Dette er alvorlig av to grunner:

1. Du skal ikke settes i inkasso for et krav du bestrider på saklig grunnlag.
2. Inkassoselskapet har ikke lov til å framstille et omtvistet gebyr som ubetalt nettleie eller noe annet.

Dette innlegget forklarer hvordan dette skjer, hvorfor det er ulovlig praksis – og hva du konkret skal svare.

 Les Finanstilsynets tilsynsrapport om Kredinor.

Hva er dette "AMS-gebyret"?

Kunder som ikke ønsker aktiv kommunikasjonsenhet (radiosenderen) i AMS-måleren, blir i mange nettområder belastet med et ekstra gebyr. Dette kalles gjerne:

• “avlesningsgebyr”
• “AMS u/ kommunikasjon”
• “manuelt avlesningsgebyr”
• “gebyr for måleravlesning uten AMS”

Nettselskapet påstår at dette er en “særskilt tjeneste” de må levere spesielt til deg, og at du derfor må betale ekstra.

Problemet: i svært mange tilfeller er denne “tjenesten” aldri levert. Ingen har vært hos deg. Ingen har gjort “stedlig kontroll”. Ingen har gjort målersjekk. Det er likevel fakturert.

Energiklagenemnda har presisert prinsippet helt tydelig: Du kan ikke kreve inn en tariff for en tjeneste uten faktisk å levere den. Dersom det ikke er utført stedlig kontroll, kan ikke nettselskapet belaste deg for kontrollen. Dette gjelder også avlesningsgebyr.

Med andre ord: Et gebyr der nettselskapet ikke har levert noe faktisk ekstra arbeid, er ikke lov å kreve inn som om det var vanlig nettleie.

Kunden har faktisk betalt nettleien

I sak etter sak ser man det samme mønsteret:

1. Kunden betaler hele fakturaen, minus det omstridte AMS-gebyret.
2. Nettselskapet (eller kraftleverandøren ved gjennomfakturering) sender likevel saken til Kredinor.
3. Kredinor sender inkassovarsel og kaller det “Nettleie”, “Strøm” eller “Kraft”.

Dette er misvisende. Det gjør at du som kunde framstår som om du nekter å betale nettleien – selv om nettleien er betalt i sin helhet. Det eneste du nekter å betale, er et omtvistet sær (straffe) gebyr du mener er ulovlig, siden kostnadene har du allerede betalt via nettleien (fastleddet).

FACT BOX
“Jeg har betalt nettleie (fastledd og energiledd). Det eneste jeg har trukket ut er ‘AMS u/ kommunikasjon’, som jeg bestrider. Dette er ikke ubetalt nettleie – dette er en rettslig tvist om et ulovlig gebyr.”

Denne formen for ommerking av kravet er kjernen i problemet med Kredinor.

Dette er IKKE en vanlig betalingssak. Det er en rettslig tvist.

Inkassoloven er helt klar på ett punkt: Et krav som er bestridt, og der innsigelsen ikke er “åpenbart grunnløs”, kan ikke fortsette som ordinær inkasso.

Hva betyr det i praksis?

• Det holder at du sier “jeg bestrider gebyret fordi det er en ulovlig særavgift og ikke en del av nettleien etter nettleieavtalen”.
• Innsigelsen din trenger ikke være en ferdigskrevet juridisk avhandling.
• Så lenge du viser at dette er en tvist om selve grunnlaget for gebyret, er kravet omtvistet.

Når kravet er omtvistet, skal det ikke drives inn som vanlig inkasso. Da må nettselskapet i stedet ta saken som et sivilt pengekrav (forliksråd/tingrett). Altså: dette er jus, ikke “du betaler ikke regningene dine”.

Likevel ser vi at Kredinor går videre som om ingenting er bestridt, og forsøker å kreve inn beløpet som utestående nettleie.

Det er i strid med god inkassoskikk.

I inkassoloven benyttes betegnelsen "innsigelser som skyldner har rimelig grunn til å få vurdert", som kravet til en innsigelse. Innsigelsen må ikke være åpenbar grunnløs, men det er skyldners forståelse av situasjonen som skal gjelde og ikke jus.

Har du plikt til å ta imot AMS (radiosender)? Nei.

Strømbransjen prøver å skape inntrykk av at du bryter avtalen hvis du nekter aktiv kommunikasjonsenhet (AMS-radio). Det stemmer ikke.

