RENnytt nr. 4 - 2019 | side 21

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig (www.svw.no) og REN har inngått en meget gunstig samarbeidsavtale. Avtalen gir nett- selskapene en rekke fordeler, av både faglig og økonomisk art. SVW er et av landets aller største forretningsjuridiske advokatfirmaer, med et tungt faglig miljø innen energirettslige emner. SVW har siden 2010 bistått REN med standardiseringer og juridiske vurderinger/ utredninger, i tillegg til å være representert i ulike utvalg og faggrupper. SVW bistår en lang rekke norske nettselskaper. KONTAKTPERSONER: Robin Aker Jakobsen Tlf. 45 04 36 89 E-post rja@svw.no. Jakobsen er ledende advokatforbindelse for en rekke norske nettselskaper, og har også bakgrunn fra Olje- og energidepartementet. I tillegg er Jakobsen en aktivt benyttet foredragsholder for bransjeorganisasjoner som REN og Energi Norge. Jahn Egil Osestad Tlf. 975 70 174 E-post jao@svw.no Osestad har i en årrekke arbeidet i SVWs energi- juridiske avdeling, særlig med emnene offentlige anskaffelser og regulatoriske forhold. DEDIKERT E-POST OG TELEFONNUMMER På e-post adressen RENjuss@svw.no kan RENs medlemmer sende juridiske og praktiske spørsmål, med garantert respons innen 6 timer, 365 dager i året. Denne e-posten er ment å være et ”lavterskeltilbud”, og intet spørsmål er for lite! Det er opprettet en egen ”Juridisk Hotline”, 45504555, som RENs medlemmer skal kunne ringe til ved behov i tillegg til å ta kontakt direkte med advokatene Jakobsen og Osestad.

REN JU§§NYTT

FASTPRIS PÅ JURIDISKE TJENESTER OG KURSKATALOG Nettselskapene har rett til 2 timer gratis juridisk rådgivning per sak, uavhengig av sakens kompleksitet og omfang, i tillegg til sterkt rabatterte timesatser. I tillegg har nettselskapene tilgang til en egen kurskatalog med fastpris, samt en fastpriskatalog for levering av en rekke juridiske tjenester. TEMATIKK I denne utgaven av REN JU§§NYTT har vi ganske stor variasjon i temaene som behandles. Det er likevel valgt ut et sett emner som de aller fleste nettselskaper kan kjenne seg godt igjen i, og som vi derfor håper kan være til nytte og faglig glede. Tema 1: Veivedlikehold og veilag I denne artikkelen gir vi en kortfattet og overordnet oversikt over veilovens regler om vedlikeholdsansvar og veilag, problemstillinger som nettselskapene ofte må forholde seg til. Tema 2: Kontrollforskriftens krav til konkurranseutsetting av konserninterne innkjøp Vi opplever til stadighet at reglene om konserninterne innkjøp i kontrollforskriften § 2-8 skaper ”hodebry” for en del nettselskaper, og vi gir derfor en oversikt de aktuelle reglene. Tema 3: Nettstasjoner i bygg – leieforhold eller servitutt? Denne problemstillingen utfordres nettselskapene ganske ofte på – og gjerne av større huseiere som vil ha dette arealet til ordinær utleie. Hva er den beste rettslige tilnærmingen for nettselskapene? Tema 4: Svært store nettkunder Store nettkunder er positivt, men kan også by på utfordringer. Vi ser nærmere på enkelte av de kontraktuelle utfordringene som denne særegne og ofte svært kravstore kundegruppen gir. Tema 5: Fritak for leveringsplikt Alle har hørt om det, men ingen har sett det: Fritak for leveringsplikt. Er dette i det hele tatt realistisk i dagens ”nettverden”? Vi tar utfordringen.

RENnytt nr. 4 - 2019 | side 27

TEMA 5: FRITAK FOR LEVERINGSPLIKT Alle har hørt om det, men ingen har sett det: Fritak for leveringsplikt. Er dette i det hele tatt realistisk i dagens ”nettverden”? Vi tar utfordringen. Energiloven § 3-3 Leveringsplikt har følgende formulering i første og andre ledd: ”Den som gis områdekonsesjon etter § 3-2 skal levere elektrisk energi til abonnentene innenfor det geografiske området konsesjonen gjelder for. Departementet kan dispensere fra leveringsplikten når særlige grunner tilsier det.” Kjernen i denne leveringsplikten kan i helt korte trekk utledes som følger: Områdekonsesjonen gir en korresponderende plikt innenfor det aktuelle nettområdet til å levere elektrisk energi til alle som ønsker. I tillegg fastslår bestemmelsen at nettselskapet har plikt til å la alle som ønsker det knytte seg til nettet. Leveringsplikten er en nødvendig konsekvens av nettselskapenes naturlige monopolstilling. Bestemmelsen forstås likevel ikke slik at nettselskapene har en plikt til å skaffe kraft til kundenes forbruk. Det er kundens ansvar å sørge for dette, og leveringsplikten oppstår først når kontrakt om levering av kraft er inngått. Bestemmelsens annet ledd sier imidlertid at det kan gis dispensasjon fra denne leveringsplikten dersom det foreligger ”særlige grunner”. Ordlyden i loven tillegger denne rettigheten til ”departementet” (OED), som gjennom vedtak 23. august 2006 delegerte den videre til NVE. ”Særlige grunner” er en svært rund juridisk formulering som i seg selv gir lite veiledning. I lovens forarbeider, som vi skal komme tilbake til senere i artikkelen, forutsettes det at unntaksbestemmelsen kun skal brukes der ”tilknytningen ikke med rimelighet kan foretas på vanlige betingelser”. Eksempler som gis er fjerntliggende fritidsbebyggelse, seteranlegg o.l., eller at geografiske, tekniske eller økonomiske omstendigheter gjør levering fra et annet kraftverk mer samfunnsøkonomisk rasjonelt. Bortsett fra dette gir ikke lovens forarbeider veldig konkret veiledning. Gjennom rapport 3/1999 Fritak for leveringsplikt – Prinsipper og prosedyrer gir NVE en innføring i hvordan bestemmelsen (den gang) var tenkt praktisert. Til tross for at veilederen i år feiret 20-års jubileum, gir den fremdeles en god innføring og oppsummering av hvordan dispensasjonsregelen (skal) praktiseres.

