Ams Monster

Folket mot AMS

Kredinor sender ut fiktive inkasso krav til nettkunder

Publisert 30. oktober 2019

Sist oppdatert 14. juni 2022


Kredinor behandler omtvistede krav på et avlesningsgebyr som de ikke skal gjøre. Kredinor blander seg bort i tvisten som de ikke skal gjøre på nettjenesten nettselskapet leverer til kunden. Kredinor benytter i inkassovarsler seg av fiktive kravstyper: "Nettleie", "Strøm" eller "Kraft" som kunden har betalt i henhold til faktura. Avlesningsgebyret kunden har bestridt er en nettjeneste, og har ingen sammenheng med med de fiktive kravstypene. Omtvistede krav kan ikke sendes til ordinær inkasso. Omtvistete pengekrav kan behandles i forliksrådet. Når klagemotpart, kunden har gitt innsigelse på gebyret som ikke er åpenbart grunnløs, blir det ignorert av Kredinor. 

LES OGSÅ
Hva gjør jeg når et omtvistet krav sendes til inkasso?

Blir pengesaken oversendt til forliksrådet må man påpeke at de ikke skal behandle tvistesaker som er av prinsipiell karakter. Dette handler ikke om et ordinært pengekrav på en sum på en utbetalt faktura: Pengekravet er en juridisk disputt rundt lovverket som kunden har med nettselskapet.

Et eksempel på en riktig beslutning fra forliksrådet på at saken innstilles. Klikk her.

Etter at tilsvar er mottatt fant forliksrådet at saksbehandlingen innstilles fordi det er lite sannsynlig at saken vil egne seg for videre behandling i forliksrådet, jf. tvisteloven § 6-11 første ledd (jf. § 6- 10 fjerde ledd).

Begrunnelse: Under saksgangen har det fremkommet at sakene er av prinsipiell art og hører under tingretten.

Les mer her om saker som forliksrådet har behandlet.

Her finner du en oversikt over vedtakene RME har fattet på gebyret. RME har fattet flere vedtak at nettselskapene har beregnet en timepris som er i strid med regelverket, og har inkludert kostnader for aktiviteter i gebyret som ikke er gjennomført eller tillatt som de må korrigere.

Les det viktige punkt 49 fra Energiklagenemnda punkt avgjørelse av 22. mars 2022.
Klager Elvia fikk ikke medhold. Avgjørelsen kan ikke påklages.

Energiklagenemnda vil generelt bemerke at innkreving av tariffer forutsetter at det faktisk utføres den type tjeneste som skal dekkes av tariffen. En total unnlatelse av kontroller for samtlige målere må derfor medføre at tariff ikke kan kreves.

Kunder uten AMS (kommunikasjonsenheten i smartmåleren) eller som nekter å bytte måleren blir fakturert for et urimelig avlesningsgebyr for en såkalt særskilt tjeneste nettselskapet ikke har utført eller som kunden ikke har bestilt. 

Gebyret og forskriften som det henvises til er i strid med markedsføringsloven § 11 første ledd bokstav a, som setter forbud mot "å kreve betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten etter avtale mv."

Kunden er ikke  pliktig til å installere AMS etter nettleieavtalen. Viser til kjennelse fra tingretten i Kristiansand i september 2018.

Markedsføringsloven Kapittel 3. Særlige former for markedsføring mv.
§ 11.Krav om betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten etter avtale mv.
I næringsvirksomhet er det forbudt
a) å kreve betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten etter avtale,

Les her om koblingen mellom Kredinor og nettselskapene. Kredinor er organisert som ett samvirkeforetak som driver på med fremmedinkasso for sine medlemmer. Energiselskapene er medlemmer i Kredinor og har som hovedformål å fremme sine medlemmers økonomiske interesser gjennom at medlemmene deltar i virksomheten. En suspekt kobling for pengeinnkreving.

