Les hva NorgesEnergi direktøren Hans Erik Ramsdal sa til Europower - 2. mai 2022 NorgesEnergi har sagt opp alle avtaler. Tar et oppgjør med gjennomfakturering

Ramsdal beskriver gjennomfakturering som en midlertidig løsning der strømselskapet tar alle kostnader med fakturering og tap.

Hvorfor av NorgesEnergi AS?

Avtalen med netteierene medfører store kostnader, blant annet fordi vi må dekke nettleien dersom en kunde ikke betaler fakturaen sin til oss. Vi står også alene med kostnaden for fakturering. I tillegg vil du lettere kunne skille mellom nettleie og ditt faktiske strømforbruk, med andre ord se hva du betaler for - og hvem du betaler til. Vi opplever at denne løsningen ikke har bidratt til å gjøre det så enkelt som vi ønsket, noe som var et av våre hovedmål med gjennomfakturering.

Les hva Torfinn Stulen Jonassen i NVE sa til Europower 3. mai 2022
Gjennnomfakturering – Kan føre til avvikling av ordningen

Det kan gå mot en avvikling av ordningen med gjennomfakturering. – Det er kanskje den veien det går, sier NVE.

RME Ekstern rapport nr. 6/2020 utarbeidet av KPMG Advokatfirma
Håndtering av fordring ved felles fakturering av kraft og nettjenester i sluttbrukermarkedet. Sammendrag side 2.

Med dagens ordning er det kraftleverandøren som sitter med den økonomiske risikoen for manglende betaling fra sluttkunden. Nettselskapet er sikret betaling av nettleien ved forfall uavhengig av om sluttkunden betaler.

RME og Forbrukertilsynet publiserte RME Ekstern rapport nr. 5/2021 om separat fakturering fra Oslo Economics.

Oslo Economics kommer med en rekke forslag, men særlig et av dem skiller seg ut.

– Et tiltak som kan bedre kundenes informasjonsgrunnlag, og virke i retning av økt konkurranse, er å pålegge separat fakturering av strøm og nettleie, heter det i rapporten.

Byråets vurdering er at det vil være lettere for kundene å orientere seg hvis nettregningen og strømregningen skilles fra hverandre.

– Separat fakturering av strøm vil, sammenliknet med felles fakturering, redusere kompleksiteten i produktet og bidra til å synliggjøre det relevante prissignalet fra kraftleverandøren, skriver de.

Det legges til at det må det gjøres en helhetsvurdering av den nytten kundene har av å få begge deler samlet på én faktura.

Hva skjedde egentlig i kulissene da NorgesEnergi valgte å gjeninnføre gjennomfakturering? Var dette resultatet av press fra deres allierte i nettselskapene? 

Det virker som myndighetene og bransjen vingler uforutsigbart i spørsmålet om gjennomfakturering – et system som ikke ser ut til å ta hensyn til kundens beste. Energibransjen viser liten vilje til å lytte til forbrukernes synspunkter, og deres handlinger fremstår som koordinert av et bransjekartell med egne interesser i fokus.  

Strømkundene er nå tydelig advart om den useriøse forretningsskikken som preger deler av bransjen, og om myndighetenes manglende handlekraft. De eksterne rapportene fra RME i 2020 og 2021 påpekte flere kritiske forhold, men tiltakene uteblir.

Forbrukere bør være bevisste på at energibransjen i liten grad prioriterer rettferdige avtalevilkår, med mindre det gagner dem selv. Dette blir særlig tydelig i svarene kundene mottar fra både nettselskap og kraftleverandør – hvor ansvarsfraskrivelse og uklarhet ofte dominerer.

Viktige rettigheter strømkunder bør kjenne til

1. Velg en kraftleverandør som ikke gjennomfakturerer nettleien.
   Dette er som regel det rimeligste alternativet for forbrukeren. Kraftleverandører uten gjennomfakturering har ofte lavere driftskostnader. Når kraftleverandøren derimot gjennomfakturerer nettleien, tar de også på seg risikoen dersom kunden ikke betaler for nettjenestene.
2. Tvister med nettselskapet blir enklere å håndtere uten gjennomfakturering.
   Dersom det oppstår en uenighet med nettselskapet, slipper du som kunde å forholde deg til både kraftleverandør og nettselskap. Mange nettselskaper fraskriver seg ansvar for oppgjør direkte med kunden, da kraftleverandøren i henhold til avtalen om gjennomfakturering allerede har overtatt betalingsansvaret.
3. Du må ha samtykket til vesentlige endringer i avtalen.
   Ved større endringer i løpende avtaler (standard kraftleveringsavtale) mellom forbruker og næringsdrivende – slik som innføring av gjennomfakturering – kreves uttrykkelig aksept fra deg som kunde. Har du noen gang gitt ditt samtykke til dette? Sannsynligvis ikke. Ingen kunder ble spurt før ordningen ble innført. Dette strider mot intensjonen i høringsdokumentene, som understreket at kundenes ønsker skulle tas hensyn til.
4. Markedsføringsloven § 22 om urimelige avtalevilkår
   Denne bestemmelsen sier at vesentlige endringer i vilkår krever uttrykkelig samtykke for at avtalen skal kunne videreføres. Forbrukertilsynets kloke ord.
5. Krav om varsling ved endringer i kraftleveringsavtalen
   Ifølge § 7-4a tredje ledd i kraftmarkedets regelverk: Kraftleverandøren skal varsle om endringer i avtalen, og disse endringene kan først tre i kraft én måned etter at varselet er sendt. Forbrukertilsynet har tidligere understreket betydningen av slik varsling overfor bransjen.

NorgesEnergi og gjennomfakturering: Et kompetanseproblem?

En viktig årsak til at NorgesEnergi valgte å stanse gjennomfakturering våren 2022, var den betydelige mengden henvendelser fra kunder om nettleie og nettjenester – spørsmål som lå utenfor selskapets kjernekompetanse. Mange nettkunder opplevde frustrasjon over kraftleverandørens manglende kunnskap om hvilke tjenester nettselskapene faktisk leverer, og om de tilhørende reglene.

Særlig har regelverket rundt avlesningsgebyret skapt store utfordringer. Dette gebyret, som gjelder kunder uten aktiv AMS (Avanserte Måle- og Styringssystemer), er ikke en del av ordinær nettleie, men en særskilt tariff som nettselskapet har rett til å fakturere. Dette har vært en kilde til gjentatte misforståelser og konflikter mellom kunder og kraftleverandører.

Spørsmål knyttet til hva som faktisk utgjør "fakturert nettleie" er regulert i Forskrift 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer – også kjent som Kontrollforskriften. Spesifikt gjelder dette § 14-2, som definerer hva som inngår i nettleien.

Nettleien består av to hovedkomponenter:

• Fastledd, som dekker faste kundespesifikke kostnader som drift og vedlikehold av strømnettet.

• Energiledd, som avregnes etter hvor mye strøm kunden bruker.

Gjennomfakturering har dermed plassert kraftleverandørene i en posisjon der de må forholde seg til spørsmål og regelverk de verken har ansvar for eller nødvendigvis behersker – noe som ble tydelig gjennom NorgesEnergis beslutning om å trekke seg ut av ordningen.