Troms Kraft Nett (nå Arva AS) har hatt flere gebyrsaker behandlet i forliksrådet, men disse har blitt innstilt på prinsipielt grunnlag. Nettselskapet støtter seg på uttalelser fra Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME), som imidlertid mangler hjemmel i både lov og forskrift.

Når det gjelder tariffering av avlesningsgebyret, har nettselskapene en svak sak. Forliksrådet kan behandle saker som gjelder pengekrav, men har ikke kompetanse til å avgjøre prinsipielle spørsmål knyttet til kostnadsgrunnlaget i tariffene. Juridiske spørsmål om avlesningsgebyr og AMS-installasjoner faller utenfor forliksrådets mandat. Dette dreier seg om en juridisk tvist mellom kunde og nettselskap, hvor det er spørsmål om fortolkning av gjeldende lover og forskrifter. Slike spørsmål hører hjemme i en høyere rettsinstans, jf. tvisteloven.

Fått krav på AMS-gebyr – Hvordan skrive en åpenbart ikke grunnløs innsigelse? Les mer her.

Forliksrådet kan kun mekle i pengekravssaker med mål om å oppnå forlik mellom partene. Kunder bør unngå å inngå forlik i slike saker; saken bør i stedet innstilles. Dersom du blir spurt om du ønsker dom i forliksrådet, bør svaret være nei. Tvister om gebyrer skal avvises på prinsipielt grunnlag.

Nettselskapenes argumentasjon bygger på NVEs meninger og forvaltningspraksis, ikke på klart lovhjemlede rettsregler. Hva NVE måtte mene er ikke bindende for nettkunden. NVE har i flere tilfeller tilskrevet forskriftene betydninger og vurderinger som ikke fremgår av selve forskriftsteksten.

Les også Kredinor sender ut fiktive inkasso krav til nettkunder

Dersom Troms Kraft Nett virkelig hadde retten på sin side, burde de ha stevnet kundene for tingretten. Det ville vært en enkel sak for dem, all den tid de hevder å ha sterk juridisk forankring. Likevel skjer ikke dette. Jurister som har gjennomgått saken, peker på at nettselskapet står svakt juridisk.

Det er urovekkende hvor lite juridisk dokumenterbar fakta nettselskapene faktisk har å vise til, særlig når deres påstander måles opp mot lov og forskrift de selv henviser til.

Troms Kraft Nett stilte med advokat i forliksrådet, men dette bidro lite. Advokaten fremsto som uforberedt og manglet forståelse for sakens kjerne. Han viste utelukkende til selskapets egne dokumenter, som igjen kun refererte til hva NVE–RME mener nettselskapene har adgang til å gjøre – uten at dette er eksplisitt hjemlet i forskrift.

NVE-RMEs meninger behandles som om de var rettskilder – på bekostning av det faktiske lovverket

Nettselskapene presenterer ofte NVE-RMEs meninger som om de var juridisk bindende, og behandler dem som rettskilder – til tross for at det er gjeldende lover og forskrifter som faktisk gjelder. Kundene mottar informasjon basert utelukkende på hva NVE–RME mener nettselskapene kan gjøre, uten at disse vurderingene nødvendigvis har rettslig forankring. Dette svekker både rettssikkerheten og tilliten til forvaltningen.

Det virker som om nettselskapene mangler en selvstendig juridisk vurdering av hva som er rett og galt. De overser systematisk kundenes legitime bekymringer ved å unngå å besvare konkrete spørsmål om lovgrunnlag og tariffpraksis. Samtidig er argumentasjonen fra ulike nettselskaper påfallende lik – alle viser utelukkende til NVE og unngår å forholde seg til det faktiske lovverket.

Men nettselskapene har plikt til å følge gjeldende lover og forskrifter uavhengig av hva NVE måtte mene. NVE har riktignok en rolle som reguleringsmyndighet med hjemmel i energiloven og tilhørende forskrifter, men deres uttalelser er ikke rettskilder i seg selv. Nettselskap med konsesjon er juridisk forpliktet til å følge regelverket – herunder krav om ikke-diskriminering, samt bestemmelser om avtalevilkår, betalingsbetingelser og tariffer.

Dette illustreres godt i en kommentar fra en dommer om informasjonen nettselskapene gir kundene:

"Merkelig lesning dette: at nettselskapene viser til NVE sine meninger – at NVE skal være rettskilde. Nettselskapene henviser ikke til hva som står i gjeldende lovverk – som faktisk sier noe annet. Kunden henviser til lovverket i korrespondansen – men nettselskapet vil rett og slett ikke svare på det kunden spør om."

Per i dag ser ingen nettselskaper ut til å kunne legge frem klare, juridisk dokumenterbare svar som underbygger gyldigheten av avlesningsgebyret.

For den som ønsker å forstå mer: les gjerne innlegget "Fått krav på AMS-gebyr – Hvordan skrive en åpenbart ikke grunnløs innsigelse?", samt oversikten over forliksrådets behandling av saker om avlesningsgebyret (pengekrav).

Oversikt over forliksrådets behandling av avlesningsgebyret (pengekravet).