Tingrettsdommer Kristin Wiese Bromander avsa 4. april 2023 en kuriøs avgjørelse i Vestfold tingrett. Glitre Nett "vant" rettsaken på feil grunnlag. På forsiden av dommen står at saken dreide seg om: Krav om tilgang til å installere strømmåler. Denne saken er ikke relatert til tilgang hos de åtte kundene som ble saksøkt. Grupperingen av de åtte var i stevningen og under tingrettens behandling delt opp i 1+1+1+5. Men dommeren blander gruppene sammen til en felles mening av lapskaus som gjelder for alle. Bekymringsfullt at dommeren mener hennes synsing skal telle mer, enn lov og avtale.
Videre ser det ut til at dommeren har hatt det travelt å avsi sin dom før påsken starter. Dommen setter rettssikkerheten til de saksøkte i fare.
Når man går gjennom dommen finner du her, lurer man på om det er dom i riktig sak: – Fordi man har gått gjennom den enorme samlingen av saksdokumenter på over 1100+ sider. Det dommer Bromander synser og mener om henger ikke på greip ifht. de saksdokumentene. Dommen av 4. april 2023 er i strid med Bromanders bemerkninger i kjennelsen av 9. januar 2023 om hva skulle være tvistegjenstanden ved behandlingen av rettssaken i Vestfold tingrett 20.-22. mars 2023.
Det er flere ubesvarte spørsmål om hvorfor dommeren unnlot å vurdere hovedspørsmålet i saken: – Hvilken nettleieavtale gjelder mellom kundene og nettselskapet på Glitres søksmål mot 8 kunder på kravet om tilgang til strømmåleren, der nettselskapets tilgang i utgangspunktet ikke er et problem for kundene.
Kundene som ble saksøkt har ikke nektet nettselskapet tilgang eller nektet å bytte ut måleren. Kunden sier nei på Glitre Netts "tilbud" (egentlig under tvang) på AMS. Når kunden sier nei, saksøker nettselskapet kundene. I henhold til nettleieavtalen (2007) er kunden ikke forpliktet til å akseptere AMS. Nettleieavtalen ble laget en tid før smarte målere ble et hett tema for husholdningene. Plikten for nettselskapet til å installere AMS ble innført i avregningsforskriften 2011.
Nettselskapets propaganda og feilinformasjon er så sterk at det er vanskelig for kundene å stå imot. I korrespondanse med Glitre Nett stilte kundene gjentatte ganger legitime spørsmål, men nettselskapet unnlot å svare på det de ble spurt om. Glitre Nett hadde ingen intensjon om å gå i dialog med kunder. De er i en faktisk monopolsituasjon og har ensidige diktert kontraktsvilkårene, når det fører til urimelige virkninger for kundene, ble det av domstolen (før AMS) sett på som monopolmisbruk.
Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) har aldri pålagt nettselskapet å bytte måleren.
Eli Mogstad Ranger Avdelingsleder Utredninger og regelverk i Justervesenet svarte følgende på påstanden i stevningen fra Glitre Netts advokat Mari Reitzel Bjerke:
"Justervesenet har ikke kjennskap til hvilke spesifikke forskriftsendringer i Justervesenets regelverk nettselskapene sikter til i sine avtaler. Sist det ble foretatt materielle endringer i forskrift om krav til elektrisitetsmålere var med virkning fra 1.1.2018. Det ble foretatt mindre språklige endringer med virkning fra 1.1.2019. Du finner høringsdokumentene fra disse høringene her https://www.justervesenet.no/aktuelt/horinger/. Høringsbrev/høringsnotatet (datert juni 2017) om endringen gjeldende fra 2018 beskriver punktvis de endringene som ble foretatt da."
"Justervesenet har ikke detaljert kunnskap om hvilke typer målere som tilfredsstiller eller ikke tilfredsstiller kravene. Forskrift om krav til elektrisitetsmålere setter krav til kvaliteten i målingene bl.a. gjennom krav til nøyaktighet i målingen, og krav til kontrollordningen nettselskapene skal bruke for å kontrollere at målerne tilfredsstiller kravene. Det settes også krav til at målere som ikke tilfredsstiller kravene skal byttes ut. Justervesenet fører tilsyn med at nettselskaper har internkontrollsystemer som ivaretar kravene i forskriften. Nettselskapenes bytte av målere kan for eksempel være et resultat av en gjennomført kontroll som viser at målere ikke tilfredsstiller kravene.
