Elvia påklaget Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) vedtak av 3. juni, den 24. juni 2021. Energiklagenemnda fattet avgjørelse den 22. mars 2022. Elvias klage ble ikke tatt til følge - tariffen KAN IKKE KREVES. Avgjørelsen er endelig og kan ikke påklages. Et nederlag for nettselskapet. Kundene måtte klage til RME for å få rett når de hadde rett. Dette på grunn av Elvia ignorerte det kundene påpekte var i strid med forskriften.
Elvia hadde fastsatt et gebyr for manuell avlesning som er i strid med forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 17-6 for årene 2019 og 2020 og må korrigere dette. Vedtaket finner du her. Elvia har hatt en pågående sak tilbake til 2019 med RME.
Elvia ignorerte RMEs opprinnelige vedtak 30. november 2019. Elvia fortsatte å kreve gebyrer i strid med regelverket. Kundene måtte klage på nytt til RME. Hva skal man si om slik useriøs forretningspraksis fra Elvia. Elvia opererer som en kriminell virksomhet, en gjennom råtten kynisk ukultur blant ansatte. Skitten kommer fra toppledelsen og renner videre nedover i organisasjon. Refererer til de inkompetente kundeservicesvarene som kundene får gjentatte ganger.
Energiklagenemndas avgjørelse 22. mars 2022 i sak 2021/1954.
Klagenemndas vurdering i punkt 49.
Energiklagenemnda forstår klagers anførsel slik at RMEs vedtak bygger på at avrop på tjenesten kan faktureres som en engangsbetaling etter utført stedlig kontroll, og gir aksept for at kunder som ikke har hatt stedlig kontroll ikke kan faktureres for tjenesten. Dette anføres å være i strid med de generelle prinsippene for tariffer. Energiklagenemnda vil generelt bemerke at innkreving av tariffer forutsetter at det faktisk utføres den type tjeneste som skal dekkes av tariffen. En total unnlatelse av kontroller for samtlige målere må derfor medføre at tariff ikke kan kreves.
Det betyr følgende i klartekst: kundene slipper å betale for 2019 og 2020 – det gjelder alle kostnader i tariffen – ikke bare en del av kostnadene, som mange tror. Man må innse hvor viktig avgjørelsen til Energiklagenemnda er prinsipielt for de kundene som ikke har AMS installert (jeg skriver om AMS her fordi lovverket sier det). Du kan lese mer om det her. Du må bruke denne viktige avgjørelsen mot ditt nettselskap for å få tilbakebetalt hele gebyret - ikke bare en del av det.
Klagenemndas avgjørelse har også betydning for den nye gebyr tariffen § 17-9.Tariff for ikke-fjernavleste måleverdier som trådte i kraft 1. februar 2021 og er satt til et standardbeløp på 1500 kroner per år eksklusiv moms. Nettselskapet kan ikke ta betalt for kostnader på tjenester de ikke utfører, som er dekket av andre paragrafer.
Merk at §17-6 og §17-9 er tariffer som nettselskapet kan fakturere - ingen forpliktelse. Nettselskapet svarer at RME har sagt at de kan ta et gebyr. Når nettselskapet tar et gebyr for at RME har sagt det, uten å dokumentere kostnadene i tariffen, blir gratis penger for dem.
Gebyrtariffen er et privatrettslig anliggende mellom kunden og nettselskapet som ikke angår RME. Gebyret og forskriften er i strid med markedsføringsloven § 11 første ledd bokstav a, som setter forbud mot "å kreve betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten etter avtale mv."
Husk at forskriftene RME og nettselskapet henviser til, gjelder for nettselskapet, ikke for deg som kunde.
Du kan lese mer om det i neste avsnitt. Der finner du ting du kan bruke til å klage til nettselskapet og RME. Det er viktig at folk forstår bakgrunnen for faktureringen av tariffen.
Grunnlaget for avlesningsgebyret
Gebyrtariffen gjelder for kunder uten AMS (kommunikasjonsenheten i måleren). Les mer her om AMS og krav om installasjon hos sluttbrukeren. Tariffen ble innført 1.1.2019 jfr. § 4-1.Plikt til å installere AMS.
RME legger til grunn at manuell avlesning for kunder uten AMS er en «særskilt tjeneste» som faller inn under tariffen § 17-6.Tariffering av særskilte tjenester.
Korrekt hjemmel for kostnadene er kontrollforskriften § 14-2 første ledd bokstav a, der det heter at "fastleddet dekker kundespesifikke kostnader".
Det må ses i sammenheng med avregningsforskriften § 3-3, der det følger at nettselskapene har ansvaret for at "innmating og uttak av kraft i målepunkt blir målt og avlest". Måleravlesningen er således en primærtjeneste nettselskapene er pliktige å tilby kundene etter avregningsforskriften.
Kostnadene i gebyrtariffen for den særskilte tjenesten er således dekket av det lovpålagte fastleddet etter kontrollforskriften § 14-2. Det vises i denne sammenheng til kontrollforskriften § 1-3 niende ledd, der kundespesifikke kostnader er definert som "Kostnader knyttet til kundehåndtering, herunder måling, avregning, fakturering, tilsyn mv."
