Forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 17-6 åpner for at nettselskapene kan fastsette tariffer for særskilte tjenester hos kunden.

Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) legger til grunn at håndtering  og kontroll av manuelt avleste måledata for kunder uten AMS (kommunikasjonsenheten i smartmåleren) er å anse som en "særskilt tjeneste" som nettselskapet kan fastsette tariff for etter innføring av AMS 1. januar 2019.

Særskilt tjeneste vs primærtjeneste?

Før man avgjør at kontrollforskriften § 17-6 kan benyttes, må man først avklare hva er en særskilt tjeneste vs primærtjeneste. Det er bortkastet å bruke § 17-6 før dette prinsipielle spørsmålet er avklart.

NVE bruker § 17-6 som en mal til alt, til og med å forklare hva nettselskapene kan fakturere kunden for, selv om det ikke står i § 17-6 med ett ord.

NVE anvender § 17-6 uten å begrunne hvorfor og kan ikke svare på dette.

Før man kan se på § 17-6, må man bli enig om hva som er nettselskapets primærtjeneste, og hva kan kundene kan forvente at nettselskapene leverer kundene av nettjenester. 

Når dette spørsmålet er avklart, kan disse tingene få takst etter § 17-6, og ikke før det.

Dersom dette grunnleggende spørsmålet om måleravlesning er en egen tjeneste etter innføringen av AMS ikke er avklart, kan nettselskapet derfor ta betaling for andre lovpålagte tjenester som kunden allerede i dag betaler for, bare ved å kalle det noe annet – som et gebyr.

Nettselskapene har lov til å ta gebyr, fordi nettselskapene har lov til å lage sine egne tariffer. Nettselskapene har ingen begrensninger på å lage tariffer. Et eksempel: En tariff er bare en vare i et vareregister.

Det påpekes jf. avregningsforskriften § 3-3. Avlesning av målepunkt, fjerde ledd, skal nettselskapet registrere alle avlesninger fra sluttbrukeren.

Måleravlesning for kunder uten AMS kan ikke være en særskilt tjeneste slik NVE hevder.

Videre legger NVE-RME til grunn at en løsning for å håndtere og kontrollere manuelt avleste måledata er å anse som en særskilt tjeneste. Med innføring av AMS skjer avlesing og overføring av måleverdier ved at kommunikasjonsenheten i måleren sender måledata til nettselskapet. Dataene sendes automatisk en gang i døgnet, og dette er nettselskapenes "nye" standard for avlesing.

Videre sier NVE-RME: For kunder som har fått fritak av helsemessige årsaker, og andre som nekter å få AMS installert, må nettselskapet benytte en annen løsning for avlesing og oversending av måleverdier enn den løsningen som er nettselskapets standard.

Videre sier NVE-RME: Håndtering og kontroll av manuelt avleste data medfører merkostnader for nettselskapene. Kostnaden forbundet med manuell avlesing av måleren er en direkte konsekvens av at kunden ikke ønsker en "AMS-måler" med aktiv kommunikasjonsenhet.

NVE-RME sier at regelverket gir adgang til å gjennomføre kontrollavlesing hos kunden. Nettselskapet har tilbudt sine kunder et standard system for avlesing og oversendelse av måleverdier til nettselskapet, ved bruk av AMS-målerens kommunikasjonsenhet. Denne løsningen oppfyller nettselskapets forpliktelse etter avregningsforskriften § 3-3. Kunder som har fått fritak, og andre som nekter å få AMS-måler installert, velger å ikke benytte seg av det standard systemet nettselskapet tilbyr.

Dersom kunden ikke aksepterer tilbudet, vil de bli bealstet med et urimelig lesegebyr. Det er urimelig.

Det bemerkes at tariffen nettselskapet kan fakturere gjelder for kunder som ikke har registrert måleverdier i løpet av kalenderåret, jf. avregningsforskriften § 3-3. Nettselskapet må da innhente måleverdiene fra sluttbrukeren for å oppfylle sitt måle- og avregningsansvar, jf. § 3-3.

Kort fortalt er ikke gebyrtariffen jf. § 17-6 ikke hjemlet i verken lov eller forskrift.