{"id":2138,"date":"2019-12-31T00:12:57","date_gmt":"2019-12-30T23:12:57","guid":{"rendered":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/?p=2138"},"modified":"2021-09-02T18:36:04","modified_gmt":"2021-09-02T16:36:04","slug":"nettselskapene-har-ikke-behandlingsgrunnlag-for-a-behandle-helseopplysninger","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/nettselskapene-har-ikke-behandlingsgrunnlag-for-a-behandle-helseopplysninger\/","title":{"rendered":"Nettselskapene har ikke rettslig grunnlag for \u00e5 behandle helseopplysninger"},"content":{"rendered":"

Nettselskapene har ikke behandlingsgrunnlag med en rettslig plikt for \u00e5 behandle s\u00e6rskilte kategorier av personopplysninger, her av helseopplysninger, jf. personforordningen artikkel 9 nr. 1<\/a>\u00a0og\u00a0 artikkel 9 nr 2<\/a>.. For at nettselskapene skal kunne behandle helseopplysninger m\u00e5 de ha s\u00e6rskilt hjemmel i forskriften. Det m\u00e5 st\u00e5 i klartekst i hjemmelen at det er en plikt, som f.eks f\u00f8rerkortforskriften vedlegg 1 \u00a7 4<\/a>.<\/p>\n

Viser til personvernforordningen artikkel 6<\/a>, s\u00e6rskilte kategorier av personopplysninger, jf. personvernforordningen artikkel 9 nr 1<\/a>\u00a0som setter forbud om behandling av helseopplysninger uten at det finnes unntak i\u00a0personvernforordningen artikkel 9 nr 2<\/a>.<\/p>\n

LES OGS\u00c5<\/strong>\u00a0<\/span>Vil Datatilsynet gi nettselskapene et overtredelsesgebyr?<\/span><\/a><\/p>\n

Nettselskapene har beg\u00e5tt lovbrudd i flere \u00e5r<\/strong><\/h4>\n

N\u00e5r nettselskapene stiller absolutt krav om legeattest, fritak for kommunikasjonsenheten (AMS-delen) i smartm\u00e5leren, det uten \u00e5 ha behandlingsgrunnlag, m\u00e5 det meldes inn til Datatilsynet som et brudd p\u00e5 GDPR.<\/p>\n

Les brevet Datatilsynet<\/a> sendte i 2017 til nettselskapene Skagerak Energi Nett (n\u00e5 Lede) og Hafslund Nett (n\u00e5 Elvia).<\/p>\n

«Vi kan heller ikke se at verken Skagerak Energi eller Hafslund Nett har konsesjon til \u00e5 behandle slike opplysninger, og det fremst\u00e5r ikke som noen av unntakene fra konsesjonsplikten kommer til anvendelse. Det fremst\u00e5r derfor som virksomhetene behandler personopplysninger i strid med personopplysningsloven»<\/em><\/strong><\/p>\n

Konsesjonsplikten er utg\u00e5tt etter den gamle Personopplysningsloven, n\u00e5 gjelder\u00a0GDPR<\/a> direktivet (Personvernforordningen) som ble innf\u00f8rt og tr\u00e5dte i kraft 25.5.2018.<\/p>\n

Lenke til Datatilsynet p\u00e5 hvilket behandlingsgrunnlag som kreves<\/a><\/p><\/blockquote>\n

Her kan du tipse Datatilsynet om lovbrudd<\/a><\/p><\/blockquote>\n

Argumentet for \u00e5 kreve legeattest<\/strong><\/h4>\n

Nettselskapene henviser til\u00a0avregningsforskriften \u00a7 4-1 b) installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker<\/a> for fritak for AMS (Avanserte M\u00e5le- og Styringssystemer)<\/a>. Fritaket gjelder for kommunikasjonsenheten i smartm\u00e5leren (kalt AMS-m\u00e5ler). Les innlegget hva en AMS-m\u00e5ler ikke er<\/a>.<\/p>\n

Nettselskapene krever at kunden fremlegger en erkl\u00e6ring fra lege eller psykolog som dokumenterbar ulempe som stadfester at kunden har gitt uttrykk for frykt eller ubehag som p\u00e5st\u00e5s \u00e5 kunne knyttes til AMS-m\u00e5leren, dvs. det gjelder str\u00e5lingen fra kommunikasjonsdelen. \u00a7 4-1 b) sier ingenting om at det er et krav om erkl\u00e6ring fra lege eller psykolog som fritaksgrunn. Dette er noe NVE menes og forst\u00e5s som en legeattest uten at det er hjemlet i lov eller forskrift.<\/p>\n

