Ams Monster

Folket mot AMS

  • Hjem
  • AMS
  • En forklaring på synsingen til RME på bruk av § 17-6 Tariffering av særskilte tjenester

En forklaring på synsingen til RME på bruk av § 17-6 Tariffering av særskilte tjenester

Publisert 26. januar 2021

Sist oppdatert 30. januar 2021


Argumentet som NVE - RME legger til grunn for at nettselskapet kan ta avlesningsgebyr for kunder uten AMS (kommunikasjonsenheten i smartmåleren). Fordi: RME vurderer at manuell avlesing er en «særskilt tjeneste» etter innføringen av AMS 1.1.2019,. uten at det er hjemlet i verken lov eller forskrift. RME henviser til Forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 17-6 som tillater at nettselskapene kan fastsette egne tariffer for særskilte tjenester hos kunden. Det RME egentlig sier, er at nettselskapene har lov til å lage sine egne tariffer etter Definisjoner av tariffer § 1-3. Før man avgjør at § 17-6 kan brukes. Les mer her.

LES OGSÅ
Standard nettleieavtale er ment å være en «veiledende» avtale – ingen forpliktelser for kunden

"NVE - RME sier at regelverket gir adgang til å gjennomføre kontrollavlesing hos kunden. Nettselskapet har tilbudt sine kunder et standard system for avlesing og oversendelse av måleverdier til nettselskapet, ved bruk av AMS-målerens kommunikasjonsenhet. Denne løsningen oppfyller nettselskapets forpliktelse etter avregningsforskriften § 3-3. Kunder som har fått fritak, og andre som nekter å få AMS-måler installert, velger å ikke benytte seg av det standard systemet nettselskapet tilbyr".

Det som er spesielt med det RME påstår, at når kunden ikke godtar tilbudet, blir kunden påført et urimelig avlesingsgebyr. Hvordan kan NVE-RME hevde dette?

LES OGSÅ
Hva er et måleutstyr etter nettleieavtalen?

Avregningsforskriften § 3‐3. Avlesning av målepunkt står det ingenting om hvordan avlesningen skal bli foretatt. Det er irrelevant om det er kommunikasjonsenheten, eller kunden, som gir måleravlesning til nettselskapet. Forskriften § 3‐3 ble sist oppdatert i 2001 - 10 år før AMS ble i 2011 innlemmet i Avregningsforskriften § 4‐1.Plikt til å installere AMS.

Profilavregnede (manuelt avleste) målepunkt er fortsatt den standard løsningen som ivaretar nettselskapet ansvar etter Avregningsforskriften § 3‐3. Avlesning av målepunkt. Det er kunden som utfører nettselskapet sitt ansvar - dette gjennom å levere minst en avlesning i året. Alt etter § 3- 3, slik det alltid har vært - både før og etter innføringen av AMS. 

Hvorfor har ikke NVE – RME endret Avregningsforskriften § 3‐3 etter innføringen av AMS (Avanserte måle- og styringssystem) 1.1.2019, at dette gjelder kunder uten AMS (akkurat her skriver man AMS, siden forskriften sier dette)? Da ville NVE - RME hatt sine ord i behold og ikke behøvd å basere seg på hva de synser om nå, uten å kunne dokumentere det med en lovhjemmel.

LES OGSÅ
Kristiansand Tingrett bekrefter at kunden ikke er pliktig til å ta imot AMS
RME - Regelverket gir adgang til å kreve gebyr for manuell avlesing

Men i kontrollforskriften § 17-6 står det ikke hva den særskilte tjenesten går ut på. Gebyret er heller ikke hjemlet i verken lov eller forskrift.

Forskrift om kontroll av nettvirksomhet
§ 17-6.Tariffering av særskilte tjenester
Nettselskapet kan fastsette tariffer for særskilte tjenester hos kunden. Slike tariffer skal reflektere kostnadene forbundet med tjenesten.

RME sier følgende at måleravlesning er en tjeneste kunden ikke kan forvente at nettselskapet skal levere til kunden. Men kunden må jo forvente at nettselskapet leverer tjenesten: måling, avregning og fakturering etter: Avregningsforskriften § 3-3.Avlesning av målepunkt fjerde ledd: Nettselskapet skal registrere alle mottatte måleravlesninger fra sluttbrukeren.

