En varslet risiko staten valgte å ignorere

11. januar 2026 publiserte Dagbladet historien om en 72 år gammel mann som ble funnet død i sitt eget hjem etter å ha levd nesten to år uten strøm. Strømmen var stengt av nettselskapet Tensio i mars 2022 på grunn av ubetalt nettleie. Huset var gjennomfrosset da politiet tok seg inn. Saken er rystende – ikke bare på grunn av utfallet, men fordi den illustrerer hvordan et lovlig, men uforsvarlig system kan få fatale konsekvenser når ingen griper inn. Dette skjedde i et Norge der strøm er avgjørende for varme, helse og overlevelse – og før staten, til tross for senere tydelige advarsler, valgte å la stengeretten bestå.

Les mer her
Regjeringen har ingen planer om å frata nettselskapene retten til å stenge strømmen

Allerede 25. oktober 2024 uttalte Forbrukerrådets direktør Inger Lise Blyverket til VG at nettselskapenes rett til å stenge strømmen hos mennesker med betalingsproblemer «bør sterkt begrenses eller rett og slett avvikles», og la til: «Det kan vi ikke tillate i Norge i dag.» Advarselen var offentlig, tydelig og prinsipiell – samme år som mannen i Dagbladets sak frøs i hjel. Likevel ble stengeretten stående. Det gjør denne tragedien til mer enn et enkeltstående tilfelle. Den reiser et ubehagelig, men nødvendig spørsmål om systemansvar.

Forbrukerrådet advarte – men staten lot stengeretten bestå

Allerede 3. januar 2024 leverte Forbrukerrådet en omfattende høringsuttalelse til regjeringen om strømmarkedet.

Der var budskapet krystallklart:

«Forbrukerrådet mener det er på høy tid at regjeringen reviderer eller fjerner stengeretten som finnes i forbrukerkjøpsloven § 48 a.»

Forbrukerrådet slo samtidig fast at:

• strøm er et nødvendighetsgode
• stenging kan føre til fare for liv og helse
• stengeretten i praksis brukes uten det skjønnet loven forutsetter
• sårbare forbrukere rammes hardest

Disse vurderingene var ikke spekulasjoner, men basert på erfaringer fra Forbrukerrådets veiledningstjeneste, behandling av saker i Elklagenemnda og erfaringer fra rettssystemet.

Forbrukerrådet har i sin høringsuttalelse pekt på at stengeretten i praksis ofte brukes mekanisk, uten den konkrete og individuelle vurderingen regelverket forutsetter. Gjennom veiledningstjenesten, behandling i Elklagenemnda og saker i domstolene har de sett gjentatte eksempler på manglende skjønnsutøvelse. Ett illustrerende eksempel er en kjennelse fra Borgarting lagmannsrett (se Forbrukerrådet høringssvar side 11), der retten ba om midlertidig strømleveranse av hensyn til vinterkulde og pågående rettsprosess – en anmodning nettselskapet valgte å avslå. Forbrukerrådet bruker dette som et eksempel på at problemet ikke ligger i enkeltsaker, men i hvordan stengeretten er utformet og praktiseres.

Kritikken var ikke bare intern – den var offentlig og uvanlig tydelig

Forbrukerrådets kritikk stoppet ikke i høringsdokumenter.
Direktøren gikk selv ut i riksdekkende medier og satte en klar normativ grense for hva som er akseptabel praksis i Norge.

Når lederen for statens øverste forbrukerfaglige organ sier at dette «ikke kan tillates i Norge i dag», er det et tydelig signal om at vi ikke lenger snakker om enkeltsaker – men om systemfeil.

Regjeringens valg: å ikke gjøre noe

Til tross for:

• Forbrukerrådets formelle høringsinnspill
• direktørens kraftige offentlige kritikk
• dokumenterte eksempler på uforsvarlig praksis

valgte regjeringen å beholde stengeretten uendret.

Når stengeretten likevel videreføres, er det et resultat av bevisste politiske valg. Det innebærer at hensynet til forbrukernes sikkerhet, helse og grunnleggende behov er vurdert – og ikke tillagt avgjørende vekt. Dette er et forhold forbrukere bør være oppmerksomme på i møte med både regelverket og de politiske prioriteringene som ligger bak dagens praksis.

Avslutning

Strømstenging i bebodde boliger er ikke et teknisk eller administrativt spørsmål, men et alvorlig inngrep med potensielt fatale konsekvenser. Når risikoen er dokumentert, varslet og kjent, kan videreføring av stengeretten ikke forklares med uvitenhet. Den må forstås som et politisk valg. Det gjør ansvaret tydelig. Forbrukere står ikke bare overfor nettselskaper, men et regelverk staten har valgt å opprettholde.

Når «lovlig» ikke betyr forsvarlig

Nettselskapene viser ofte til at de «følger regelverket».
Men juss handler ikke bare om hva som er tillatt – den handler også om:

• forholdsmessighet
• forsvarlighet
• vern av liv og helse

Når strømmen stenges i en bebodd bolig, og:

• stengingen varer i måneder og år
• det ikke foretas ny risikovurdering
• ingen varsles
• ingen følger opp

da er det ikke lenger snakk om en teknisk innkrevingshandling.
Da er det systemsvikt.

Et grunnleggende maktproblem

Stengeretten gir nettselskapene et virkemiddel andre kreditorer ikke har:

• De kan kutte et livsnødvendig gode
• uten dom
• uten rettslig prøving
• og i praksis uten løpende kontroll

Forbrukerrådet har pekt på dette som et skjevt maktforhold, og foreslått at eventuell stenging:

• bare bør skje ved langvarig mislighold
• og i siste instans stadfestes av domstolene

Dette er ikke radikale forslag.
Det er grunnleggende rettssikkerhet.

Spørsmålet vi ikke kan komme unna

Når staten blir tydelig varslet om at et regelverk kan få alvorlige konsekvenser – og likevel velger å videreføre det – da må spørsmålet stilles:

Hvem har ansvaret når det går galt?

Dette handler ikke om å peke på enkeltpersoner.
Det handler om å erkjenne at systemer også kan svikte – og at de kan endres.

Avslutning

Strøm er et nødvendig gode.
Ingen skal måtte fryse, bli syke – eller i verste fall dø – som følge av en ubetalt regning.

Forbrukerrådet sa tydelig ifra.
Advarselen var kjent.
Likevel ble det ikke handlet.

Det er på tide å ta denne debatten på alvor – før flere betaler prisen.