrukerkj\u00f8psloven \u00a7 48a ved betalingsmislighold.<\/p>\n

Fakturaposten «Netleie» er betalt av kunden, men har bestridt gebyret p\u00e5 fakturaen og trukket fra posten «AMS u. kommunikasjon». Nettleie er ikke relatert til gebyret. Nettleie best\u00e5r av et fastleddet og et energiledd, og er betaling for transport av str\u00f8m til din bolig..<\/p>\n

Nettselskapets merkostnadene i gebyret er dekket av det lovp\u00e5lagte som kundespesifikke kostnader<\/a> i fastleddet: Kostnader knyttet til kundeh\u00e5ndtering, herunder m\u00e5ling, avregning, fakturering, tilsyn mv<\/em>.<\/p>\n

Nettselskapet ignorer kundens legitime innsigelse. P\u00e5standen overf\u00f8res til inkassobyr\u00e5et Kredinor, som deretter s\u00f8ker \u00e5 inndrive gjelden p\u00e5 vegne av kreditor, nettselskapet.<\/p>\n

Kredinors saksbehandling er begredelig, saksbehandler blander seg inn i striden kunden har med nettselskapet, dette er uakseptabelt.<\/p>\n

\"troms<\/p>\n

Kredinor oppgir feil klagemotpart\/firma i forliksklage<\/strong><\/p>\n

Konsernet Troms Kraft AS, Org. nr. 979468792 blir oppgitt som kreditor i forliksklage. Korrekt klagemotpart\/firma er nettselskapet: Troms Kraft Nett AS,<\/span>\u00a0Org. nr. 979151950.<\/p>\n

\"forliksklage<\/p>\n

Kundens «min side» hos Kredinor. Kredinor har etablert felles organisasjonsnummer ved to ulike selskaper. Troms Kraft Nett AS.<\/p>\n

\"kredinor\"<\/p>\n

Brudd p\u00e5 god inkassoskikk<\/strong><\/p>\n

Dersom kunden betaler kravet «Nettleie», men faktisk skylder fakturaposten (AMS og kommunikasjon) som kunden har bestridt og trukket fra fakturaen. Hvordan kan dette dokumenteres etter at kunden har betalt sin nettleie: alts\u00e5 to ganger = sporbarhet?<\/p>\n

Ved kreditering av gebyret. Be om kreditnota. Viser til\u00a0bokf\u00f8ringsloven \u00a7 6.Sporbarhet<\/a>.<\/p>\n

Det er alarmerende hvordan inkassoselskaper opptrer i pengetvister. De bruker falske kravtyper n\u00e5r kunden har bestridt en helt annen fakturapost.<\/p>\n

Kredinor, Solvencia (n\u00e5 Lowell Norge), Maik Inkasso er inkassoselskaper som har en useri\u00f8s inkassometode som benytter fiktive kravtyper. Selskapene har en n\u00e6r tilknytning til oppdragsgiver. De viser liten interesse i \u00e5 beskytte eller forsvare kundens legitime interesser.<\/p>\n

Forbrukere m\u00e5 v\u00e6re forsiktige og oppmerksomme p\u00e5 de uredelige inkassoselskapene som kaster bort tiden sin p\u00e5 \u00e5 sende falske pengekrav.<\/p>\n

Selskapene bruker utilb\u00f8rlig press for \u00e5 inndrive gjelden, dette presset er ledsaget av trusselen om inkasso. Det anses som uetisk inkasso. Dersom du blir utsatt for dette presset fra inkassoselskapet, meld fra til Finanstilsynet<\/a>, tilsynsorganet for inkassobransjen.<\/p>\n

Ved behov klage til Finansklagenemnda<\/a> ved for h\u00f8ye inkassogebyrer som er uberettiget, nemnda er kun r\u00e5dgivende. Det er en farlig sport \u00e5 klage til Finansklagenemnda, de g\u00e5r ofte utover sin myndighet i hva de skal ta opp. Mange kunder hos nettforhandlere har opplevd dette i gebyrtvister.<\/p>\n

