Forliksrådet er den laveste domstolen for sivile saker i Norge. Det fungerer både som en meklingsinstans og som en domstol med begrenset myndighet til å avsi dom. Forliksrådet behandler utelukkende sivile saker, ikke straffesaker. En sivil sak er en konflikt mellom to eller flere parter om hvem som har rett etter loven. Møtene i forliksrådet kalles rettsmøter og er mindre formelle og mindre omfattende enn rettsmøter i de øvrige domstolene.. Du kan lese mer om forliksrådet på regjeringen.no.
Som hovedregel blir alle sivile saker først behandlet i forliksrådet. Dersom saken ikke avgjøres der, eller en av partene ikke er fornøyd med resultatet, kan den som regel bringes videre til tingretten.
Forliksrådet forsøker å megle mellom partene og kan i enklere saker avsi dom. Det består av tre lekfolk, hvorav én er leder, samt like mange varamedlemmer. Medlemmene velges av kommunestyret blant innbyggerne i kommunen.
Alle medlemmer av forliksrådet må avgi en skriftlig dommerforsikring om at de vil utføre vervet samvittighetsfullt. Denne forsikringen er tilgjengelig for innsyn hos Statsforvalteren, som fører administrativt tilsyn med forliksrådene.
Sekretariatsfunksjonen og saksbehandlingen ivaretas av politiet som en sivil oppgave, jf. § 1. tvistelovsforskriften. Les mer om forliksrådets behandling på politiet.no.
Jeg (navn på forliksrådsmedlem) forsikrer at jeg som forliksrådsmedlem samvittighetsfullt vil oppfylle de plikter som loven pålegger forliksrådsmedlemmer – til å megle mellom partene og søke å bringe i stand forlik som etter min beste overbevisning rett og billighet tilsier – og til som dommer å handle og dømme slik som jeg etter loven og for min samvittighet kan forsvare, og verken av hat eller vennskap, verken for gunst eller gave eller av annen årsak vike fra rett og rettferdighet.
Tre tips for å lykkes i forliksrådet:
1. Overhold pålegg og frister
(Vær tidlig ute å sende tilsvar på en forliksklage)
2. Det er som regel personlig møteplikt
(Du kan møte med fullmektig og medhjelper)
3. Forbered en kort og konsis fremstilling
(Forliksrådets medlemmer har sjelden juridisk kompetanse, og man bør tilpasse sitt innlegg til dette)
Forliksrådets praksis reiser alvorlige spørsmål om rettssikkerhet
Det er viktig at folk er klar over at medlemmene i forliksrådet velges av kommunestyret, og ofte består av tidligere politikere snarere enn vanlige lekfolk. Disse personene mangler som regel juridisk kompetanse, men har likevel fått myndighet til å avsi dom. Dette skaper et problem: de er verken representative for befolkningen som helhet, eller tilstrekkelig nøytrale. For å sikre tillit til systemet bør forliksrådsmedlemmer ha integritet, personlig egnethet og en tydelig upolitisk rolleforståelse.
Når personer uten juridisk bakgrunn gis domsmyndighet, kan det oppstå skjevheter – særlig i saker hvor det er en klar styrkeforskjell mellom partene. Mange opplever at forliksrådets ledere – med sin politiske bakgrunn – utøver et uforholdsmessig press for å få den svakeste parten til å inngå forlik, ofte med underforståtte trusler om ugunstige domsavgjørelser hvis man ikke gjør det. Dette undergraver tilliten til prosessen.
I saker som gjelder gebyrer og tvister om strøm og nettleie, opplever flere at avgjørelsene bærer preg av politisk motivasjon fremfor rettslig vurdering. Når politikk og dømmende myndighet blandes sammen, risikerer vi at rettssikkerheten svekkes. Å dømme i en rettslig instans er et ansvar som krever faglig og etisk tyngde – ikke politisk erfaring alene.
Dersom man ikke er bevisst på hvordan denne sammenkoblingen av inkompetanse og makt fungerer, kan det utgjøre en alvorlig trussel mot enkeltmenneskers rettigheter.
Advokatbladet.no
- En utfordring ved forliksrådsordningen, er at sakene avgjøres av mennesker med lavere juridisk kompetanse enn nødvendig.
Forliksrådet skal ikke behandle saker avgjort av en nemnd
Et utfordrende aspekt ved Forliksrådets tvisteløsningsrolle er behandlingen av rettsspørsmål knyttet til lover og forskrifter av prinsipiell betydning. Et eksempel er det såkalte "avlesningsgebyret" – en tariff som enkelte nettselskaper fakturerer kunder som ikke har installert kommunikasjonsenheten til den avanserte, smarte strømmåleren.