Hafslund Nett absolutte krav om legeattest<\/strong><\/h4>\n

Blant annet forteller Hafslund Nett (Elvia) kundene at legeattest er et absolutt krav som eneste fritaksgrunn. De p\u00e5st\u00e5r at NVE har p\u00e5lagt dem \u00e5 kreve legeattest. Hvis kunden ikke fremlegger legeattest, blir str\u00f8mmen stengt er hva kundeservicen svarer kontant. Hafslund Nett har monopol p\u00e5 nettjenester. De driver med maktmisbruk ovenfor nettkunden med \u00e5 true \u00e5 stenge str\u00f8mmen . P\u00e5 grunn av monopolet kan ikke kunden flytte til et annet nettomr\u00e5de.<\/p>\n

\"hafslund<\/a><\/p>\n

Ams.monster vil publisere brev man har f\u00e5tt tilgang p\u00e5 som forteller om det elendige kunnskapsniv\u00e5et blant ansatte i Hafslund Nett, n\u00e5 Elvia. Lovbruddene er tatt opp med ledelsen med styreleder som ikke tar ansvar n\u00e5r dette blir p\u00e5pekt. Hafslund Nett er meldt inn til Datatilsynet. Les brevet Datatilsynet har sendt Hafslund Nett\/Elvia<\/a>.<\/p>\n

Les svaret fra Elvia p\u00e5 brevet fra Datatilsynet<\/span><\/a>.<\/span><\/p>\n

Vil Hafslund Nett\/Elvia vise den samme arrogansen i svar til Datatilsynet slik som de svarer kunden. Nei. Pipen f\u00e5r nok en annen lyd n\u00e5r det vanker store b\u00f8ter p\u00e5 brudd p\u00e5 GDPR. Dette blir spennende tider fremover. Datatilsynet behandler fortsatt saken. Et vedtak vil komme i l\u00f8pet av h\u00f8sten 2021.<\/p>\n

Hvorfor blir dette feiltolket? Selvf\u00f8lgelig av inkompetanse!<\/strong><\/h4>\n

Nettselskapene har tidligere ikke hatt behov for \u00e5 behandle s\u00e6rlige kategorier av personopplysninger (helseopplysninger), f\u00f8r AMS ble innf\u00f8rt 1.1.2019. Nettselskapene skal kun h\u00e5ndtere generelle personopplysninger etter personvernforordningen artikkel 6, dette for \u00e5 fakturere kunden. Men de har stoppet \u00e5 lese ved artikkel 6, men artikkel 9 behandler denne typen av s\u00e6rlige kategorier av personopplysninger. Nettselskapene har manglende kunnskap om lovverket som de er pliktet til \u00e5 f\u00f8lge. N\u00e5r kunden p\u00e5peker dette, gir de blanke \u00e5 sjekke det opp n\u00e5r de hevder sin urimelige rett. De h\u00f8rer bare p\u00e5 hva NVE mener de skal gj\u00f8re. NVE ikke har p\u00e5lagt nettselskapene noe som helst. Det er avregningsforskriften som p\u00e5legger dem \u00e5 installere AMS. Der st\u00e5r det er ikke at det et krav om legeattest.<\/p>\n

Krav om legeattest er kun for \u00e5 gj\u00f8re det vanskelig for kunden \u00e5 f\u00e5 lovlig fritak etter \u00a7 4-1 b). Hva med andre typer av dokumenterbare ulemper som forskriften egentlig \u00e5pner opp for?<\/p>\n

\"\u00a7<\/a><\/p>\n

Kunden er ikke pliktig til \u00e5 installere AMS<\/strong><\/h4>\n

Husk at nettleieavtalen ble sist oppdatert i 2007. AMS ble innlemmet i avregningsforskriften \u00a7 4-1 Plikt til \u00e5 installere AMS <\/em>i 2011. Nettselskapene blander kortene med det juridiske. Kunden er ikke pliktig til \u00e5 installere AMS (kommunikasjonsenheten) etter nettleieavtalen. Viser til kjennelsen fra Kristiansand Tingrett september 2018<\/a>.<\/p>\n

