{"id":24145,"date":"2023-04-11T00:24:48","date_gmt":"2023-04-10T22:24:48","guid":{"rendered":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/?p=24145"},"modified":"2023-05-20T00:57:05","modified_gmt":"2023-05-19T22:57:05","slug":"dom-fra-vestfold-tingrett-glitre-nett-vant-sak-mot-8-kunder","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/dom-fra-vestfold-tingrett-glitre-nett-vant-sak-mot-8-kunder\/","title":{"rendered":"Dom fra Vestfold tingrett \u2013 Glitre Nett vant sak mot 8 kunder"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a><\/p>\n

Tingrettsdommer Kristin Wiese Bromander avsa 4. april 2023 en kuri\u00f8s avgj\u00f8relse i Vestfold tingrett avgj\u00f8relse. P\u00e5 forsiden av dommen st\u00e5r at saken dreide seg om: Krav om tilgang til \u00e5 installere str\u00f8mm\u00e5ler<\/em>. Denne saken er ikke relatert til tilgang hos de \u00e5tte kundene som ble saks\u00f8kt. Grupperingen av de \u00e5tte var i stevningen og under tingrettens behandling delt opp i 1+1+1+5. Men dommeren blander gruppene sammen til en felles mening av lapskaus som gjelder for alle. Bekymringsfullt at dommeren mener hennes synsing skal telle mer, enn lov og avtale.<\/p>\n

Videre ser det ut til at dommeren har hatt det travelt \u00e5 avsi sin dom f\u00f8r p\u00e5sken starter. Dommen setter rettssikkerheten til de saks\u00f8kte i fare.<\/p>\n

N\u00e5r man g\u00e5r gjennom\u00a0dommen finner du her<\/a>, lurer man p\u00e5 om det er dom i riktig sak: \u2013 Fordi man har g\u00e5tt gjennom den enorme samlingen av saksdokumenter p\u00e5 over 1100+ sider. Det dommer Bromander synser og mener om henger ikke p\u00e5 greip ifht. de saksdokumentene. Dommen av 4. april 2023 er i strid med Bromanders bemerkninger i kjennelsen av 9. januar 2023<\/a> om hva skulle v\u00e6re tvistegjenstanden ved behandlingen av rettssaken i Vestfold tingrett 20.-22. mars 2023<\/a>.<\/p>\n

Det er flere ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor dommeren unnlot \u00e5 vurdere hovedsp\u00f8rsm\u00e5let i saken: \u2013 H<\/em><\/span>vilken nettleieavtale gjelder mellom kundene og nettselskapet<\/span><\/em> p\u00e5 Glitres s\u00f8ksm\u00e5l mot 8 kunder p\u00e5 kravet om tilgang til str\u00f8mm\u00e5leren, der nettselskapets tilgang i utgangspunktet ikke er et problem for kundene.<\/p>\n

Kundene som ble saks\u00f8kt har ikke nektet nettselskapet tilgang eller nektet \u00e5 bytte ut m\u00e5leren. Kunden sier nei p\u00e5 Glitre Netts «tilbud» (egentlig under tvang) p\u00e5 AMS. N\u00e5r kunden sier nei, saks\u00f8ker nettselskapet kundene. I henhold til nettleieavtalen (2007) er kunden ikke forpliktet til \u00e5 akseptere AMS. Nettleieavtalen ble laget en tid f\u00f8r smarte m\u00e5lere ble et hett tema for husholdningene. Plikten for nettselskapet til \u00e5 installere AMS ble innf\u00f8rt i avregningsforskriften 2011.<\/p>\n

Nettselskapets propaganda og feilinformasjon er s\u00e5 sterk at det er vanskelig for kundene \u00e5 st\u00e5 imot. I korrespondanse med Glitre Nett stilte kundene gjentatte ganger legitime sp\u00f8rsm\u00e5l, men nettselskapet unnlot \u00e5 svare p\u00e5 det de ble spurt om. Glitre Nett hadde ingen intensjon om \u00e5 g\u00e5 i dialog med kunder. De er i en faktisk monopolsituasjon og har ensidige diktert kontraktsvilk\u00e5rene, n\u00e5r det f\u00f8rer til urimelige virkninger for kundene, ble det av domstolen (f\u00f8r AMS) sett p\u00e5 som monopolmisbruk.<\/p>\n

Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) har aldri p\u00e5lagt nettselskapet \u00e5 bytte m\u00e5leren.<\/p>\n

\"NVE<\/p>\n

Dommeren g\u00e5r utenom avtalesp\u00f8rsm\u00e5let<\/strong><\/p>\n

Ingen av de \u00e5tte saks\u00f8kte kundene fikk svar p\u00e5 det viktige prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5let om nettleieavtalens gyldighet. I sin kjennelse om avvisning sak av 9. januar 2023<\/a> gjorde dommeren det klart (se s. 6 siste avsnitt) at sp\u00f8rsm\u00e5let skulle bringes inn for Vestfold tingrett ved rettssted, Horten, den 20 – 22. mars 2023<\/a>. Dette var i Glitre Nett sin stevning hovedbegrunnelse for \u00e5 saks\u00f8ke: \u00e5 f\u00e5 avklart de kontraktrettslige plikter og rettigheter.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Dommeren hopper bukk over sp\u00f8rsm\u00e5let om gyldigheten av nettleieavtale – ny eller gammel. I dom av 4. april 2023 forandrer dommeren mening, og tvistens gjenstand er n\u00e5 forskriften<\/a> for nettselskapets offentligrettslig plikt til \u00e5 installere AMS \u2013 fremfor kundens avtalerettslige forhold til nettselskapet. Dommerens p\u00e5stand om at vilk\u00e5rene i nettleieavtalen ikke gjelder er oppsiktsvekkende. Som dommeren sa, hvor st\u00e5r dette unntaket i lover og regler?<\/p>\n

Dommeren sier at det ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 ta stilling til avtalen n\u00e5r plikten f\u00f8lger av nettselskapets plikt i forskriften. Sp\u00f8rsm\u00e5let er da: hva er vitsen med en nettleieavtale (2007)? Som tidligere utarbeidet av Forbrukerombudet (endret navn til Forbrukertilsynet). Forbrukertilsynet har ikke v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 endre de nye 2021-vilk\u00e5rene i avtalen nettselskapet har tatt i bruk. Tingrettens dom tok ikke hensyn til det privatrettslige avtaleforholdet mellom kunden og nettselskapet.<\/p>\n

Det virker som dommeren endrer mening avhengig av hvilken vei vinden bl\u00e5ser. Hva er det dommeren holder p\u00e5 med? Hvordan finner kunder saks\u00f8kt av Glitre Nett sin rettsstilling uten \u00e5 vite hvilken juridisk bindende avtale de har med nettselskapet? Glitre Nett og tingretten opererer i fremstillingen med to ulike nettleieavtaler, en med paragrafer<\/span>(2007)<\/a> og en med punkter<\/span>(2021)<\/a>. N\u00e5r man bytter mellom paragrafer og punkter er det forvirrende hva slags avtale tingretten og Glitre Nett egentlig snakker om.<\/p>\n

Tilgang til m\u00e5leren<\/strong><\/p>\n

Dommeren skriver f\u00f8lgende p\u00e5 side 13 i dom av 4. april 2023:<\/strong><\/p>\n

Retten har etter dette kommet til at nettkundene har plikt etter avregningsforskriften \u00a7 3-1 andre ledd til \u00e5 gi Glitre tilgang til m\u00e5lere for utskifting til AMS-m\u00e5ler, eventuelt enkel m\u00e5ler. N\u00e5r plikten f\u00f8lger av forskrift, er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 ta stilling til om tilsvarende plikt f\u00f8lger av avtalen mellom Glitre og den enkelte nettkunden.<\/em><\/p>\n

I dommen henvises det til avregningsforskriften \u00a7 3-1<\/a> andre ledd er lagt til grunn, som vilk\u00e5r for tilgang til m\u00e5lere for \u00e5 d\u00f8mme de \u00e5tte kundene. Glitre Nett er en privat n\u00e6ringsvirksomhet har ingen hjemmel i lov til ta seg til rette p\u00e5 privat eiendom uten at det er avtalt med eier. Forskriften er ingen lov.<\/p>\n

Ovennevnte forskrift tr\u00e5dte i kraft 1. februar 2021, og etter Glitre Nett tok i bruk de nye vilk\u00e5rene i standardvilk\u00e5r (2021) gjeldende fra 1.1.2021. Nettselskapet tok i bruk nye vilk\u00e5r uten \u00e5 sp\u00f8rre kundene om deres samtykke. Dette er i strid med markedsf\u00f8ringsloven \u00a7 22. Les hva Forbrukertilsynet sier om dette<\/a>.<\/p>\n

Moa ga dommeren forskriften tilbakevirkende kraft. Det er i strid med Grunnloven \u00a7 97<\/a> bestemmelse: «Ingen lov m\u00e5 gis tilbakevirkende kraft». Forskrifter m\u00e5 ha hjemmel i gyldig lov, og kan i likhet med lover ikke gis tilbakevirkende kraft. Forskriften m\u00e5 holde seg innenfor lovhjemmelen, og m\u00e5 ikke v\u00e6re i strid med andre lover; i s\u00e5 fall vil den ikke kunne gj\u00f8res gjeldende.<\/p>\n

Hvordan er det mulig i en dom, der dommer Bromander tolker det p\u00e5 en lettvint m\u00e5te, som f\u00e5r alvorlige konsekvenser for de saks\u00f8kte kundene? Hvordan kan det ha seg? Dette er et eksempel p\u00e5 misbruk av d\u00f8mmende makt. Bromander d\u00f8mmer i strid med de etiske prinsippene for god dommeratferd<\/a>. Dommeren burde klages inn til Tilsynsutvalget for dommere<\/a>.<\/p>\n

