Personvernnemnda fattet en avgjørelse 28. februar 2023 i sak PVN-2022-17 om nettselskapene har gyldig behandlingsgrunnlag for å kreve helseerklæring som dokumentasjon for å innvilge kunder fritak for installasjon av avanserte måle- og styringssystemer (AMS). Avgjørelsen finner du på nettsiden til Personvernnemnda. Last ned avgjørelsen som PDF-dokument.
Sakens bakgrunn
Datatilsynet konkluderte i vedtak av 30. mars 2022 med at nettselskapenes behandling av helseerklæringer hadde gyldig behandlingsgrunnlag og avsluttet saken. Tre klagende kunder påklaget vedtaket. Les mer om saksgangen her. Personvernnemnda mottok saken til behandling den 5. oktober 2022.
Personvernnemnda konkluderte følgende på et syltynt grunnlag med antagelser og tillegg til tolkning langt utover det som står i forskrifter:
Nettselskapene kan behandle helseopplysninger ved søknad fra kunder om fritak for installasjon av smarte strømmålere (AMS), jf. artikkel 6 nr. 1 bokstav c og artikkel 9 nr. 2 bokstav g, jf. avregningsforskriften § 4-1.
Merk at det står nettselskapet kan behandle helseopplysninger - ingen plikt. Dette er en merkelig formulering når avregningsforskriften § 4-1 bokstav b. ikke har et eksplisitt krav om legeattest.
Personvernnemnda henviser til hva Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) mener med fritak for "vesentlig og dokumenterbar ulempe" etter § 4-1 bokstav b, er ment ulempe i helsemessig forstand. RME har slått fast gjennom forvaltningspraksis at slik helsemessig ulempe må dokumenteres ved attest fra lege eller psykolog. RME mener mye om mangt når de blander seg bort i andre lovverk som er utenfor deres myndighetsområde. RME som regulator for nettvirksomheten skal kun forholde seg til Energiloven og tilhørende forskrifter.
Personvernnemnda konkluderer i avgjørelsen at klagen handler om helseplager, som skyldes stråling smartmålerens eksterne kommunikasjonsenhet. Helseplager var ikke tema i klagen fra kundene. Hvorfor blander Personvernnemnda inn innhold som kundene ikke har klaget på?
Kundene klaget på at de ikke ville gi fra seg helseopplysninger. Det spørsmålet i klagen har ikke Personvernnemda svart på.
Nemnda skriver at en del av nettkundene hadde motsatt seg installering av AMS. Det er ikke riktig. Hvordan kunne nemnda mene det? Kundene har ikke nektet nettselskapet å skifte ut den "gamle" strømmåleren til en ny. Enkelte av kundene har fått installert en ny strømmåler uten kommunikasjonsenhet, uten å søke eller fremvise legeerklæring.
Har ikke nemnda lest hva klagerne faktisk skrev? Hvorfor blander nemnda inn andre kunder som nekter å bytte målerne både med og uten kommunikasjonsenhet, noe som ikke har sammenheng med klagene til de tre kundene? Hva er det nemnda bedriver sin tid til med synsinger?
Kundene påklaget avgjørelsen som Datatilsynet avsluttet den 30. mars 2022. Personvernnemnda svarte ikke på det klagerne tok opp i sin klage.
Det Personvernnemnda mener i avgjørelsen, er en blåkopi av meningene til Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) og Datatilsynet i tidligere saksbehandling. Personvernnemdas avgjørelse ivaretar ikke rettsikkerheteten til klagerne som baserer seg på udokumenterbare meninger. Datatilsynets tidligere saksgang finner du her.
Som en anerkjent dommer kommenterte en AMS-avgjørelse:
"Domstolene og nettselskapene bruker NVE/RMEs "meninger" som rettskilde – og ikke det som faktisk står i lovverket".
Personvernnemnda er feig - redd for å ta den riktige avgjørelsen foran en annen myndighet, RME. Når nemnda tar avgjørelser basert på RME og Datatilsynets meninger, er det lett for dem å avgjøre det selv.
Dette viser hvordan offentlige etater beskytte hverandres urimelige meninger, men på bekostning av rettssikkerheten for kundene, som blir utsatt for maktmisbruket av myndighetene på å stille urimelige krav om legeattest. Dette er autoritær arroganse som ikke bygger tillit.
Dette viser stråmann-argumentasjon fra Personvernnemnda, RME, Energiklagenemnda og Datatilsynet. Argumentasjonen fra kunden blir fragmentert og det skapes en karikatur av klagers ståsted (stråmann), som lettere kan motbevises, men som ikke er klagers egentlige ståsted. Dette vil du lese av konklusjonene i vedtak til myndighetsetatene i AMS-klagesaker hvor kunden ikke får medhold. Det er meningsmalen og forvaltningspraksisen til RME som ligger i bunn i alle klagesaker på at de vet best. Andre lover og regler som ivaretar kundens rettigheter i en klage blir ikke hensyntatt.
