Ams Monster

Folket mot AMS

Kredinor sender ut fiktive inkasso krav til nettkunder

Publisert 30. oktober 2019

Sist oppdatert 19. mars 2021


Kredinor sender ut omtvistede inkassokrav på et avlesningsgebyr. Det benyttes fiktive kravstyper: "Nettleie" som kunden har betalt. Gebyret har ingen sammenheng med nettleie. Omtvistede krav skal ikke sendes til inkasso. Nettselskapet må først få en dom på kravet i forliksrådet. Kundene har gitt en åpenbart ikke grunnløs innsigelse til nettselskapet på gebyret. Akkurat det ignorerer både Kredinor og nettselskapet.

Lenke til vedtakene fra RME. Nettselskapene har beregnet en timepris som er i strid med regelverket, og har inkludert kostnader for aktiviteter i gebyret som ikke er gjennomført eller tillatt som de må korrigere.

Kunder uten kommunikasjonsenheten (AMS-delen) i smartmåleren blir fakturert for et gebyr for en tjeneste nettselskapet ikke har utført og som kunden heller ikke har bestilt. Gebyret gjelder også for kundene som nekter.

Det er i strid med Markedsføringsloven § 11 første ledd bokstav a: å ta betaling for en tjeneste uten at det er avtalt eller det foreligger en bestilling fra kunden. Kunden er ikke pliktig til å installere AMS, det ble bekreftet i en dom fra tingretten i Kristiansand i september 2018. Les kjennelsen her..

Markedsføringsloven Kapittel 3. Særlige former for markedsføring mv.
§ 11.Krav om betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten etter avtale mv.
I næringsvirksomhet er det forbudt
a) å kreve betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten etter avtale,
b) å levere varer, tjenester eller andre ytelser med krav om betaling uten etter avtale
.

Har du mottatt inkassokrav fra Kredinor? Les mer her om koblingen mellom Kredinor og nettselskapene. Kredinor er organisert som ett samvirkeforetak som driver på med fremmedinkasso for sine medlemmer. Energiselskapene er medlemmer med hovedformål å fremme sine medlemmers økonomiske interesser gjennom at medlemmene deltar i virksomheten. En meget suspekt kobling.

Kredinor fremstiller det utestående beløpet i inkassovarselet som en fiktiv kravstype: "Nettleie", men kundens mottatte faktura har riktig priselement som vist nedenfor. Det fremstilles slik som betalingsmislighold etter nettleieavtalen "§ 6-1 Betalingsplikt og sikkerhetsstillelse. Kunden har betalingsplikt for de tjenester som nettselskapet yter. Nettselskapet kan be om at det stilles sikkerhet for betalingsforpliktelsen for inntil 4 måneders nettleie".

Kunden har betalt “Nettleie” og fratrukket det bestridte gebyret på fakturaen. Nettleie har ingen sammenheng med gebyret. Nettleie (fastleddet og energileddet) er betaling for transport av strøm.

Gebyrtvisten, en juridisk disputt rundt lovverket kunden har med nettselskapet. De såkalte merkostnadene i gebyret som nettselskapet har spesifisert, er kundespesifikke kostnader som er inkludert i fastleddet. Kostnader knyttet til kundehåndtering, herunder måling, avregning, fakturering, tilsyn mv.

I eksemplet nedenfor har kunden bestridt avlesningsgebyret (AMS u. kommunikasjon). Nettselskapet ignorerte kundens innsigelse. Kravet blir deretter overført/solgt til inkassobyrået Kredinor for inndrivelse.

