Kunden har betalt de oppgitte kravene i henhold til fakturaspesifikasjonen, inkludert postene merket som "Nettleie", "Strøm" og "Kraft". Det omtvistede avlesningsgebyret, som kunden bestrider, gjelder en særskilt tjeneste knyttet til kundens valg om ikke å installere AMS-komponenten (radiosenderen) i strømmåleren. Dette gebyret er ikke relatert til kravtypene nettleie, strøm eller kraft.

Omtvistede krav kan ikke behandles gjennom ordinær inkasso. Slike krav må løses gjennom forliksrådet, som har kompetanse til å behandle ordinære pengekrav. Uenigheten mellom kunden og nettselskapet om avlesningsgebyret er av juridisk og privatrettslig karakter. Det dreier seg ikke om ubetalte fakturaer eller manglende betalingsvilje eller -evne fra kunden. Innsigelsen er ikke åpenbart grunnløs.

Kredinor blander seg likevel inn i tvisten ved å opptre som prosessfullmektig for nettselskapet. Dette bekreftes av saker forliksrådet har behandlet, hvor Kredinor har representert oppdragsgiveren.

I inkassoloven benyttes betegnelsen "innsigelser som skyldner har rimelig grunn til å få vurdert", som kravet til en innsigelse. Innsigelsen må ikke være åpenbar grunnløs, men det er skyldners forståelse av situasjonen som skal gjelde og ikke jus.

Fått krav på AMS-gebyr – Hvordan skrive en åpenbart ikke grunnløs innsigelse?

Dersom pengekravet bringes inn for forliksrådet, skal ikke rådet behandle saker som reiser prinsipielle spørsmål. Gebyrsakene gjelder ikke vanlige pengekrav knyttet til ubetalte fakturaer, men dreier seg om en rettslig uenighet mellom kunden og nettselskapet. Tvisten handler om gyldigheten av et gebyr som ifølge kunden strider mot gjeldende lovverk, og er derfor av juridisk karakter.

LES OGSÅ
Finanstilsynet: Kredinor har opptrådt i strid med god inkassoskikk

Kunder som takker nei til tilbudet om AMS fra nettselskapet – et tilbud som NVE selv omtaler som nettopp et tilbud – faktureres likevel for et urimelig avlesningsgebyr. Gebyret gjelder en såkalt særskilt tjeneste knyttet til manglende installasjon av kommunikasjonsenheten (AMS-delen) i strømmåleren, til tross for at kunden ikke har bestilt noen slik tjeneste.

Ifølge nettleieavtalen fra 2007 har kunden ingen forpliktelse til å installere AMS. Dette ble bekreftet i en kjennelse avsagt av Kristiansand tingrett 17. september 2018. Retten uttalte:
“Retten kan ikke se av nettleieavtalen at det er tatt inn et avtalevilkår som eksplisitt gjelder kundens plikt til å bytte til AMS-måler.”

Som nevnt i pkt. 4.1 har AEN en ingen offentligrettslig plikt til å installere AMS-måler
uten aktivert kommunikasjonsenhet hos Zschunke. AEN vil dermed ikke kunne ilegges tvangsmulkt dersom de ikke får installert AMS-måler uten aktivert kommunikasjonsenhet hos Zschunke.

Om Kredinor

Kredinor SA er organisert som et samvirkeforetak og driver med fremmedinkasso på vegne av sine medlemmer. Blant medlemmene er flere nettselskaper, og formålet med virksomheten er å fremme medlemmenes økonomiske interesser ved at de selv deltar i driften. Dette reiser spørsmål om mulige interessekonflikter i forbindelse med pengeinnkreving.

Les om koblingen mellom Kredinor og nettselskapene. 

Fra 1. januar 2023 ble Kredinor omorganisert til et aksjeselskap (AS).

LES OGSÅ
Kredinor – strømbransjens gode kamerat

Eksempel på en sak

I et inkassobrev omtaler Kredinor kravet som "Nettleie" – en fordringstype som i dette tilfellet fremstår som fiktiv. På den opprinnelige fakturaen fra nettselskapet er kostnadselementet spesifisert som "AMS u. kommunikasjon". Ved å omdefinere dette gebyret som nettleie i inkassovarselet, fremstår det som om kunden har unnlatt å betale ordinær nettleie i henhold til nettleieavtalen, til tross for at det omtvistede beløpet gjelder en særskilt tjeneste kunden ikke har bestilt.

"§ 6-1 Betalingsplikt og sikkerhetsstillelse. Kunden har betalingsplikt for de tjenester som nettselskapet yter. Nettselskapet kan be om at det stilles sikkerhet for betalingsforpliktelsen for inntil 4 måneders nettleie".