I de 20 årene veilederen har vært i bruk, har NVE gjennom enkeltvedtak opptrådt ”rimelig i takt med seg selv”, slik at det er mulig i en viss utstrekning å utlede generelle prinsipper for hvordan reglene om fritak for leveringsplikt praktiseres. Når det er sagt, så er det nok mulig å hevde at veilederen er moden for revisjon på enkelte punkter. En av de viktigste endringene som har funnet sted i denne perioden, er at reglene om anleggsbidrag har vært gjenstand for endringer både på regelnivå og gjennom regulators praktisering. ”Grensesnittet” mellom leveringspliktens rekkevidde og anleggsbidrag kunne med fordel ha vært gått opp på nytt i lys av utviklingen de siste 20 årene. En gjennomgang av praksis fra NVE viser at det er ved fritidsbebyggelse eller ”fritidslignende” bebyggelse at det kan være aktuelt å søke om fritak. På grunn av reglene om anleggsbidrag, som nå er blitt obligatorisk gjennom kontrollforskriften kapittel 16, kan denne gruppen ytterligere begrenses til fornyelser av eldre linjer tilknyttet fritidsbebyggelse. Bygg til permanent beboelse og næringsvirksomhet kan bare, som vi skal komme tilbake til, i helt spesielle tilfeller unntas fra leveringsplikten. Ovennevnte veileder og enkeltvedtak fattet av NVE i perioden frem til dags dato gir grunnlag for å trekke frem følgende forhold som relevante i skjønnsutøvelsen: Hvorvidt det foreligger ”særlige grunner” til å dispensere fra leveringsplikten beror på en konkret og helhetlig rimelighetsvurdering hvor flere hensyn må tas i betraktning. I dette ligger en vurdering av det enkelte sakstilfellet opp mot energilovens formålsbestemmelse i § 1-2, der det angis at overføring av energi skal skje på en samfunnsmessig rasjonell måte med hensyn til allmenne og private interesser. Forarbeidene til bestemmelsen (Ot. prp. nr. 43 (1989-90) s. 88) gir som nevnt en viss veiledning om hva som ligger i begrepet ”særlig grunner” (understrekningene er innsatt): ”Unntaksbestemmelsen kan kun komme til anvendelse når tilknytningen ikke med rimelighet kan etableres på vanlige betingelser. Dette kan være aktuelt ved tilknytning til fritidsbebyggelse, seteranlegg eller turisthytter. Unntaksbestemmelsen kan videre komme til anvendelse der levering fra annet fordelingsverk er rasjonelt ut fra geografiske, tekniske eller økonomiske hensyn.” Forarbeidene nevner således uttrykkelig fritidsbebyggelse som et konkret eksempel på kunder der fritak for leveringsplikt kan være aktuelt, i motsetning til fastboende og næringsvirksomhet.

 LAST NED NVE rapport 3/1999 Fritak for leveringsplikt – Prinsipper og prosedyrer gir NVE

