{"id":23040,"date":"2023-03-11T19:02:46","date_gmt":"2023-03-11T18:02:46","guid":{"rendered":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/?p=23040"},"modified":"2025-05-11T21:36:26","modified_gmt":"2025-05-11T19:36:26","slug":"personvernnemnda-avgjorelse-nettselskapene-kan-kreve-legeattest","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/personvernnemnda-avgjorelse-nettselskapene-kan-kreve-legeattest\/","title":{"rendered":"Personvernnemnda avgj\u00f8relse \u2013 Nettselskapene kan kreve legeattest"},"content":{"rendered":"

Personvernnemndas avgj\u00f8relse i sak PVN-2022-17<\/strong><\/p>\n

Den 28. februar 2023 fattet Personvernnemnda<\/a> avgj\u00f8relse i sak PVN-2022-17<\/a>, som gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5let om nettselskapene har gyldig behandlingsgrunnlag for \u00e5 kreve helseerkl\u00e6ring som dokumentasjon ved s\u00f8knad om fritak fra installasjon av avanserte m\u00e5le- og styringssystemer (AMS).<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Sakens bakgrunn<\/strong>Datatilsynet konkluderte i vedtak av 30. mars 2022 med at nettselskapenes behandling av helseerkl\u00e6ringer hadde et gyldig behandlingsgrunnlag, og valgte derfor \u00e5 avslutte saken. Tre kunder p\u00e5klaget dette vedtaket. Personvernnemnda mottok saken til behandling 5. oktober 2022. Mer om saksgangen kan leses her<\/a>.<\/p>\n

Personvernnemndas vurdering og konklusjon<\/strong>Nemnda konkluderte \u2013 etter en vurdering som bygget p\u00e5 et sv\u00e6rt tynt grunnlag med flere antagelser og en tolkning som gikk langt utover det som fremg\u00e5r av gjeldende forskrifter \u2013 at:<\/p>\n

Nettselskapene kan behandle helseopplysninger n\u00e5r kunder s\u00f8ker fritak for installasjon av smarte str\u00f8mm\u00e5lere (AMS), jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c og artikkel 9 nr. 2 bokstav g, samt avregningsforskriften \u00a7 4-1.<\/em><\/p><\/blockquote>\n

Kritikk av Personvernnemndas avgj\u00f8relse i sak PVN-2022-17<\/strong><\/p>\n

Personvernnemnda konkluderte 28. februar 2023 med at nettselskaper kan<\/em> behandle helseopplysninger i forbindelse med s\u00f8knader om fritak for installasjon av AMS-m\u00e5lere, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c og artikkel 9 nr. 2 bokstav g, samt avregningsforskriften \u00a7 4-1. Det bemerkes at formuleringen «kan behandle» ikke inneb\u00e6rer en plikt, noe som er en merkelig tolkning ettersom \u00a7 4-1 bokstav b ikke stiller eksplisitt krav om legeattest.<\/p>\n

Nemnda st\u00f8tter seg til Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME)<\/a>, som tolker «vesentlig og dokumenterbar ulempe» etter \u00a7 4-1 bokstav b som utelukkende helsemessig, og at slik ulempe m\u00e5 dokumenteres med lege- eller psykologattest. Det er betenkelig at RME \u2013 en instans med myndighet begrenset til energiloven og tilh\u00f8rende forskrifter \u2013 f\u00e5r s\u00e5 stor innflytelse over tolkninger som ber\u00f8rer personvern og helseopplysninger.<\/p>\n

Personvernnemnda hevder klagen gjelder helseplager fra str\u00e5ling fra AMS-enheten. Dette er uriktig. Klagerne protesterte mot \u00e5 m\u00e5tte gi fra seg helseopplysninger, ikke mot helseeffekter fra m\u00e5lerne.<\/strong> At nemnda trekker inn argumenter og forhold som ikke ble fremmet i klagen, bidrar til \u00e5 svekke tilliten til behandlingen av saken.<\/p>\n

Det er ogs\u00e5 feil at kundene nektet \u00e5 f\u00e5 installert nye m\u00e5lere. Flere har allerede f\u00e5tt installert m\u00e5lere uten kommunikasjonsenhet \u2013 uten \u00e5 s\u00f8ke fritak eller legge frem legeattest. Nemnda synes dermed \u00e5 ha behandlet klagene basert p\u00e5 antakelser og generelle meninger, fremfor klagernes faktiske anf\u00f8rsler.<\/p>\n

Det virker som Personvernnemndas avgj\u00f8relse er en kopi av tidligere uttalelser fra Datatilsynet og RME. Dette skaper inntrykk av at myndighetene beskytter hverandres tolkninger fremfor \u00e5 foreta en selvstendig vurdering. Resultatet er svekket rettssikkerhet for forbrukerne.<\/p>\n

Som en dommer nylig bemerket i en relaterte sak: \u201cDomstolene og nettselskapene bruker NVE\/RMEs ‘meninger’ som rettskilde \u2013 og ikke det som faktisk st\u00e5r i lovverket.\u201d<\/p>\n

Forbrukere m\u00e5 i praksis ta saken til retten \u2013 en kostbar og ressurskrevende vei \u2013 for \u00e5 f\u00e5 vurdert sine rettigheter, da klageinstansene unng\u00e5r \u00e5 ta stilling til privatrettslige sider ved forholdet til nettselskapene.<\/p>\n

\u00a0Datatilsynets tidligere saksgang finner du her<\/a>.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Kritisk vurdering av Personvernnemndas avgj\u00f8relse og sammensetning i sak PVN-2022-17<\/strong><\/p>\n

Nemnda hadde f\u00f8lgende sammensetning:<\/p>\n