Ved å bruke kontrollforskriften § 17-6 og § 17-9 (gjeldende fra 1.2.2021) for å fastsette tariffer, vil nettselskapet få betalt for den samme tjenesten to ganger.
Det vises i ovennevnte sammenheng til RMEs svarbrev av 03.07.2020, der de skriver:
"Nettselskap som velger å kreve slike variable kostnader gjennom et særskilt gebyr, har ikke
adgang til å inkludere samme kostnader som del av fastleddet i den ordinere nettleien". Noe
altså Elvia i denne saken har gjort.
RME har ikke vurdert i saksbehandlingen om forskriften er i strid med markedsføringsloven § 11 første ledd bokstav a, som setter forbud mot "å kreve betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten etter avtale mv." - om nettselskapet har utført tjenesten eller ikke. RME sier at markedsføringsloven er utenfor deres myndighetsområde. En ansvarsfraskrivelse fra RME når de er kontrollorganet og særtilsynet for nettvirksomheten.
Det må ses i sammenheng med at Elvia har forhåndsfakturert kundene for en tjeneste
nettselskapene ikke har utført og som kundene heller ikke har bestilt, jfr. avregningsforskriften § 3-3. Avlesning av målepunkt.
Hålogaland lagmannsrett kjennelse av 17.8.2020 Sak nr. LH-2020-46594 har også vurdert det slik at fakturering av gebyr krever et fysisk oppmøte. Husk at man snakker ikke om at nettselskapet kan fastsette sine egne tariffer. Det står i forskriften. Men hvor de kundespesifikke kostnadene i gebyret hører hjemme - i fastleddet - altså en dobbelfakturering hvis nettselskapet fakturerer et gebyr i tillegg. Tar de gebyr, skal kostnadene i gebyret komme i fratrekk på nettleien i fastleddet. Totalsummen blir uansett akkurat det samme.
Hvis nettselskapet krever et gebyr etter den nye tariffen § 17-9.Tariff for ikke-fjernavleste måleverdier, (fra 1.2.2021) fastsatt som et standard beløp på 1500 kroner per år eksklusiv moms, er prinsippet for fakturering akkurat det samme regelverket som med § 17-6.
Vær oppmerksom på at nettselskapet er pliktig til oppgi beregningsgrunnlaget i tariffen jf. kontrollforskriften § 13-5. Informasjonsplikt. RME påstår at nettselskapet ikke trenger å spesifisere tariffen § 17-9 siden det er fastsatt som et standardbeløp. Dette er noe RME mener som de ikke kan dokumentere.
Det er ikke nevnt noen plasser i kontrollforskriften § 13-5 at det finnes et unntak for § 17-9. Kontrollforskriften § 13-5 sier at nettselskapet er pliktig til å oppgi alle sine tariffer.
Be om adekvat dokumentasjon på hvilket hjemmelsgrunnlag i lov og forskrift som sier at nettselskapet ikke er pliktig til å oppgi kostnadene i tariffen. Dette er noe RME mener som alt annet tullet de mener og synser om som ikke har grobunn i verken lov eller forskrift.
Oppsummering
Nettselskapet kan ikke belaste kunden med tilleggsgebyr for valg av måler uten kommunikasjonsenhet, siden nettselskapet allerede er forpliktet til å kreve dette inn gjennom fastleddet. Kontrollforskriften §17‐6 og §17‐9 kan ikke utløses av noe som er dekket av annen paragraf. Og avregningsforskriften § 3‐3 pålegger heller ikke nettselskapet å utføre kontroll avlesning én gang pr. år om kunden avleser og sender inn måling minst én gang i løpet av året. Om nettselskapet ønsker å gjøre dette på eget initiativ, kan nettselskapet ikke pålegge kunden å betale for dette, jf. nettleieavtalen § 5‐3 tredje ledd. RME har ikke pålagt nettselskapet å kontrollere måleren hos kunden med en fysisk stedlig kontroll.
Om nettselskapet skulle mene imot, be nettselskapet om å fremskaffer adekvat dokumentasjon hjemlet i gjeldende lovverk på det nettselskapet (og RME) mener er feil i det man tar opp.
Følger du oppskriften, vil du etter hvert sette fast nettselskapets argumentasjon siden de ikke kommer noen vei med deg juridisk i det privatrettslige forholdet.
Tariffen § 17-6 og § 17-9 gjelder i utgangspunktet for kunder som aldri har avlest måleren og sendt målerverdiene til nettselskapet. Se svarbrevet fra NVE til Distriksenergi av 2.7.2018. Brevet utløser noen interessante problemstillinger.