Forskriftens § 39 åpner for at målere solgt før 2003 kan brukes uten at det foreligger samsvarsvurdering."
Dommeren går utenom avtalespørsmålet
Ingen av de åtte saksøkte kundene fikk svar på det viktige prinsipielle spørsmålet om nettleieavtalens gyldighet. I sin kjennelse om avvisning sak av 9. januar 2023 gjorde dommeren det klart (se s. 6 siste avsnitt) at spørsmålet skulle bringes inn for Vestfold tingrett ved rettssted, Horten, den 20 - 22. mars 2023. Dette var i Glitre Nett sin stevning av 15. juli 2022 hovedbegrunnelse i innledningen for å saksøke: å få avklart de kontraktrettslige plikter og rettigheter.
"GEN har behov for å få nødvendige avklaringer av forpliktelser og rettigheter i kontraktsforholdet til Nettkundene, og bringer derfor saken inn for domstolene."
Dommeren hopper bukk over spørsmålet om gyldigheten av nettleieavtale - ny eller gammel. I dom av 4. april 2023 forandrer dommeren mening, og tvistens gjenstand er nå forskriften for nettselskapets offentligrettslig plikt til å installere AMS – fremfor kundens avtalerettslige forhold til nettselskapet. Dommerens påstand om at vilkårene i nettleieavtalen ikke gjelder er oppsiktsvekkende. Som dommeren sa, hvor står dette unntaket i lover og regler?
Dommeren sier at det ikke er nødvendig å ta stilling til avtalen når plikten følger av nettselskapets plikt i forskriften. Spørsmålet er da: hva er vitsen med en nettleieavtale (2007)? Som tidligere utarbeidet av Forbrukerombudet (endret navn til Forbrukertilsynet). Forbrukertilsynet har ikke vært med på å endre de nye 2021-vilkårene i avtalen nettselskapet har tatt i bruk. Tingrettens dom tok ikke hensyn til det privatrettslige avtaleforholdet mellom kunden og nettselskapet.
Det virker som dommeren endrer mening avhengig av hvilken vei vinden blåser. Hva er det dommeren holder på med? Hvordan finner kunder saksøkt av Glitre Nett sin rettsstilling uten å vite hvilken juridisk bindende avtale de har med nettselskapet? Glitre Nett og tingretten opererer i fremstillingen med to ulike nettleieavtaler, en med paragrafer (2007) og en med punkter (2021). Når man bytter mellom paragrafer og punkter er det forvirrende hva slags avtale tingretten og Glitre Nett egentlig snakker om.
Tilgang til måleren
Dommeren skriver følgende på side 13 i dom av 4. april 2023:
Retten har etter dette kommet til at nettkundene har plikt etter avregningsforskriften § 3-1 andre ledd til å gi Glitre tilgang til målere for utskifting til AMS-måler, eventuelt enkel måler. Når plikten følger av forskrift, er det ikke nødvendig å ta stilling til om tilsvarende plikt følger av avtalen mellom Glitre og den enkelte nettkunden.
I dommen henvises det til avregningsforskriften § 3-1 andre ledd er lagt til grunn, som vilkår for tilgang til målere for å dømme de åtte kundene. Glitre Nett er en privat næringsvirksomhet har ingen hjemmel i lov til ta seg til rette på privat eiendom uten at det er avtalt med eier. Forskriften er ingen lov.
Ovennevnte forskrift trådte i kraft 1. februar 2021, og etter Glitre Nett tok i bruk de nye vilkårene i standardvilkår (2021) gjeldende fra 1.1.2021. Nettselskapet tok i bruk nye vilkår uten å spørre kundene om deres samtykke. Dette er i strid med markedsføringsloven § 22. Les hva Forbrukertilsynet sier om dette.
Moa ga dommeren forskriften tilbakevirkende kraft. Det er i strid med Grunnloven § 97 bestemmelse: "Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft". Forskrifter må ha hjemmel i gyldig lov, og kan i likhet med lover ikke gis tilbakevirkende kraft. Forskriften må holde seg innenfor lovhjemmelen, og må ikke være i strid med andre lover; i så fall vil den ikke kunne gjøres gjeldende.