Vestfold tingrett behandler den 20. mars 2023 sak om tilgang til å installere strømmåler
Det er med andre ord ikke nødvendig for kunder å klage til Personvernnemnda, RME, Energiklagenemda og Datatilsynet når saken handler om temaet AMS. Det er bortkastet tid siden det blir bukken (staten og nettselskapene) som passer havresekken. Forbrukeren vil uansett ikke vinne frem. Dette fordi i klagene og kundens privatrettslige rettigheter blir ikke vurdert i kundeforholdet til nettselskapets plikter for monopoltjenesten. Svaret fra myndighetene på slike spørsmål vil være at dette ligger utenfor deres mandat og myndighetsområde. Det er veldig vanskelig å vinne frem mot et nettselskap og forbrukeren må ta saken til retten for å få rett når man har rett. Det er dyrt.
Personvernnemnda hadde følgende sammensetning:
Sorenskriver i Østre Innlandet tingrett Mari Bø Haugstad (leder),
Professor UIB Bjørnar Borvik (nestleder) UIB
Advokat Hans Marius Graasvold
Lege Ellen Økland Blinkenberg
Professor Morten Goodwin UIA
Advokat Malin Tønseth
Sekretariatsleder Anette Klem Funderud var også til stede.
Det nemndsmedlemmene har enstemmig konkludert i avgjørelsen avslører manglende kompetanse om generell sunn fornuft i fortolkninger av lov og forskrift. Nemnda plasserte RMEs mening og forvaltningspraksis over lovgivning når det gjaldt bestemmelser som ikke eksisterte. Det er bekymringsfullt.
Forvaltningspraksis er en relevant rettskildefaktor, men forvaltningspraksis er en rettskilde uten autoritetsgrunnlag. Som det klare utgangspunkt skal derfor slik praksis ikke tillegges stor vekt. Når det skal tas stilling til et juridisk spørsmål må man ta utgangspunkt i de såkalte rettskildefaktorene, den høyeste er Grunnloven og deretter norske lover og forskrifter osv. Forvaltningspraksisen til RME er langt nede på rettsgrunnlaget trinnstige som skal vektlegges.
Flere av personene i nemnda har personvern og menneskerettigheter som spesialfelt. Da bør de være mer bevisste på hva de gjør. Kunder med klager er den svake parten i styrkeforholdet, et mindretall (andelen som ikke har fått installert AMS er 1%). De klager av en grunn, og det er viktig å forstå hvorfor de klager. Nemnda forstår ikke dette. Nemnda sikrer ikke rettsikkerheten for denne gruppen. Dette er diskriminerende.
Synspunktene fra klagerne har nemnda ikke vektlagt. Klagerne har henviste til alle lovens momenter, som også skal ivareta rettsikkerheten for kunden. Dette ble ignorert av Personvernnemnda og hoppet bukk over det, da det ikke passer agendaen til RME.
Merk også på hvor på lite rom som ble gitt klagers synspunkt i nemndas avgjørelse om overgrepet av kundens private rom fra nettselskapet når strømmåleren er montert i en privat el-installasjon. Klagerne fremla omfattende dokumentasjon til nemnda, som ikke blir nevnt i avgjørelsen. Det var RME som laget retningslinjene for nettselskaper som absolutt krever legeerklæring uten juridisk eller forskriftsmessig grunnlag for det. Nemnda uttalte selv i sin avgjørelse at bestemmelsen ikke uttrykkelig krevde dokumentasjon i form av legeerklæring, men viste til RMEs forvaltningspraksis og meninger, som er irrelevant kunden.
Dette viser inkompetansen rundt lover og regler når nemnda baserer seg på personlige meninger. Selvfølgelig liker disse autoritære personene i nemnda å mene mye om mangt over folk av lavere rang, bare for å si noe på at de vet best til enhver tid.
Hvordan finner klager sin rettsstilling i en klage når man ikke på forhånd vet hva Personvernnemnda vil mene? Hvorfor ble ikke disse meningene innlemmet i lovverket? Da vil de fleste vite hva nemnda mener. Hva er vitsen med lover og regler når disse meningene ikke står der? Det virker som det er en ukultur i forvaltningssystemet å tolke seg bort i fra lovverket.
