Energiklagenemnda er en uavhengig klagenemnd som behandler klager over enkeltvedtak Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) har fattet. Dette innebærer at klager på RMEs vedtak etter energiloven og naturgassloven med underliggende forskrifter skal behandles av Energiklagenemnda som er underlagt Klagenemndssekretariatet.
Energiklagenemnda ble opprettet den 1. november 2019. Energiklagenemnda er opprettet som følge av krav om en uavhengig klageinstans for RMEs vedtak etter implementeringen av den tredje energimarkedspakken i EØS-avtalen. Forskrift om Energiklagenemnda trådte i kraft 1. november 2019. Energiklagenemnda som skal sikre rettsikkerhet gjennom en profesjonell og uavhengig klagebehandling for partene. Tidligere var klageorganet på vedtak RME fattet Olje- og energidepartementet (OED).
Ved en uenighet om "Vilkår for tilknytning til og bruk av nettet" er Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) klageorganet. RME må fatte et vedtak som kan påklages innen 3 uker til Energiklagenemnda.
Forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)
§ 4-13. Uenighet
Uenighet om vilkår for tilknytning til og bruk av nettet kan bringes inn til Reguleringsmyndigheten for energi, som skal fatte vedtak i saken innen to måneder etter at klagen kom fram. Fristen kan forlenges med to måneder hvis Reguleringsmyndigheten for energi ønsker ytterligere opplysninger, og kan etter samtykke fra klageren forlenges ytterligere.
Vær oppmerksom på følgende. Energiklagenemnda behandler ikke privatrettslige forhold mellom kunden og nettselskapet, samt spørsmål knyttet til andre lover og regler faller utenfor Energiklagenemndas myndighetsområde. Det betyr at nemndas "meninger" i avgjørelser angående regelverket til RME ikke har innvirkninger på dine privatrettslige rettigheter i kundeforholdet med nettselskapet.
Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) regulerer nettselskapenes virksomhet på bakgrunn av energiloven og tilhørende forskrifter. Ethvert selskap som har fått konsesjon til å drive nettvirksomhet er forpliktet til å følge gjeldende lover og forskrifter (som også inneholder bestemmelser om ikke-diskriminering), både når det gjelder avtalevilkår overfor sine kunder, betalingsbetingelser og tariffer.
Ved en uenighet mellom kunden og nettselskapet kan bringes inn for domstolene. Man kan også klage til det rådgivende klageorganet Elklagenemnda. Det er bransjeorganet Energi Norge som står for den daglige driften av nemnda. Det er risikosport å klage til Elklagenemnda, når det er bukken som passer havresekken. Les på hvem som trekker i trådene her.
Man må være oppmerksom på at ved en tvist med nettselskapet har forbrukeren ikke et reelt nøytralt klageorgan som ivaretar det privatrettslige anliggende.
Jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt minner på følgende:
Forskrifter har mye større betydning enn de formelt sett skal ha - i et system der Grunnloven er øverst, dernest følger lovtekster og deretter forskrifter. Les mer her.
RME svarer i klagesaker til etablert forvaltningspraksis på sine meninger og fortolkninger som ikke kan dokumenteres i regelverket. Forvaltningspraksis er en relevant rettskildefaktor, men forvaltningspraksis er en rettskilde uten autoritetsgrunnlag. Som det klare utgangspunkt skal derfor slik praksis ikke tillegges stor vekt. Det bør man være oppmerksom på når man leser avgjørelsene som Energiklagenemnda har fattet i klagesaker på RME vedtak.
Ønsker du klage på ditt nettselskap. Det kan du gjøre på denne lenken eller til e-post: rme@nve.no.
Det vises til energiloven § 1-2 (Formål) skal sikre at "private interesser" blir hensyntatt ved
utøvelsen av nettvirksomhet. Dette kommer videre til uttrykk i både henholdsvis NEM
§ 1-1 (Formål) og kontrollforskriften § 1-1 (Formål).
RME skal også ivareta private interesser i en klage. RME svarer i klager at det er utenfor deres myndighetsområde på ting de ikke ønsker å saksbehandle på nettselskapets lovbrudd. RME svarer med myndighetsarroganse og ansvarsfraskrivelse ovenfor forbrukeren i klagesaker. RME har ingen intensjoner for å ivareta forbrukerens interesser hvis ikke det gagner deres meninger og forvaltningspraksis som er i strid med andre lover og regler.
Klage på stenging av strøm
Eksempel på RME svar:
Det rettslige grunnlaget og vilkårene for at et nettselskap skal kunne iverksette stenging av strømmen til en kunde ligger utenfor RMEs myndighetsområde å ta stilling til. RME avgjør derfor heller ikke tvister om stenging mellom nettselskap og deres kunder.
Fordi vi ikke har myndighet til å fatte vedtak om nettselskapets adgang til å stenge strømmen etter forbrukerkjøpsloven § 48a eller standard nettleieavtale, avviser vi klagen.
Merk forbrukerkjøpsloven § 48a gjelder ved betalingsmislighold av skyldig nettleie.
Klag til RME hvis du har fått stengt strømmen eller mottar trusler om stenging på nettselskapets monopolmisbruk. Nettselskapet har ikke lov til å benytte strømstengning av en privat el-installasjon som et pressmiddel for å få viljen sin som får uheldige konsekvenser for kunden.
Elklagenemnda skal ikke behandle klager på uenighet om vilkår for tilknytning til og bruk av nettet basert på manglende betaling av andre forpliktelser enn nettleie. Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) er regulator for nettvirksomheten og klageinstans på områdekonsesjonærens leveringsplikt som følger av energilovens § 3-3.
Nettselskapet utnytter sin monopolstilling ved å stille urimelige krav i tilknytnings- og nettleieavtaler på nye vilkår i avtale for nettleie 2020 som forbrukeren ikke har gitt et aktivt samtykket til. Se Markedsføringsloven § 22.Urimelige avtalevilkår.
Les mer om regelverket for stenging av strøm her.
Det er brudd på leveringsplikten til nettselskapet når kunden ikke kan kjøpe strøm fra kraftleverandøren.
«Det er NVEs vurdering at stengning av et anlegg, basert på manglende betaling av andre forpliktelser enn nettleie, må anses å være i strid med områdekonsesjonærens leveringsplikt som følger av energilovens § 3-3».
Skal nettselskapet gjennomføre tvungen stengning forutsetter det tvangsgrunnlag og fremgangsmåte etter tvangsfullbyrdelsesloven.