Etter innføringen av AMS gjeldende fra 1.1.2019 mener og anser RME at måleravlesning er en særskilt tjeneste for kunder uten AMS og henviser til kontrollforskriften § 17-6. Det finns ingen hjemmel i verken lov eller forskrift. Dette er noe RME mener. § 17-6 sier kun at nettselskapet kan fastsette sine egne tariffer for særskilte tjenester.
Måleravlesning er nettselskapets primærtjeneste og en monopolytelse som de er pliktige til å tilby sluttbrukeren jfr. avregningsforskriften § 3-3 og § 3-3 har ikke blitt endret etter innføringen av AMS.
"NVE legger til grunn at håndtering og kontroll av manuell måleravlesning anses som en "særskilt tjeneste" fordi måleravlesning anses som en del av tilknytning og bruk av nettet. NVE skriver videre at alle kunder som ikke benytter nettselskapets standardløsning for avlesing, krever en særskilt tjeneste fra nettselskapet som innebærer ekstra kostnader for nettselskapet uavhengig av årsaken til at kunden ikke har AMS-måler med aktiv kommunikasjonsenhet". Link til svarbrevet.
NVE sender forslag til endringer i flere forskrifter på høring
Kunder uten AMS blir fakturert for et urimelig avlesningsgebyr jfr. forskrift om kontroll av nettvirksomhet (kontrollforskriften) § 17-6.Tariffering av særskilte tjenester (2019 og 2020) og § 17-9.Tariff for ikke-fjernavleste måleverdier (gjeldende fra og med 1.2.2021).
Kostnadene for måleravlesning er tildelt innenfor inntektsramme til nettselskapene. Den er NVE regulator for etter kontrollforskriften § 13-1 g) tariffene skal gi nettselskapet inntekter til dekning av kostnader innenfor tildelt inntektsramme, kostnader i overliggende nett, innbetalt eiendomsskatt og lovpålagt innbetaling til energifond.
Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) tar feil når den legger til grunn at manuell avlesning er en «særskilt tjeneste» som faller inn under kontrollforskriften § 17-6.
Korrekt hjemmel er kontrollforskriften § 14-2 første ledd bokstav a, der det heter at «fastleddet
dekker kundespesifikke kostnader».
Det må ses i sammenheng med avregningsforskriften § 3-3, der det følger at nettselskapene har ansvaret for at "innmating og uttak av kraft i målepunkt blir målt og avlest." Måleravlesningen er således en primærtjeneste nettselskapene er pliktige å tilby kundene etter avregningsforskriften.
Kostnadene i tariffen for tjenesten er således dekket av det lovpålagte fastleddet etter
kontrollforskriften § 14-2. Det vises i denne sammenheng til kontrollforskriften § 1-3 niende
ledd, der kundespesifikke kostnader er definert som "Kostnader knyttet til kundehåndtering,
herunder måling, avregning, fakturering, tilsyn mv".
RME har fattet mange vedtak at slike kundespesifikke kostnader inngår som en del av nettselskapets ordinære måle- og avregningsansvar, og skal derfor dekkes gjennom den ordinære nettleien.
RMEs vedtak av 3. juni 2021 sak 201902069-14 om Elvia sin beregning av gebyr for manuell avlesning punkt 3.4.4.
Faste kostnader knyttet til IT-drift og systemkostnader. Faste kostnader knyttet til IT-drift og
vedlikehold av løsning for profilmålere kan ikke dekkes gjennom avlesingsgebyret. Slike kostnader inngår som en del av nettselskapets ordinære måle- og avregningsansvar, og skal derfor dekkes gjennom den ordinære nettleien
Kjernespørsmålet i tvisten rundt tariffen er om måleravlesning for kunder uten AMS er en særskilt tjeneste etter innføringen av AMS, er ikke vært avklart juridisk. Som sagt tidligere, dette er noe RME mener uten å dokumentere det med en hjemmel lov eller forskrift.
Ved å bruke kontrollforskriften § 17-6 og § 17-9 for å fastsette tariffer, vil nettselskapet få betalt for den samme tjenesten to ganger. Måleravlesning kan ikke være to ting samtidig, en primærtjeneste og en særskilt tjeneste.
Avregningsforskriften § 3-3 skiller ikke hvordan avlesningen blir foretatt, om det kommunikasjonsenheten eller kunden som sender inn avlesningen.