Hvordan er det mulig i en dom, der dommer Bromander tolker det på en lettvint måte, som får alvorlige konsekvenser for de saksøkte kundene? Hvordan kan det ha seg? Dette er et eksempel på misbruk av dømmende makt. Bromander dømmer i strid med de etiske prinsippene for god dommeratferd. Dommeren burde klages inn til Tilsynsutvalget for dommere.
Begrepsbruk
Dommeren skriver for å gi Glitre tilgang å skifte ut en "enkel måler". Hva er dommeren faktiske forståelse av det nye begrepet på en "enkel måler" kalt "måleutstyr" i nettleieavtalen som beskrives som "enkel måler" ? Dette er en strømmåler som mangler AMS-delen (kommunikasjonsenheten) som reguleres av nettleieavtalen. Og kommunikasjonsenheten (AMS) i smartmåleren er regulert i avregningsforskriften § 4-2.Funksjonskrav for AMS i målepunkt for sluttbrukere i lavspenningsanlegg.
Og så snakker dommeren om selve måleenheten, som kun registrerer strømforbruket til kunden? Fjernes AMS-delen i smartmåleren, er måleren bare en "dum" strømmåler som måler hvor mye strøm du bruker lokalt. Smartmåleren har også en ekstern kommunikasjonsenhet som automatisk sender sanntids strømforbruk til nettselskapet.
Det verste eksemplet på dommerens utvidende tolkning står på side 13 i dommen. Dette er jo overlagt falskt, å tillegge lovteksten mer enn det som står.
"At begrepet «måler» i avregningsforskriften § 3-1 ikke skulle omfatte AMS-målere, ville innebære en innskrenkende tolkning av ordlyden som det ikke er holdepunkter for i rettskildene. Retten legger til grunn at begrepet "måler" i avregningsforskriften § 3-1 første og andre ledd både omfatter AMS-målere, enkle målere og eventuelle andre elektrisitets-/strømmålere."
Jeg skjønner ikke hva dommeren mener ifht denne paragrafen. Hvorfor henviser dommeren til rettskildene, når beskrivelsen av en moderne avanserte strømmåler som Glitre Nett benytter er beskrevet på nettsidene til Aidon. Slike synsinger og utvidende tolkninger fra dommeren som ikke står i forskriften er en fare for rettsikkerheten til de saksøkte.
Nettselskapets plikt til å installere AMS hos sluttbrukeren hører under avregningsforskriften § 4-1. Måleren (kjent som en AMS-måler) er ikke nevnt i paragrafen. Kommunikasjonsenheten i smartmåleren er ikke en strømmåler/måleutstyr.
Dommeren skriver skifte til "AMS-måler". Hva måler en AMS-måler? AMS? Alle vet jo hva en strømmåler, gassmåler og vannmåler, måler, skulle man tro. Når måleren ikke er nevnt i forskriftsparagrafen, da dommeren ikke forstått nettselskapets plikt til å installere AMS (hva nå enn forskriften mener dette skal inkludere) i sluttbrukerens private el-installasjon. Lenge leve inkompetansen.
Glitre Nett bruker den samme forvirrende terminologien om strømmålere i saksdokumentene. De bruker ulike termer for den nye avanserte strømmåleren som kan utstyres med ulike kommunikasjonsmoduler. Gjør de dette for å tåkelegge det sluttbrukeren egentlig skal få installert i sin private el-installasjon? En radiosender som kunden ikke kan slå av fysisk, som nettselskapet kan fjernstyre, som f.eks. kutte strømmen til boligen, hvis du ikke betaler nettleien. Det er ganske utrolig at 99% av sluttbrukerne har godtatt en slik urimelig installasjon av AMS i sitt private hjem. Det må være mot bedre vitende - for privatperson er det hele bare for å slippe å lese av strømmåleren. Nettselskapet brukte en rekke reklametriks og knep for å overbevise kundene om produktets verdi.
Det er en sammenheng med installasjon av AMS og de høye strømprisene etter innføringen av ny nettleiemodell med automatisk avlesning. Du kan lese bløffen om den nye nettleiemodellen her.
Når strømmåleren er montert etter "tilkoblingsklemme" (ref. Standard tilknytningsvilkår § 4‐1), er måleren plassert i en privat el-installasjon, og ikke i distribusjonsnettet til nettselskapet.
Dommeren tar bevisste snarveier for å få en dom som passer til agendaen til nettselskapet. Med en slik sjofel dom blir kundene gjort rettsløse. Kundene har ingenting de skulle ha sagt, på at nettselskapet skal få lov til å tvangsinstallere en radiosender i det private hjem.