Nettselskapene har eierinteresser inkassoselskapet. Kredinor benytter seg av tvilsomme arbeidsmetoder og slett saksbehandling slik som eksemplene nedenfor.

troms kraft nett ams faktura

Krav fra feil firma i forliksklage

Kredinor har utsted feil firma Troms Kraft AS og org. nr. 979468792 som juridisk klager (kreditor) i forliksklagen, se eksemplet. Korrekt firmanavnet skal være: Troms Kraft Nett AS org. nr. 979151950.

forliksklage i gjeldssak

Utsnitt fra kundens “min side” hos Kredinor, med feil klager. Det skal være Troms Kraft Nett AS.

kredinor

Brudd på god inkassoskikk

Tenk det scenario, hvis kunden betaler kravet “Nettleie”, men er egentlig skyldig fakturaposten (AMS u. kommunikasjon), det som kunden har bestridt og fratrukket. Hvordan skal det dokumenteres i ettertid når kunden har betalt sin nettleie to ganger? Be om kreditnota hvis gebyret blir ettergitt slik at det er sporbart.

Det er bekymringsfullt på hvordan inkassobransjen opptrer med å benytte aktivt fiktive kravstyper i pengekravsaker når kundene har bestridt gebyret.

Kredinor er ikke alene om en slik useriøs innkrevingspraksis hvor det benyttes fiktive kravstyper, inkassoselskapene Solvencia (nå Lowell Norge), Maik Inkasso med andre som gjør det samme. Selskapene har bindinger til oppdragsgiver nettselskapene, de viser liten vilje til å ivareta kundens interesser. Forbrukerne må følge med på hva disse bandittene av inkassoselskaper bedriver sin tid til med å sende fiktive pengekrav.

Inkassobransjen bedriver med påtrykk mot kunden for å kreve inn det utestående, det brudd god inkassoskikk når kravet er omstridt. Meldt inkassoselskapet inn til finanstilsynet, tilsynsorganet for inkassoselskapene. Klag til finansklagenemnda hvis det gjelder urettmessige høye inkassosalærer, husk at inkassoklagenemnda er bare rådgivende.

Les inkassoloven for hvilke regler som gjelder
§ 17.Skyldnerens ansvar for kostnader ved utenrettslig inndriving

brudd på god inkassoskikk

Det er mange kunder som får slike urimelige gebyr krav mot seg når det gjelder

Kunden er ikke pliktig til å installere AMS, det ble bekreftet i en dom fra tingretten i Kristiansand i september 2018

Mottar man inkassovarsel, gi snarest tilbakemelding til inkassoselskapet at gebyret er bestridt til nettselskapet. Saken ska ikke sendes til ordinær inkasso., men sendes tilbake til oppdragsgiveren. Du må regne med å møte mye motstand før de gir seg.

Kredinor gir svar på bestridelse før kunden har mottatt faktura

Kredinor bruker som argumentasjon at kunden har fått svar på bestridelsen fra Troms Kraft Nett AS (nå Arva), dette før kunden faktisk har mottatt fakturaen på gebyret. Kredinor viser til en epost fra nettselskapet som ble sendt i desember 2018, den mottok kunden aldri. Det kom frem når kunden ba om innsyn i saken med Kredinor. Men kunden fikk fakturaen først i januar 2019, altså etter eposten ble sendt. Kunden ga skriftlig innsigelse på gebyret til nettselskapet i mars 2019. Nettselskapet svarte aldri på innsigelsen.

Kredinor sendte pengekravet til behandling i forliksrådet. Saken ble innstilt i forliksrådet november 2019. Kunden betaler ikke gebyr i dag etter saken ble innstilt i forliksrådet.

Det er bekymringsfullt på hvordan inkassobyråene blander seg aktivt inn i tvisten kundene har med nettselskapet.

Sjekk at kravet kommer fra rett selskap

Mottar man inkassovarsel, sjekk om kravet er fra riktig klager (kreditor og nettselskapet). Husk at nettselskapene er selvstendige selskaper fra hovedkonsernet med egne org. nr., eks. Hafslund AS vs Hafslund Nett AS. Nå fusjonert med Eidsiva Nett og skiftet navn til Elvia AS. Finner man ikke org. nr., kan det sjekkes på brønnøyregisteret. Man skal forholde seg juridisk til nettselskapet, ikke til ikke hovedkonsernet.