Med henvisning til forbrukerkjøpsloven § 48a, som regulerer avtaler om overføring av elektrisk energi – herunder manglende betaling av nettleie – understrekes det at slike avtaler må skille tydelig mellom lovpålagte ytelser og tilleggskostnader.

I det aktuelle tilfellet har kunden betalt fakturaposten "Nettleie", som i henhold til avtale og praksis består av et fastledd og et energiledd, og dekker transport av strøm. Kunden har imidlertid bestridt og trukket fra gebyret merket "AMS u. kommunikasjon", et gebyr som ikke er relatert til nettleien, og som gjelder en særskilt tjeneste kunden ikke har etterspurt.

De merkostnadene nettselskapet forsøker å belaste gjennom gebyret, er allerede dekket gjennom fastleddet i nettleien. Lovpålagte kundespesifikke kostnader som måling, avregning, fakturering og tilsyn er inkludert i dette leddet, og kan ikke faktureres dobbelt.

Kundens innsigelse er relevant og konkret begrunnet, men likevel blir kravet sendt videre til inkassobyrået Kredinor. Kredinor forsøker deretter å inndrive beløpet på vegne av nettselskapet, til tross for at det foreligger en rettslig tvist. Rådgivere hos Kredinor har i slike tilfeller blandet seg inn i tvisten, noe som ikke er akseptabelt i lys av inkassolovens krav til nøytral behandling av omtvistede krav.

Kredinor oppgir feil klagemotpart i forliksklagen

I stedet for å oppgi det korrekte nettselskapet, Troms Kraft Nett AS (org. nr. 979 151 950), angir de konsernselskapet Troms Kraft AS (org. nr. 979 468 792) som kreditor. Dette representerer en vesentlig feil, da det er Troms Kraft Nett AS som står som avtalepart og utsteder av de omtvistede kravene. En feilaktig identifikasjon av klagemotpart kan medføre ugyldighet i prosessgrunnlaget og svekker sakens rettslige forankring.

På kundens "Min side"-portal hos Kredinor fremgår det at krav knyttet til ulike selskaper er samlet under ett og samme organisasjonsnummer. Eksempelvis er krav fra Troms Kraft Nett AS feilaktig knyttet til et felles organisasjonsnummer brukt for flere selskaper. Dette kan gi inntrykk av at kravene stammer fra én juridisk enhet, til tross for at de rettslig sett tilhører separate foretak. En slik praksis kan skape forvirring for kunden og reiser spørsmål om korrekt identifikasjon av kreditor i inkassosaker.

Flere inkassoselskaper – blant dem Kredinor, Solvencia (nå Lowell Norge) og Maik Inkasso – benytter inkassometoder som kan reise spørsmål om seriøsitet og regelverksetterlevelse. Felles for dem er bruk av fiktive eller villedende kravtyper, samt en tett tilknytning til oppdragsgiver, noe som svekker tilliten til deres nøytralitet. Inkassoselskapene viser i mange tilfeller liten vilje til å ivareta strømkundens rettigheter, slik det er forutsatt i inkassoloven og annet forbrukervernregelverk.

Samarbeidet mellom inkassobyrå og oppdragsgiver preges ofte av utilbørlig press for å inndrive omtvistede krav, kombinert med trusler om videre inkassotiltak. Slike forhold kan klassifiseres som uetisk inkassovirksomhet. Dersom du opplever denne typen press, bør du melde saken til Finanstilsynet, som fører tilsyn med inkassobransjen.

Ved spørsmål om høye inkassosalærer på omtvistede krav, kan Finansklagenemnda kontaktes. Vær oppmerksom på at nemnda er rådgivende, ikke bindende.

Dersom du mottar et inkassovarsel eller betalingspåminnelse, er det viktig å raskt informere inkassobyrået skriftlig om at kravet bestrides. Ved gjennomfakturering av gebyr til kraftleverandøren, må også denne varsles. En omtvistet sak skal ikke behandles gjennom rettslig inkasso. I slike tilfeller skal saken tilbakeføres til oppdragsgiver, som eventuelt kan bringe den inn for forliksrådet.

For mer informasjon, se inkassoloven § 17 om skyldnerens ansvar for kostnader ved utenrettslig inndriving.

 Les Finanstilsynets tilsynsrapport om Kredinor.

LES OGSÅ
Kunden er ikke pliktig til å ta i mot AMS

Eksempel på feil håndtering av inkassosak – og læringspunkter for forbrukere

Kredinor svarte på kundens gebyrinnsigelse før kunden i det hele tatt hadde mottatt fakturaen. Inkassoselskapet viste til en e-post sendt fra nettselskapet i desember 2018 – en e-post kunden aldri mottok. Dette kom først frem etter at kunden ba om innsyn i sine personopplysninger hos Kredinor. Nettleiefakturaen ble først mottatt på e-post i januar 2019.