Det virker ganske merkelig med nettselskapets plikt til å installere "AMS" hos sluttbrukeren når installasjonspunktet er i en privat eiet el-installasjon. Da har nettselskapets offentligrettslig plikt til å ha AMS i alle målepunkt i sitt konsesjonsområde gått inn i det private rom. Og det kan stilles opp mot Grunnlovens § 102 som sier at alle har rett til respekt for kommunikasjonen sin. Er da strømmålerens kommunikasjon (AMS) av data fra det private rom, som kunden har eiendomsretten til, mot nettselskapet å regne som kommunikasjon som skal respekteres?
Det virker som dommeren og nettselskapet har snakket sammen på forhånd på hva konklusjonen i dommen skulle bli. Etter og også ha lest saksøktesidens dokumenter, da skjønner man virkelig ikke hva dommeren egentlig snakker om.
En dom med mange antagelser
Dommen er ensidig og vektlagt Glitre Netts argumentasjon i henhold til forskrifter samtidig som dommeren har ignorert kundenes rettmessige juridiske rettigheter etter loven. De saksøkte anker nok dommen til lagmannsretten. For en så dårlig dømmekraft fra dommeren Bromander kan ikke bli stående.
Dommen avsagt av dommeren hviler på et syltynt grunnlag med antagelser supplert med forutsetninger og tolkninger langt utover det som står i forskriftene. Dommeren tilegner en måler som ikke er nevnt i § 4-1. Plikt til å installere AMS av begrepet "AMS-måler".
Dommeren har ikke forstått hva definisjonen på Avansert måle- og kontrollsystem (AMS) er. Dommeren skriver i dommen på side 3 at: "Måleren er automatisk måle- og styringsmodul (AMS)" . Hvor fikk dommeren denne informasjonen i fra? Dommeren skjønner ikke hvordan teknikken fungerer, når både nye og gamle målere er automatiske for å registrere kontinuerlig på displayet, vises hvor mye strøm du bruker i kWh.
Det er tydelig at AMS er ett av de vanskeligste ordene for dommeren å forstå i sin begrunnelse når AMS er definert i avregningsforskriften § 1-3. Definisjoner. Det ligger i selve navnet hva det er for noe. Avanserte måle‐ og styringssystemer, består av hva navnet sier: avansert måleutstyr og styresystem.
Avanserte måle- og styringssystemer (AMS): Toveis informasjons- og kommunikasjonssystem fra og med elektrisitetsmålere som danner grunnlag for avregning av utveksling, innmating og uttak, til og med sentralsystemet hos nettselskapet eller nettselskapets leverandør.
Justervesenets høringssvar til RME til endring i avregningsforskriften på begrepsbruken av "AMS-måler med og uten kommunikasjonsenhet".
Det fremheves i høringsnotatet at RME har valgt å definere AMS ut fra en teknisk
innfallsvinkel. AMS beskrives som et system som blant annet inneholder en
elektrisitetsmåler. I høringsnotatet vises til definisjonen av elektrisitetsmåler i forskrift
om krav til elektrisitetsmålere. For å klargjøre forholdet mellom AMS som system
(som sammen med annet omfatter en elektrisitetsmåler) og selve elektrisitetsmåleren,
mener vi det ville være hensiktsmessig at denne henvisningen også fremgår i
forbindelse med definisjonen av AMS i avregningsforskriften. Dette vil etter vår
mening klargjøre forholdet mellom de to forskriftene og gjøre sammenhengen enklere
å forstå.
Nysgjerrig om RMEs og nettselskapenes udugelighet og inkompetanse i forhold til definisjonen av AMS som de tvangsselger til sine kunder som et tilbud? Les korrespondansen mellom en oppadgående kundesjef i et nettselskap som utfordrer RME på at målere uten kommunikasjonsenhet ikke kan defineres som "AMS målere". Brevet kan du lese her.
Dommeren klarte å bruke mange forskjellige begrep for å beskrive den nye avanserte strømmåleren, noe som skaper forvirring. For det andre er AMS ikke synonymt med en smartmåler (en enhet som består av en måleenhet og en kommunikasjonsenhet). Begrepet "AMS-måler" er et oppfunnet ord for å beskrive de smarte målerne som kreves for å innføre AMS (akkurat her skriver jeg også AMS siden forskriften sier dette).