LES OGSÅ
Kredinor – energibransjens gode kamerat

Et eksempel på en sak

Kredinor fremstiller det utestående beløpet i inkassovarselet som en fiktiv kravstype: "Nettleie", men fakturaen kunden mottok hadde riktig priselement som vist nedenfor. En av grunnene for at det fremstilles slik, er for at det skal virke som et betalingsmislighold etter nettleieavtalen "§ 6-1 Betalingsplikt og sikkerhetsstillelse. Kunden har betalingsplikt for de tjenester som nettselskapet yter. Nettselskapet kan be om at det stilles sikkerhet for betalingsforpliktelsen for inntil 4 måneders nettleie".

Kunden i dette eksemplet har betalt fakturaposten “Nettleie” og fratrukket det bestridte gebyret på fakturaen. Nettleie har ingen sammenheng med gebyret. Nettleie som består av et fastleddet og et energiledd, er betaling for transport av strøm.

Gebyrtvisten er en juridisk disputt rundt lovverket kunden har med nettselskapet som leverer nettjenesten. De såkalte merkostnadene i gebyret som nettselskapet har spesifisert, er kundespesifikke kostnader som er inkludert i fastleddet: Kostnader knyttet til kundehåndtering, herunder måling, avregning, fakturering, tilsyn mv.

I eksemplet nedenfor har kunden bestridt avlesningsgebyret (AMS u. kommunikasjon). Nettselskapet ignorerte kundens innsigelse. Kravet blir deretter overført/solgt til inkassobyrået Kredinor for inndrivelse.

Nettselskapene har eierinteresser inkassoselskapet. Saksbehandlingen til Kredinor er at saksbehandleren blander seg bort i tvisten kunden har med nettselskapet som eksemplet nedenfor som de ikke skal gjøre.

troms kraft nett ams faktura

Kredinor oppgir feil firma i forliksklage

Kredinor oppgir feil klager Troms Kraft AS, org. nr. 979468792 som kreditor i forliksklagen. Korrekt firmanavn på klager skulle ha vært: Troms Kraft Nett AS, org. nr. 979151950.

forliksklage i gjeldssak

Utsnitt fra kundens “min side” hos Kredinor. Det skal være Troms Kraft Nett AS.

kredinor

Brudd på god inkassoskikk

Tenk det scenario, hvis kunden betaler kravet “Nettleie”, men er egentlig skyldig fakturaposten (AMS u. kommunikasjon), som kunden har bestridt og fratrukket på fakturaen. Hvordan kan dette dokumenteres i ettertid når kunden har betalt sin nettleie - altså to ganger? Ved kreditering av gebyret. Be om kreditnota slik at det er sporbart ifølge bokføringsloven § 6.Sporbarhet.

Det er bekymringsfullt hvordan inkassobransjen opptrer i pengekravsaker. De benytter seg av fiktive kravstyper når kunden har bestridt en helt annen fakturapost.

Kredinor er en av flere inkassoselskaper som benytter seg en slik useriøs innkrevingspraksis med fiktive kravstyper. Solvencia (nå Lowell Norge), Maik Inkasso er noen av disse kyniske selskapene som har bindinger til oppdragsgiver. Da viser de liten vilje til å ivareta kundens rettmessige interesser. Forbrukerne må være våken og følge med på hva disse bandittene av inkassoselskaper bedriver sin tid til med å sende fiktive pengekrav.

Bransjen skaper et utilbørlig press mot kunden med trussel om inkasso for å kreve inn det utestående. Det er brudd på god inkassoskikk. Blir man utsatt for dette presset, meldt inkassoselskapet inn til finanstilsynet som er tilsynsorganet for inkassoselskapene.

Klag til finansklagenemnda hvis det gjelder urettmessige høye inkassosalærer, husk at inkassoklagenemnda er kun rådgivende. Det kan være risiko med å klage til finansklagenemnda siden de har en tendens for å gå utenfor sine fullmakter på hva de skal saksbehandle. Det er det flere eksempler på at kunder har kommer i en vanskelig situasjon i ettertid.