Forskrift om kraftomsetning og nettjenester
§ 3-3.Avlesning av målepunkt
Nettselskap har ansvar for at innmating og uttak av kraft i målepunkt blir målt og avlest.
Alle målepunkter skal avleses minimum én gang i kalenderåret.

Profilavregnede målepunkt tilhørende forbruker med forventet årlig strømforbruk høyere enn 8 000 kWh, skal avleses hver tredje, hver andre eller hver måned (periodisk avlesning). Periodene mellom avlesningene skal være tilnærmet like. Det skal foretas avlesning ved årsskifte.

Nettselskapet skal registrere alle mottatte måleravlesninger fra sluttbrukeren, med mindre sluttbrukeren sender inn urimelig mange avlesninger.

Spørsmålet til: NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat)- RME (Reguleringsmyndigheten for energi.


Hvordan kan NVE - RME mene at manuell avlesning er en særskilt tjeneste, når det står i Avregningsforskriften § 3-3 at nettselskapet er pliktig til å ta i mot avlesninger fra kunden - at det er en primærtjeneste - uten å begrunne hvorfor? Det kan ikke være begge deler. Hvor står dette i forskriften?


Hvordan kan nettselskapet være pliktig å levere kunden tjenesten: måling, avregning og fakturering, og så er det en særskilt tjeneste kunden ikke kan forvente at nettselskapet leverer deg i tillegg?


Hva er det NVE - RME bedriver sin tid til som forskriftsmyndighet?

LES OGSÅ
NVE har bekreftet at kunder ikke kan bli krevd for samme kostnader to ganger i et avlesningsgebyr

Først må man avklare hva er en primærtjeneste vs særskilt tjeneste

Akkurat dette klarer ingen å få med seg, siden NVE – RME har skrevet det slik at man ikke skal forstå det, bevisst eller ubevisst?

Før man avgjør at kontrollforskriften § 17-6 kan brukes, må man først avklare hva er en særskilt tjeneste, og hva er en primærtjeneste. Det er bortkastet å bruke § 17-6 før man har avklart dette prinsipielle spørsmålet.

RME bruker § 17-6 som en mal til alt, til og med å forklare hva nettselskapene kan fakturere kunden for, selv om det ikke står i § 17-6 med et ord.

RME bruker § 17-6 uten å begrunne hvorfor, og kan ikke svare på dette.

Før man kan se på § 17-6, så må man bli enig om hva som er primærtjenesten til nettselskapene, og hva kan kundene forvente at nettselskapene leverer kundene av nettjenester.

Når man har avklart dette spørsmålet, så kan disse tingene få en tariff etter § 17-6, og ikke før det.

Hvis ikke man har avklart dette prinsipielle spørsmålet om måleravlesning er en særskilt tjeneste etter innføringen av AMS 1.1.2019, kan dermed nettselskapet ta betaling for andre lovpålagte tjenester som kunden allerede betaler for i dag, bare med å kalle det noe annet – som et gebyr.

Den begrunnelsen RME bruker, er at nettselskapene kan ta en tariff som et gebyr etter § 17-6: 

«Dette følger av definisjonen av tariffer i kontrollforskriften § 1-3, som sier at tariffer er definert som alle priser og annen økonomisk godtgjørelse som nettselskapet fastsetter for tilknytning og bruk av elektriske nettanlegg»

Link: Forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 1-3.Definisjoner i sekstende ledd: Tariffer.

Nettselskapene har lov å ta gebyr, fordi at nettselskapene har lov til å lage sine egne tariffer. Nettselskapene har ikke noen begrensinger til å opprette tariffer. Et eksempel: En tariff er bare en vare i et vareregister.

LES OGSÅ
Gebyr dommen fra Hålogaland lagmannsrett
LES OGSÅ
Nye standardvilkår for nettleie og tilknytning for forbruker


{"email":"E-postadressen er ugyldig","url":"Nettside adressen er ugyldig","required":"Nødvendig felt mangler"}
>