Måleenheten i smartmåleren er underlagt Justervesenets regleverk på de måletekniske kravene til el-målere i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. Merk at kommunikasjonsenheten i smartmåleren (kjent som AMS-måler) er ikke regulert i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. Kommunikasjonsenheten er regulert av avregningsforksriften.
Dommeren unnlot å ta hensyn til ovennevnte i sin tolkning, selv om de saksøkte påpekte det. For dommerens tolkning er smartmålerens målenhet og kommunikasjonsenhet underlagt det samme regelverket, tolket dithen, at en "AMS-måler" er underlagt avregningsforskriften. Det er ikke juridisk korrekt. Måleren er ikke eksplisitt nevnt i forskriften. Regelverket om det måletekniske av måleutstyret/el-måler ligger utenfor RMEs myndighetsområde i Energiloven med tilhørende forskrifter.
Forståelsen av en strømmåler i nettleieavtalen er stadfestet ved kjennelse fra tingretten i Kristiansand 17. september 2018 da Agder Energi Nett (fusjonert med Glitre Energi Nett) gikk til sak mot en av kundene for å få en midlertidig forføyning for å få komme inn til han for å få byttet måleren innen 1.1.2019. Retten aksepterte at det foreligger en forskrift som gir nettselskapet rettslig plikt til å installere AMS-delen (kommunikasjonsenheten) i den nye avanserte strømmåleren. Men retten pekte på at nettleieavtalen ikke inneholdt et avtalevilkår som gjelder kundens plikt til å bytte til en såkalt "AMS‐måler". Nettselskapet må derfor skaffe seg en ordinær dom for dette kravet, og deretter eventuelt begjære den dommen tvangsfullbyrdet. Nettselskapet fulgte ikke opp dette. Retten forstår m.a.o. forskjellen på en strømmåler og en smartmåler som dommeren Bromander i Vestfold tingrett ikke har skjønt.
I dommen vises det til funksjonskrav i måleren, jf. avregningsforskriften § 4-2.Funksjonskrav for AMS i målepunkt for sluttbrukere i lavspenningsanlegg. Forskriften gjelder for kommunikasjonsenheten (AMS-delen) i smartmåleren, ikke måleenheten. Hvilke komponenter består en smartmåler av? Det kan du se bilder og lese mer om her.
Hvorfor dømte Vestfold tingrett så ulikt i samme spørsmål i en avtale behandlet også av Kristiansand tingrett?
Innsamling av data via AMS knyttet til et hjem er åpenbart personopplysninger, som ligger i
kjernen av ordlyden «privatliv». Spørsmålet er om installasjon av AMS i kundens eget hjem,
uten kundens samtykke, krenker retten til privatliv etter EMK artikkel (og grunnloven § 102).
Retten til privatliv er ikke absolutt. Et inngrep kan være i tråd med konvensjonen dersom tre
kumulative vilkår er oppfylt. Etter EMK artikkel 8 nr. 2 skal inngrepet være i samsvar med
lov, ivareta et nærmere angitt formål og være nødvendig i et demokratisk samfunn.
Høyesterett har lagt til grunn at de samme vilkårene må foreligge for at inngrep i retten til
privatliv skal være forenlig med Grunnloven § 102, jf. Rt. 2014 s. 1105, avsnitt 28
Det første vilkåret krever at inngrepet er i «samsvar med lov». Et inngrep kan både være en
lovbestemmelse eller en konkret handling. Hjemmelen må i tillegg være tilgjengelig for den
det gjelder og effektene av den må være forutsigbar, se Roman Zakharov mot Russland
847143/06 para. 228 ECHR 2015.
Nettselskapet har en offentligrettslig plikt til å installere AMS i henhold til
avregningsforskriften § 4-1. Denne forskriftsbestemmelsen er vedtatt med hjemmel i
energilovforskriften § 9-1, jf. energiloven §§ 10-6 og 4-3. En forutsetning for å oppfylle
denne plikten er at sluttbrukeren gir nettselskapet tilgang og mulighet til å installere AMS i
sine boliger.
I dette pålegges dermed forbrukeren å tåle installasjon av AMS i sin egen bolig, og i
forlengelse av det gå med på at nettselskapet samler, lagrer og bruker langt flere
personopplysninger enn det saksøkte har samtykket til i standardavtalen av 2007. Det er
utelukkende nettselskapet som er pliktsubjekt etter avregningsforskriften § 4-1, og det er
ingen annen lovgivning som pålegger forbrukeren å tåle installasjon av AMS i sin bolig.
