Dette er den mest alvorlige svakheten som hittil er avslørt i AMS-saken.
For første gang kan det dokumenteres – med NVEs egne vedtak – at:

• NVE og RME har vinglet kraftig i tolkningen av når avlesningsgebyret kan kreves

• Gebyret for 2019–2020 ble krevd inn på feil og ulovlig hjemmel (§ 17-6)

• Tusenvis av kunder har blitt feilinformert, tapt saker i Forliksrådet, og tapt i domstolene

• Domstolene har dømt kunder på grunnlag av en tolkning som NVE selv ikke klarte å stå ved

Dette er ikke små forhold. Dette er kjernen i en mulig forvaltningsskandale.

Grafikk 1: Slik brukte NVE forskjellige regler om samme gebyr

Dette er selvmotsigende.
Motstridende forvaltningspraksis kan ikke brukes til å ilegge gebyr eller dømme kunder.
Hjemmelen var ikke der.

Sitatboks: NVEs egne ord avslører inkonsistens

Fra brev til Distriktsenergi (02.07.2018):

“Gebyret kan ikke ilegges kunder hvor AMS-måler ikke er installert fordi nettselskapet selv har vurdert at forbruket er lavt og forutsigbart.”

Fra vedtak i sak 201802587-6 (Troms Kraft Nett), 09.10.2018:

“Nettselskapet kan ikke kreve gebyr i tilfeller det nettselskapet selv har vurdert at AMS-måler ikke skal installeres, fordi disse kundene ikke har fått tilbud om AMS-måler.”

Dette er to forskjellige regler, brukt samme år, om samme gebyr.

En korrekt tolkning kan ikke være begge samtidig. Det betyr at ingen av dem var riktig.

Hvorfor dette er alvorlig for alle kundene som betalte gebyret

I 2019 og 2020 krevde Troms Kraft Nett (og alle andre nettselskaper) inn avlesningsgebyret etter § 17-6 – tariff for særskilte tjenester.

Men § 17-6 gjelder bare tjenester kunden selv bestiller.
Manuell avlesning er ikke bestilt av kunden → det er del av nettselskapets lovpålagte plikt.

Dermed er hele gebyret krevd inn på feil paragraf.

Grafikk 2: Hvorfor § 17-6 aldri kunne brukes

Når NVE- RME bruker to ulike regler, faller hele grunnlaget bort

Når forvaltningen ikke klarer å tolke eget regelverk likt, gjelder følgende juridiske prinsipp:

Uklare hjemler kan ikke brukes til skade for borgeren.

Dette er en direkte konsekvens av:

• legalitetsprinsippet

• krav om forutberegnelighet myndighetsutøvelse

• forbud mot vilkårlighet

• prinsippet om at tvil skal komme borger til gode

Likevel ble kundene fakturert.

Og enda verre: Domstolene trodde på NVE-RMEs feil.

Hvordan kunder har tapt saker i Forliksrådet og retten på feil grunnlag

Dette er kanskje det mest alvorlige punktet av alle:

• Domstolene har i flere saker lagt NVE-RMEs brev og veiledning til grunn

• Domstolene har ikke sett NVE-RMEs motstridende vedtak

• Domstolene har trodd at § 17-6 var riktig hjemmel

• Domstolene har dømt kunder til å betale gebyr – på feil faktum og feil jus

Dette betyr i klartekst:

**Flere dommer i AMS-gebyrsaker kan være feilaktige.

Feil lov, feil regelverk, feil forståelse.**

Presisering
Dette innebærer ikke at domstolene har handlet klanderverdig.
Avgjørelsene bygger på forvaltningsuttalelser som senere viser seg å være motstridende og uten klar rettslig hjemmel.

Hvorfor § 17-9 ble innført i 2021: Fordi alt før var feil

Da OED innførte § 17-9 (som er dagens regel) var begrunnelsen:

• å rydde opp i feil bruk av § 17-6

• å presisere hva gebyret egentlig er

• å unngå videre rettstap for kunder

• å skape klar hjemmel der det ikke fantes

• å stoppe ulovlig innkreving

Dette er i realiteten en sene innrømmelse av at praksisen i 2018–2020 var uten solid hjemmel.

Grafikk 3: Tidslinjen som avslører alt

Hva betyr dette for deg som leser?

Dette betyr at hvis du:

har betalt gebyret i 2019 eller 2020
ble ilagt gebyr uten tilbud om AMS
aldri fikk tilbud om riktig måler
har tapt en gebyrsak
ble dømt uten korrekt hjemmel
ble truet med inkasso eller krav fra nettselskapet

… så står du sterkt juridisk.

Det finnes grunnlag for å:

• kreve refusjon

• kreve tilbakebetaling

• kreve ny vurdering

• ta opp saken som forvaltningsfeil

• be om gjennomgang fra Sivilombudet

• vurdere gjenåpning av rettssak (dersom du har dom)

Sitatboks: Dette er essensen

Når NVE selv ikke klarer å tolke regelverket likt,
kan det ikke brukes til å ilegge gebyr eller dømme kunder.

Dette er et helt grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp i Norge.

Hva skjer nå?

Denne avsløringen åpner en helt ny dør i AMS-debatten:

• Det dokumenterer systemsvikt

• Det viser at feil lovverk ble brukt i to år

• Det forklarer hvorfor domstolene dømte feil

• Det er svært alvorlig for RME, som skal være fagmyndighet

• Det er sterkt relevant for Sivilombudet og Riksrevisjonen

Jeg anbefaler at flere kunder ber om:

• innsyn hos RME

• innsyn i nettselskapets “tilbudshistorikk”

• vurdering fra Sivilombudet

• gjennomgang av egne rettsavgjørelser

Samtidig er det viktig å være presis om hva denne avsløringen innebærer – og hva den ikke innebærer. Før vi går til hva du kan gjøre som kunde, er det viktig å presisere én ting:

Har du tapt en AMS-gebyrsak?

Mange strømkunder har i årene 2019–2020 betalt avlesningsgebyr – og flere har også tapt saker i Forliksrådet eller domstolene – på et rettsgrunnlag som nå viser seg å være uklart og selvmotsigende.

NVE/RME brukte i samme periode ulike og motstridende regler for når gebyret kunne kreves.
Når forvaltningen selv ikke har hatt en entydig tolkning, kan dette ikke brukes til skade for kundene.

For deg som vil følge opp saken videre, er det laget to enkle og praktiske dokumenter du kan laste ned og bruke direkte.

Last ned dokumenter

1. Krav om refusjon – ulovlig innkrevd AMS-gebyr (Word)
Dette er en ferdig mal du kan bruke for å kreve tilbakebetaling av avlesningsgebyr for 2019–2020, med henvisning til feil hjemmel og motstridende praksis.

Last ned refusjonskrav (Word)

refusjonskrav_standard

2. Veiledning – videre oppfølging etter tapt AMS-gebyrsak (Word)
Denne malen forklarer hva du kan gjøre videre dersom du allerede har tapt sak i Forliksrådet eller domstolene, og hvilke rettslige momenter som nå er avdekket.

Last ned veiledning for videre oppfølging (Word)

Generell_mal_videre_oppfolging_tapt_AMS_sak