Det vises i ovennevnte sammenheng til RMEs svarbrev av 03.07.2020, der de skriver:
"Nettselskap som velger å kreve slike variable kostnader gjennom et særskilt gebyr, har ikke
adgang til å inkludere samme kostnader som del av fastleddet i den ordinere nettleien." Noe
altså nettselskapene gjør i denne saken. Nettselskapene fakturerer kunder uten AMS avlesningsgebyret som en tariff siden RME har sagt de kan gjøre det, men betingelsen er at de må kunne dokumentere disse ekstra kostnadene.
Utdrag av svarbrev fra RME, datert 03.07.2020
Merk at nettselskapet er pliktig til å oppgi beregningsgrunnlaget for tariffen jfr.
kontrollforskriften § 13-5.Informasjonsplikt. Nettselskapet påstår at de ikke er pliktig til å oppgi tariffen § 17-9 for ikke fjernavleste måleverdier på grunn av at det er et standardbeløp.
Det finns ikke et unntak i § 13-5. Informasjonsplikt for at nettselskapet ikke er pliktig til å
spesifisere tariffen § 17-9. Man må be om dokumentasjon på hvilket hjemmelsgrunnlag i lov og forskrift som sier at nettselskapet ikke er pliktig til å oppgi beregningsgrunnlaget i tariffen. Det kan ingen dokumentere at finnes. Dette er noe RME mener igjen!
LES OGSÅ
Nye standardvilkår for nettleie og tilknytning for forbruker
Hva er en særskilt tjeneste?
Man må først se på sammenhengen med i forskrift om kontroll av nettvirksomheten § 17-4 og § 17-6:
§ 17-4. Betaling for andre nettjenester
Nettselskapet skal fastsette og kreve inn betaling som dekker jf. tredje ledd:
b) kostnadene når kunden ber om tjenester som normalt ikke kan forventes levert.
For at nettselskapet skal å ta i bruk tariffen i kontrollforskriften § 17-6 og § 17-9, må kunden ha bestilt en tjeneste som er utenfor nettselskapet virksomhetsområde, måleravlesning er en primærtjeneste de er pliktige å tilby.
Spør ditt nettselskap om de kan dokumentere en bestilling fra deg.
§ 17-6. Tariffering av særskilte tjenester
Nettselskapet kan fastsette tariffer for særskilte tjenester hos kunden. Slike tariffer skal reflektere kostnadene forbundet med tjenesten.
Merk at det er en tariff de kan fakturere, ingen plikt.
NVE henviser til avregningsforskriften § 4-1. Plikt til å installere AMS.
Man har prøvd å sette inn i hva faktisk RME mener med det de skriver, men det er ikke enkelt. Det virker som de bytter mening alt etter hvilken vei vinden blåser. I litt eldre dokumenter er det «skal», og nyere dokumenter er det «kan». Noen dokumenter har nettselskapet plikt til å montere AMS (akkurat her skriver man også AMS siden forskriften sier dette), mens i senere tid er dette blitt til noe nettselskapet tilbyr. Og godtar man ikke tilbudet, blir man påført ett avlesingsgebyr.
Les også
Kunden er ikke pliktig til å installere AMS etter nettleieavtalen
NVE påstår følgende
"NVE viser til forskrift om kontroll av nettvirksomheten § 17-6 som gir nettselskapene adgang til å fastsette tariffer for særskilte tjenester hos kunden. NVE legger til grunn at håndtering og kontroll av manuell måleravlesning anses som en "særskilt tjeneste" fordi måleravlesning anses som en del av tilknytning og bruk av nettet. NVE skriver videre at alle kunder som ikke benytter nettselskapets standardløsning for avlesing, krever en særskilt tjeneste fra nettselskapet som innebærer ekstra kostnader for nettselskapet uavhengig av årsaken til at kunden ikke har AMS-måler med aktiv kommunikasjonsenhet"
Kommentar
NVE mener at alle kunder som ikke benytter nettselskapets standardløsning for avlesing, krever en særskilt tjeneste fra nettselskapet. At NVE mener at det er nettselskapet standard løsning, angår heller ikke kunden. Man må forholde seg til avregningsforskriften § 3-3. Avlesning av målepunkt som sier at det er en primærtjeneste de er pliktige å tilby sluttbrukeren. Forskriften skiller ikke hvordan avlesningen blir foretatt, om det er kommunikasjonsenheten eller kunder sender inn avlesninger.
NVE feiltolker forskriften med å mene og anse for å tilegne ting som ikke står der. Måleravlesning er fortsatt primærtjenesten til nettselskapene ifølge avregningsforskriften § 3-3. Avlesning av målepunkt. Nettselskapene er pliktige til å tilby kundene sine en måleravlesningstjeneste.