Dersom du mottar inkassovarsel\/betalingskrav (p\u00e5minnelse om utest\u00e5ende bel\u00f8p), er det viktig \u00e5 informere inkassator s\u00e5 raskt som mulig om at kravet er bestridt. Blir gebyret gjennomfakturert, gi beskjed til fakturautsteder, kraftleverand\u00f8ren. N\u00e5r en sak er tvist, kan den ikke sendes til rettslig inkasso. Den riktige fremgangsm\u00e5ten er \u00e5 returnere saken til oppdragsgiver, som kan ta den til forliksr\u00e5det.<\/p>\n

Les om inkassoloven regelverk<\/a>\u00a7 17.<\/a>Skyldnerens ansvar for kostnader ved utenrettslig inndriving<\/em><\/a><\/p><\/blockquote>\n

\"brudd<\/p>\n

LES OGS\u00c5<\/strong>Kunden er ikke pliktig til \u00e5 ta i mot AMS<\/a><\/p><\/blockquote>\n

Kredinor svarte p\u00e5 kundens bestridelse f\u00f8r faktura ble mottat<\/strong><\/p>\n

Kredinor refererte en e-post fra nettforhandleren fra desember 2018 som kunden aldri mottok. Det ble oppdaget da kunden ba om innsyn i sine personopplysninger hos Kredinor. Kunden mottok fakturaen via e-post i januar 2019, som er etter at e-posten ble sendt.<\/p>\n

I mars 2019 sendte kunden en skriftlig klage til nettselskapet ang\u00e5ende gebyret. Nettforhandleren svarte aldri p\u00e5 klagen. De rettet saken til Kredinor for inkasso.<\/p>\n

Kredinor ba om pengekravet behandlet i forliksr\u00e5det. Forliksr\u00e5det l\u00f8ste tvisten i november 2019. De innstilte saken.\u00a0Beslutningen leses her<\/a>. Nettselskapet som var representert i forliksr\u00e5det var Kjetil Myrland og advokat Kristoffer Dons Br\u00f8ndbo. Advokaten hadde ingen ytterligere kommentarer utover \u00e5 vise til hva RME mener om hva nettselskapet b\u00f8r gj\u00f8re.Det ang\u00e5r ikke kunden.<\/p>\n

Beslutning:Mekling ble gjennomf\u00f8rt uten at forlik ble oppn\u00e5dd. Forliksr\u00e5det fant ikke at det forel\u00e5 tilstrekkelig grunnlag for \u00e3 d\u00f8mme. Saken m\u00e5 derfor innstilles, jf. tvisteloven \u00a7 6-11 jf. \u00a7 6 10 fjerde ledd<\/a>.<\/em><\/p>\n

Forliksr\u00e5det innstilte tvistesaken. Nettselskapet foretok ikke ytterligere rettslige skritt mot kunden. Kunden har ikke betalt gebyr for de p\u00e5f\u00f8lgende kalender\u00e5rene.<\/p>\n

Sjekk at kravet kommer fra rett selskap<\/strong><\/p>\n

Mottar man inkassovarsel, sjekk om kravet er fra riktig klager (kreditor og nettselskapet). Husk at nettselskapene er selvstendige selskaper fra hovedkonsernet med egne org. nr. Org.nr. sjekkes p\u00e5 br\u00f8nn\u00f8yregisteret<\/a>.<\/p>\n

Ikke betal gebyret p\u00e5 forh\u00e5nd – for s\u00e5 \u00e5 klage i ettertid<\/strong><\/p>\n

Mottar man inkassovarsel, er det bare en vanlig betalingsp\u00e5minnelse. Du vil ogs\u00e5 motta en betalingsoppfordring f\u00f8r det blir oversendt til inkasso. Gi beskjed til inkassoselskapet at du har bestridt gebyret til nettselskapet.<\/p>\n

Betal aldri det du er uenig i p\u00e5 forh\u00e5nd og s\u00e5 klage i ettertid. Da har du p\u00e5 en m\u00e5te godtatt gebyret. Det kan bli vanskelig \u00e5 f\u00e5 igjen disse pengene i ettertid uten \u00e5 fremme saken for domstolene. Det kan bli en kostbar aff\u00e6re i tid og penger p\u00e5 slike sm\u00e5bel\u00f8p.<\/p>\n

