Fra 1. februar 2021 trådte en ny tariffbestemmelse i kraft for kunder uten installert AMS (kommunikasjonsenhet). Bestemmelsen, avregningsforskriften § 17-9, ble fastsatt av Olje- og energidepartementet (OED) i forskrift 22. januar 2021 nr. 17.
Tariffen gir nettselskapene adgang til å kreve betaling kun dersom de faktisk velger å utføre en årlig, fysisk kontrollavlesning hos sluttbrukere som ikke har installert AMS-måler med aktiv kommunikasjonsenhet. Bestemmelsen etablerer ingen generell gebyrplikt for “ikke-AMS-kunder”.
Hovedregelen for når tariffen kan ilegges, må ses i sammenheng med sluttbrukerens plikt til å avlese målepunktet minst én gang per kalenderår, jf. avregningsforskriften § 3-3 (avlesning av målepunkt). Det betyr:
- Dersom kunden har avlest og rapportert måleverdier minst én gang i året, foreligger ikke grunnlag for å anvende tariffen.
- Dersom kunden ikke har avlest, kan nettselskapet utføre en kontrollavlesning – og kun da kan tariffen benyttes.
Tariffen i kontrollforskriften § 17-9 er situasjonsbetinget og knyttet til en konkret tjeneste, nemlig den årlige kontrollavlesningen som nettselskapet kan velge å utføre. Bestemmelsen gir ikke grunnlag for å bruke tariffen som et generelt straffe- eller tilleggsgebyr overfor kunder som har valgt å ikke installere kommunikasjonsenheten (AMS-modulen) i elektrisitetsmåleren.
§ 17-9.Tariff for ikke-fjernavleste måleverdier
Nettselskapet kan fastsette tariff til dekning av merkostnader ved å håndtere og kontrollere måleverdiene for kunder som ikke har fjernavlest måler. Dette gjelder kun der manglende fjernavlesing skyldes forhold på kundens side.
Tariff for ikke-fjernavleste måleverdier settes til 1500 kroner eksklusiv merverdiavgift per år.
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) pålegger ikke nettselskapene å gjennomføre fysisk kontrollavlesning av kundens måler etter energiloven og tilhørende forskrifter. Det er nettselskapet selv som avgjør om en slik kontroll skal utføres.
Nettselskapene fastsetter egne tariffer innenfor rammen av gjeldende regelverk, men de er samtidig forpliktet til å drive effektivt og rasjonelt, og de kan ikke påføre kundene unødige eller kunstig fremkalte kostnader.
Tariffen etter kontrollforskriften § 17-9 kan bare benyttes når nettselskapet faktisk utfører den konkrete tjenesten bestemmelsen gjelder – årlig fysisk kontrollavlesning. Når nettselskapet tar betalt for denne tariffen uten å utføre tjenesten, eller bruker tariffen som pressmiddel for å få kunden til å installere AMS-kommunikasjonsenhet, er dette i strid med forskriftens formål og system.
Nettselskapenes praksis med å kreve gebyr for «ikke AMS» – uten reell kontrollavlesning – er dermed i realiteten et ulovlig økonomisk sanksjonsmiddel, noe som også har vært tema i flere saker behandlet i rettssystemet.
Slik fakturering er i tillegg i strid med markedsføringsloven § 11 bokstav a, som forbyr næringsdrivende å kreve betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten avtale. Uten at nettselskapet har levert en faktisk kontrolltjeneste etter § 17-9, foreligger det ingen avtalt ytelse som kan faktureres.
Tariffen for ikke-fjernavleste målere («tariff for ikke fjernavleste måleverdier») bygger på en teknisk forutsetning: at målepunktet ikke er fjernavlest. En AMS-måler består av to komponenter: måleenheten og kommunikasjonsenheten.
Hva betyr fjernavlesning?
Fjernavlesning innebærer at måleren avleses fra et annet sted enn der måleren fysisk befinner seg. Avlesningen sendes automatisk fra kommunikasjonsenheten til nettselskapet. Dette skjer normalt én gang i døgnet.