Det er nå slik at Stortinget lager Norges nye lover, mens det er byråkratene i forvaltningen, som lager forskriftene. Og de er blitt så mange, og så detaljerte, at de delvis overtar for lovene, når det kommer til avgjørelser og vedtak.
Helsedirektoratet har sagt at fastleger ikke skal skrive ut legeattest som sier at pasienter har helseplager som skyldes stråling fra automatiske strømmåler. Dersom fastlegen skriv ut en attest som sier at pasienten har plagar som skyldes en automatisk strømmåler, vil det være i strid med helsepersonelloven. Du finner brevet fra Helsedirektoratet her.
RME er den som legger føringer for nettselskapet på maktmisbruket over kunder, med et absolutt krav om helseopplysninger for å få fritak. Nemnda baserer i avgjørelsen udokumenterbare meninger for å forsvare RME og nettselskapets urimelige praksis. Saksbehandlingen til Personvernnemnda er en trussel for rettsikkerheten til kundene.
Hvorfor henviser Personvernnemnda krav om legeattest, mens fastlegen ikke har lov til å skrive ut slike legeattester, når det ikke er dokumentert en sammenheng mellom helseplager og stråling frå slike målere?
Mener Personvernnemnda i avgjørelsen at kunder som ønsker å bli fritatt fra AMS må innhente en legeerklæring på en bekymring for stråling fra strømmålere de ikke har? Det nemnda faktisk sier, er at de ber legen skrive ut fiktive legeattester som er i strid med helsepersonelloven. Hva skal man si om slike tolkninger fra en nemnd av lover og regler som de ikke har kompetanse på? Vil de ikke snakke med andre myndigheter før de bestemmer seg for noe som bryter med andre lover?
Det er veldig merkelig at før GDPR ble til i mai 2018, dvs. i den "gamle" personopplysningsloven § 8 og 9 (opphevet), måtte nettselskapet ha hjemmel i lov for behandling av sensitive personopplysninger, samt konsesjon fra Datatilsynet, da det ikke foreligger unntak fra konsesjonsplikten. Ingen nettselskaper har fått konsesjon fra Datatilsynet for å behandle helseopplysninger. Viser til Datatilsynet brev av 2017, svar på spørsmål om oppbevaring og bruk av spesialisterklæringer mot installering av AMS-utstyr. Brevet fra Datatilsynet finner du her.
Hvorfor gjennomførte ikke RME og nettselskapene en Personvernkonsekvensvurdering (DPIA), i henhold til (GDPR) Artikkel 35? Les mer om dette på nettsidene til Datatilsynet.
Kundene måtte klage nettselskapet inn til Datatilsynet på nettselskapet krav om helseopplysninger, som er forbudt når virksomheten ikke har behandlingsgrunnlag med en rettslig plikt i lov jf. GDPR artikkel 9. Den første klage ble sendt inn til Datatilsynet i november 2019, og de har med vilje trenert saken. De to andre klagene kom i 2020. Saksbehandlingen tok 42 måneder å komme til en endelig avgjørelse, som ikke holder mål juridisk.
RME sier plutselig nå at det er i allmenhetens interesse for å få fritak for AMS på kravet om legeattest, og det etter at kunder begynte å klage. Allmennhetens interesse var ikke et tema tidligere. Det er noe RME har funnet på i ettertid for å forsvare nettselskapets ulovlige handlinger. Dette henger ikke på greip.
Hvorfor tok ikke myndighetene opp denne problemstillingen tidligere i utarbeidelsen av forskriften som ble innført i 2011? Det er fordi NVE/RME er ikke plaget av sin inkompetanse rundt lover og regler i samfunnet.
Et utdrag av klagerens prinsipielle momenter som ikke er behandlet av Personvernnemnda i klagen.
Det vises til allmenhetens interesse når man tillater nettselskapenes tilgang til å behandle helseopplysninger. Ja, nettselskapene drifter sitt distribusjonsnett i allmenhetens interesse. Men det samme kan ikke sies om kundens el-installasjon hvor «AMS» skal installeres. Det er ett fysisk skille mellom nettselskapet distribusjonsnett og kundens el-installasjon hvorpå nettselskapet ikke har eieransvar og allmenhetens interesse bortfaller. Dette eierforholdet avsluttes for nettselskapet ved tilkoblingspunktet ("klemmene» eller annet tilknytningspunkt, ref. Standard tilknytningsavtale § 4-1"). Og eiendomsforhold flyttes fra nettselskap til kunde. At hver kunde har en strømmåler er heller ikke i allmenhetens interesse da det er en privatrettslig avtale mellom nettselskapet og kunden for å kunne få levert strøm.