\"kredinor\"<\/p>\n

En oppdatering i saken.\u00a0<\/strong>Kredinor korrigerte til riktig org. nr. og rett navn p\u00e5 klager Troms Kraft Nett AS etter at kunden p\u00e5pekte det i tilsvaret til forliksr\u00e5det. Folk m\u00e5 f\u00f8lge med i timen p\u00e5 hva disse inkassoselskapene bedriver sin tid til. Husk at mange av inkassoselskapene har bindinger til nettselskaper. Det betyr at inkassobyr\u00e5ene ikke er s\u00e5 ivrig \u00e5 l\u00f8se saken uansett hvor god informasjon du gir til dem. De bryr seg rett og slett ikke.<\/p>\n

Hvorfor «Nettleie som fiktiv kravstype?<\/strong><\/p>\n

I<\/em> prosesskrivet til forliksr\u00e5det henvises det til \u00a7 6-1 Betalingsplikt og sikkerhetsstillelse i den privatrettslige nettleieavtalen.\u00a0<\/em>\u201cKunden har betalingsplikt for de tjenester som nettselskapet yter. Nettselskapet kan be om at det stilles sikkerhet for betalingsforpliktelsen for inntil 4 m\u00e5neders nettleie, dersom det sannsynliggj\u00f8res fare for betalingsmislighold\u201d.<\/em><\/p><\/blockquote>\n

Fakturaposten \u201cNettleie\u201d har ingen sammenheng juridisk med avlesningsgebyret utenom at det st\u00e5r p\u00e5 fakturaen. I ovenfor eksempel har kunden betalt \u201cNettleie\u201d – kunden har bestridt fakturaposten \u201cAMS u\/kommunikasjon\u201d –\u00a0 kunden har fratrukket gebyrbel\u00f8pet p\u00e5 fakturaen.<\/p>\n

Inkassobyr\u00e5ene har den oppfatningen at det er snakk om et vanlig pengekrav p\u00e5 en som har manglende betalingsvilje p\u00e5 et manglende bel\u00f8p p\u00e5 en faktura. Pengekravet er av en prinsipiell karakter og en juridisk disputt rundt lovverket kunden har med nettselskapet.<\/p>\n

Les ogs\u00e5<\/a>Et avlesningsgebyr som er allerede dekket under nettleie fastbel\u00f8p.<\/a><\/p><\/blockquote>\n

\"prosesskriv\"<\/p>\n

Pengekravet blir oversendt til forliksr\u00e5det<\/strong><\/p>\n

Blir man innkalling til forliksr\u00e5det er det viktig \u00e5 gi tilsvar. Sjekk prosesskrivet om hvilken juridisk hjemmel som benyttes for pengekravet. Viser til nettleieavtalen \u00a7 6-1 Betalingsplikt og sikkerhetsstillelse<\/em>.<\/p>\n

Behandler forliksr\u00e5det forliksklagen vil man motta et prosesskriv fra klagemotpart senest en uke f\u00f8r m\u00f8tet skal v\u00e6re. Har du dokumenter som du \u00f8nsker \u00e5 benytte til m\u00f8tet i forliksr\u00e5det, m\u00e5 det v\u00e6re innlevert senest en uke f\u00f8r m\u00f8tet skal v\u00e6re forliksr\u00e5det. Legg med i dokumentene kvitteringer p\u00e5 betalt \u201cNettleie\u201d evt. «Str\u00f8m\/Kraft».<\/p>\n

Ams.monster<\/a> har utarbeidet et kort notat som du lese opp for forliksr\u00e5det som forklarer de prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5lene rundt gebyret.<\/p>\n

F\u00e5r du sp\u00f8rsm\u00e5l om du \u00f8nsker dom, m\u00e5 du svare nei. Du m\u00e5 unng\u00e5 \u00e5 inng\u00e5 forlik om \u00e5 betale en del av gebyret. Sjekk tvisteloven paragrafer nedenfor.<\/p>\n

Nettselskapenes inkompetanse<\/strong><\/p>\n

Nettselskapene har lite kunnskaper om lovverket og forskrifter p\u00e5 nettjenestene de leverer til kunden. Nettselskapene bruker inkassoselskaper som mellommann for \u00e5 kreve inn det utest\u00e5ende p\u00e5 feil grunnlag. Mange nettselskapene har eierinteresser i inkassoselskaper.<\/p>\n