Kravet til lovhjemmel er derfor ikke oppfylt.
Lovkravet er kumulativt, det vil si at det må foreligge for at et inngrep i retten til privatliv kan
begrunnes. Siden kravet til lovhjemmel ikke foreligger, er inngrepet et brudd på EMK art. 8.
Retten som teater
Rettssalen er en mulighet for å spille teater og få budskapet ut til verden for nettselskapet. AMS-saker som behandles av domstolene har blitt til et meningsspill hvor dommere må avgjøre hvem sin mening er overbevisende. Du må være flink til å forvrenge fakta (lyve) i retten og diskreditere den andre siden for å vinne. Nettselskapets advokater er flinke skuespillere, og saksbehandlingsstrategien er å vidløftegjøre saken. Tilliten til domstolene er på et lavmål ut i fra det man har lest av dommer, hvor det begås saksbehandlingsfeil. En ny NAV-skandale?
Å fremme rettferdighet og hindre urett i henhold til god advokatskikk er ikke et tema. En advokat fortalte meg at det som er utbredt blant advokater i dag er fokus på bunnlinjen når det gjelder å skrive timer. Dette bekreftes i rettssaken mot åtte kunder stevnet av Glitre Nett da kundene ble dømt til å betale saksomkostninger på over 1 million norske kroner.
Å avgjøre hvilken nettleieavtale som gjelder mellom partene bør i utgangspunktet være en enkel sak. Ikke avklart ennå. Kundene (og Glitre Nett) har ikke fått behandlet det privatrettslige avtaleforholdet.
Dommen viser at det er risikosport å være kunde i et nettselskap hvis kunden ikke gjør det nettselskapet forlanger. I søksmålet brukte nettselskapet usanne og villedende ord i sine argumenter, for å vinne frem i retten for enhver pris.
Glitres advokatfullmektig og cowboy-advokat (har studert i USA) Erik Fossnes i advokatfirmaet Haavind AS underbygger dette i sitt innledningsforedrag første dag i tingretten. Prosessfullmektig var advokat Mari Reitzel Bjerke.
Nettkundene stoler ikke på noen. De hopper bare bukk over alt. De sier bare nei. De bryr seg ikke om politiske beslutninger, eller demokratiske prosesser.
Prosessfullmektig var advokat Mari Reitzel Bjerke. - disse parhestene av kyniske advokater presterte å komme med arrogant kommentator i retten på at de "ikke forstår hvorfor vi er her i dag".. Stevningen (som de forfattet), motsier vel dette?
Når domstolene behandler saker som handler om AMS og smarte strømmålere, vektlegger retten RMEs meninger og forvaltningspraksis fremfor lovverket som skal beskytte forbrukerens rettigheter. Forbrukeren i et kundeforhold med monopolvirksomheter er ikke beskyttet av loven og er fratatt rettighetene av domstolene i denne dommen. Forbrukere har ingen rettslig beskyttelse. Dette er de faktiske omstendighetene rundt AMS-saken.
Dommen kommer til å bli anket. Det anføres i dommen at de saksøkte skal være solidarisk ansvarlig for kostnadsbeløpet. Det betyr at kan ikke noen betale, må de andre saksøkte dekke deres saksomkostninger. Det burde vært mulig at noen tar ansvar for å starte en innsamlingsaksjon for å dekke saksomkostningene til kundene. Noen av de selvprosederende kundene, som Glitre Nett har saksøkt, har ikke økonomi til å dekke saksomkostningene.
Det er ganske graverende av dommeren å påstå at de saksøkte kundene skal dekke saksomkostningene til Glitre Nett pga noe kunder ikke er pliktig til å installere, og i tillegg er det ingen juridisk bindene avtale mellom kundene. Dommeren var ikke villig til å vurdere det prinsipielle spørsmålet i sakens faktum om nettleieavtalen var gyldig eller ikke. Dette er en standard avtale (2020) energibransjen har utarbeidet for nettselskapene som er medlemmer av bransjeorganet Energi Norge, nå Fornybar Norge, har utarbeidet på vegne av nettselskapene. Nettselskapene har tatt de nye vilkårene i bruk (bortsett fra Elvia, de følger avtalen fra 2007). Nettselskapene har gjort dette uten å ha spurt kunden om et samtykke først. Les mer om det her.
Last ned:
