Nettselskapenes krav om legeerklæring
For å få fritak fra kommunikasjonsenheten (AMS-delen) i smartmåleren krever mange nettselskaper legeerklæring. De viser til avregningsforskriften § 4-1 bokstav b, som åpner for fritak dersom installasjonen medfører «en vesentlig og dokumenterbar ulempe» for sluttbruker.
Det bemerkelsesverdige er at forskriften ikke spesifiserer at denne ulempen må dokumenteres med en lege- eller psykologerklæring.
Likevel hevder Reguleringsmyndigheten for energi (RME) at kun helsemessige problemer kan regnes som gyldige ulemper, og at disse må bekreftes av lege. Nettselskapene følger denne tolkningen, og truer enkelte kunder med å stenge strømmen dersom de ikke fremskaffer en slik erklæring.
En snever og rettslig tvilsom tolkning
Dette reiser et viktig spørsmål: Hva med andre typer dokumenterbare ulemper som § 4-1 b faktisk åpner for?
Når det stilles et absolutt krav om legeerklæring, begrenses adgangen til fritak basert på andre saklige og dokumenterbare forhold. En slik praksis avviker fra forskriftens intensjon – nemlig å beskytte sluttbrukere mot vesentlige ulemper, uavhengig av årsak.
NVE–RME har tolket forskriften på en måte som går utover dens faktiske ordlyd. Når det kreves uttalelse fra lege eller psykolog, beveger forvaltningspraksisen seg inn i et juridisk grenseland og kan komme i konflikt med annen lovgivning.
Selv om forvaltningspraksis er en rettskildefaktor, har den ingen selvstendig autoritet og bør som hovedregel ikke tillegges avgjørende vekt.
Personvern og GDPR – ingen adgang til å kreve helseopplysninger
Dersom nettselskapene krever legeattest, må det foreligge klart rettslig grunnlag.
I henhold til personvernforordningen (GDPR) artikkel 6 nr. 1 og artikkel 9 nr. 2 krever behandling av helseopplysninger særskilt hjemmel.
Nettselskapene har dermed ikke adgang til å innhente helseinformasjon uten lovlig grunnlag.
Dette ble også understreket av Datatilsynet i et brev til flere nettselskaper, hvor de ba selskapene redegjøre for og vurdere praksisen – spesielt i lys av GDPR. Les mer hos Datatilsynet.
Uenighet mellom offentlige myndigheter
Forvirringen forsterkes av sprikende signaler fra offentlige instanser:
• Olje- og energidepartementet (OED) har uttalt at leger kan skrive slike erklæringer.
• Helsedirektoratet har derimot signalisert at leger ikke bør gjøre det.
Kilde: https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/legeattest-og-automatiske-straummalarar
Et brev fra OED 11. august 2021 viser til at veiledning om behandling av personopplysninger finnes i Datatilsynets regelverk. Dette gir inntrykk av manglende koordinering mellom etatene – særlig bekymringsfullt når lovverk overlapper.
Kravet faller på sin egen urimelighet
Både leger og psykologer har uttrykt bekymring for at helsevesenet blir trukket inn som mellomledd i spørsmål som egentlig gjelder teknologiske og juridiske forhold.
En artikkel i Dagens Medisin belyser denne problemstillingen og stiller spørsmål ved om helsepersonell skal pålegges å legitimere teknologiske preferanser.
NVE oppfordrer forbrukere til å oppsøke lege for attest, men dette kravet fremstår både praktisk og prinsipielt uheldig.
Det er ikke helsevesenets oppgave å bekrefte hvorfor enkeltpersoner ønsker å avstå fra AMS-komponenten – særlig når slike krav ikke har hjemmel i forskriften.
En bedre vei fremover
I stedet for å skyve ansvaret over på leger og psykologer, bør nettselskapene selv føre dialog med kundene for å finne balanserte og dokumenterbare løsninger.
En slik tilnærming vil styrke tilliten, redusere konfliktnivået og bidra til en mer rettferdig forvaltningspraksis.
At NVE ikke legger til rette for dette, tyder på manglende forståelse for forvaltningens rolle og de rettslige rammene som gjelder.
Se også Flydals blogg for en nærmere gjennomgang.
Relaterte saker
• Vil Datatilsynet gi nettselskapene et overtredelsesgebyr?
• Nettselskapene har ingen grunn til å behandle spesielle kategorier av personopplysninger
• Last ned informasjonsarket: Avansert måle- og styringssystemer – Definisjon og installasjonskrav