Les inkassoloven for hvilke regler som gjelder
§ 17.Skyldnerens ansvar for kostnader ved utenrettslig inndriving

brudd på god inkassoskikk

Mottar man inkassovarsel/betalingsoppfordring (en purring på det utestående beløpet), gi tilbakemelding snarest til inkassoselskapet på at gebyret er bestridt til nettselskapet. Gi også beskjed til fakturautsteder, kraftleverandøren hvis gebyret blir gjennomfakturert. Da kan ikke saken sendes til ordinær rettslig inkasso, men skal sendes tilbake til oppdragsgiver som må ta saken videre. Man må regne med å møte mye motstand før inkassoselskapet gir seg til slutt.

Kredinor svarer på kundens bestridelse før kunden har mottatt faktura

Kredinor argumenterer for at kunden har fått svar på bestridelsen fra Troms Kraft Nett AS (nå Arva). Det gjør Kredinor før kunden faktisk har mottatt fakturaen på gebyret fra nettselskapet. Kredinor viser til en epost fra nettselskapet som ble sendt i desember 2018, den mottok aldri kunden. Dette kom frem når kunden ba om innsyn i saken med Kredinor. Kunden fikk fakturaen først i januar 2019, altså etter eposten ble sendt. Kunden ga skriftlig innsigelse på gebyret til nettselskapet i mars 2019. Nettselskapet svarte aldri på innsigelsen før de sendte saken til Kredinor.

Det er bekymringsfullt på hvordan inkassobyråene blander seg aktivt inn i tvisten kundene har med nettselskapet.

Etter mye om og men sendte Kredinor pengekravet til behandling i forliksrådet. Forliksrådet behandlet saken i november 2019 og de innstilte saken. Beslutningen leses her. Nettselskapet stilte i forliksrådet med Kjetil Myrland og advokat Kristoffer Dons Brøndbo som har møterett for høyesterett. Advokaten hadde ingenting å komme utenom å henvise til RMEs meninger på hva nettselskapet skal gjøre som ikke angår kunden.

Beslutning:
Mekling ble gjennomført uten at forlik ble oppnådd. Forliksrådet fant ikke at det forelå tilstrekkelig grunnlag for ã dømme. Saken må derfor innstilles, jf. tvisteloven § 6-11 jf. § 6 10 fjerde ledd.

Etter at forliksrådet innstilte saken i november 2019. Nettselskapet tok ikke videre rettslig skritt. Kunden ikke betalt gebyr for de påfølgende kalenderårene.

Sjekk at kravet kommer fra rett selskap

Mottar man inkassovarsel, sjekk om kravet er fra riktig klager (kreditor og nettselskapet). Husk at nettselskapene er selvstendige selskaper fra hovedkonsernet med egne org. nr., eks. Hafslund AS vs Hafslund Nett AS. Nå fusjonert med Eidsiva Nett og skiftet navn til Elvia AS. Finner man ikke org. nr., kan det sjekkes på brønnøyregisteret. Man skal forholde seg juridisk til nettselskapet, ikke til hovedkonsernet.

Betal ikke gebyret på forhånd for så å klage i ettertid

Mottar man inkassovarsel, er det bare en vanlig betalingspåminnelse før det går til inkasso. Fortell inkassoselskapet at du har bestridt gebyret til nettselskapet, kravet kan da ikke sendes til inkasso. Betal aldri avlesningsgebyret på forhånd. Da har du på en måte godtatt gebyret. Det kan bli vanskelig å få igjen disse pengene i ettertid uten å fremme det for tingretten. Det kan bli en kostbar affære i tid og kostnader på slike småbeløp.

kredinor

En oppdatering i saken. Kredinor korrigerte til riktig org. nr. og rett navn på klager Troms Kraft Nett AS etter at kunden påpekte det i tilsvaret til forliksrådet. Folk må følge med i timen på hva disse inkassoselskapene bedriver sin tid til. Husk at mange av inkassoselskapene har bindinger til nettselskaper. Det betyr at inkassobyråene ikke er så ivrig å løse saken uansett hvor god informasjon du gir til dem. De bryr seg rett og slett ikke.