I mars 2019 sendte kunden en skriftlig klage til nettselskapet om gebyret. Nettselskapet besvarte aldri henvendelsen, men overlot saken til Kredinor for inkasso.

Kredinor brakte deretter det omtvistede pengekravet inn for forliksrådet. I november 2019 ble saken innstilt. Nettselskapet var representert ved Kjetil Myrland og advokat Kristoffer Dons Brøndbo. Advokaten fremmet ingen selvstendige anførsler, men henviste til RMEs generelle vurderinger av hva nettselskaper burde gjøre.

Forliksrådets beslutning:
Mekling ble gjennomført uten at forlik ble oppnådd. Forliksrådet fant ikke at det forelå tilstrekkelig grunnlag for å dømme. Saken må derfor innstilles, jf. tvisteloven § 6-11 jf. § 6-10 fjerde ledd.

Etter innstillingen ble det ikke tatt ytterligere rettslige skritt mot kunden. Gebyret er heller ikke blitt forsøkt innkrevd for påfølgende år. Beslutningen finner du her.

Ikke betal omtvistede gebyrer før du har klaget

Dersom du mottar et inkassovarsel, husk at dette i første omgang kun er en betalingspåminnelse. Før et krav kan sendes til inkasso, skal du også motta en formell betalingsoppfordring. Har du en innsigelse mot gebyret, bør du straks informere inkassoselskapet skriftlig og dokumentert om at kravet er bestridt – og at du har tatt dette opp med nettselskapet.

Unngå å betale gebyrer du er uenig i før du har sendt klage. En slik betaling kan tolkes som aksept, noe som gjør det vanskelig å få beløpet tilbake senere uten å gå rettens vei. En rettslig prosess kan bli både tidkrevende og kostbar – ofte uforholdsmessig, særlig ved lavere beløp.

Hvorfor betegnes "Nettleie" som en fiktiv kravstype i enkelte inkassosaker?

I prosesskrivet til forliksrådet henvises det ofte til § 6-1 i nettleieavtalen (betalingsplikt og sikkerhetsstillelse), hvor det fremgår at «kunden har betalingsplikt for de tjenester som nettselskapet yter. Nettselskapet kan be om at det stilles sikkerhet for betalingsforpliktelsen for inntil fire måneders nettleie, dersom det sannsynliggjøres fare for betalingsmislighold.»

Problemet oppstår når inkassoselskaper, i stedet for å spesifisere det omtvistede gebyret – eksempelvis "AMS u/kommunikasjon" – klassifiserer kravet som "Nettleie" i inkassobrevet. Dette skaper et inntrykk av at kunden har unnlatt å betale for ordinær nettleie, selv om det omstridte beløpet gjelder en særskilt tjeneste kunden har bestridt og trukket fra fakturaen.

Fakturaposten "Nettleie" har i slike tilfeller ingen rettslig tilknytning til det aktuelle gebyret utover at begge postene er ført på samme faktura. Avlesningsgebyret er en egen tariff, og i flere tilfeller – som dette – har kunden betalt hele nettleien, men nektet å betale gebyret som kunden mener er ulovlig.

Likevel behandles saken som et ordinært pengekrav av inkassatorene, som fremstiller det som om kunden bevisst har unnlatt å betale deler av fakturaen. Dette er misvisende. Tvisten handler ikke om betalingsuvilje, men om en juridisk uenighet knyttet til lovligheten og hjemmelen for gebyret – en prinsipielt og privatrettslig tvist mellom kunden og nettselskapet.

Til ettertanke:
I mange tilfeller er kostnadene ved gebyret allerede dekket gjennom fastleddet i nettleien, som inkluderer kundespesifikke kostnader som måling, fakturering og kundehåndtering. Å fakturere slike kostnader i tillegg, under et separat gebyr, kan være i strid med regelverket.

Les også
Kundespesifikke kostnader dekkes av nettleie fastbeløp.

Blir du innkalt til forliksrådet – slik forholder du deg til et inkassokrav

Dersom du mottar innkalling til forliksrådet, er det avgjørende at du svarer innen fristen. Forliksklagebrevet inneholder informasjon om hvordan du fremsetter en innsigelse mot pengekravet. Husk å vise til relevante bestemmelser, for eksempel § 6-1 i nettleieavtalen, som gjelder betalingsplikt og sikkerhetsstillelse.

Har du mottatt krav på AMS-gebyr?
Det er viktig å utforme en konkret og saklig innsigelse. Det holder at den ikke er åpenbart grunnløs for at kravet ikke skal kunne behandles som ordinær inkassosak. Veiledning om hvordan du kan formulere dette finner du her.