Begrepsbruk<\/strong><\/p>\n

Dommeren skriver for \u00e5 gi Glitre tilgang \u00e5 skifte ut en\u00a0«enkel m\u00e5ler»<\/em>. Hva er dommeren faktiske forst\u00e5else av det nye begrepet p\u00e5 en «enkel m\u00e5ler»<\/em> kalt «m\u00e5leutstyr»<\/em> i nettleieavtalen som beskrives som «enkel m\u00e5ler»<\/em> ? Dette er en str\u00f8mm\u00e5ler som mangler AMS-delen (kommunikasjonsenheten)<\/a>\u00a0som reguleres av nettleieavtalen. Og kommunikasjonsenheten (AMS) i smartm\u00e5leren er regulert i avregningsforskriften \u00a7 4-2.Funksjonskrav for AMS i m\u00e5lepunkt for sluttbrukere i lavspenningsanlegg<\/a>.<\/p>\n

Og s\u00e5 snakker dommeren om selve m\u00e5leenheten, som kun registrerer str\u00f8mforbruket til kunden? Fjernes AMS-delen i smartm\u00e5leren, er m\u00e5leren bare en «dum» str\u00f8mm\u00e5ler<\/a> som m\u00e5ler hvor mye str\u00f8m du bruker lokalt. Smartm\u00e5leren<\/a> har ogs\u00e5 en ekstern kommunikasjonsenhet som automatisk sender sanntids str\u00f8mforbruk til nettselskapet.<\/p>\n

Det verste eksemplet p\u00e5 dommerens utvidende tolkning st\u00e5r p\u00e5 side 13 i dommen<\/a>. Dette er jo overlagt falskt, \u00e5 tillegge lovteksten mer enn det som st\u00e5r.<\/p>\n

«At begrepet \u00abm\u00e5ler\u00bb i avregningsforskriften \u00a7 3-1 ikke skulle omfatte AMS-m\u00e5lere, ville inneb\u00e6re en innskrenkende tolkning av ordlyden som det ikke er holdepunkter for i rettskildene. Retten legger til grunn at begrepet «m\u00e5ler» i avregningsforskriften \u00a7 3-1 f\u00f8rste og andre ledd b\u00e5de omfatter AMS-m\u00e5lere, enkle m\u00e5lere og eventuelle andre elektrisitets-\/str\u00f8mm\u00e5lere.»<\/em><\/p>\n

Jeg skj\u00f8nner ikke hva dommeren mener ifht denne paragrafen. Nettselskapets plikt til \u00e5 installere AMS hos sluttbrukeren h\u00f8rer under avregningsforskriften \u00a7 4-1<\/a>. M\u00e5leren (kjent som en AMS-m\u00e5ler) er ikke nevnt i paragrafen. Kommunikasjonsenheten i smartm\u00e5leren<\/a> er ikke en str\u00f8mm\u00e5ler\/m\u00e5leutstyr.<\/p>\n

Dommeren skriver skifte til «AMS-m\u00e5ler»<\/em>. Hva m\u00e5ler en AMS-m\u00e5ler? AMS? Alle vet jo hva en str\u00f8mm\u00e5ler, gassm\u00e5ler og vannm\u00e5ler, m\u00e5ler, skulle man tro. N\u00e5r m\u00e5leren ikke er nevnt i forskriftsparagrafen, da dommeren ikke forst\u00e5tt nettselskapets plikt til \u00e5 installere AMS (hva n\u00e5 enn forskriften mener dette skal inkludere) i sluttbrukerens private el-installasjon. Lenge leve inkompetansen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Glitre Nett bruker den samme forvirrende terminologien om str\u00f8mm\u00e5lere i saksdokumentene. De bruker ulike termer for den nye avanserte str\u00f8mm\u00e5leren som kan utstyres med ulike kommunikasjonsmoduler. Gj\u00f8r de dette for \u00e5 t\u00e5kelegge det sluttbrukeren egentlig skal f\u00e5 installert i sin private el-installasjon? En radiosender som kunden ikke kan sl\u00e5 av fysisk, som nettselskapet kan fjernstyre, som f.eks. kutte str\u00f8mmen til boligen, hvis du ikke betaler nettleien. Det er ganske utrolig at 99% av sluttbrukerne har godtatt en slik urimelig installasjon av AMS i sitt private hjem. Det m\u00e5 v\u00e6re mot bedre vitende – for privatperson er det hele bare for \u00e5 slippe \u00e5 lese av str\u00f8mm\u00e5leren. Nettselskapet brukte en rekke reklametriks og knep for \u00e5 overbevise kundene om produktets verdi.<\/p>\n

Det er en sammenheng med installasjon av AMS og de h\u00f8ye str\u00f8mprisene etter innf\u00f8ringen av ny nettleiemodell med automatisk avlesning. Du kan lese bl\u00f8ffen om den nye nettleiemodellen her<\/a>.<\/p>\n

N\u00e5r str\u00f8mm\u00e5leren er montert etter «tilkoblingsklemme» (ref. Standard tilknytningsvilk\u00e5r \u00a7 4\u20101)<\/a>, er m\u00e5leren plassert i en privat el-installasjon, og ikke i distribusjonsnettet til nettselskapet.<\/p>\n

Dommeren tar bevisste snarveier for \u00e5 f\u00e5 en dom som passer til agendaen til nettselskapet. Med en slik sjofel dom blir kundene gjort rettsl\u00f8se. Kundene har ingenting de skulle ha sagt, p\u00e5 at nettselskapet skal f\u00e5 lov til \u00e5 tvangsinstallere en radiosender i det private hjem.<\/p>\n

Det virker ganske merkelig med nettselskapets plikt til \u00e5 installere «AMS» hos sluttbrukeren n\u00e5r installasjonspunktet er i en privat eiet el-installasjon. Da har nettselskapets offentligrettslig plikt til \u00e5 ha AMS i alle m\u00e5lepunkt i sitt konsesjonsomr\u00e5de g\u00e5tt inn i det private rom. Og det kan stilles opp mot Grunnlovens \u00a7 102<\/a> som sier at alle har rett til respekt for kommunikasjonen sin. Er da str\u00f8mm\u00e5lerens kommunikasjon (AMS) av data fra det private rom, som kunden har eiendomsretten til, mot nettselskapet \u00e5 regne som kommunikasjon som skal respekteres?<\/p>\n

Det virker som dommeren og nettselskapet har snakket sammen p\u00e5 forh\u00e5nd p\u00e5 hva konklusjonen i dommen skulle bli. Etter og ogs\u00e5 ha lest saks\u00f8ktesidens dokumenter, da skj\u00f8nner man virkelig ikke hva dommeren egentlig snakker om.<\/p>\n

Last ned informasjonsarket om Avansert m\u00e5le- og styringssystemer – Definisjon av AMS og installasjonskrav<\/a><\/p>\n

En dom med mange antagelser<\/strong><\/p>\n

Dommen er ensidig og vektlagt Glitre Netts argumentasjon i henhold til forskrifter samtidig som dommeren har ignorert kundenes rettmessige juridiske rettigheter etter loven. De saks\u00f8kte anker nok dommen til lagmannsretten. For en s\u00e5 d\u00e5rlig d\u00f8mmekraft fra dommeren Bromander kan ikke bli st\u00e5ende.<\/p>\n

Dommen avsagt av dommeren hviler p\u00e5 et syltynt grunnlag med antagelser supplert med forutsetninger og tolkninger langt utover det som st\u00e5r i forskriftene. Dommeren tilegner en m\u00e5ler som ikke er nevnt i \u00a7 4-1. Plikt til \u00e5 installere AMS<\/a> av begrepet «AMS-m\u00e5ler»<\/em>.<\/p>\n

Dommeren har ikke forst\u00e5tt hva definisjonen p\u00e5 Avansert m\u00e5le- og kontrollsystem (AMS) er. Dommeren skriver i dommen p\u00e5 side 3 at:\u00a0<\/span>«M\u00e5leren er automatisk<\/span> m\u00e5le- og styringsmodul (AMS)»<\/span><\/em>\u00a0.\u00a0Hvor fikk dommeren denne informasjonen i fra? Dommeren skj\u00f8nner ikke hvordan teknikken fungerer, n\u00e5r b\u00e5de nye og gamle m\u00e5lere er automatiske for \u00e5 registrere kontinuerlig p\u00e5 displayet, vises hvor mye str\u00f8m du bruker i kWh.<\/p>\n

Det er tydelig at AMS er ett av de vanskeligste ordene for dommeren \u00e5 forst\u00e5 i sin begrunnelse n\u00e5r AMS er definert i avregningsforskriften \u00a7 1-3. Definisjoner<\/a>. Det ligger i selve navnet hva det er for noe. Avanserte m\u00e5le\u2010 og styringssystemer, best\u00e5r av hva navnet sier: avansert m\u00e5leutstyr og styresystem.<\/p>\n

Avanserte m\u00e5le- og styringssystemer (AMS): Toveis informasjons- og kommunikasjonssystem fra og med elektrisitetsm\u00e5lere som danner grunnlag for avregning av utveksling, innmating og uttak, til og med sentralsystemet hos nettselskapet eller nettselskapets leverand\u00f8r.<\/em><\/p>\n

Justervesenets h\u00f8ringssvar til RME<\/a> til endring i avregningsforskriften p\u00e5 begrepsbruken av «AMS-m\u00e5ler med og uten kommunikasjonsenhet».<\/strong><\/p>\n

Det fremheves i h\u00f8ringsnotatet at RME har valgt \u00e5 definere AMS ut fra en tekniskinnfallsvinkel. AMS beskrives som et system som blant annet inneholder enelektrisitetsm\u00e5ler. I h\u00f8ringsnotatet vises til definisjonen av elektrisitetsm\u00e5ler i forskriftom krav til elektrisitetsm\u00e5lere. For \u00e5 klargj\u00f8re forholdet mellom AMS som system(som sammen med annet omfatter en elektrisitetsm\u00e5ler) og selve elektrisitetsm\u00e5leren,mener vi det ville v\u00e6re hensiktsmessig at denne henvisningen ogs\u00e5 fremg\u00e5r iforbindelse med definisjonen av AMS i avregningsforskriften. Dette vil etter v\u00e5rmening klargj\u00f8re forholdet mellom de to forskriftene og gj\u00f8re sammenhengen enklere\u00e5 forst\u00e5.<\/em><\/p>\n

Nysgjerrig om RMEs og nettselskapenes udugelighet og inkompetanse i forhold til definisjonen av AMS som de tvangsselger til sine kunder som et tilbud? Les korrespondansen mellom en oppadg\u00e5ende kundesjef i et nettselskap som utfordrer RME p\u00e5 at m\u00e5lere uten kommunikasjonsenhet ikke kan defineres som «AMS m\u00e5lere». Brevet kan du lese her<\/a>.<\/p>\n