Hvordan kan RME mene at måleravlesning er en særskilt tjeneste, når avregningsforskriften § 3-3 ikke skiller på om kunden har en strømmåler med eller uten kommunikasjonsenhet, som NVE mener er den utløsende faktoren da forskriften er skrevet lenge før smartmålere og AMS ble ett tema.
Gebyret ble en økonomisk sanksjon mot kunden
Grunnen for gebyret, er fordi at RME ikke hadde forutsett at så mange kunder skulle nekte å installere AMS. Siden det ikke var noen sanksjonsmuligheter i en forskrift med unntak, ble forskrift om kontroll av nettvirksomheten § 17-6 benyttet som en tariff for at nettselskapene kan kreve gebyr fra kundene.
§ 17-6.Tariffering av særskilte tjenester
Nettselskapet kan fastsette tariffer for særskilte tjenester hos kunden. Slike tariffer skal reflektere kostnadene forbundet med tjenesten.
Kontrollforskriften § 17‐6 kan ikke utløses av noe som er dekket av § 14-2.
Tariffen § 17‐6 og § 17‐9 blir benyttet som økonomisk sanksjon som et pressmiddel for å få installert AMS. Etter hvert kom den en ny tariff § 17-9.Tariff for ikke-fjernavleste måleverdier siden gebyret etter § 17‐6 ikke var hjemlet i forskrift.
Les stenge saken
Mange seire i AMS saken mot Agder Energi Nett AS
Det er merkelig med gebyret, at 26 % av nettselskapene ikke fakturerer kundene for et gebyr når de leverer den samme såkalte særskilte tjenesten som RME mener det er. De vet vel at kostnadene i gebyret er dekket av fastleddet? Klikk her.
Det prinsipielle spørsmålet må avklares
Man må være oppmerksom på dette viktige momentet, om særskilt tjeneste og en primærtjeneste i tvistesaker rundt gebyret med nettselskapet, inkassoselskapene og saker som blir behandlet i forliksrådet.
Småkravssaken fra Trondenes tingrett et godt eksempel. Kunden tapte i første instans og anket videre til Hålogaland lagmannsrett og vant ikke frem. Lagmannsretten behandlet ikke det prinsipielle spørsmålet om måleravlesning er en særskilt tjeneste. Retten behandlet kun spørsmålet om nettselskapene kan ta gebyr som en tariff etter kontrollforskriften § 17-6. Dette er jo fastsatt i forskriften. Det var ikke kunden oppmerksom på - at de kan ta et gebyr som en tariff. Når lagmannsretten har sagt nettselskapet kan ta et gebyr, blir bebyttet for alt det er verdt på feil grunnlag. Dette må man være oppmerksom på.
Lagmannsretten har bemerket følgende: Lagmannsretten finner etter dette at HLK har hjemmel for innkreving av gebyr for avlesing av manuelle målere ved fysisk oppmøte hos kunden. Gebyrets størrelse er ikke tema for lagmannsretten.
Merk at det står ved fysisk oppmøte.
Dette underbygges av Energiklagenemda sitt vedtak av 22 mars 2022 sak 2022-195412. Elvia fikk ikke medhold i sin påklage på RMEs vedtak av 3. juni 2021 sak 201902069-14.
(49)
Energiklagenemnda forstår klagers anførsel slik at RMEs vedtak bygger på at avrop på tjenesten kan faktureres som en engangsbetaling etter utført stedlig kontroll, og gir aksept for at kunder som ikke har hatt stedlig kontroll ikke kan faktureres for tjenesten. Dette anføres å være i strid med det generelle prinsippene for tariffer. Energiklagenemnda vil generelt bemerke at innkreving av tariffer forutsetter at det faktisk utføres den type tjeneste som skal dekkes av tariffen. En total unnlatelse av kontroller for samtlige målere må derfor medføre at tariff ikke kan kreves.
https://www.klagenemndssekretariatet.no/energi/2021-1954
Man må være oppmerksom på at gebyrtariffen og forskriften er i strid med markedsføringsloven § 11 første ledd bokstav a, som setter forbud mot "å kreve betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten etter avtale mv." Nettselskapet forhånds fakturerer kunden for en tjeneste nettselskapet ikke har utført og som kunden heller ikke har bestilt, jfr. avregningsforskriften § 7-1a.
Les også Distriktsenergi ved Knut Lockert kommenterer dommen fra lagmannsretten
