Ams Monster

Folket mot AMS

  • Hjem
  • AMS
  • AMS-skandalen forklart: Slik bryter RME med EU-direktivet – og gjør AMS om til en måler i norske hjem

AMS-skandalen forklart: Slik bryter RME med EU-direktivet – og gjør AMS om til en måler i norske hjem

Publisert 14. november 2025

Sist oppdatert 14. november 2025

Estimert lesetid: minutter


📌 Innledning: AMS-debatten er full av misforståelser – og de er ikke tilfeldige

I norsk offentlighet fremstilles AMS (Avanserte måle- og styringssystem) som en fysisk «smartmåler» (AMS-måler) som alle kunder må ha. Nettselskapene sier det. Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) sier det. Forbrukerrådet sier det (på dårlige dager). Domstolene har ofte lagt det til grunn uten å undersøke hvor begrepet kommer fra.

Men dette er ikke det som står i lovverket.

  • AMS er ikke en måler.
  • AMS er ikke en installasjonsplikt.
  • AMS er ikke et krav rettet mot sluttbrukeren.
RMEs villedende infomrasjon om AMS-måler

Kort oppsummert (for de som vil rett på kjernen):

  • AMS er et system, ikke en fysisk boks

  • Nettselskapet har plikten – ikke kunden

  • § 3-1 gir bare adgang til kontroll, ikke bytte av måler

  • «AMS-målerplikt» finnes ikke i lovverket

  • RME har utvidet forskriften uten hjemmel

📎 Hva lovverket faktisk sier:

Elektrisitetsmåler er definert i forskrift om krav til elektrisitetsmålere § 2 første ledd bokstav a som «en innretning som måler aktiv elektrisk energi som forbrukes i en krets». Elektrisitetsmålere ligger under Justervesenets ansvarsområde – ikke RMEs. (Justerevesenet.no -Stoler du på smartmåleren din? Siden er fjernet. Kopi finner du her)

Avregningsforskriften § 4-1 pålegger nettselskapet, ikke kunden, å sørge for at AMS er installert i hvert målepunkt. Det finnes ingen installasjonsplikt for sluttbrukeren i norsk rett. RME har senere omdefinert denne plikten til en «AMS-målerplikt», men en slik plikt finnes verken i forskriftens ordlyd, forarbeider, EU-rett eller energirettens grunnstruktur.
Avregningsforskriften § 3-1 gir nettselskapet adgang til å kontrollere den eksisterende måleren, ikke adgang til å bytte den. Utskifting av måler krever særskilt hjemmel, og det finnes ingen bestemmelse i forskriften som pålegger kunden å akseptere en ny måler. RME har i ettertid utvidet § 3-1 uten rettslig grunnlag ved å behandle «installasjon av AMS-måler» som om dette var omfattet av bestemmelsen. Det er det ikke.


📘 1. Hva EU faktisk sier: AMS = system, ikke måler

EU-direktivet som styrer smartmåling i Europa – Direktiv (EU) 2019/944 artikkel 2 nr. 23 (side 16) – definerer AMS som et:

«Smart metering system» – et elektronisk system som kan sende og motta data for informasjon, overvåking og styring.

Tre ord er avgjørende:

  • SYSTEM
  • FUNKSJON
  • KOMMUNIKASJON

EU har slått fast at AMS ikke er:

  • en fysisk boks
  • en komponent i kundens vegg
  • en måleradresse

AMS = et funksjonsbasert måle- og styringssystem, ikke én bestemt enhet.

Direktivet bygger på at smartmåling skal være til fordel for sluttkunden, og at kunden i visse tilfeller har en valgrett – ikke en generell tvangsplikt. Kort notat – Artikkel 21: «Entitlement to a smart meter»


📙 2. Hva norsk forskrift sier: Samme definisjon som EU

Avregningsforskriften § 4-1 og § 1-3 viser til nøyaktig samme forståelse:

  • AMS = avansert måle- og styringssystem

  • Ikke AMS-måler

  • Ikke installasjonsplikt

  • Ikke fysisk enhet

Nettselskapet har systemansvaret.
Kunden har ingen plikt til å installere en bestemt type måler for å oppfylle forskriften.

Så langt følger norsk rett EU-retten.



💥 3. Hva RME fant på: “AMS-måler”

RME introduserte etter 2018 et begrep som ikke finnes i noe rettskildegrunnlag:

AMS-måler

Du finner det ikke i:

  • forskrift
  • lov
  • EU-direktiv
  • standardavtalen 2007
  • NVEs dokumenter før 2018

Likevel bygger RME store deler av sin praksis på dette ordet:

  • gebyrvedtak
  • unntaksregler
  • tilsyn
  • sanksjoner
  • korrespondanse
  • pressemeldinger

Dermed har AMS gått fra å være et system til å bli en boks kunden “må” montere.