Dersom forliksrådet beslutter å behandle saken, vil du motta et prosesskriv fra motparten senest én uke før møtet. Har du relevant dokumentasjon – for eksempel kvitteringer for betalt "Nettleie" eller "Strøm/Kraft" – må dette leveres til forliksrådet senest en uke før møtet.

Rettigheter og taktiske valg i møte:

• Det kan være nyttig å åpne møtet med et kortfattet notat som forklarer de prinsipielle aspektene ved AMS-gebyret. Ams.monster har laget et slikt notat som egner seg godt.
• Dersom du blir spurt om du ønsker dom, svar "nei" dersom du ikke er forberedt på rettsprosess.
• Unngå å inngå forlik som innebærer å betale hele eller deler av gebyret du bestrider, med mindre du har vurdert konsekvensene nøye.

Ams.monster har utarbeidet et kort notat som kan benyttes som innledning i forliksrådet for å forklare de prinsipielle spørsmålene rundt avlesningsgebyret. Notatet fremhever at avlesningsgebyret ofte er en tariff som nettselskapet fakturerer, og at det i mange tilfeller ikke er hjemlet i nettleieavtalen. Det påpekes også at slike gebyrer kan være i strid med markedsføringsloven § 11, som forbyr å kreve betaling for tjenester uten etter avtale.

Videre understreker notatet viktigheten av å bestride slike krav skriftlig og dokumentert, og å informere både nettselskapet og inkassoselskapet om innsigelsen. Det anbefales også å ta med relevant dokumentasjon, som kvitteringer for betalt nettleie, til møtet i forliksrådet.

Inkompetanse og interessekonflikter hos nettselskaper

Flere nettselskaper synes å ha begrenset kjennskap til de lover og forskrifter som regulerer nettjenester og kundens rettigheter. Dette gir seg utslag i håndteringen av omtvistede gebyrer og fakturaposter, hvor lovverket ofte overses eller tolkes feil.

I mange tilfeller benyttes inkassobyråer som mellomledd for å inndrive krav som det foreligger uenighet om – til tross for at slike krav ikke bør behandles gjennom ordinær inkasso. Dette kan tyde på en praksis der betalingspress prioriteres fremfor forsvarlig juridisk behandling.

Videre har enkelte nettselskaper eierskapsinteresser eller tette forbindelser til inkassobyråer, noe som kan reise spørsmål om habilitet og uavhengighet i tvistespørsmål. En slik sammenblanding av økonomiske interesser svekker tilliten til både inkassoprosessen og selskapenes rolle som nøytrale aktører.

Gjennomfakturering av nettleie og gebyrer – bruk av fiktive kravstyper

Ved betalingsmislighold og gjennomfakturering av nettleie og avlesningsgebyr via kraftselskapet, benyttes det i enkelte tilfeller kravstyper som ikke gjenspeiler det faktiske innholdet i fakturaen. Eksempler på slike fiktive eller misvisende kravstyper inkluderer betegnelser som "Bredbånd", "Strøm" og "Kraft". Dette skaper uklarhet for kunden og kan føre til feilaktige oppfatninger om hva kravet faktisk gjelder.

En slik praksis reiser spørsmål om transparens og korrekt fakturering, og kan bidra til at omtvistede gebyrer feilaktig fremstår som ordinær betalingsplikt under kraftavtalen – snarere enn som et særskilt krav som kunden har rett til å bestride.

NorgesEnergi har avsluttet avtale om gjennomfaktureringen av nettleie

Gjennomfakturering av avlesningsgebyr som er bestridt

LAST NED Standard kraftleveringsavtale for strøm

Slik håndterer du avlesningsgebyret ved gjennomfakturering

Dersom du har mottatt et gebyr via kraftleverandøren – for eksempel et avlesningsgebyr – bør du kontakte leverandøren og be om at gebyret krediteres. Samtidig kan du be om at det i stedet faktureres direkte fra nettselskapet, som faktisk leverer nettjenestene. Dette reduserer risikoen for dobbeltkommunikasjon og gjør det enklere å føre en konsistent sak dersom du bestrider gebyret.

Henvisning:
Du kan be om innsyn i og eventuelt gjøre deg kjent med innholdet i "Avtale om gjennomfakturering av nettjenester" som regulerer forholdet mellom kraftleverandør og nettselskap i slike saker.

Dersom du har en seriøs strømleverandør som velger å kreditere gebyret, bør du insistere på å få tilsendt en kreditnota. Å trekke beløpet fra neste faktura uten dokumentasjon kan være i strid med bokføringsloven § 6, som stiller krav til sporbarhet i regnskapet. En enkel fratrekk uten dokumentasjon regnes ikke som tilstrekkelig i revisjonssammenheng, og det kan svekke din mulighet til å dokumentere innsigelsen senere.