Det betenkelige med brevet hvor avlesingsgebyret for fysisk avlesning i utgangspunktet er nevnt, er i sammenheng med kunder som ikke leverer måling i løpet av året. Da vil avregningsforskriften § 3‐3 kunne kreve at det foretas en fysisk kontroll avlesing en gang pr. år. Men NVE påstår videre som at dette er noe som vil gjelde alle kunder med måler uten kommunikasjonsenhet. Det er ikke det avregningsforskriften § 3‐3 sier. Med andre ord, NVE
bruker kunder som aldri avleser som unnskyldning til å dytte årlig kontroll avlesing over på alle kunder som ikke har kommunikasjonsenhet. NVE bruker noen få kunder som ikke leser av måleren for å straffe alle. Dette er en mistolkning av paragrafen. NVE klarer å lese veldig mye ut av 2 enkle setninger i § 3‐3 første og annet ledd som ikke står der.
Slutt!
Les også
Fått krav på AMS-gebyr – Hvordan skrive en åpenbart ikke grunnløs innsigelse?
RME vedtaket
Kundene har tidligere klaget til RME på Hafslund Nett, nå Elvia som fattet vedtak den 30. november 2019 sak 201902069-5. Vedtaket finner du her.
"Vedtak om at Hafslund Nett har adgang til kontrollavlesing og til å fastsette gebyr for kostnader forbundet med manuell måleravlesing".
Vedtaket av 30. november 2019 er motstridende til vedtaket RME fattet den 3. juni 2021 og avgjørelsen fra Energiklagenemnda, enda det gjelder samme forholdet i to forskjellige vedtak.
RMEs saksbehandlere mangler kompetanse på regelverket de forvalter som myndighetsorgan. Det virker som de bytter mening alt etter hvilken vei vinden blåser. RME mener og synser for mye i sine uttalelser og forholder seg ikke til lover og forskrifter. RMEs forvaltningspraksis er gått ut på dato. RME har ikke skjønt konsekvensen av avgjørelsen fra Energiklagenemnda. RME har til og med påstått til en klager at Energiklagenemndas avgjørelse må bero på en misforståelse.
Det spiller ingen rolle at RME ber Elvia om å beregne tariffen på nytt, for uansett hva RME mener kan tariffen IKKE KREVES siden Elvia ikke har utført tjenesten. I samme svarsak misforsto RME hvem som var klageren. De trodde det var kunden som var klager. Da støttet ikke RME Energiklagenemndas avgjørelse. Det var Elvia som hadde påklaget RME vedtaket, og ikke kunden som RME først trodde. Elvia fikk ikke medhold i Energiklagenemnda.
Dette vekker bekymring når RMEs saksbehandlere ikke vet hvem som har klaget når de svarer på henvendelser.
Ams.monster har kjennskap til flere forhold som har klaget til RME som har fått merke motstanden i saksbehandlingen på RMEs mange udokumenterbare meninger.
Tips om Energiklagenemndas avgjørelse
Et tips til kunder som får trusler om inkasso på manglende betaling på gebyret. På inkassovarsler beskrives gebyret som en fiktiv kravstype på skyldig "Nettleie". Pass på at du har betalt nettleiepostene, men har trukket ifra gebyret.
Merk at gebyret har ingen sammenheng med nettleie. Dette er juks og fanteri fra nettselskapet og inkassoselskapet for at det skal se ut om betalingsmislighold etter forbrukerkjøpsloven § 48a og nettleieavtalen § 6-1 Betalingsplikt og sikkerhetsstillelse ved skyldig nettleie.
Blir tvistesaken sendt til forliksrådet. Vis til Tvisteloven § 6-2 e saker avgjort av en nemnd skal ikke behandles av forliksrådet. Lenke: https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§6-2
Tvisteloven § 6-2 e
Saker som behandles av forliksrådet
Forliksrådet behandler likevel ikke
Punkt e. saker avgjort av en nemnd når det er bestemt ved lov at nemndas vedtak er bindende for partene hvis saken ikke bringes inn for domstolene,..
Energiklagenemnda er en nemnd og avgjørelsene er endelige og kan ikke påklages av partene.
Punkt 7 siste side vedtak i Energiklagenemndas avgjørelse av 22. mars 2022.
Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.
Vedtaket er enstemmig
Ams.monster har fått tilgang på en spesiell tvistesak rundt gebyret som en kunde har hatt med Elvia tilbake til 2019. Kunden vant ikke frem i forliksrådet og i tingretten. Solvencia, nå Lowell Norge sendte utleggsbegjæring til namsmannen for innkreving. Namsmannen tok innsigelse fra saksøkeren (kunden) til følge. Namsmannen sendte brev til Elvia og Lowell med noen spørsmål. Brevet ble ikke besvart. Namsmannen innstilte og avsluttet utleggsforretningen den 13. januar 2022. Det betyr at nettselskapet ikke kan kreve penger fra kunden enda kunden tapte i forliksrådet og tingretten.
Kunden har sendt søksmålsvarsel til Elvia som vil bli fulgt opp via advokat. Denne saken viser at det nytter å stå imot presset fra nettselskapet på faktureringen av det urimelige gebyret. Kunden får rett - når han har rett - hvis man gidder å krangle.