Betal aldri gebyret på forhånd og så klage etterpå

Mottar man inkassovarsel, er det bare en vanlig betalingspåminnelse før det går til inaksso. Bestrid til inkassoselskapet og kravet kan ikke gå til inkasso. Betal aldri avlesningsgebyret på forhånd. Da har du godtatt gebyret. Det kan bli vanskelig å få igjen disse pengene.

kredinor

En oppdatering i saken. Kredinor korrigerte til riktig org. nr. og rett navn på klager Troms Kraft Nett AS etter at kunden påpekte det i tilsvaret til forliksrådet. Folk må følge med i timen på hva disse inkassoselskapene bedriver sin tid til. Husk at mange av inkassoselskapene har bindinger til nettselskaper. Det betyr at inkassobyråene ikke er så ivrig å løse saken uansett hvor god informasjon du gir til dem. De rett og slett bryr seg ikke.

Hvorfor benyttes det en fiktiv kravstype “Nettleie”?

I prosesskrivet til forliksrådet henvises det til § 6-1 Betalingsplikt og sikkerhetsstillelse i den privatrettslige nettleieavtalen. “Kunden har betalingsplikt for de tjenester som nettselskapet yter. Nettselskapet kan be om at det stilles sikkerhet for betalingsforpliktelsen for inntil 4 måneders nettleie, dersom det sannsynliggjøres fare for betalingsmislighold”.

Merk at posten “Nettleie” har ingenting juridisk med avlesningsgebyret. I eksemplet ovenfor, har kunden betalt sin “Nettleie”, men har bestridt posten “AMS u/kommunikasjon”, og fratrukket gebyret på fakturaen.

Inkassobyråene tror at dette er bare et vanlig pengekrav (en dårlig betaler) på et skyldig fakturabeløp.

Les også
Et avlesningsgebyr som er allerede dekket under nettleie fastbeløp.

prosesskriv

Saker som blir oversendt til forliksrådet

Får man innkalling til forliksrådet, må man først sjekke hvilken juridisk grunn som benyttes i prosesskrivet for pengekravet. Viser til nettleieavtalen § 6-1 Betalingsplikt og sikkerhetsstillelse. Prosesskrivet mottar man senest en uke før møtet skal være. Husk å levere dokumentasjonen du ønsker å benytte til forliksrådet minst en uke før møtet skal være. Legg med kvitteringer på betalt “Nettleie”.

Kontakter du ams.monster kan du få tilsendt et kort notat som leses opp for forliksrådet, notatet forklarer de viktige prinsipielle spørsmålene rundt gebyret. Spør dommeren om du ønsker dom, må du svare et klart nei. Du må også unngå forlik om å betale en del av gebyret.. Saken må avises/innstilles på det prinsipielle grunnlaget.


Inkompetanse i bransjen

Nettselskapene har lite kunnskaper rundt lovverket på nettjenestene de leverer til kunden. Nettselskapene benytter seg av inkassoselskaper som mellommann de har eierinteresser i for å kreve inn et pengekrav på feil grunnlag. Det benyttes fiktiv kravstype: “Nettleie”. 

Andre kravstype som benyttes hvis gebyret blir gjennomfakturert via strømleverandøren er: “Bredbånd”, "Strøm" og “Kraft”. Se bilde eksempelet nedenfor. Les innlegget om gjennomfakturering av gebyr som er bestridt.

kredinor nettleie og bredbånd

Blir gebyret gjennomfakturert fra din strømleverandør?

LES: Gjennomfakturering av avlesningsgebyr som er bestridt

LAST NED Standard kraftleveringsavtale

STANDARD KRAFTLEVERINGSAVTALE

Kontakt strømleverandøren og be om bli kreditert slik at gebyret blir fakturert direkte fra nettselskapet. 

Link til: “Avtale om gjennomfakturering av nettjenester”

Hvis din strømleverandør er seriøs og ordner opp, be om kreditnota på fakturaposten som har med avlesningsgebyret. Det er et brudd på bokføringsloven § 6. Sporbarhet hvis strømleverandøren prøver seg med en annen lettvint løsning.  


{"email":"E-postadressen er ugyldig","url":"Nettside adressen er ugyldig","required":"Nødvendig felt mangler"}
>