Dette er ren begrepsforurensning.

Når en reguleringsmyndighet gjør det, er det ikke bare uheldig – det er en rettssikkerhetsrisiko.



⚠️ 4. Hvorfor RME gjorde dette: For å slippe EU-modellens krav til tilsyn

I RMEs eget høringsdokument 02-2020 (side 39) står det:

«Den formålsrettede definisjonen i EU-direktivet vil være vanskeligere å etterleve og føre tilsyn med.»

Dette er en av de mest avslørende setningene i hele AMS-saken.

RME sier i praksis:

  • «Hvis vi følger EU-definisjonen, må vi føre reelt funksjonstilsyn
  • «Det blir krevende.»
  • «Derfor gjør vi AMS til en måler i stedet.»

Dette er ikke lovtolkning.
Dette er administrativ forenkling forkledd som juss.

For mens EU krever kontroll av funksjon, vurderer ikke RME:

  • funksjonalitet
  • datastrømmer
  • toveis kommunikasjon
  • informasjonskvalitet
  • at AMS faktisk er “avansert”

RME sjekker kun:

➡️ Er boksen montert hos kunden eller ikke?

Dette er ikke tilsyn med AMS etter EU-rettslige krav.


💣 5. Hvordan RME bryter med EU-direktivet

Her er de fem mest sentrale avvikene:

(1) Feil definisjon

EU: AMS = system
RME: AMS = måler
➡️ Strider mot direktivets formålsbaserte definisjon.

(2) Feil ansvarsplassering

EU: Nettselskapet har systemansvaret
RME: Kunden får installasjonsansvaret
➡️ Ulovlig forskyvning av offentligrettslige plikter.

(3) Feil tilsynsform

EU: Funksjonstilsyn
RME: Installasjonstilsyn
➡️ Strid med artikkel 19 om kvalitets- og funksjonskontroll.

(4) Feil håndtering av unntak og personvern

EU: Kunder kan velge bort funksjoner
RME: Kunder kan ikke velge bort boksen
➡️ Avvik fra både EU-rett og personvernregelverk.

(5) Begrepsbruk uten hjemmel

«AMS-måler» finnes ikke i regelverket.
➡️ Brudd på legalitetsprinsippet.

Metaforisk bilde på RMEs rot i regelverk


🔧 6. Hvorfor dette betyr noe i praksis

Når AMS blir omdefinert til «AMS-måler», skjer dette:

❌ Gebyrer uten hjemmel

Nettselskapet krever gebyr for “manuell avlesning” – selv om systemansvaret ligger hos nettselskapet, ikke hos kunden.

❌ Press og trusler

Kunder får uriktige trusler om stenging ved “nekting”.

❌ Urettmessige dommer

Domstoler som ikke får riktig juss fra RME risikerer å dømme basert på et begrep som ikke finnes i rettskildene.

❌ Svekket rettssikkerhet

Når forvaltningen bruker ord uten hjemmel, blir rettssystemet uforutsigbart.


🔥 7. Likheter med NAV-skandalen

NAV-skandalen handlet om:

  • feiltolkning av EU-rett
  • feil bruk av norsk lov
  • mange år uten korreksjon

AMS-saken viser et liknende mønster:

  • feiltolkning av EU-rett
  • feil bruk av norsk forskrift
  • mange år uten korreksjon fra RME, domstolene eller Forbrukerrådet

Mønsteret er ikke identisk – men skremmende likt.


🧩 8. Oppsummert – den ubehagelige sannheten

👉 EU sier AMS er et system
👉 Norsk forskrift sier AMS er et system
👉 Bare RME sier AMS er en måler

Og det gjør de fordi det er enklere for dem selv.

Konsekvensen?

Forbrukere:

  • mister rettigheter
  • ilegges gebyrer uten gyldig hjemmel
  • utsettes for press og trusler om stenging
  • risikerer feil domfellelse

Alt fordi RME baserer sin praksis på et begrep som ikke finnes i regelverket.

Dette er kjernen i AMS-skandalen.


🟩 KORT KONKLUSJON – DET DU SKAL SITTE IGJEN MED

AMS er et system. RME gjorde det til en måler.

Den egentlige skandalen er ikke teknologien, men at:

forvaltningen endret innholdet i forskriften uten å endre forskriften.

Når en regulator:

  • bruker begreper som ikke finnes i regelverket

  • flytter ansvar fra nettselskap til forbruker

  • unngår EU-modellens tilsynskrav

…da er ikke problemet AMS.
Problemet er forvaltningen.

Hva måler en AMS-måler, altså AMS?


{"email":"E-postadressen er ugyldig","url":"Nettside adressen er ugyldig","required":"Nødvendig felt mangler"}
>