Det virker ganske merkelig at det omtales som allmenhetens interesse når installasjonspunktet for «AMS» er i en privat eiet el-installasjon. Da har allmenhetens interesse gått inn i det private rom. Og det kan stilles opp mot Grunnlovens § 102 som sier at alle har rett til respekt for kommunikasjonen sin. Er da strømmålerens kommunikasjon av data fra det private rom, som kunden har eiendomsretten til, mot nettselskapet å regne som kommunikasjon som skal respekteres?
Ams.monster vil senere publisere all dokumentasjon når dokumentene har blitt anonymisert.
Personvernnemnda tabber seg ut i "sakens bakgrunn" med påstanden:
Alle norske strømkunder er i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 (avregningsforskriften) § 4-1 første ledd pålagt å installere en smart strømmåler med avanserte måle- og styringssystemer (AMS). Nettselskapene er ansvarlige for installasjon og drift av målerne og plikter i utgangspunktet å installere AMS med aktivert kommunikasjonsenhet i alle målepunkt i sitt konsesjonsområde.
Nemnda har feiltolket § 4-1. Plikt til å installere AMS (Avanserte måle- og styringssystem). § 4-1 sier ingenting om at nettselskapet er pålagt å installere en smart strømmåler hos sluttbrukeren.
Avregningsforskriften § 4-1 pålegger nettselskapet en offentligrettslig plikt til å installere avanserte måle og styringssystem (AMS), som ikke får privatrettslige virkninger i avtaleforholdet mellom nettkunden og nettselskapet. Dermed har nettkunden heller ingen medvirkningsplikt til installasjon av avanserte måle- og styringssystem, som Personvernnemnda påstår.
Forskriften gjelder for nettselskapet. Kunden skal kun forholde seg til det privatrettslige forholdet i nettleieavtalen (2007) med nettselskapet. Les mer her om den ulovlige nettleieavtalen av 2020 som bransjen har tatt i bruk uten å ha spurt kunden om et samtykke,
Kunden har ikke plikt til å installere AMS. Tingretten i Kristiansand har bekreftet dette i en dom fra 17. september 2018, da et nettselskap gikk til sak mot en av kundene for å få en midlertidig forføyning for å få komme inn for å få byttet måleren innen 1. januar 2019. Retten aksepterte at det foreligger en forskrift som gir nettselskapet rettslig plikt til å installere smartmåleren. Men retten pekte på at nettleieavtalen ikke inneholdt et avtalevilkår som gjelder kundens plikt til å bytte til "AMS‐måler". Les mer om dommen her.
Hvorfor kreves det legeerklæring når kunden ikke er forpliktet til å installere AMS?
Personvernnemnda vurderte ikke kundens privatrettslige avtaleforhold til nettselskapet i behandling av klagen. Nemndas avgjørelse er ensidig vektlagt regelverket til nettselskapet som ikke angår kunden.
Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) har ikke pålagt nettselskapet å bytte strømmåleren. RME ga følgende svar til advokatfirmaet Schjødt AS den 24. juni 2020 sak 202002157-6.
Nettselskapene har etter dette rett til å bytte ut målere også hos kunder som får fritak, men ingen direkteplikt etter energiloven og tilhørende forskrifter.
Definisjonen av AMS (Avanserte måle‐ og styresystem)
Avregningsforskriften § 4‐1 pålegger nettselskapet å installere «AMS» (hva nå enn forskriften mener dette skal inkludere) på alle målepunkter. Men forskriften setter ikke krav om hvilken type kommunikasjonsenhet det skal være, og NVE/RME legger seg ikke opp i hvilken type kommunikasjonsenhet nettselskapet velger.
Begrepet AMS er tydelig at det er ett av de vanskeligste ordene å forstå blant deler av befolkningen. For AMS ensbetydende med en smartmåler (en enhet som består av en måleenhet og en kommunikasjonsenhet).
Dette er ett oppfunnet ord av NVE/RME for å beskrive en smartmåler påkrevd av innføringen av AMS. Når selv NVE/RME roter med dette kan det være vanskelig for for folk flest når de skal ta stilling til dette. NVE/RME klarer å definere dette riktig veldig skjult på sine nettsider, hvor de skriver at en smartmåler er en del av AMS. Men det er ikke lett å finne informasjon om dette, så det vel derfor de fleste går i fella, inkl. nettselskapene, jurister og journalister som skriver om dette. Det ligger i selve navnet hva det er for noe. Avanserte måle‐ og styresystem, består av hva navnet sier, avansert måleutstyr og styresystem.
Dette ble presisert ved en endring i avregningsforskriften § 1-3.Definisjoner som trådte i kraft 1. juli 2021 etter Justervesenets høringskommentar. Les hva Justervesenet påpekte her.