Dommeren klarte \u00e5 bruke mange forskjellige begrep for \u00e5 beskrive den nye avanserte str\u00f8mm\u00e5leren, noe som skaper forvirring. For det andre er AMS ikke synonymt med en smartm\u00e5ler (en enhet som best\u00e5r av en m\u00e5leenhet og en kommunikasjonsenhet). Begrepet «AMS-m\u00e5ler»<\/em> er et oppfunnet ord for \u00e5 beskrive de smarte m\u00e5lerne som kreves for \u00e5 innf\u00f8re AMS (akkurat her skriver jeg ogs\u00e5 AMS siden forskriften sier dette).<\/p>\n

M\u00e5leenheten i smartm\u00e5leren er underlagt Justervesenets regleverk<\/a> p\u00e5 de m\u00e5letekniske kravene til el-m\u00e5lere i forskrift om krav til elektrisitetsm\u00e5lere<\/a>. Merk at kommunikasjonsenheten i smartm\u00e5leren (kjent som AMS-m\u00e5ler) er ikke regulert i forskrift om krav til elektrisitetsm\u00e5lere. Kommunikasjonsenheten er regulert av avregningsforksriften.<\/p>\n

Dommeren unnlot \u00e5 ta hensyn til ovennevnte i sin tolkning, selv om de saks\u00f8kte p\u00e5pekte det. For dommerens tolkning er smartm\u00e5lerens m\u00e5lenhet og kommunikasjonsenhet underlagt det samme regelverket, tolket dithen, at en «AMS-m\u00e5ler»<\/em> er underlagt avregningsforskriften. Det er ikke juridisk korrekt. M\u00e5leren er ikke eksplisitt nevnt i forskriften. Regelverket om det m\u00e5letekniske av m\u00e5leutstyret\/el-m\u00e5ler ligger utenfor RMEs myndighetsomr\u00e5de i Energiloven med tilh\u00f8rende forskrifter.<\/p>\n

Forst\u00e5elsen av en str\u00f8mm\u00e5ler i nettleieavtalen er stadfestet ved\u00a0kjennelse<\/a> fra tingretten i Kristiansand 17. september 2018 da Agder Energi Nett (fusjonert med Glitre Energi Nett) gikk til sak mot en av kundene for \u00e5 f\u00e5 en midlertidig forf\u00f8yning for \u00e5 f\u00e5 komme inn til han for \u00e5 f\u00e5 byttet m\u00e5leren innen 1.1.2019. Retten aksepterte at det foreligger en forskrift som gir nettselskapet rettslig plikt til \u00e5 installere AMS-delen (kommunikasjonsenheten) i den nye avanserte str\u00f8mm\u00e5leren. Men retten pekte p\u00e5 at nettleieavtalen ikke inneholdt et avtalevilk\u00e5r som gjelder kundens plikt til \u00e5 bytte til en s\u00e5kalt «AMS\u2010m\u00e5ler»<\/em>. Nettselskapet m\u00e5 derfor skaffe seg en ordin\u00e6r dom for dette kravet, og deretter eventuelt begj\u00e6re den dommen tvangsfullbyrdet. Nettselskapet fulgte ikke opp dette. Retten forst\u00e5r m.a.o. forskjellen p\u00e5 en str\u00f8mm\u00e5ler og en smartm\u00e5ler som dommeren Bromander i Vestfold tingrett ikke har skj\u00f8nt.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

I dommen vises det til funksjonskrav i m\u00e5leren, jf. avregningsforskriften \u00a7 4-2.Funksjonskrav for AMS i m\u00e5lepunkt for sluttbrukere i lavspenningsanlegg<\/a>. Forskriften gjelder for kommunikasjonsenheten (AMS-delen) i smartm\u00e5leren, ikke m\u00e5leenheten. Hvilke komponenter best\u00e5r en smartm\u00e5ler av? Det kan du se bilder og lese mer om her<\/a>.<\/p>\n

Hvorfor d\u00f8mte Vestfold tingrett s\u00e5 ulikt i samme sp\u00f8rsm\u00e5l i en avtale behandlet ogs\u00e5 av Kristiansand tingrett?<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Retten som teater<\/strong><\/p>\n

Rettssalen er en mulighet for \u00e5 spille teater og f\u00e5 budskapet ut til verden for nettselskapet. AMS-saker som behandles av domstolene har blitt til et meningsspill hvor dommere m\u00e5 avgj\u00f8re hvem sin mening er overbevisende. Du m\u00e5 v\u00e6re flink til \u00e5 forvrenge fakta (lyve) i retten og diskreditere den andre siden for \u00e5 vinne. Nettselskapets advokater er flinke skuespillere, og saksbehandlingsstrategien er \u00e5 vidl\u00f8ftegj\u00f8re saken. Tilliten til domstolene er p\u00e5 et lavm\u00e5l ut i fra det man har lest av dommer, hvor det beg\u00e5s saksbehandlingsfeil. En ny NAV-skandale?<\/p>\n

\u00c5 fremme rettferdighet og hindre urett i henhold til god advokatskikk er ikke et tema. En advokat fortalte meg at det som er utbredt blant advokater i dag er fokus p\u00e5 bunnlinjen n\u00e5r det gjelder \u00e5 skrive timer. Dette bekreftes i rettssaken mot \u00e5tte kunder stevnet av Glitre Nett da kundene ble d\u00f8mt til \u00e5 betale saksomkostninger p\u00e5 over 1 million norske kroner.<\/p>\n

\u00c5 avgj\u00f8re hvilken nettleieavtale som gjelder mellom partene b\u00f8r i utgangspunktet v\u00e6re en enkel sak. Ikke avklart enn\u00e5. Kundene (og Glitre Nett) har ikke f\u00e5tt behandlet det privatrettslige avtaleforholdet.<\/p>\n

Dommen viser at det er risikosport \u00e5 v\u00e6re kunde i et nettselskap hvis kunden ikke gj\u00f8r det nettselskapet forlanger. I s\u00f8ksm\u00e5let brukte nettselskapet usanne og villedende ord i sine argumenter, for \u00e5 vinne frem i retten for enhver pris.<\/p>\n

Glitres advokatfullmektig og cowboy-advokat (har studert i USA) Erik Fossnes i advokatfirmaet Haavind AS<\/a> underbygger dette i sitt innledningsforedrag f\u00f8rste dag i tingretten. Prosessfullmektig var advokat Mari Reitzel Bjerke<\/a>.<\/p>\n

Nettkundene stoler ikke p\u00e5 noen.<\/em> De hopper bare bukk over alt. De <\/em>sier bare nei. De bryr seg ikke om politiske beslutninger, eller demokratiske prosesser. <\/em><\/p>\n

Prosessfullmektig var advokat Mari Reitzel Bjerke. – disse parhestene av kyniske advokater presterte \u00e5 komme med arrogant kommentator i retten p\u00e5 at de «ikke forst\u00e5r hvorfor vi er her i dag».. Stevningen (som de forfattet), motsier vel dette?<\/p>\n

N\u00e5r domstolene behandler saker som handler om AMS og smarte str\u00f8mm\u00e5lere, vektlegger retten RMEs meninger og forvaltningspraksis fremfor lovverket som skal beskytte forbrukerens rettigheter. Forbrukeren i et kundeforhold med monopolvirksomheter er ikke beskyttet av loven og er fratatt rettighetene av domstolene i denne dommen. Forbrukere har ingen rettslig beskyttelse. Dette er de faktiske omstendighetene rundt AMS-saken.<\/p>\n

Dommen kommer til \u00e5 bli anket. Det anf\u00f8res i dommen at de saks\u00f8kte skal v\u00e6re solidarisk ansvarlig for kostnadsbel\u00f8pet. Det betyr at kan ikke noen betale, m\u00e5 de andre saks\u00f8kte dekke deres saksomkostninger. Det burde v\u00e6rt mulig at noen tar ansvar for \u00e5 starte en innsamlingsaksjon for \u00e5 dekke saksomkostningene til kundene. Noen av de selvprosederende kundene, som Glitre Nett har saks\u00f8kt, har ikke \u00f8konomi til \u00e5 dekke saksomkostningene.<\/p>\n

Det er ganske graverende av dommeren \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at de saks\u00f8kte kundene skal dekke saksomkostningene til Glitre Nett pga noe kunder ikke er pliktig til \u00e5 installere, og i tillegg er det ingen juridisk bindene avtale mellom kundene. Dommeren var ikke villig til \u00e5 vurdere det prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5let i sakens faktum om nettleieavtalen var gyldig eller ikke. Dette er en standard avtale (2020) energibransjen har utarbeidet for nettselskapene<\/a> som er medlemmer av bransjeorganet Energi Norge, n\u00e5 Fornybar Norge, har utarbeidet p\u00e5 vegne av nettselskapene. Nettselskapene har tatt de nye vilk\u00e5rene i bruk (bortsett fra Elvia, de f\u00f8lger avtalen fra 2007). Nettselskapene har gjort dette uten \u00e5 ha spurt kunden om et samtykke f\u00f8rst. Les mer om det her<\/a>.<\/p>\n

Last ned:<\/strong><\/p>\n

    \n
  1. 1Dom avsagt Vestfold tingrett av 4. april 2023 saknr. 22-104049TVI-TVES\/THOR<\/a><\/li>\n
  2. 22023-03-20 Disposisjon innledningsforedrag fra Glitre Nett AS<\/a><\/li>\n
  3. 32023-03-19 Disposisjon til innledningsforedrag fra advokaten til saks\u00f8kte (1), se domsavslutning<\/a><\/li>\n<\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Tingrettsdommer Kristin Wiese Bromander avsa 4. april 2023 en kuri\u00f8s avgj\u00f8relse i Vestfold tingrett avgj\u00f8relse. P\u00e5 forsiden av dommen st\u00e5r at saken dreide seg om: Krav om tilgang til \u00e5 installere str\u00f8mm\u00e5ler. Denne saken er ikke relatert til tilgang hos de \u00e5tte kundene som ble saks\u00f8kt. Grupperingen av de \u00e5tte var i stevningen og under […]<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_lmt_disableupdate":"yes","_lmt_disable":"no","footnotes":"","tve_updated_post":"