Gjennomfakturering av gebyret fra kraftleverand\u00f8ren<\/strong><\/p>\n

Ved gjennomfakturering av avlesningsgebyret via kraftleverand\u00f8ren blir det benyttet andre fiktive kravstyper som for eksempel:\u00a0\u201cBredb\u00e5nd\u201d, «Str\u00f8m» og \u201cKraft\u201d<\/em>.<\/p>\n

\"kredinor<\/p>\n

NorgesEnergi har avsluttet avtale om gjennomfaktureringen av nettleie<\/a><\/p><\/blockquote>\n

Gjennomfakturering av avlesningsgebyr som er bestridt<\/a><\/p><\/blockquote>\n

LAST NED\u00a0Standard kraftleveringsavtale for str\u00f8m<\/a><\/p>\n

\"STANDARD<\/p>\n

Kontakt kraftleverand\u00f8ren, og be om \u00e5 f\u00e5 gebyret bli kreditert slik at det blir fakturert direkte fra nettselskapet som faktisk leverer deg nettjenesten.<\/p>\n

Link til: \u201cAvtale om gjennomfakturering av nettjenester\u201d<\/em><\/a><\/p><\/blockquote>\n

Har du en seri\u00f8s kraftleverand\u00f8r og gebyret blir kreditert, be om kreditnota p\u00e5 fakturaposten p\u00e5 avlesningsgebyret. Det ses som et brudd p\u00e5 bokf\u00f8ringsloven \u00a7 6.\u00a0Sporbarhet<\/em><\/a> hvis kraftleverand\u00f8ren pr\u00f8ver seg med en annen lettvint l\u00f8sning p\u00e5 kreditering – \u00e5 motregne det mot neste str\u00f8mregning.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kredinor tar del i tvister som de ikke burde. Kredinor krever inn urimelige omtvistede pengekrav p\u00e5 vegne av nettselskapet. Nettselskapet fakturerer kunden for tjenester de ikke har utf\u00f8rt og som de ikke kan kreve betaling for. Kredinor benytter i inkassovarsler fiktive kravstyper: «Nettleie», «Str\u00f8m»\u00a0eller\u00a0«Kraft». Kravstypene har kunden betalt i henhold til mottate fakturaspesifikasjon. Avlesningsgebyret kunden […]<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_lmt_disableupdate":"yes","_lmt_disable":"no","footnotes":"","tve_updated_post":"

Inkassoselskapet Kredinor har i en rekke saker fors\u00f8kt \u00e5 kreve inn penger for nettselskaper ved \u00e5 late som om kunden skylder \u201cnettleie\u201d, \u201cstr\u00f8m\u201d eller \u201ckraft\u201d. I virkeligheten handler kravet ofte ikke om ubetalt nettleie i det hele tatt \u2013 men om et omstridt AMS-gebyr (\u201cAMS u\/ kommunikasjon\u201d) som kunden allerede har bestridt.<\/p><\/div><\/div><\/div>

\"\"<\/span><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div>

Dette er alvorlig av to grunner:<\/p>

  1. Du skal ikke settes i inkasso for et krav du bestrider p\u00e5 saklig grunnlag.<\/li>
  2. Inkassoselskapet har ikke lov til \u00e5 framstille et omtvistet gebyr som ubetalt nettleie eller noe annet.<\/li><\/ol>

    Dette innlegget forklarer hvordan dette skjer, hvorfor det er ulovlig praksis \u2013 og hva du konkret skal svare.<\/p><\/div>

    \"kredinor<\/span><\/div>
     Les Finanstilsynets tilsynsrapport om Kredinor<\/a>.<\/blockquote><\/div>

    Hva er dette \"AMS-gebyret\"?<\/h2>

    Kunder som ikke \u00f8nsker aktiv kommunikasjonsenhet (radiosenderen) i AMS-m\u00e5leren, blir i mange nettomr\u00e5der belastet med et ekstra gebyr. Dette kalles gjerne:<\/p>