Kristiansand tingrett (17. september 2018) slo fast:

FACT BOX
«Retten kan ikke se av nettleieavtalen at det er tatt inn et avtalevilkår som eksplisitt gjelder kundens plikt til å bytte til AMS-måler.»

Det betyr:

• Nettleieavtalen fra 2007 gir ikke nettselskapet rett til å tvinge deg til å ta imot AMS-radio.
• Du har ikke betalingsplikt for en “tjeneste” du aldri har bestilt, der formålet er å få deg til å akseptere radiosender.

Agder tingrett (1. juli 2022) la også til at nettselskapet ikke kan straffes med tvangsmulkt bare fordi du ikke vil ha aktiv kommunikasjonsenhet. Det finnes altså ingen slik tvangsplikt.

Agder tingrett dom avsagt 1.7.2022.
Saksnr.
22-013468TVI-TAGD/KRI
22-013469TVI-TAGD/KRI
Som nevnt i pkt. 4.1 har AEN en ingen offentligrettslig plikt til å installere AMS-måler
uten aktivert kommunikasjonsenhet hos Zschunke. AEN vil dermed ikke kunne ilegges tvangsmulkt dersom de ikke får installert AMS-måler uten aktivert kommunikasjonsenhet hos Zschunke.

Dette undergraver hele fortellingen om at “du må betale gebyr fordi du nekter AMS”. Plikten deres til å tilby AMS betyr ikke at du er pliktig til å godta all funksjonalitet (kommunikasjonsenhet), og det betyr ikke at de automatisk kan fakturere deg straffegebyr.

Markedsføringsloven § 11: Forbud mot betaling uten avtale

Markedsføringsloven § 11 er krystallklar: Det er forbudt å kreve betaling for varer eller tjenester som ikke er avtalt.

Når nettselskapet eller Kredinor prøver å kreve inn et “avlesningsgebyr” som en del av nettleien, later de som om dette er en avtalt del av din faste leveranse. Det er det ikke.

Dette er ikke småord. Hvis gebyret ikke er avtalt, ikke levert, og allerede er bestridt – da er innkrevingen potensielt ulovlig. Og det gjør saken din enda sterkere når du protesterer.

Forliksrådet: Slik ender disse sakene ofte

Når Kredinor presser videre, havner enkelte saker i forliksrådet. Og hva skjer der?

Mange av disse sakene blir innstilt av forliksrådet – ikke dømt. Forliksrådet begrunner dette slik:

• Saken er av prinsipiell art.
• Den egner seg ikke for behandling i forliksrådet.
• Den hører hjemme i tingretten.

Altså:

• Du får ikke dom mot deg.
• Motparten står igjen uten tvangsgrunnlag.
• Kravet “dør” ofte der.
• I flere faktiske tilfeller har nettselskapet ikke forsøkt å kreve inn gebyret videre året etter.

FACT BOX
Forliksrådets typiske konklusjon i disse sakene:
“Mekling er gjennomført uten forlik. Forliksrådet finner ikke at det foreligger tilstrekkelig grunnlag for å dømme. Saken innstilles.”

Dette er viktig: Mange betaler i panikk lenge før det kommer så langt. De hadde ikke trengt det.

Like straffbart å avgi uriktig forklaring for forliksrådet som for domstolene

Kredinor gjør formelle feil – og du kan bruke det mot dem

Det er dokumentert flere alvorlige saksfeil:

1. Feil kreditor i forliksklagen.
I noen saker har Kredinor oppgitt feil selskap som kravshaver. Eksempel: De skriver Troms Kraft AS, selv om det egentlig er Troms Kraft Nett AS som har sendt fakturaen og som er avtaleparten. Det er to forskjellige selskaper med ulike organisasjonsnumre.

Det høres teknisk ut, men det er ikke bagatell. Feil part = feil grunnlag.

2. Sammenslåing av krav under feil organisasjonsnummer.
På “Min side” hos Kredinor kan krav fra flere selskaper ligge samlet som om de kommer fra ett og samme org.nr. Det kan gi inntrykk av én samlet “gjeld”, selv om det i virkeligheten dreier seg om flere forskjellige rettsforhold.

Dette kan villede deg til å tro at du skylder mer enn du gjør – og at alt er like “reelt”.

Et inkassoselskap har ikke lov til å villede skyldner. Når dette skjer, er det et argument du kan bruke i klage til Finanstilsynet.