\"AMS<\/a><\/p>\n

Nettselskapene baserer seg p\u00e5 meningene fra NVE<\/strong><\/h4>\n

NVE har skrevet i rapport 07\/2011 \u201cOppsummering av h\u00f8ringsuttalelser og endelig forskriftstekst\u201d<\/a>\u00a0for \u00e5 f\u00e5 et gyldig fritak med f\u00f8lgende setning:\u00a0med\u00a0\u201dulempe for kunde\u201d menes f\u00f8rst og fremst i helsemessig forstand<\/em> at det gjelder en erkl\u00e6ring fra lege eller psykolog som eneste dokumenterbare ulempe som fritak for AMS. Slike svar er en gjenganger i klagesaker fra kunder som har f\u00e5tt avslag p\u00e5 fritak for AMS fra sitt nettselskap. Hadde NVE hatt hjemmel hadde de sagt at nettselskapene har en plikt, og ikke ment det. NVE kan mene hva de vil, uten at det gir nettselskapene mer rettslig hjemmel.<\/p>\n

Fra NVE rapport 7\/2011<\/a>Med \u201culempe for kunde\u201d menes f\u00f8rst og fremst i helsemessig forstand<\/em><\/p><\/blockquote>\n

\"felo<\/a>Klikk p\u00e5 bilde for \u00e5 laste ned dokumentet<\/p>\n

NVE regulerer nettselskapenes virksomhet p\u00e5 bakgrunn av energiloven og tilh\u00f8rende forskrifter. Ethvert selskap som har f\u00e5tt konsesjon til \u00e5 drive nettvirksomhet er forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge gjeldende lover og forskrifter (som ogs\u00e5 inneholder bestemmelser om ikke-diskriminering), b\u00e5de n\u00e5r det gjelder avtalevilk\u00e5r overfor sine kunder, betalingsbetingelser og tariffer.<\/em> <\/strong><\/p>\n

Et \u00e5pent avisinnlegg i Altaposten.<\/a> En nettkunde vil ha svar fra nettselskapet p\u00e5 det kunden faktisk sp\u00f8r om.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Nettselskapene har ikke behandlingsgrunnlag med en rettslig plikt for \u00e5 behandle s\u00e6rskilte kategorier av personopplysninger, her av helseopplysninger, jf. personforordningen artikkel 9 nr. 1\u00a0og\u00a0 artikkel 9 nr 2.. For at nettselskapene skal kunne behandle helseopplysninger m\u00e5 de ha s\u00e6rskilt hjemmel i forskriften. Det m\u00e5 st\u00e5 i klartekst i hjemmelen at det er en plikt, som […]<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_lmt_disableupdate":"yes","_lmt_disable":"no","footnotes":"","tve_updated_post":"

Nettselskapene bryter personvernforordningen (GDPR) n\u00e5r de krever legeattest<\/strong><\/h3>

Nettselskaper er ikke juridisk forpliktet til \u00e5 behandle spesielle kategorier av personopplysninger (herunder helseopplysninger). Etter personvernforordningen (GDPR) <\/strong>artikkel 9 nr. 1<\/strong><\/a> og <\/strong>9 nr. 2<\/strong><\/a> er slik behandling forbudt, med mindre s\u00e6rlige unntak gjelder \u2014 og nettselskapene har ingen slik hjemmel i loven.<\/p>

For \u00e5 kunne behandle helsedata m\u00e5 det finnes en uttrykkelig lovbestemmelse<\/strong> som gir tillatelse, slik som f\u00f8rerkortforskriften vedlegg 1 \u00a7 4<\/a>. Dette finnes ikke for nettselskapenes virksomhet.<\/p>

Datatilsynet: Nettselskapene mangler konsesjon<\/strong><\/h3>

Allerede i 2017 skrev Datatilsynet<\/a> til Skagerak Energi Nett (n\u00e5 Lede)<\/strong> og Hafslund Nett (n\u00e5 Elvia)<\/strong>:<\/p>

\u00abVi kan heller ikke se at verken Skagerak Energi eller Hafslund Nett har konsesjon til \u00e5 behandle slike opplysninger, og det fremst\u00e5r ikke som noen av unntakene fra konsesjonsplikten kommer til anvendelse. Det fremst\u00e5r derfor som virksomhetene behandler personopplysninger i strid med personopplysningsloven.\u00bb<\/p><\/blockquote>

Etter innf\u00f8ringen av GDPR 25. mai 2018<\/strong><\/a>, gjelder fortsatt forbudet mot behandling av helsedata uten s\u00e6rskilt grunnlag.<\/p>