Kunder som har bestridt dette gebyrtariffen med henvisning til forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 17-6.Tariffering av særskilte tjenester og § 17-9.Tariff for ikke-fjernavleste måleverdier, bør merke seg følgende: Forliksrådet har ikke tilstrekkelig grunnlag til å avsi dom, verken på faktisk eller rettslig grunnlag. Saken bør derfor innstilles.
I henhold til tvisteloven § 6-2 e sjette ledd, skal Forliksrådet ikke behandle saker som allerede er realitetsbehandlet av en klage- eller reklamasjonsnemnd – dersom det er lovbestemt at nemndas avgjørelse er bindende. I slike tilfeller kan klagemotparten kreve at saken innstilles, senest én uke før rettsmøtet. Forliksrådet informerer vanligvis om dette i innkallingen.
Det er viktig å påpeke dette i tilsvaret på forliksklagen, og å kontakte Forliksrådets sekretariat før rettsmøtet for å sikre at saken blir innstilt – særlig siden Forliksrådet normalt ikke gjennomgår saksdokumentene før selve møtet.
Tvisteloven § 6-10 fjerde ledd understreker at Forliksrådet kun kan avsi dom dersom medlemmene er enige om at det foreligger et tilstrekkelig rettslig grunnlag. Er dette ikke tilfelle, skal saken etter § 6-11 innstilles.
Tvisteloven kapittel 6. Behandlingen i forliksrådet
§ 6-2. Saker som behandles av forliksrådet
(1) Forliksrådet kan behandle saker som kan anlegges ved stevning til tingretten etter reglene for allmennprosess eller småkravprosess i denne loven
e. saker avgjort av en nemnd når det er bestemt ved lov at nemndas vedtak er bindende for partene hvis saken ikke bringes inn for domstolene, eller...
De prinsipielle spørsmålene knyttet til avlesningsgebyret er flere ganger behandlet av Energiklagenemnda, som er klageorgan for enkeltvedtak truffet av Reguleringsmyndigheten i NVE (RME), med hjemmel i energiloven, naturgassloven og tilhørende forskrifter, jf. forskrift om Energiklagenemnda § 1.
Når slike spørsmål er endelig avgjort av Energiklagenemnda – det øverste klageorganet for nettselskapenes nettvirksomhet – skal Forliksrådet ikke ta stilling til det prinsipielle innholdet i saken. Forliksrådet har verken kompetanse til å overprøve slike vedtak eller tolke de underliggende regelverkene.
Det omtvistede avlesningsgebyret er ikke et vanlig pengekrav for manglende betaling av én eller flere fakturaposter, men en rettslig uenighet om gyldigheten av et gebyr hjemlet i offentlig regulering. Slik tvist om lover og forskrifter faller utenfor Forliksrådets myndighetsområde.
Du kan finne informasjon om hvilke gebyrsaker som er behandlet av Energiklagenemnda, og som ikke kan påklages, ved å følge denne lenken. Her finner du også veiledning om hvordan du kan bestride en AMS-gebyr-faktura eller et tilknyttet inkassokrav.
Forliksrådets avgjørelse kan overprøves av tingretten
Selv om du i tilsvaret har påpekt at gebyrsaken allerede er behandlet og avgjort av en offentlig klagenemnd – hvor avgjørelsen er endelig og ikke kan påklages – er det stor sannsynlighet for at Forliksrådet likevel vil innkalle til rettsmøte. Dersom Forliksrådet ikke innstiller saken og det resulterer i en dom mot deg, kan avgjørelsen ankes til tingretten på grunnlag av saksbehandlingsfeil.
Klagefristen for å bringe saken inn for tingretten er én måned fra dommens dato.
Tvister som er avgjort i forliksrådet kan overprøves ved å sende en forenklet stevning til tingretten. Merk at dette ikke regnes som en anke, men som en ny behandling av saken. Forenklet stevning kan kun benyttes dersom det foreligger en dom fra forliksrådet eller et vedtak fra en tvistenemnd.
Du finner mer informasjon om hvordan du utformer en forenklet stevning på domstol.no. Informasjon om selve rettsmøtet i forliksrådet og muligheter for ny behandling finnes på politiet.no.