    \"\"<\/a><\/span><\/div><\/div>

    Tingrettsdommer Kristin Wiese Bromander avsa 4. april 2023 en kontroversiell avgj\u00f8relse i Vestfold tingrett. Glitre Nett ble tilkjent medhold, men p\u00e5 et feilaktig grunnlag. If\u00f8lge dommens forside gjaldt saken et krav om tilgang for \u00e5 installere str\u00f8mm\u00e5lere, men dette var ikke relevant for de \u00e5tte kundene som ble saks\u00f8kt. I b\u00e5de stevningen og under rettsbehandlingen ble de \u00e5tte delt inn i tre grupper: 1+1+1+5. Likevel valgte dommeren \u00e5 sl\u00e5 dem sammen og behandle saken som \u00e9n samlet helhet \u2013 noe som har f\u00f8rt til en uryddig og rettslig ubegrunnet fremstilling.<\/p>

    Det er s\u00e6rlig bekymringsfullt at dommeren synes \u00e5 sette egne vurderinger foran lovverk og inng\u00e5tte avtaler. Det gir inntrykk av en skj\u00f8nnsmessig behandling som svekker tilliten til domstolens upartiskhet.<\/p>

    Avslutningsvis virker det som om dommen ble forhastet, muligens for \u00e5 ferdigstilles f\u00f8r p\u00e5skeferien. Denne forhastede prosessen kan ha g\u00e5tt p\u00e5 bekostning av de saks\u00f8ktes rettssikkerhet.<\/p><\/div>

    N\u00e5r man gjennomg\u00e5r dommen av 4. april 2023<\/a>, oppst\u00e5r det alvorlig tvil om den faktisk gjelder riktig sak. Gjennomgangen av over 1100 sider med saksdokumenter viser store avvik mellom det faktiske innholdet og dommer Kristin Wiese Bromanders vurderinger. Hennes konklusjoner fremst\u00e5r som l\u00f8srevne fra dokumentasjonen, og de harmonerer heller ikke med hennes egne uttalelser i kjennelsen fra 9. januar 2023<\/a> \u2013 hvor tvistegjenstanden ble presisert i forkant av hovedforhandlingen i Vestfold tingrett 20.\u201322. mars 2023<\/a>.<\/p>

    Et av de mest oppsiktsvekkende momentene i saken er at dommeren unnlater \u00e5 ta stilling til sakens hovedsp\u00f8rsm\u00e5l: Hvilken nettleieavtale regulerer forholdet mellom partene?<\/strong> Glitre Nett hevdet i sitt s\u00f8ksm\u00e5l mot \u00e5tte kunder at selskapet hadde behov for tilgang til m\u00e5leren, men ingen av kundene har motsatt seg tilgang som s\u00e5dan. Det de har protestert mot, er installasjonen av kommunikasjonsenheten \u2013 AMS-delen \u2013 i den avanserte m\u00e5leren, som feilaktig omtales som en \u00abAMS-m\u00e5ler\u00bb.<\/p>

    Denne komponenten gj\u00f8r m\u00e5leren til en smartm\u00e5ler i teknisk forstand, med toveis datakommunikasjon. Men if\u00f8lge nettleieavtalen fra 2007 \u2013 inng\u00e5tt f\u00f8r AMS-kravene ble innf\u00f8rt i avregningsforskriften i 2011 \u2013 finnes det ingen bestemmelse som p\u00e5legger kunden \u00e5 godta installasjon av slike komponenter. Til tross for dette faktiske og rettslige skillet mellom tilgang og teknologisk innhold, valgte retten \u00e5 overse sp\u00f8rsm\u00e5let om avtalens gyldighet og anvendelse, og konsentrerte seg i stedet om forskriftsregulering av nettselskapets plikter (\u00a7 4-1.Plikt til \u00e5 installere AMS)<\/a>. Dette etterlater det sentrale, privatrettslige kontraktsforholdet uavklart.<\/p>

    Kundene har ved flere anledninger stilt legitime sp\u00f8rsm\u00e5l til Glitre Nett, uten \u00e5 f\u00e5 relevante svar. Nettselskapet har fremst\u00e5tt som avvisende og har unng\u00e5tt reell dialog. Med sin monopolstilling og ensidige utforming av avtalevilk\u00e5r har selskapet ut\u00f8vd makt p\u00e5 en m\u00e5te som tidligere ble karakterisert som monopolmisbruk \u2013 s\u00e6rlig n\u00e5r konsekvensene for kundene blir urimelige.<\/p><\/div>

    Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) har aldri p\u00e5lagt nettselskapet \u00e5 skifte str\u00f8mm\u00e5ler.<\/p><\/div>

    \"NVE<\/span><\/div>
    \n\t
    \n<\/div>
    \n\t
    \n\t\t\t\t
    \n\t\t\t\t\t
    \n\t\t\t\t\t\t
    <\/path><\/svg><\/div>\n\t\t\t\t\t\t

      Les mer her om bl\u00f8ffingen fra Glitre Nett i stevningen<\/h4>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t
    \n\t\t\t\t\t\t
    \n\t\t\t\t\t\t\t
    <\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t
    \n\t\t\t\t\t\t\t\t
    \"\"<\/a><\/span><\/div>
    Eli Mogstad Ranger Avdelingsleder Utredninger og regelverk i Justervesenet svarte f\u00f8lgende p\u00e5 p\u00e5standen i stevningen fra Glitre Netts advokat Mari Reitzel Bjerke:<\/h6>

    \"Justervesenet har ikke kjennskap til hvilke spesifikke forskriftsendringer i Justervesenets regelverk nettselskapene sikter til i sine avtaler<\/span><\/em>. Sist det ble foretatt materielle endringer i forskrift om krav til elektrisitetsm\u00e5lere var med virkning fra 1.1.2018. Det ble foretatt mindre spr\u00e5klige endringer med virkning fra 1.1.2019. Du finner h\u00f8ringsdokumentene fra disse h\u00f8ringene her https:\/\/www.justervesenet.no\/aktuelt\/horinger\/<\/a>. H\u00f8ringsbrev\/h\u00f8ringsnotatet (datert juni 2017) om endringen gjeldende fra 2018 beskriver punktvis de endringene som ble foretatt da.\"<\/p>

    \"Justervesenet har ikke detaljert kunnskap om hvilke typer m\u00e5lere som tilfredsstiller eller ikke tilfredsstiller kravene. Forskrift om krav til elektrisitetsm\u00e5lere<\/a> setter krav til kvaliteten i m\u00e5lingene bl.a. gjennom krav til n\u00f8yaktighet i m\u00e5lingen, og krav til kontrollordningen nettselskapene skal bruke for \u00e5 kontrollere at m\u00e5lerne tilfredsstiller kravene. Det settes ogs\u00e5 krav til at m\u00e5lere som ikke tilfredsstiller kravene skal byttes ut. Justervesenet f\u00f8rer tilsyn med at nettselskaper har internkontrollsystemer som ivaretar kravene i forskriften. Nettselskapenes bytte av m\u00e5lere kan for eksempel v\u00e6re et resultat av en gjennomf\u00f8rt kontroll som viser at m\u00e5lere ikke tilfredsstiller kravene.

    Forskriftens \u00a7 39 \u00e5pner for at m\u00e5lere solgt f\u00f8r 2003 kan brukes uten at det foreligger samsvarsvurdering.\"<\/p> \t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div><\/div><\/div>\n<\/div>

    \n\t
    \n<\/div>

    Dommeren unng\u00e5r avtalesp\u00f8rsm\u00e5let<\/strong><\/p>

    Ingen av de \u00e5tte saks\u00f8kte kundene fikk svar p\u00e5 det sentrale og prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5let om gyldigheten og innholdet i nettleieavtalen. I kjennelsen om delvis avvisning, datert 9. januar 2023<\/a>, understreket dommeren \u2013 se side 6, siste avsnitt \u2013 at dette kontraktsrettslige sp\u00f8rsm\u00e5let skulle behandles i hovedforhandlingen i Vestfold tingrett, Horten, 20.\u201322. mars 2023.<\/p>

    Denne avklaringen samsvarer med Glitre Netts egen fremstilling i stevningen av 15. juli 2022, hvor det fremg\u00e5r at form\u00e5let med s\u00f8ksm\u00e5let var nettopp \u00e5 f\u00e5 rettslig avklaring p\u00e5 partenes gjensidige plikter og rettigheter. I stevningen heter det:<\/p>

    \"GEN har behov for \u00e5 f\u00e5 n\u00f8dvendige avklaringer av forpliktelser og rettigheter i kontraktsforholdet til Nettkundene, og bringer derfor saken inn for domstolene.\"<\/em><\/p>

    Til tross for denne eksplisitte begrunnelsen b\u00e5de fra domstolen og Glitre Nett, ble sp\u00f8rsm\u00e5let om avtalens gyldighet og rekkevidde i praksis utelatt fra domsgrunnlaget. Dette reiser alvorlige sp\u00f8rsm\u00e5l om rettssikkerheten til de saks\u00f8kte kundene og om domstolens ivaretakelse av sin opplysnings- og vurderingsplikt i kontraktstvister.<\/p><\/div>

    \"\"<\/span><\/div>

    Dommeren overser sp\u00f8rsm\u00e5let om gyldigheten av nettleieavtalen \u2013 b\u00e5de den gamle og den nye. I dommen av 4. april 2023 endrer dommeren retning, og flytter fokus fra det privatrettslige avtaleforholdet til nettselskapets offentligrettslige plikt til \u00e5 installere AMS<\/a>, slik det fremg\u00e5r av forskriften. Dette til tross for at nettopp de kontraktsrettslige forholdene var identifisert som tvistegjenstanden i tidligere prosess \u2013 og i Glitre Netts egen stevning.<\/p>

    Det er oppsiktsvekkende at dommeren tilsynelatende avviser relevansen av vilk\u00e5rene i nettleieavtalen uten \u00e5 vise til noe hjemmelsgrunnlag. Som hun selv sa: Hvor st\u00e5r det i lov eller forskrift at nettleieavtalen kan settes til side?<\/p>

