Kort fortalt: NEI!

Et interessant spørsmål i disse AMS-tider, der nettselskapene presser på med installasjon av smartmålere og stiller urimelige krav om lege- eller psykologerklæring for fritak fra kommunikasjonsenheten (AMS-delen) i måleren.
AMS står for Avanserte Måle- og Styringssystemer.

Avregningsforskriften § 4-1 – Plikt til å installere AMS

«Nettselskap skal i hvert enkelt målepunkt installere AMS. Nettselskapene har ikke plikt til å installere AMS dersom:
b) installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker.»

Plikten til å installere gjelder nettselskapet, ikke kunden. Kunden har ingen plikt til å ta imot AMS etter nettleieavtalen 2007 med paragrafer.
Viser til kjennelsen fra tingretten i Kristiansand, der dette ble slått fast.

NVE påstår at det er krav om legeattest for fritak – en forvaltningspraksis som er i strid med lovverket. De hevder at “vesentlig og dokumenterbar ulempe” først og fremst skal forstås i helsemessig forstand, altså at kun lege- eller psykologerklæring er gyldig dokumentasjon.
Men: Legeattest-kravet står ikke nevnt i forskriftsteksten.
Forskriften åpner for andre dokumenterbare ulemper som sluttbrukeren kan ha.

Les også: Nettselskapene mangler behandlingsgrunnlag etter Personvernforordningen

Ingen faktasjekker AMS-saken

Forbrukerorganisasjonene – som Forbrukerrådet, Forbrukertilsynet, Huseierne.no, Elklagenemnda m.fl. – setter seg ikke godt nok inn i forbrukerens rettigheter. De gjentar NVEs uttalelser uten å undersøke om de faktisk er i tråd med lovverket.
Selv media gjengir ofte NVEs syn som reklame for AMS, uten å stille kritiske spørsmål. Ikke rart at “fake news” sprer seg når ingen kvalitetssikrer informasjonen.

Nettselskapene må ha behandlingsgrunnlag

Ifølge Personopplysningsloven og Personvernforordningen (GDPR) artikkel 6 og 9, kreves det rettslig behandlingsgrunnlag for å håndtere helseopplysninger.
Tidligere hadde nettselskapene kun behov for å behandle vanlige personopplysninger til fakturering. Nå, med AMS-fritak og krav om legeattester, behandler de helseopplysninger uten nødvendig hjemmel.

For å lovlig behandle slike opplysninger må det foreligge:

• Minst ett rettslig grunnlag etter artikkel 6, og
• Minst ett unntak etter artikkel 9 nr. 2.

Flere unntak krever i tillegg at behandlingen er tillatt etter nasjonal rett.

I høringsdokumentene fra NVE – før forskriften ble vedtatt – nevnes ikke hvordan helseopplysninger skal håndteres. NVE skriver bare at nettselskapene må følge gjeldende lov. Det vet vi at de ofte ikke gjør.

Når nettselskapene truer kundene

Nettselskapene bruker kravet om legeattest for å gjøre det vanskelig for kunder å få fritak. I verste fall truer de med å stenge strømmen dersom kunden nekter installasjon.
Dette er brudd på leveringsplikten etter energiloven § 3-3, siden strøm er et samfunnsgode.

Har nettselskapene personvernombud?

Et naturlig spørsmål er om nettselskapene faktisk har et personvernombud – slik de skal – når de håndterer sensitive helseopplysninger.

Les artikkelen fra Reuters om hvor mye dine helseopplysninger er verdt.

Hva sier Datatilsynet?

Datatilsynet understreker at håndtering av helseopplysninger krever at gjeldende lover og forskrifter følges.
Likevel fortsetter nettselskapene å kreve legeattester – uten lovhjemmel – og bryter dermed både GDPR, Personopplysningsloven og helseregisterloven.

Les også: Vil Datatilsynet gi nettselskapene et overtredelsesgebyr?

Oppsummering

Nettselskapene har ikke rettslig grunnlag til å behandle helseopplysninger som lege- eller psykologattester.
Kravet om slik dokumentasjon ved fritak fra AMS er i strid med personvernregelverket, helseregisterloven, og forskriften selv.

Det er på tide at Datatilsynet og Forbrukermyndighetene tar tak i denne praksisen og stiller nettselskapene til ansvar.