Hvorfor benyttes det en fiktiv kravstype “Nettleie”?

I prosesskrivet til forliksrådet henvises det til § 6-1 Betalingsplikt og sikkerhetsstillelse i den privatrettslige nettleieavtalen. “Kunden har betalingsplikt for de tjenester som nettselskapet yter. Nettselskapet kan be om at det stilles sikkerhet for betalingsforpliktelsen for inntil 4 måneders nettleie, dersom det sannsynliggjøres fare for betalingsmislighold”.

Merk at posten “Nettleie” har ingenting juridisk med avlesningsgebyret. I eksemplet ovenfor, har kunden betalt sin “Nettleie”, men har bestridt fakturaposten “AMS u/kommunikasjon”, og fratrukket gebyrbeløpet på fakturaen.

Inkassobyråene sitter med den oppfatningen at dette er bare et vanlig pengekrav, at du er en dårlig betaler på et skyldig fakturabeløp. Det er det ikke, det er en juridisk disputt rundt lovverket som er av en prinsipiell art.

Les også
Et avlesningsgebyr som er allerede dekket under nettleie fastbeløp.

prosesskriv

Pengekravet blir oversendt til forliksrådet

Blir man innkalling til forliksrådet, sjekk først hvilken juridisk grunn som benyttes i prosesskrivet for pengekravet. Viser til nettleieavtalen § 6-1 Betalingsplikt og sikkerhetsstillelse.

Prosesskrivet mottar man senest en uke før møtet skal være. Husk å levere dokumentasjonen som du ønsker å benytte til forliksrådet minst en uke før møtet skal være. Legg med fakturakvitteringer på betalt “Nettleie” evt. "Strøm/Kraft".

Kontakt ams.monster som har utarbeidet et kort notat som leses opp for forliksrådet som forklarer det prinsipielle rundt gebyret. Får du spørsmålet om du ønsker dom, må du svare et klart nei. Du må også unngå forlik om å betale en del av gebyret. Behandlingen av saken må avises/innstilles på det prinsipielle grunnlaget. Viser til punkt om tvisteloven lenger opp.

Inkompetanse i bransjen

Nettselskapene har lite kunnskaper rundt lovverket på nettjenestene de leverer til kunden. Nettselskapene benytter seg av inkassoselskaper som mellommann som de har eierinteresser i for å kreve inn pengekravet på feil grunnlag med fiktive kravstyper: “Nettleie”. 

Hvis gebyret blir gjennomfakturert via kraftleverandøren benyttes det andre fiktive kravstyper: “Bredbånd”, "Strøm" og “Kraft”. Se eksempelet nedenfor. Les innlegget om gjennomfakturering av gebyr som er bestridt.

kredinor nettleie og bredbånd

Blir gebyret gjennomfakturert fra din strømleverandør?

LES: Gjennomfakturering av avlesningsgebyr som er bestridt

LAST NED Standard kraftleveringsavtale

STANDARD KRAFTLEVERINGSAVTALE

Kontakt kraftleverandøren, og be om å få gebyret bli kreditert slik at det blir fakturert direkte fra nettselskapet som faktisk leverer deg nettjenesten. 

Link til: “Avtale om gjennomfakturering av nettjenester”

Har du en seriøs kraftleverandør, husk å be om kreditnota på fakturaposten som har med avlesningsgebyret. Det er et brudd på bokføringsloven § 6. Sporbarhet hvis kraftleverandøren prøver seg med en annen lettvint løsning på kreditering - å motregne det mot neste strømregning.  


{"email":"E-postadressen er ugyldig","url":"Nettside adressen er ugyldig","required":"Nødvendig felt mangler"}
>