    If\u00f8lge dommeren er det un\u00f8dvendig \u00e5 vurdere avtalen n\u00e5r plikten f\u00f8lger av forskrift. Men dette reiser det grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva er da form\u00e5let med en nettleieavtale, som den opprinnelige utarbeidet av Forbrukerombudet (n\u00e5 Forbrukertilsynet) i 2007<\/a> (paragrafer)? Den nyere avtaleversjonen som Glitre Nett n\u00e5 benytter (2021)<\/a> (punkter), er ikke utviklet i samarbeid med Forbrukertilsynet og reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om legitimitet og bruk av ensidige vilk\u00e5r.<\/p>

    Domstolen har ikke vurdert dette avtaleforholdet, og ignorerer dermed betydningen av den privatrettslige kontrakten mellom kunde og nettselskap. Resultatet er at kundene etterlates i rettslig uklarhet: Hvilken avtale gjelder egentlig \u2013 og hvilket regelverk er styrende?<\/p>

    Det fremst\u00e5r som om tingretten og Glitre Nett opererer med to ulike avtaler: \u00e9n fra 2007, strukturert med paragrafer, og \u00e9n fra 2021, organisert i punktform. Dette skaper forvirring om hvilken avtale som faktisk er lagt til grunn, og p\u00e5 hvilket grunnlag avgj\u00f8relsen er fattet.<\/p><\/div>

    Tilgang til m\u00e5leren<\/strong><\/p><\/div>

    \n
    <\/div>\n

    I dommen av 4. april 2023 skriver tingrettsdommeren p\u00e5 side 13:<\/strong>

    <\/p>

    Retten har etter dette kommet til at nettkundene har plikt etter <\/em>avregningsforskriften \u00a7 3-1<\/em><\/a> andre ledd til \u00e5 gi Glitre tilgang til m\u00e5lere for utskifting til AMS-m\u00e5ler, eventuelt enkel m\u00e5ler. N\u00e5r plikten f\u00f8lger av forskrift, er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 ta stilling til om tilsvarende plikt f\u00f8lger av avtalen mellom Glitre og den enkelte nettkunden.<\/em><\/p><\/div>

    \t

    Dette reiser flere prinsipielle og begrepsmessige utfordringer, spesielt knyttet til dommerens bruk og forst\u00e5else av begrepet \"m\u00e5ler\".<\/p><\/div><\/div>\n<\/div><\/div>

    Begrepsforvirring: \"enkel m\u00e5ler\", \"m\u00e5leutstyr\", og AMS<\/strong><\/p>

    Dommeren viser til en \"enkel m\u00e5ler\", men det er uklart hva som menes med dette begrepet i dommens sammenheng. I nettleieavtalen 2007 omtales \"m\u00e5leutstyr\" som en standard str\u00f8mm\u00e5ler uten AMS-funksjonalitet \u2013 alts\u00e5 uten kommunikasjonsenhet. Denne kommunikasjonsenheten (AMS) er regulert i avregningsforskriften \u00a7 4-2<\/a>, som spesifiserer funksjonskrav for AMS i lavspenningsanlegg. Det sentrale poenget er at AMS-komponenten ikke er en m\u00e5ler i seg selv, men en ekstern enhet for datakommunikasjon.<\/p>

    Fjernes AMS-delen<\/a>, st\u00e5r man igjen med en ordin\u00e6r, s\u00e5kalt \"dum\" m\u00e5ler som kun registrerer str\u00f8mforbruk lokalt \u2013 uten automatisk overf\u00f8ring av forbruksdata. Dette skiller seg vesentlig fra form\u00e5let med AMS-systemet.<\/p>

    Tolkning av \"m\u00e5ler\" i \u00a7 3-1 \u2013 en utvidelse uten hjemmel?<\/strong><\/p>

    Det mest problematiske utsagnet i dommen<\/a> fremkommer nettopp p\u00e5 side 13:<\/p>

    \u00abAt begrepet \u2018m\u00e5ler\u2019 i avregningsforskriften \u00a7 3-1 ikke skulle omfatte AMS-m\u00e5lere, ville inneb\u00e6re en innskrenkende tolkning av ordlyden som det ikke er holdepunkter for i rettskildene. Retten legger til grunn at begrepet \u2018m\u00e5ler\u2019 i <\/em>avregningsforskriften \u00a7 3-1<\/em><\/a> f\u00f8rste og andre ledd b\u00e5de omfatter AMS-m\u00e5lere, enkle m\u00e5lere og eventuelle andre elektrisitets-\/str\u00f8mm\u00e5lere.\u00bb<\/em><\/p>

    Dette fremst\u00e5r som en utvidende tolkning av begrepet \"m\u00e5ler\" uten tydelig st\u00f8tte i forskriftens ordlyd eller forarbeider. Det er ogs\u00e5 uklart hvorfor dommeren henviser til \"rettskildene\", samtidig som hun unnlater \u00e5 dr\u00f8fte den tekniske og juridiske forskjellen mellom selve m\u00e5leutstyret og AMS-komponenten. Informasjon fra eksempelvis produsenten Aidon<\/a>, som beskriver hvordan AMS fungerer i praksis, er ikke vurdert \u2013 til tross for at dette kunne belyst forskjellen mellom teknologisk innhold og forskriftsregulering.<\/p>

    Forskriftsgrunnlaget og rettssikkerhet<\/strong><\/p>

    Nettselskapets plikt til \u00e5 installere AMS f\u00f8lger av \u00a7 4-1 i avregningsforskriften<\/a>, men verken \u00a7 3-1 eller \u00a7 4-1 omtaler eksplisitt en \"AMS-m\u00e5ler\". Dette skaper uklarhet om hva som faktisk er omfattet av forskriften. Kommunikasjonsenheten<\/a>, som muliggj\u00f8r sanntids rapportering til nettselskapet, er ikke i seg selv en m\u00e5ler \u2013 og burde derfor vurderes s\u00e6rskilt.<\/p>

    Dommerens uttalelser gir inntrykk av en forenklet eller uriktig forst\u00e5else av forskriftens begreper og intensjoner. N\u00e5r slike tolkninger legges til grunn uten solid rettskildemessig forankring, svekkes tilliten til rettens vurdering \u2013 og i forlengelsen: rettssikkerheten for de saks\u00f8kte kundene.<\/p><\/div>

    \"\"<\/span><\/div>

    Uklare begreper og manglende rettsforst\u00e5else i AMS-saken<\/strong><\/p>

    Glitre Nett benytter gjennomg\u00e5ende varierende og til dels forvirrende terminologi om str\u00f8mm\u00e5lere i sine saksdokumenter. Den samme praksisen ser ut til \u00e5 gjenspeile seg i domstolens behandling. Flere begreper brukes om den avanserte m\u00e5leren som kan utstyres med ulike kommunikasjonsmoduler, uten at det gj\u00f8res klart hva som faktisk skal installeres i kundens private el-installasjon.<\/p>

    Det kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om dette er bevisst: Skaper man uklarhet rundt m\u00e5lerens funksjonalitet, kan det v\u00e6re enklere \u00e5 f\u00e5 sluttbrukeren til \u00e5 akseptere installasjonen. AMS-teknologien inneb\u00e6rer nemlig ikke bare m\u00e5ling av str\u00f8mforbruk, men ogs\u00e5 en radiosender som ikke kan sl\u00e5s av, og som kan fjernstyres \u2013 inkludert muligheten for \u00e5 kutte str\u00f8mmen ved betalingsmislighold. At 99 % av kundene har godtatt dette, kan tyde p\u00e5 at det har skjedd uten full forst\u00e5else \u2013 i stor grad som f\u00f8lge av markedsf\u00f8ring og informasjonskampanjer som fremhever bekvemmeligheten med automatisk m\u00e5leravlesning.<\/p>

    Privat installasjon og offentlig regulering<\/strong><\/p>

    N\u00e5r m\u00e5leren plasseres etter tilkoblingsklemme, jf. Standard tilknytningsvilk\u00e5r \u00a7 4-1<\/a>, befinner den seg fysisk og juridisk inne i sluttbrukerens private installasjon \u2013 ikke i nettselskapets distribusjonsnett. Dette reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om forholdet mellom nettselskapets offentligrettslige plikter og privatpersonens rettigheter til egen bolig og eiendom. Domstolen behandler ikke dette spenningsfeltet, til tross for at det tangerer Grunnlovens \u00a7 102<\/a> om respekt for privat kommunikasjon.<\/p>

    AMS-enhetens dataoverf\u00f8ring fra privat hjem til nettselskapet kan i prinsippet anses som en form for elektronisk kommunikasjon fra en privat sf\u00e6re. N\u00e5r dommen ikke tar stilling til dette, overses viktige rettslige og tekniske forhold.<\/p>

    Dommerens tolkninger og manglende teknisk innsikt<\/strong><\/p>

    Dommen fremst\u00e5r som sterkt preget av antakelser og forenklede tolkninger. P\u00e5 side 3 beskriver dommeren m\u00e5leren som en \"automatisk m\u00e5le- og styringsmodul (AMS)\", uten kildehenvisning. Dette vitner om uklar forst\u00e5else av teknologien, ettersom ogs\u00e5 eldre m\u00e5lere er automatiske i den forstand at de kontinuerlig registrerer str\u00f8mforbruk lokalt. Det er f\u00f8rst med AMS-funksjonaliteten at data automatisk overf\u00f8res eksternt via toveis kommunikasjon.<\/p>

    AMS er n\u00f8ye definert i avregningsforskriften \u00a7 1-3 som et system best\u00e5ende av avansert m\u00e5leutstyr og styringssystemer, hvor den sentrale komponenten er informasjonsutveksling mellom m\u00e5leren og nettselskapets systemer. N\u00e5r dette aspektet ikke diskuteres i dommen, mister den mye av sin tekniske og rettslige presisjon.<\/p>

    Rettssikkerheten settes under press<\/strong><\/p>

    Det er s\u00e6rlig urovekkende at dommen i s\u00e5 stor grad legger Glitre Netts fremstilling til grunn, uten \u00e5 vurdere kundens privatrettslige posisjon opp mot lovens og forskriftens rammer. N\u00e5r man leser b\u00e5de saks\u00f8kerens og saks\u00f8ktes dokumenter, blir det tydelig at dommeren ikke har grepet den rettslige kjerne i tvisten \u2013 nemlig forholdet mellom den offentligrettslige plikten til installasjon og den privatrettslige avtalen med kunden.<\/p>