Et stort flertall av dommene fra forliksrådet er mangelfullt begrunnet. Ofte fremgår det ikke hvorfor klagemotparten – som regel kunden – dømmes til å betale gebyrer, eller hvilken rettslig hjemmel som ligger til grunn. Ifølge tvisteloven tvisteloven § 6-12 skal dommen inneholde en kort fremstilling av hva saken gjelder, en gjengivelse av partenes påstander og en redegjørelse for de momentene som har vært avgjørende for avgjørelsen.
I mange gebyrsaker synes forliksrådet å behandle kravene som ordinære pengekrav, til tross for at kunden faktisk har bestridt innholdet i fakturaen – ofte et gebyr som ikke har sammenheng med nettleie eller kraftleveranse. Dette reduserer tvisten til en formalitet, til tross for at den reelt handler om rettsanvendelse, ikke manglende betalingsvilje.
Flere opplever at forliksrådet legger vekt på påstander fra inkassoselskaper – hvor særlig Lowell har blitt kritisert for sin rolle – og konkluderer med at klagemotparten viser "dårlig betalingsvilje". Slike uttalelser kan gi inntrykk av at utfallet er forhåndsbestemt, og at økonomisk press benyttes for å få klagemotparten til å akseptere kravet, selv når det er bestridt på saklig grunnlag.
Dette reiser alvorlige spørsmål om rettssikkerhet og habilitet. Når det antydes at det er "billigere" å betale enn å bestride kravet, undergraves prinsippet om nøytral og uavhengig domstolsbehandling.
Det er også verdt å merke seg at forliksrådet juridisk regnes som en domstol.
Høyesterett har slått fast at uttrykket "retten" i straffelovens bestemmelser om uriktig forklaring, også omfatter forliksrådet. Det er dermed straffbart å gi uriktige eller villedende opplysninger til forliksrådet, jf. straffeloven kapittel 22. Uriktig forklaring og anklage.
Ved overprøving av en avgjørelse fra forliksrådet har tingretten veiledningsplikt overfor partene, jf. tvisteloven § 11-5. Retten skal gi nødvendig informasjon om regler, rutiner og formelle krav til saksbehandlingen, slik at den ankende parten kan ivareta sine rettigheter på en forsvarlig måte.
Formålet med veiledningsplikten er å forebygge feil og bidra til at eventuelle formelle mangler kan rettes. Du har derfor anledning til å kontakte tingretten og be om et møte med dommeren for å få avklart hva som kreves i saken.
Skjemaet som skal benyttes i forbindelse med møtet og videre behandling i retten finner du via denne lenken.
SFN er en partipolitisk nøytral organisasjon som gjennom samarbeid med myndighetene skal tilby årlige kurs for forliksråd og namsmenn. Gjennom samlinger og informasjon sørger SFN for at kunnskapsnivået blant landets forliksråd og namsmenn heves og til enhver tid er oppdatert. Utvalget er også høringsinstans for justisdepartementet i saker som berører forliksråd og namsmenn. Lenke: https://www.forliksraadet.no/
Lover og forskrifter
Se rettsgebyrloven § 7, domstolloven § 27 og 28, tvisteloven kapittel 6 og rettsgebyrforskriften § 3-2.
Lover
Domstolloven
Rettsgebyrloven
Tvisteloven
Forskrifter
Rettsgebyrforskriften
Hvordan går du fram for å få tilsendt en dom, en kjennelse eller andre rettsdokumenter?
Forskrift om offentlighet i rettspleien
Kapittel 4. Gjennomføring av innsynsretten § 9
Enhver som har krav på utskrift av en rettsavgjørelse eller som har rett til innsyn i saksdokumenter i sivile tvister etter tvisteloven § 14-2 til § 14-4, skal på anmodning få tilsendt utskrift via post, telefaks, elektronisk post eller liknende.
Tvisteloven
§ 6-9.Offentlighet, innsynsrett og rettsbok
(1) Forliksrådets møter er offentlige i den utstrekning det er bestemt i domstolloven kapittel 7. Hvis partene har erklært at de ikke ønsker dom i forliksrådet, kan meklingen gjennomføres for lukkede dører hvis begge parter ber om det.
(2) Partene og allmennheten har rett til innsyn i forliksrådets saksdokumenter i den utstrekning det følger av kapittel 14.
(3) Rettsboken fra forliksrådets møte skal inneholde det som er bestemt i § 13-6.
§ 14-1.Partenes innsynsrett
§ 14-2.Allmennhetens innsynsrett
§ 14-4.Unntak fra allmennhetens innsynsrett i andre saksdokumenter
Merk at forliksrådene har ulik praksis for å vanskeliggjøre din tilgang.