Gjennomfakturering: Hvordan gebyret blir kamuflert som strøm

Strømbransjen har innført såkalt gjennomfakturering:

• Du får én faktura fra kraftleverandøren.
• Den inneholder både strøm, nettleie og det omtvistede gebyret.
• Trekker du fra gebyret før betaling, ser det ut som du ikke har betalt hele fakturaen.

I etterkant kan inkassoselskapet da navngi kravet “strøm”, “kraft” eller “nettleie”, selv om det du holdt tilbake er et eget, bestridt AMS-gebyr.

Dette er direkte villedende, og det er hele poenget med at de gjør det: De vil gi inntrykk av at du er en dårlig betaler – ikke en kunde som bestrider en urimelig tariff nettselskapet kan fakturere.

LAST NED Standard kraftleveringsavtale for strøm

Hva du bør gjøre i slike tilfeller:

1. Be kraftleverandøren kreditere den omstridte gebyrposten.
2. Be om kreditnota – ikke aksepter “vi trekker det bare fra neste faktura” uten dokumentasjon. Bokføringsloven § 6 krever sporbarhet. Uten kreditnota står du svakere hvis saken går til tvist.

Hva du skal gjøre når du får inkassovarsel

Her er oppskriften. Lagre den. Bruk den. Send den skriftlig.

1. Svar skriftlig – med en gang.
   Svar til inkassoselskapet at kravet bestrides. Bruk gjerne denne formuleringen:

   “Kravet bestrides. Jeg har betalt nettleie (fastledd og energiledd) i henhold til avtalen. Det omtvistede beløpet gjelder et særskilt AMS-gebyr (‘AMS u/ kommunikasjon’) som ikke er en del av nettleien, ikke er avtalt og som jeg mener er ulovlig. Dette er derfor en rettslig tvist og kan ikke behandles som ordinær inkasso. Vennligst tilbakefør saken til oppdragsgiver.”

2. Krev spesifikasjon.
   Be om at de spesifiserer nøyaktig hvilken fakturalinje de mener er ubetalt – ordrett fra faktura. Ikke godta at de bare skriver “nettleie”.
3. Dokumentér betaling.
   Legg ved kvittering som viser at du betalte “nettleie”/“strøm”. Da er det åpenbart at tvisten ikke handler om at du nekter å betale.
4. Informer også nettselskap/kraftselskap.
   Særlig ved gjennomfakturering: Send samme innsigelse til dem. De skal ikke kunne si “dette visste vi ikke”.
5. Får du innkalling til forliksrådet? Møt – og svar.
   • Send tilsvar innen fristen.
   • Åpne møtet med et kort notat: “Saken gjelder lovligheten av et særgebyr, ikke ubetalt nettleie. Kravet er prinsipielt.”
   • Blir du spurt “ønsker du dom?”: Svar nei hvis du ikke aktivt ønsker å dra saken videre inn i tingretten.
   • Ikke signer et forlik der du “tar halve gebyret” bare for å få fred, uten å forstå at du da kan ha erkjent kravet.
6. Varsle myndighetene ved misbruk.
   • Opplever du press, villedende kravstype eller feil kreditor? Send klage til Finanstilsynet.
   • Mener du inkassosalæret er urimelig på et bestridt krav? Ta det til Finansklagenemnda. (De er rådgivende, men nyttig dokumentasjon.)

Kort oppsummert

• Nettselskapene prøver å ta betalt for et “AMS-gebyr” som ofte ikke er levert som tjeneste, og som ikke er avtalt i nettleieavtalen.
• Når du sier nei, kaller Kredinor det “ubetalt nettleie” og kjører inkasso.
• Dette er feil bruk av inkasso, fordi kravet er bestridt og ikke åpenbart grunnløst.
• Forliksråd har innstilt slike saker nettopp fordi de er prinsipielle og egentlig hører hjemme i tingretten.
• Du skal ikke la deg presse til å betale for noe som kan være i strid med markedsføringsloven § 11.

Det viktigste du kan gjøre er å svare skriftlig at kravet bestrides, kreve dokumentasjon, dokumentere at nettleien er betalt, og ikke erkjenne gebyret ved å “bare betale litt for å få fred”.

Dette handler ikke om betalingsvilje. Det handler om rettigheter.

En oppskrift på hvordan du kan skrive en åpenbart ikke grunnløs innsigelse finner du her.