\"\ud83d\udcce\"\nLes mer:<\/strong>
\u2013 Vil Datatilsynet gi nettselskapene et overtredelsesgebyr?<\/a>
\u2013 Nettselskapene har brutt loven i flere \u00e5r<\/a><\/p>

\u00a7 4-1 b) i avregningsforskriften gir ikke adgang til \u00e5 kreve legeattest<\/strong><\/h3>

Nettselskapene krever ofte lege- eller psykologerkl\u00e6ring for fritak fra AMS (kommunikasjonsenheten i m\u00e5leren). Men \u00a7 4-1 b)<\/strong><\/a> nevner ikke noe krav om legeattest \u2013 bare at det m\u00e5 foreligge en dokumenterbar ulempe<\/em> for kunden.<\/p>

Brev fra NVE <\/strong>(7.12.2016, sak 201605986-1)<\/strong><\/a> og OED <\/strong>(6.3.2017, sak 16\/367)<\/strong><\/a> omtaler legeerkl\u00e6ring som ett eksempel<\/em> p\u00e5 dokumentasjon, ikke som et absolutt krav. Likevel praktiserer nettselskapene dette strengere enn forskriften tilsier \u2013 uten lovhjemmel.<\/p>

Helsedirektoratet: Fastlegen skal ikke skrive slike attester<\/strong><\/h3>

I brev av 14. mars 2018<\/strong> og svar 15. august 2018<\/strong><\/a> presiserte Helsedirektoratet at fastleger ikke skal utstede legeattester som sier at pasienten har helseplager p\u00e5 grunn av AMS-m\u00e5lere:<\/p>

\u00abFastlegen skal ikkje skrive ut helseattest som seier at pasienten har plagar som skuldast str\u00e5ling fr\u00e5 ein automatisk straumm\u00e5lar. [...] Dersom fastlegen skriv ut ein slik attest, vil det vere i strid med helsepersonellova.\u00bb<\/p><\/blockquote>

Dette betyr at nettselskapenes krav om legeattest er b\u00e5de ulovlig og urealistisk<\/strong>, ettersom helsevesenet selv forbyr slik attestering.<\/p>

Helsedirektoratet opprinnelige brev om legeattest og automatiske straumm\u00e5lar<\/a> 14.3.2018.<\/p>

Hafslund Nett (Elvia): Absolutt krav om legeerkl\u00e6ring<\/strong><\/h3>

Hafslund Nett (n\u00e5 Elvia) krevde absolutt legeattest for fritak, og truet kunder med str\u00f8mstenging<\/strong> dersom dette ikke ble levert. De hevdet at kravet kom fra NVE-RME, men ingen slik p\u00e5legg finnes<\/strong>. Dette er et klart eksempel p\u00e5 misbruk av monopolmakt<\/strong>, og en praksis som kan anses som monopolmisbruk<\/strong> etter konkurranselovens prinsipper.<\/p>

\"\ud83d\udcce\" Les brevet Datatilsynet sendte Hafslund Nett\/Elvia<\/strong><\/a>, samt Elvias svar p\u00e5 dette<\/strong><\/a>.<\/p><\/div>

\"hafslund<\/span><\/div>

Feiltolkning og inkompetanse<\/strong><\/h3>

Nettselskapene baserer seg p\u00e5 NVE-RMEs meninger i stedet for lovverket.
De viser til artikkel 6<\/strong> i GDPR, men ignorerer artikkel 9<\/strong>, som handler om s\u00e6rlige kategorier av personopplysninger (helseopplysninger).
Dette viser manglende forst\u00e5else av de lovene selskapene faktisk er underlagt.<\/p>

NVE kan ikke overstyre personvernlovgivningen<\/strong><\/h3>

NVE-RME skrev i rapport 07\/2011 at \u00abulempe for kunde\u00bb prim\u00e6rt skal forst\u00e5s helsemessig. Dette er en tolkning<\/strong>, ikke en lov.
Dersom NVE faktisk hadde hjemmel til \u00e5 kreve legeerkl\u00e6ring, ville det v\u00e6rt en plikt<\/strong> for nettselskapene \u2013 ikke bare en anbefaling.<\/p>

NVE-RME kan mene hva de vil \u2013 men det gir ikke nettselskapene rettslig grunnlag<\/strong> for \u00e5 behandle helseopplysninger.<\/p><\/div>

\"felo<\/span><\/div>

Oppsummert<\/strong><\/h3>