Avregningsforskriften § 4-2 (funksjonskrav) regulerer når et målepunkt anses fjernavlest og presiserer at en måler ikke er fjernavlest dersom kommunikasjonsenheten ikke fungerer eller er deaktivert.
For øvrige krav til AMS-målinger viser forskriften til § 4-3 (måleverdier).
RMEs begrepsforvirring: fjernavlesning vs. automatisk avlesning
RME blander i veiledning og forskriftsarbeid begrepene fjernavlesning og automatisk avlesning. Dette viser en manglende teknisk forståelse av hvordan AMS-systemet er bygget opp.
- Automatisk avlesning: Måleren genererer måleverdier internt, men sender dem ikke.
- Fjernavlesning: Måleverdiene overføres til nettselskapet via kommunikasjonsenheten.
Denne sammenblandingen har betydning for tolkningen av § 17-6 og § 17-9.
Nettselskapet Vokks Nett (nå Etna Nett) kritiserte dette tydelig i en klagesak:
«At RME fortsatt i sitt vedtak omtaler strømmålere uten kommunikasjon som AMS-målere, er lite tillitsvekkende. Det stiller milliardprosjektet med AMS-utbygging i et underlig lys.»
Når selv bransjeaktører må korrigere regulatoren, viser det at RMEs begrepsbruk skaper unødvendig uklarhet.
Hva du bør spørre nettselskapet om
Be nettselskapet skriftlig oppgi:
- Er måleren fjernavlest, jf. avregningsforskriften § 4-2?
- Eller utfører den kun automatiske interne avlesninger uten fjernoverføring?
Kontroller deretter om svaret deres samsvarer med forskriften. Mange nettselskaper forstår ikke selv forskjellen, og vil derfor svare feil eller motsigende. Det er et viktig moment i klagesaker.
Leverandørenes tekniske beskrivelser – i strid med RMEs påstander
Kamstrup og Aidon beskriver i sine offisielle dokumenter at deres AMS-målere er fjernavleste.
Forskriften sier samtidig at sluttbrukeren har råderett over egne måleverdier, og derfor er systemet konfigurert til å sende måleverdier én gang i døgnet for å ivareta personvern.
Dette er fremdeles fjernavlesning etter forskriften, og ikke kun «automatisk» intern avlesning, slik RME feilaktig antyder.
Viktig: Fjernavleste målere krever samtykke
Hvis måleren er fjernavlest, kan nettselskapet ikke hente ut måleverdier uten at:
- kunden har gitt samtykke, eller
- det foreligger annet rettslig grunnlag.
Hvis nettselskapet innhenter måledata uten samtykke, er dette brudd på forskriften og potensielt brudd på personvernregelverket.
Kunder som får installert AMS bør derfor være oppmerksomme på dette forholdet og be om dokumentasjon på:
- hvordan data hentes,
- hvor ofte, og
- hvilket hjemmelsgrunnlag som brukes.
Informasjonsark
Last ned informasjonsarket:
Avansert måle- og styringssystemer – definisjon av AMS og krav om installasjon
Grunnlaget for avlesningsgebyret – juridisk vurdering
1. Innføring av gebyret og RMEs forståelse
Avlesningsgebyret ble innført 1. januar 2019 i forbindelse med AMS-utrullingen. RME har lagt til grunn at manuell avlesning for kunder uten AMS utgjør en «særskilt tjeneste» etter kontrollforskriften § 17-6 om tariffering av særskilte tjenester.
2. Riktig hjemmel ligger i kontrollforskriften § 14-2 – ikke i § 17-6 eller § 17-9
Korrekt hjemmel for kostnader tilknyttet måleravlesning er imidlertid kontrollforskriften § 14-2 første ledd bokstav a, der det uttrykkelig fremgår at fastleddet dekker kundespesifikke kostnader.
Dette harmonerer med avregningsforskriften § 3-3, som pålegger nettselskapene ansvar for at «innmating og uttak av kraft i målepunktet blir målt og avlest». Måleravlesning er dermed en primærtjeneste nettselskapene uansett plikter å utføre og som allerede er finansiert gjennom fastleddet.
Kontrollforskriften § 1-3 niende ledd definerer kundespesifikke kostnader som:
«Kostnader knyttet til kundehåndtering, herunder måling, avregning, fakturering, tilsyn mv.»
Dette omfatter også kostnader knyttet til manuell avlesning.
3. Dobbeltbetaling – samme tjeneste faktureres to ganger
Ved å benytte kontrollforskriften §§ 17-6 og 17-9 for å kreve gebyr for måleravlesning, tar nettselskapene betalt for en tjeneste som allerede er dekket av fastleddet. Dette innebærer dobbeltbetaling, i strid med forskriftens system.
Dette bekreftes av RMEs eget svarbrev av 03.07.2020, hvor det fremgår:
«Nettselskap som velger å kreve slike variable kostnader gjennom et særskilt gebyr, har ikke adgang til å inkludere samme kostnader som del av fastleddet i den ordinære nettleien.»
Til tross for dette, fakturerer nettselskapene i denne saken kostnader som allerede er forhåndsinnkrevd gjennom fastleddet.
4. Gebyret er forhåndsfakturert uten at tjenesten er levert – i strid med avregningsforskriften § 3-3
Nettselskapene har fakturert kundene for en tjeneste (manuell avlesning) som ikke er utført, og som kundene heller ikke har bestilt. Dette strider mot avregningsforskriften § 3-3, som forutsetter at avlesning er en del av nettselskapets egne plikter, ikke en tilleggstjeneste kunden kan pålegges å betale for uten faktisk levering.
5. Rettspraksis – gebyr kan bare kreves ved fysisk kontroll
I Hålogaland lagmannsretts kjennelse LH-2020-46594 (17.08.2020) uttalte retten at nettselskapet har hjemmel for å kreve gebyr for avlesning av profilavregnede målepunkt kun når det skjer fysisk oppmøte hos kunden.
Retten bekrefter altså at gebyret er tjenestebetinget, og at det må utføres et faktisk oppdrag før tariffen kan kreves.
6. Markedsføringsloven § 11 – forbud mot å kreve betaling uten avtale
RME har i sin saksbehandling ikke vurdert om gebyrene er i strid med markedsføringsloven § 11 første ledd bokstav a, som forbyr å kreve betaling for tjenester som ikke er avtalt eller levert.
Dette til tross for at:
nettselskapet ikke har utført tjenesten,
kunden ikke har bestilt den, og
kostnaden allerede er innbakt i fastleddet.
RME hevder at dette faller utenfor deres myndighetsområde. Dette framstår som en uriktig og sterkt problematisk ansvarsfraskrivelse, gitt at RME er regulator og særtilsyn for nettvirksomheten og plikter å sørge for at tariffene er lovlige og ikke strider mot annet gjeldende regelverk.
Informasjonsplikten til nettselskapet – og feil i RMEs forståelse
RME publiserer på sine nettsider en rekke påstander om gebyret for ikke-fjernavleste måleverdier. Flere av disse påstandene mangler hjemmel i forskriften eller er direkte i strid med gjeldende regler om informasjon, kostnadsgrunnlag og kundebehandling.
Her følger en gjennomgang av feilene i RMEs argumentasjon.
1. “Nettselskapet har tilbudt sine kunder et system for avlesing og oversendelse av måleverdier …”
RME fremstiller AMS som et tilbud kunden står fritt til å velge eller avslå.
I realiteten er dette ikke et tilbud, men en teknisk løsning nettselskapet har valgt å bruke i sin drift. Å avslå et "tilbud" utløser ikke gebyr i norsk rett — og slett ikke når alternativet fremstilles som:
- “Du kan ikke si nei.”
- “Hvis du sier nei, stenges strømmen.”
Dette er ikke et tilbud, men tvungen tjenesteinnføring, og gebyr for å avslå et tilbud er ulovlig og urimelig.
Merk også at RME har fjernet dette såkalte «tilbudet» fra sine nettsider. Det som tidligere ble fremstilt som et valgfritt tilbud – som paradoksalt utløste gebyr dersom kunden «avslå» det – finnes ikke lenger i RMEs offentlige veiledning. Her finner du kopi av hva RME publiserte i 2023. Dagens versjon ligger her:
https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/regulering/nettvirksomhet/tariff-for-manuell-avlesning-av-ams-maalere-uten-aktiv-kommunikasjonsenhet/
2. “Det å håndtere og kontrollere manuelt avleste data innebærer ekstra kostnader for nettselskapene.”
Dette er riktig – men irrelevant.
Alle slike kostnader inngår i nettselskapets ordinære måle- og avregningsansvar, jf.:
- kontrollforskriften § 14-2 første ledd bokstav a
- kontrollforskriften § 1-3 niende ledd
- avregningsforskriften § 3-3
Disse kostnadene skal allerede dekkes av fastleddet, og kan ikke faktureres på nytt via § 17-6 eller § 17-9. Å ta betalt to ganger for samme tjeneste er dobbeltfakturering og er forbudt etter forskriftssystemet.
3. “Tariffen (…) er et standardbeløp på kr 1500 … og det finnes ingen beregning bak dette gebyret.”
Her går RME i direkte konflikt med forskriften.
Kontrollforskriften § 13-5 sier:
Nettselskapet skal på forespørsel gi kunden informasjon om beregningsgrunnlaget for egne tariffer*.
Dette er en absolutt plikt, og gjelder alle tariffer nettselskapet benytter – inkludert § 17-9.
Det finnes ingen unntaksbestemmelse som sier at et “standardbeløp” er fritatt fra informasjonsplikten. RME finner ikke et slikt unntak i forskriften fordi det ikke eksisterer.
Dermed oppstår to sentrale feil:
- RME hevder uten hjemmel at nettselskapet ikke trenger å oppgi beregningsgrunnlag.
- RME skriver samtidig at § 17-9 er en tariff – men påstår i neste setning at tariffer er unntatt fra informasjonsplikt.
Dette er selvmotsigende og i strid med forskriftens klare ordlyd.
4. Påstandene har ingen støtte i § 13-5 eller § 17-9
Det finnes ingen hjemmel i:
- Kontrollforskriften
- Avregningsforskriften
- Energiloven
- Standard nettleieavtale
- Forarbeider
- RME-vedtak
- OED-vedtak
som sier at nettselskapene kan slippe unna informasjonsplikten for tariff etter § 17-9.
Hvis nettselskapet hevder et slikt unntak, må de dokumentere:
- Lov- eller forskriftshjemmel
- Forarbeid eller rettskilde
- RME- eller OED-praksis
Som viser at § 13-5 ikke gjelder § 17-9.
Slik dokumentasjon finnes ikke, og nettselskapet vil ikke kunne legge frem noe som tilfredsstiller kravene til hjemmel.
5. Oppsummering – hva du kan be om i brev til nettselskapet
Dersom nettselskapet påstår at de ikke trenger å oppgi beregningsgrunnlaget for § 17-9, kan du be om:
“Vennligst fremlegg presis lov- eller forskriftshjemmel som fritar nettselskapet fra informasjonsplikten i kontrollforskriften § 13-5, når § 17-9 uttrykkelig er en tariff og dermed omfattet av bestemmelsen.”
Dette vil de ikke kunne svare på med noe annet enn ulovfestede meninger – for hjemmelen eksisterer ikke.
6. Konklusjon
RME gir veiledning på sine nettsider som:
- mangler rettslig grunnlag
- motsier forskriftene
- gir inntrykk av at nettselskapene kan unnta seg informasjonsplikten
- feilaktig fremstiller AMS som et frivillig “tilbud”
- bygger på misforståelser av både kontrollforskriften § 13-5, § 14-2, § 17-6, § 17-9 og avregningsforskriften § 3-3
Dette gir uriktige forventninger om hva kunder plikter å betale, og svekker rettssikkerheten.
Oppsummering
Nettselskapet har ingen hjemmel til å kreve ekstra betaling fra kunder som velger måler uten kommunikasjonsenhet (AMS-funksjon). Kostnadene ved måling, avlesning og kundehåndtering er allerede dekket gjennom fastleddet, jf. kontrollforskriften § 14-2 første ledd bokstav a, som omfatter alle kundespesifikke kostnader, inkludert måling og avregning.
1. § 17-6 og § 17-9 kan ikke utløses for tjenester som allerede er dekket av fastleddet
Kontrollforskriften § 17-6 og 17-9 gjelder særskilte tjenester som kan tariffes kun dersom tjenesten faktisk utføres. De kan ikke brukes for å kreve betaling for kostnader som allerede er integrert i fastleddet etter § 14-2.
2. Avregningsforskriften § 3-3 pålegger ikke kunden eller nettselskapet en årlig kontrollavlesning
Avregningsforskriften § 3-3 krever kun at målepunktet er avlest minst én gang i kalenderåret.
Dersom kunden sender inn én avlesning, er det ikke grunnlag for å gjennomføre – eller kreve betaling for – en kontrollavlesning.
Dersom nettselskapet velger å utføre kontrollavlesning på eget initiativ, er dette en intern prosedyre og kan ikke faktureres kunden, jf. standard nettleieavtale § 5-3 tredje ledd, som forbyr at kunden belastes for kostnader nettselskapet selv velger å pådra seg.
3. RME pålegger ikke nettselskapene å utføre fysisk kontroll
RME har aldri gitt pålegg om å gjennomføre fysisk kontrollavlesning hos AMS-fritatte kunder.
Dermed faller grunnlaget for å bruke § 17-9 som generelt gebyr bort.
4. Dersom nettselskapet mener noe annet, må de dokumentere hjemmelen
Skulle nettselskapet påstå at de har rett til å kreve slike gebyrer, må de dokumentere dette med:
presis lovhjemmel,
forskriftsbestemmelse som faktisk gir adgang, og
korrekt tolkning som ikke strider mot forskriftens system.
Det vil de ikke kunne, fordi hjemmel ikke finnes.
5. NVE/RME bygger på en uriktig og problematisk tolkning av § 3-3
I NVE sitt brev til Distriktsenergi av 02.07.2018 hevdes det at årlig fysisk kontrollavlesning gjelder alle kunder som ikke har AMS-kommunikasjonsenhet.
Dette er en mistolkning av avregningsforskriften § 3-3, som kun gir grunnlag for kontrollavlesning dersom kunden ikke har avlest målepunktet i løpet av året.
NVE forsøker dermed å anvende en bestemmelse som kun gjelder kunder som aldri avleser, til å legitimere gebyr mot alle AMS-fritatte kunder. De bruker med andre ord en liten gruppe (kunder som ikke leverer måling) som begrunnelse for å sanksjonere alle som ikke har kommunikasjonsenhet.
Dette er rettslig feil, og det er en tolkning av forskriften som rett og slett ikke står i teksten. NVE "leser inn" noe som ikke finnes i loven.
Konklusjon
Nettselskapets bruk av gebyrene etter § 17-6 og 17-9 er uhjemlet, dobbeltfakturering, i strid med forskriftsstrukturen, og bygger på uriktig tolkning av avregningsforskriften § 3-3.
Det foreligger ingen rett til å kreve gebyr fra kunder som velger måler uten kommunikasjonsenhet, så lenge kunden avleser minst én gang i året og nettselskapet ikke utfører noen faktisk tjeneste.
Meget oversiktlig.
Helt topp framlagt.