    Dommen hviler p\u00e5 et skj\u00f8rt grunnlag av tolkningsantakelser og forskyvning av sentrale rettssp\u00f8rsm\u00e5l. Begrepet \"AMS-m\u00e5ler\" forekommer ikke i \u00a7 4-1, og dommerens utvidende bruk av begreper som ikke er hjemlet i forskriften, reiser alvorlige rettssikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p><\/div>

    \n
    <\/div>\n

    Justervesenets h\u00f8ringssvar til RME<\/a> til endring i avregningsforskriften p\u00e5 begrepsbruken av \"AMS-m\u00e5ler med og uten kommunikasjonsenhet\".<\/strong>

    <\/p>

    Det fremheves i h\u00f8ringsnotatet at RME har valgt \u00e5 definere AMS ut fra en teknisk
    innfallsvinkel. AMS beskrives som et system som blant annet inneholder en
    elektrisitetsm\u00e5ler. I h\u00f8ringsnotatet vises til definisjonen av elektrisitetsm\u00e5ler i forskrift
    om krav til elektrisitetsm\u00e5lere. For \u00e5 klargj\u00f8re forholdet mellom AMS som system
    (som sammen med annet omfatter en elektrisitetsm\u00e5ler) og selve elektrisitetsm\u00e5leren,
    mener vi det ville v\u00e6re hensiktsmessig at denne henvisningen ogs\u00e5 fremg\u00e5r i
    forbindelse med definisjonen av AMS i avregningsforskriften. Dette vil etter v\u00e5r
    mening klargj\u00f8re forholdet mellom de to forskriftene og gj\u00f8re sammenhengen enklere
    \u00e5 forst\u00e5.<\/em><\/p><\/div>

    \n\t
    \n<\/div>
    \t

    Nysgjerrig p\u00e5 inkompetansen og inkompetansen til RMEer og nettselskaper i forhold til definisjonen av AMS som de tvangsselger til sine kunder som et tilbud? Les korrespondansen mellom en oppadg\u00e5ende kundeansvarlig i et nettselskap som utfordrer RME med den begrunnelse at m\u00e5lere uten kommunikasjonsenhet ikke kan defineres som \u00abAMS-m\u00e5lere\u00bb. Du kan lese brevet her<\/a>.
    <\/a><\/p><\/div><\/div>\n<\/div><\/div>

    Dommerens begrepsbruk og rettslige misforst\u00e5elser i AMS-saken<\/strong><\/p>

    I dommen fra Vestfold tingrett av 4. april 2023 benytter dommeren en rekke ulike begreper for \u00e5 beskrive den nye avanserte str\u00f8mm\u00e5leren. Dette skaper un\u00f8dig forvirring. Det sentrale problemet er at begrepet \"AMS-m\u00e5ler\" ikke finnes i lov eller forskrift \u2013 det er et konstruert uttrykk som i praksis refererer til smartm\u00e5lere, alts\u00e5 m\u00e5lere utstyrt med b\u00e5de en m\u00e5leenhet og en kommunikasjonsenhet.<\/p>

    Det er avgj\u00f8rende \u00e5 forst\u00e5 at disse komponentene reguleres av ulike regelverk. M\u00e5leenheten i en smartm\u00e5ler er underlagt kravene i Justervesenets forskrift om krav til elektrisitetsm\u00e5lere<\/a>. Denne forskriften sikrer at m\u00e5lingene er n\u00f8yaktige og teknisk korrekte. Derimot er kommunikasjonsenheten \u2013 alts\u00e5 AMS-komponenten \u2013 regulert gjennom avregningsforskriften, som faller inn under Reguleringsmyndigheten for energi (RME) og Energilovens virkeomr\u00e5de.<\/p>

    Dommeren i saken unnlater \u00e5 skille disse rettsomr\u00e5dene og fremstiller det som om hele smartm\u00e5leren \u2013 inkludert kommunikasjonsenheten \u2013 er underlagt ett og samme regelverk: avregningsforskriften. Det er juridisk feil. Ingen paragraf i forskriften nevner eksplisitt \"m\u00e5ler\", og reguleringen av det m\u00e5letekniske utstyret ligger utenfor RMEs myndighetsomr\u00e5de.<\/p>

    Domstolens tidligere avklaringer \u2013 kontrast til n\u00e5v\u00e6rende praksis<\/strong><\/p>

    Denne sammenblandingen av regelverk st\u00e5r i kontrast til tidligere rettspraksis. I kjennelse fra tingretten i Kristiansand 17. september 2018<\/a>, da Agder Energi Nett fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 en midlertidig forf\u00f8yning for \u00e5 bytte en kundes m\u00e5ler f\u00f8r 1. januar 2019, ble det gjort en viktig presisering:<\/p>

    Retten anerkjente at forskriften p\u00e5legger nettselskapet \u00e5 installere AMS-komponenten. Men den fastslo ogs\u00e5 at nettleieavtalen ikke inneholdt noe vilk\u00e5r som forpliktet kunden til \u00e5 godta en m\u00e5ler med AMS. Nettselskapet m\u00e5tte dermed g\u00e5 rettens vei for \u00e5 f\u00e5 hjemmel for tvangsinstallasjon. Dette ble ikke fulgt opp av nettselskapet, og saken avsl\u00f8rte et klart skille mellom det offentligrettslige ansvaret for AMS og kundens rettigheter etter privatrettslig avtale.<\/p>

    Denne distinksjonen, som ble forst\u00e5tt og akseptert av retten i Kristiansand, ble ignorert av dommeren i Vestfold tingrett. Dommer Bromander tolker feilaktig at \"AMS-m\u00e5ler\" er dekket av avregningsforskriften, og unnlater \u00e5 skille mellom m\u00e5le- og kommunikasjonsenhetens rettslige status.<\/p>

    Konklusjon: Rettssikkerhet og juridisk presisjon under press<\/strong><\/p>

    Mangelen p\u00e5 tydelig begrepsbruk og rettslig presisjon i dommen fra 4. april svekker tilliten til domstolens d\u00f8mmekraft i en sak som krever h\u00f8y teknisk og juridisk forst\u00e5else. N\u00e5r rettspraksis, regelverksgrenser og tidligere avgj\u00f8relser ikke tas i betraktning, st\u00e5r kunden i fare for \u00e5 bli fratatt sin rettssikkerhet.<\/p><\/div>

    \"\"<\/span><\/div>

    I dommen vises det til funksjonskrav i m\u00e5leren, jf. avregningsforskriften \u00a7 4-2.Funksjonskrav for AMS i m\u00e5lepunkt for sluttbrukere i lavspenningsanlegg<\/a>. Forskriften gjelder for kommunikasjonsenheten (AMS-delen) i smartm\u00e5leren, ikke m\u00e5leenheten. Hvilke komponenter best\u00e5r en smartm\u00e5ler av? Det kan du se bilder og lese mer om her<\/a>.<\/p>

    Hvorfor d\u00f8mte Vestfold tingrett s\u00e5 ulikt i samme sp\u00f8rsm\u00e5l i en avtale behandlet ogs\u00e5 av Kristiansand tingrett?<\/p><\/div>

    \"\"<\/span><\/div>
    \n\t
    \n<\/div>
    \n\t
    \n\t\t\t\t
    \n\t\t\t\t\t
    \n\t\t\t\t\t\t
    <\/path><\/svg><\/div>\n\t\t\t\t\t\t

      Dommen er et brudd p\u00e5 EMK art. 8 og Grunnloven \u00a7 102<\/h4>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t
    \n\t\t\t\t\t\t
    \n\t\t\t\t\t\t\t
    <\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t
    \n\t\t\t\t\t\t\t\t

    Inngrep i privatliv og rettslig vern mot AMS-installasjon i hjemmet<\/strong><\/p>

    Innsamling av forbruksdata via AMS-teknologi i private hjem ber\u00f8rer \u00e5penbart personopplysninger og faller innenfor kjernen av begrepet \u00abprivatliv\u00bb, slik det forst\u00e5s etter EMK artikkel 8 og Grunnloven \u00a7 102. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om installasjon av AMS i en forbrukers bolig uten samtykke krenker denne rettigheten.<\/p>

    Retten til privatliv er ikke absolutt. Etter EMK artikkel 8 nr. 2 kan inngrep tillates dersom tre kumulative vilk\u00e5r er oppfylt:<\/p>

    1. Inngrepet m\u00e5 v\u00e6re i samsvar med lov<\/strong>,<\/p><\/li>

    2. Ha et legitimt form\u00e5l<\/strong>, og<\/p><\/li>

    3. V\u00e6re n\u00f8dvendig i et demokratisk samfunn<\/strong>.<\/p><\/li><\/ol>

      Disse kravene gjelder ogs\u00e5 etter Grunnloven \u00a7 102, jf. Rt. 2014 s. 1105 avsnitt 28.<\/p>

      1. Kravet om hjemmel i lov<\/strong><\/p>

      Det f\u00f8rste og grunnleggende kravet er at inngrepet m\u00e5 v\u00e6re \u00abi samsvar med lov\u00bb. Det inneb\u00e6rer at det m\u00e5 foreligge en tilstrekkelig tilgjengelig og forutsigbar hjemmel. Dette er understreket i dommen Roman Zakharov mot Russland<\/em> (ECHR 2015, para. 228), hvor Den europeiske menneskerettsdomstolen la vekt p\u00e5 at borgeren m\u00e5 kunne forutse konsekvensene av inngrepet.<\/p>

      Nettselskapets plikt til \u00e5 installere AMS er regulert i avregningsforskriften \u00a7 4-1, vedtatt med hjemmel i energilovforskriften \u00a7 9-1, jf. energiloven \u00a7\u00a7 4-3 og 10-6. Men dette regelverket p\u00e5legger ikke forbrukeren en motsvarende plikt til \u00e5 tillate installasjonen \u2013 det er kun nettselskapet som er pliktsubjekt etter forskriften.<\/p>

      Likevel forutsetter gjennomf\u00f8ringen av denne plikten at kunden \u00e5pner sitt hjem for installasjon. I praksis inneb\u00e6rer dette at en offentlig plikt hos nettselskapet medf\u00f8rer en faktisk byrde for forbrukeren, uten at dette er eksplisitt hjemlet i lovgivningen. Heller ikke standardavtalen fra 2007 gir grunnlag for en slik rett til installasjon, og det foreligger ikke samtykke fra kunden til omfattende datainnsamling.<\/p>

      2. Konklusjon: Brudd p\u00e5 retten til privatliv<\/strong><\/p>

      Ettersom det ikke foreligger en klar og forutsigbar hjemmel som p\u00e5legger forbrukeren \u00e5 akseptere installasjon av AMS i sitt hjem, er det f\u00f8rste vilk\u00e5ret i EMK art. 8 nr. 2 ikke oppfylt. Det betyr at inngrepet i forbrukerens privatliv ikke kan forsvares etter EMK eller Grunnloven \u00a7 102.<\/p>

      N\u00e5r et offentligrettslig krav praktisk sett trer inn i borgerens hjem og medf\u00f8rer vedvarende datainnsamling uten rettslig grunnlag eller frivillig samtykke, oppst\u00e5r en rettslig ubalanse. Dette utgj\u00f8r et inngrep i privatlivet og et brudd p\u00e5 fundamentale menneskerettslige prinsipper.<\/p> \t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div><\/div><\/div>\n<\/div>

      \n\t
      \n<\/div>

      Domstolen som arena for teater i AMS-saker<\/strong><\/p>

      AMS-relaterte rettssaker har utviklet seg til arenaer der domstolen i \u00f8kende grad fungerer som scene for overbevisning, snarere enn for objektiv rettsanvendelse. I saken mellom Glitre Nett og \u00e5tte kunder ble retten brukt som plattform for det som fremsto mer som retorisk maktspill enn rettslig realitetsbehandling. Nettselskapets prosessfullmektiger fremstod mer som skuespillere enn rettslige akt\u00f8rer, med strategier preget av begrepsforvirring, un\u00f8dvendig kompleksitet og en prosesslinje som tenderte mot \u00e5 t\u00e5kelegge kjernen i konflikten.<\/p>

      Slik praksis er egnet til \u00e5 svekke tilliten til domstolene, s\u00e6rlig n\u00e5r saksbehandlingsfeil og ensidige vurderinger fremst\u00e5r som systematiske. Enkelte har begynt \u00e5 omtale dette som en potensiell \"mini-NAV-skandale\" i emning.<\/p>

      Advokaters rolle og kundens avmakt<\/strong><\/p>

      I dag er mange advokaters praksis sterkt p\u00e5virket av \u00f8konomiske incentiver, hvor fokuset p\u00e5 fakturering og antall timer ofte overskygger form\u00e5let om rettferdig prosess. Dette kom til uttrykk i Glitre-saken, hvor de saks\u00f8kte kundene ble d\u00f8mt til \u00e5 dekke saksomkostninger p\u00e5 over \u00e9n million kroner \u2013 til tross for at det privatrettslige avtaleforholdet mellom partene ikke ble behandlet i retten.<\/p>

      Det privatrettslige sp\u00f8rsm\u00e5let \u2013 hvilken nettleieavtale som gjelder \u2013 burde i utgangspunktet v\u00e6re enkelt \u00e5 avklare. Likevel er dette fortsatt ikke avklart, et forhold som svekker forbrukerens rettsstilling i m\u00f8te med monopollignende akt\u00f8rer.<\/p>

      Skjev maktbalanse og rettslig avmakt<\/strong><\/p>

      Glitre Netts advokater \u2013 blant dem advokatfullmektig Erik Fossnes<\/a> og prosessfullmektig Mari Reitzel Bjerke<\/a> fra advokatfirmaet Haavind \u2013 uttrykte i retten at de \"ikke forstod hvorfor vi er her i dag\". En bemerkning som fremst\u00e5r i direkte motstrid til deres egen stevning, og som kan tolkes som nedlatende overfor motparten.<\/p>

      Fossnes: Nettkundene stoler ikke p\u00e5 noen.<\/em> De hopper bare bukk over alt. De <\/em>sier bare nei. De bryr seg ikke om politiske beslutninger, eller demokratiske prosesser.<\/em><\/p>

      Domstolenes vektlegging av RMEs syn og forvaltningspraksis, fremfor lovverkets hensikt om \u00e5 beskytte forbrukeren, peker p\u00e5 en skjev maktbalanse. Forbrukeren st\u00e5r alene uten reell beskyttelse i m\u00f8te med bransjeakt\u00f8rer som opererer etter ensidige, standardiserte avtaler. N\u00e5r dommeren ikke vil vurdere om disse avtalene faktisk er gyldige, undergraves grunnprinsippet om kontraktsfrihet og forbrukerrettigheter.<\/p>

      Solidarisk ansvar og \u00f8konomisk belastning<\/strong><\/p>

      Domstolen konkluderte med at de \u00e5tte saks\u00f8kte kundene er solidarisk ansvarlige for Glitre Netts saksomkostninger. Det inneb\u00e6rer at dersom \u00e9n av kundene ikke er i stand til \u00e5 betale, m\u00e5 de andre dekke dennes andel. Flere av de selvprosederende kundene har ikke \u00f8konomisk evne til \u00e5 b\u00e6re slike kostnader. Det burde vurderes \u00e5 etablere en innsamlingsaksjon for \u00e5 bist\u00e5 disse kundene.<\/p>

      Bransjestyrte avtaler \u2013 uten samtykke<\/strong><\/p>

      Den gjeldende standardavtalen fra 2020<\/a>, utviklet av bransjeorganisasjonen Energi Norge (n\u00e5 Fornybar Norge), er tatt i bruk av de fleste nettselskaper \u2013 uten samtykke fra kundene. Glitre Nett anvender denne, mens Elvia fortsatt benytter avtalen fra 2007 med paragrafer<\/a>. Frav\u00e6ret av samtykke reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om gyldighet, s\u00e6rlig n\u00e5r den tidligere nettleieavtalen er inng\u00e5tt med Forbrukertilsynets (tidligere Forbrukerombudet) involvering, noe den nye ikke er. Dette privatrettslige forholdet ble heller ikke dr\u00f8ftet i dommen.<\/p><\/div>