RENnytt nr. 4 - 2019 | side 28

Tilbake til innholdsfortegnelsen

På denne bakgrunn har OED i en klagesak fra 2013 (Gåsværsaken) uttalt at det ”normalt ikke gis leveringsfritak til steder med fast bosetting eller vesentlig næringsvirksomhet”. Dette er i samsvar med føringer fra Stortinget i tidligere stortingsmeldinger. Det skal i praksis en del til for å få innvilget fritak. NVE beskriver vurderingstemaet slik i ovennevnte rapport fra 1999 (understrekningene er innsatt): ”Hvis kostnadene er urimelig høye, vil det foreligge særlige grunner til å fravike leveringsplikten. Det er ikke mulig å tallfeste et nivå for hvor ”ulønnsom” en investering må være før lovens krav om at det må foreligger ”særlige grunner” er oppfylt. Det synes åpenbart at graden av ulønnsomhet må være ekstraordinær.” Dette innebærer at det for alle praktiske forhold, som nevnt, svært sjelden vil være aktuelt med fritak til områder med fastboende og næringsvirksomhet av et visst omfang. Under visse omstendigheter vil det imidlertid også i slike saker være mulig å få fritak for den delen av leveringsplikten som gjelder tilknytningsplikten. Dette ble blant annet akseptert av NVE og OED i en oppfølgingssak til den ovennevnte Gåsværsaken og av Oslo tingrett i den såkalte ”Skorpa-dommen”. I slike tilfeller vil nettselskapet kunne forsyne kundene ved etablering av rimeligere alternativer, for eksempel frittstående anlegg. Kraftledninger oppfattes normalt som en ulempe, og fjerning av disse vil isolert sett og i spesielle tilfeller kunne bli vurdert som en miljømessig forbedring. I vurderingen av om vilkårene for fritak er til stede, skal det foretas en konkret rimelighetsvurdering der kostnadene ved å opprettholde leveringsplikten vurderes opp mot de private og allmenne interesser. Praksis fra NVE og OED viser at kostnadene for nettselskapet, målt i årlige investeringskostnader per kWh og konsekvensene for de berørte kunder er helt sentrale elementer i den skjønnsmessige vurderingen. Andre forhold, som miljøvirkninger og kostnader ved alternativ strømforsyning, vil imidlertid også bli vektlagt. En avsluttende rask og ikke-uttømmende titt på hvordan kostnadssiden i søknader om fritak for leveringsplikt vurderes av NVE er av interesse: Det foreligger ikke klare retningslinjer i lov eller forarbeider for hvilket/hvilke års forbruk som skal legges til grunn i beregningen av de årlige investeringskostnadene per kWh. I NVEs praksis henvises det til at kostnadene skal fordeles

på ”dagens forbruk”. Dette kan tilsi at de siste tilgjengelige målingene av forbruket skal legges til grunn. Praksis tyder imidlertid ikke på at NVE er særlig bevisst på hvilket/hvilke årsforbruk som skal legges til grunn i kostnadsberegningen, snarere at man i stor grad baserer seg på det gjennomsnittlige årsforbruket som nettselskapet oppgir i søknaden. I nylige saker fra NVE ser vi at nettselskapene oppgir forbruket i de fleste tilfeller som gjennomsnittsberegninger over flere år - i enkelte tilfeller de 10 siste årene, i andre tilfeller de 5 eller 3 siste årene. Det foreligger også enkelte søknader/avgjørelser som er basert på gjennomsnittlig forbruk også lenger tilbake i tid enn 10 år. NVEs avgjørelser de siste årene synes å indikere et ”spenn” i kostnadene fra NOK 11,85 per kWh pr. år til NOK 531,1 per kWh pr. år. Det er imidlertid vanskelig å få full oversikt over NVEs praksis, noe heller ikke selv NVE synes å ha. Også dette er en av grunnene til at veilederen med fordel kunne vært revidert og oppdatert. Vi har vært i kontakt med NVE for å forhøre oss nærmere om NVEs praksis i fritakssakene. NVE opplyser i den forbindelse at Gåsværsaken der kostnaden var NOK 11,85 per kWh, fremdeles synes å ligge i det ”nedre sjiktet” for når det kan være aktuelt med fritak. Dette utsagnet fremstår i harmoni med de foreliggende sakene til dags dato. NVE har imidlertid ikke et absolutt minstenivå per kWh før det blir aktuelt å innvilge fritak. Det sentrale i vurderingen vil være differansen mellom kostnaden per kWh og nettleieinntektene per kWh. I Gåsværsaken var kostnadene på NOK 11,85 per kWh og nettleieinntekten NOK 1,15 per kWh. Det vil si at kostnadene var over ti ganger høyere per kWh enn inntektene. Dette forholdet ble tillagt stor vekt i NVEs avgjørelse. I NVEs avgjørelse av 10. oktober 2015 om fritak for leveringsplikt til Grønvika i Vefsn kommune i Nordland fylke var kostnadene NOK 33,4 per kWh og nettleieinntekten NOK 3,9 per kWh. Det vil si at kostnadene var 8,6 ganger høyere per kWh enn inntektene. Også her ble det gitt fritak etter en konkret vurdering. Gjeldende praksis synes å indikere at dersom de årlige kostnadene per kWh ligger mellom 8-10 ganger over de årlige nettleieinntekter per kWh, så vil man i utgangspunktet være innenfor en differanse der NVE tidligere har akseptert fritak for leveringsplikten etter en helhetsvurdering. Differansen mellom

RENnytt nr. 4 - 2019 | side 29

Tilbake til innholdsfortegnelsen

kostnadene og nettleieinntektene per kWh bør derfor klarlegges i hvert enkelt tilfelle før en eventuell søknad sendes til NVE. Kostnadene ved etableringen av alternativ energiforsyning vil være et element i vurderingen, og bør avklares før en eventuell søknad innleveres. I de fleste tilfeller hvor fritak godkjennes, pålegges nettselskapet å betale et tilskudd til lokal energiforsyning. Beløpet kan variere, men synes å ligge i størrelsesorden NOK 20 – 50 000,- per nettkunde.