      \n\t
      \n<\/div>

      Last ned:<\/strong><\/p><\/div>

      1. 1<\/span><\/div>Dom avsagt Vestfold tingrett av 4. april 2023 saknr. 22-104049TVI-TVES\/THOR<\/a><\/span><\/li>
      2. 2<\/span><\/div>2023-03-20 Disposisjon innledningsforedrag fra Glitre Nett AS<\/a><\/span><\/li>
      3. 3<\/span><\/div>2023-03-19 Disposisjon til innledningsforedrag fra advokaten til saks\u00f8kte (1), se domsavslutning<\/a><\/span><\/li><\/ol><\/div>
        \n\t
        \n<\/div>","tve_custom_css":"@media (min-width: 300px){.tcb-post-list[data-css=\"tve-u-170630a041f\"] .post-wrapper.thrv_wrapper { width: calc(100% + 0px); }.tcb-post-list[data-css=\"tve-u-170630a041f\"] .post-wrapper.thrv_wrapper:nth-child(n+2) { margin-top: 10px !important; }.tcb-post-list[data-css=\"tve-u-170630a041f\"] .post-wrapper.thrv_wrapper:not(:nth-child(n+2)) { margin-top: 0px !important; }.tcb-post-list[data-css=\"tve-u-170630a041f\"] .post-wrapper.thrv_wrapper:not(:nth-child(n)) { margin-right: 30px !important; }.tcb-post-list[data-css=\"tve-u-170630a041f\"] .post-wrapper.thrv_wrapper:nth-child(n) { margin-right: 0px !important; }[data-css=\"tve-u-18753977823\"] { width: 393px; float: right; position: relative; --tve-alignment: right; left: 0px; top: 0px; z-index: 3 !important; margin-top: 11px !important; }[data-css=\"tve-u-187539bf0be\"] { padding-right: 1px !important; padding-left: 1px !important; box-shadow: none !important; --tve-applied-box-shadow: none !important; }:not(#tve) [data-css=\"tve-u-18753a2740e\"] { text-shadow: none; --tve-applied-text-shadow: none; }:not(#tve) [data-css=\"tve-u-18756d213f3\"] { text-shadow: none; --tve-applied-text-shadow: none; }[data-css=\"tve-u-1875b27156f\"] { width: 1045px; --tve-border-width: 1px; border: 1px solid rgb(32, 32, 32); --tve-applied-border: 1px solid rgb(32,32,32); --tve-border-radius: 0px; border-radius: 0px; }[data-css=\"tve-u-1875c96a84b\"] { width: 1009px; }:not(#tve) .thrv-content-box [data-css=\"tve-u-1875cc9c784\"] p, :not(#tve) .thrv-content-box [data-css=\"tve-u-1875cc9c784\"] li, :not(#tve) .thrv-content-box [data-css=\"tve-u-1875cc9c784\"] blockquote, :not(#tve) .thrv-content-box [data-css=\"tve-u-1875cc9c784\"] address { color: rgb(92, 92, 92); }[data-css=\"tve-u-1875cc9c784\"] p { margin: 0px !important; padding: 0px !important; }[data-css=\"tve-u-1875cc9c783\"] { box-shadow: rgba(0, 0, 0, 0.2) 0px 3px 5px; background-color: rgb(246, 243, 229) !important; --background-color: rgb(246,243,229) !important; --tve-applied-background-color: rgb(246,243,229) !important; }[data-css=\"tve-u-1875cc9c781\"]::after { clear: both; }[data-css=\"tve-u-1875cc9c782\"] { max-width: 100%; float: left; z-index: 3; position: relative; width: 100%; padding: 30px !important; }[data-css=\"tve-u-1875cca7009\"] { padding-right: 1px !important; padding-left: 1px !important; box-shadow: none !important; --tve-applied-box-shadow: none !important; }[data-css=\"tve-u-1875fcb6fed\"] { width: 600px; --tve-alignment: center; float: none; margin-left: auto !important; margin-right: auto !important; }[data-css=\"tve-u-1875fed8c1e\"] { max-width: 100%; float: left; z-index: 3; position: relative; width: 100%; padding: 30px !important; }[data-css=\"tve-u-1876286e9ea\"] { margin-top: 16px !important; }[data-css=\"tve-u-18762907cb0\"] .tve_sep { width: 100%; background-image: url(\"data:image\/svg+xml;charset=utf8,%3Csvg version='1.1' xmlns='http:\/\/www.w3.org\/2000\/svg' xmlns:xlink='http:\/\/www.w3.org\/1999\/xlink' x='0px' y='0px' viewBox='0 0 9 3' style='enable-background:new 0 0 9 3;' xml:space='preserve'%3E%3Crect x='2' y='1' fill='rgb(66,66,66)' width='5' height='1'\/%3E%3C\/svg%3E\"); background-size: 3px 3px; --tve-applied-background-image: url(\"data:image\/svg+xml;charset=utf8,%3Csvg version='1.1' xmlns='http:\/\/www.w3.org\/2000\/svg' xmlns:xlink='http:\/\/www.w3.org\/1999\/xlink' x='0px' y='0px' viewBox='0 0 9 3' style='enable-background:new 0 0 9 3;' xml:space='preserve'%3E%3Crect x='2' y='1' fill='rgb(66,66,66)' width='5' height='1'\/%3E%3C\/svg%3E\"); height: 3px !important; }[data-css=\"tve-u-1876319b621\"] .tve_sep { width: 100%; border-width: 3px !important; border-color: rgb(66, 66, 66) !important; }[data-css=\"tve-u-1876319d758\"] .tve_sep { width: 100%; border-width: 3px !important; border-color: rgb(66, 66, 66) !important; }[data-css=\"tve-u-187653e690c\"] { --tve-color: rgb(13,13,13); background-image: linear-gradient(rgb(231, 239, 231), rgb(231, 239, 231)) !important; background-size: auto !important; background-position: 50% 50% !important; background-attachment: scroll !important; background-repeat: no-repeat !important; --background-image: linear-gradient(hsl(113,20%,92%),hsl(113,20%,92%)) !important; --background-size: auto !important; --background-position: 50% 50% !important; --background-attachment: scroll !important; --background-repeat: no-repeat !important; --tve-applied-background-image: linear-gradient(hsl(113,20%,92%),hsl(113,20%,92%)) !important; }[data-css=\"tve-u-187653e6914\"] { --tve-color: rgb(110,110,110); }[data-css=\"tve-u-187653e690c\"] .tve-toggle-column { width: calc(100% + 0px) !important; margin-left: 0px !important; }[data-css=\"tve-u-187653e690c\"] .tve-toggle-grid { margin-left: 0px !important; }[data-css=\"tve-u-18765488b10\"] { width: 1221px; }[data-css=\"tve-u-187654bd697\"] { text-shadow: rgba(0, 0, 0, 0.25) 2px 2px 2px !important; }[data-css=\"tve-u-187653e690c\"] .thrv_toggle_title .tve_toggle { font-size: 40px !important; width: 40px !important; height: 40px !important; }[data-css=\"tve-u-18765c90be2\"] .tve_sep { width: 100%; background-image: url(\"data:image\/svg+xml;charset=utf8,%3Csvg version='1.1' xmlns='http:\/\/www.w3.org\/2000\/svg' xmlns:xlink='http:\/\/www.w3.org\/1999\/xlink' x='0px' y='0px' viewBox='0 0 9 3' style='enable-background:new 0 0 9 3;' xml:space='preserve'%3E%3Crect x='2' y='1' fill='rgb(66,66,66)' width='5' height='1'\/%3E%3C\/svg%3E\"); background-size: 3px 3px; --tve-applied-background-image: url(\"data:image\/svg+xml;charset=utf8,%3Csvg version='1.1' xmlns='http:\/\/www.w3.org\/2000\/svg' xmlns:xlink='http:\/\/www.w3.org\/1999\/xlink' x='0px' y='0px' viewBox='0 0 9 3' style='enable-background:new 0 0 9 3;' xml:space='preserve'%3E%3Crect x='2' y='1' fill='rgb(66,66,66)' width='5' height='1'\/%3E%3C\/svg%3E\"); height: 3px !important; }[data-css=\"tve-u-18765c965f6\"] .tve_sep { width: 100%; background-image: url(\"data:image\/svg+xml;charset=utf8,%3Csvg version='1.1' xmlns='http:\/\/www.w3.org\/2000\/svg' xmlns:xlink='http:\/\/www.w3.org\/1999\/xlink' x='0px' y='0px' viewBox='0 0 9 3' style='enable-background:new 0 0 9 3;' xml:space='preserve'%3E%3Crect x='2' y='1' fill='rgb(66,66,66)' width='5' height='1'\/%3E%3C\/svg%3E\"); background-size: 3px 3px; --tve-applied-background-image: url(\"data:image\/svg+xml;charset=utf8,%3Csvg version='1.1' xmlns='http:\/\/www.w3.org\/2000\/svg' xmlns:xlink='http:\/\/www.w3.org\/1999\/xlink' x='0px' y='0px' viewBox='0 0 9 3' style='enable-background:new 0 0 9 3;' xml:space='preserve'%3E%3Crect x='2' y='1' fill='rgb(66,66,66)' width='5' height='1'\/%3E%3C\/svg%3E\"); height: 3px !important; }[data-css=\"tve-u-18765d27ea3\"] { left: 0px; top: 0px; padding-right: 1px !important; padding-left: 1px !important; box-shadow: none !important; --tve-applied-box-shadow: none !important; position: static !important; z-index: 3 !important; }[data-css=\"tve-u-18765f2547e\"] { width: 544px; --tve-alignment: center; float: none; margin-left: auto !important; margin-right: auto !important; }:not(#tve) [data-css=\"tve-u-1876c6e5a8b\"] { text-shadow: rgba(0, 0, 0, 0.25) 2px 2px 2px; --tve-applied-text-shadow: 2px 2px 2px rgba(0,0,0,0.25); }[data-css=\"tve-u-1876c76c46d\"] { width: 1105px; }[data-css=\"tve-u-1883b342416\"] { --tve-color: rgb(13,13,13); background-image: linear-gradient(rgb(231, 239, 231), rgb(231, 239, 231)) !important; --background-image: linear-gradient(rgb(231,239,231),rgb(231,239,231)) !important; --tve-applied-background-image: linear-gradient(rgb(231,239,231),rgb(231,239,231)) !important; background-size: auto !important; background-position: 50% 50% !important; background-attachment: scroll !important; background-repeat: no-repeat !important; --background-size: auto !important; --background-position: 50% 50% !important; --background-attachment: scroll !important; --background-repeat: no-repeat !important; }[data-css=\"tve-u-1883b342421\"] { --tve-color: rgb(110,110,110); }[data-css=\"tve-u-1883b342416\"] .tve-toggle-column { width: calc(100% + 0px) !important; margin-left: 0px !important; }[data-css=\"tve-u-1883b342416\"] .tve-toggle-grid { margin-left: 0px !important; }[data-css=\"tve-u-1883b342416\"] .thrv_toggle_title .tve_toggle { font-size: 40px !important; width: 40px !important; height: 40px !important; }[data-css=\"tve-u-1883b436a95\"] .tve_sep { width: 100%; background-image: url(\"data:image\/svg+xml;charset=utf8,%3Csvg version='1.1' xmlns='http:\/\/www.w3.org\/2000\/svg' xmlns:xlink='http:\/\/www.w3.org\/1999\/xlink' x='0px' y='0px' viewBox='0 0 9 3' style='enable-background:new 0 0 9 3;' xml:space='preserve'%3E%3Crect x='2' y='1' fill='rgb(66,66,66)' width='5' height='1'\/%3E%3C\/svg%3E\"); background-size: 3px 3px; --tve-applied-background-image: url(\"data:image\/svg+xml;charset=utf8,%3Csvg version='1.1' xmlns='http:\/\/www.w3.org\/2000\/svg' xmlns:xlink='http:\/\/www.w3.org\/1999\/xlink' x='0px' y='0px' viewBox='0 0 9 3' style='enable-background:new 0 0 9 3;' xml:space='preserve'%3E%3Crect x='2' y='1' fill='rgb(66,66,66)' width='5' height='1'\/%3E%3C\/svg%3E\"); height: 3px !important; }[data-css=\"tve-u-1883b439527\"] .tve_sep { width: 100%; background-image: url(\"data:image\/svg+xml;charset=utf8,%3Csvg version='1.1' xmlns='http:\/\/www.w3.org\/2000\/svg' xmlns:xlink='http:\/\/www.w3.org\/1999\/xlink' x='0px' y='0px' viewBox='0 0 9 3' style='enable-background:new 0 0 9 3;' xml:space='preserve'%3E%3Crect x='2' y='1' fill='rgb(66,66,66)' width='5' height='1'\/%3E%3C\/svg%3E\"); background-size: 3px 3px; --tve-applied-background-image: url(\"data:image\/svg+xml;charset=utf8,%3Csvg version='1.1' xmlns='http:\/\/www.w3.org\/2000\/svg' xmlns:xlink='http:\/\/www.w3.org\/1999\/xlink' x='0px' y='0px' viewBox='0 0 9 3' style='enable-background:new 0 0 9 3;' xml:space='preserve'%3E%3Crect x='2' y='1' fill='rgb(66,66,66)' width='5' height='1'\/%3E%3C\/svg%3E\"); height: 3px !important; }[data-css=\"tve-u-196bbb71d56\"] { margin-top: 21px !important; }}@media (max-width: 767px){[data-css=\"tve-u-1875cc9c782\"] { padding: 14px !important; }[data-css=\"tve-u-1875fed8c1e\"] { padding: 14px !important; }}","tve_user_custom_css":"","tve_globals":{"e":"1","font_cls":[]},"tcb2_ready":1,"tcb_editor_enabled":1,"tve_landing_page":"","_tve_header":"","_tve_footer":""},"categories":[74,75,44],"tags":[8,52,59],"class_list":["post-24145","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-glitre-energi-nett","category-nettleieavtale","category-tingrett","tag-glitre","tag-nettleieavtale","tag-tingrett","post-wrapper","thrv_wrapper"],"modified_by":"monster","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/24145","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=24145"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/24145\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":27437,"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/24145\/revisions\/27437"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=24145"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=24145"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ams.monster\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=24145"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}