Ams Monster

Folket mot AMS

  • Hjem
  • Elvia
  • Elvia fikk ikke medhold i Energiklagenemnda på avlesningsgebyret

Elvia fikk ikke medhold i Energiklagenemnda på avlesningsgebyret

Publisert 17. september 2022

Sist oppdatert 18. september 2022


Elvia påklaget RMEs vedtak den 24. juni 2021. Energiklagenemnda fattet avgjørelse den 22. mars 2022. Klagen til Elvia tas ikke til følge - klagenemndas vurdering av tariffen var at den IKKE KAN KREVES. Avgjørelsen er endelig og kan ikke påklages. Dette er et stort nederlag for nettselskapet slik de har herjet med kundene med de inkompetente svada svarene.

Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) fattet et nytt vedtak 3. juni 2021 om Elvia har fastsatt et gebyr for manuell avlesning som er i strid med forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 17-6 for årene 2019 og 2020 og må korrigere dette. Vedtaket finner du her. Elvia har hatt en pågående sak med RME tilbake til 2019.

Elvia har ignorert RMEs opprinnelige vedtak av 30. november 2019. Kundene klaget på nytt til RME på at Elvia fortsetter å fakturere gebyret i strid med forskriften. Elvia er intolerant og bryr seg rett og slett ikke og om på hva andre legitimt mener. Kundene måtte klage til RME for å få rett når de har rett. Elvia er organisert som en kriminell virksomhet som man ikke vil noe godt med og har en kynisk råtten ukultur fra topp til bunn hvor skitten renner ovenfra og ned.

Energiklagenemndas avgjørelse 22. mars 2022 i sak 2021/1954.
Klagenemndas vurdering i punkt 49.

Energiklagenemnda forstår klagers anførsel slik at RMEs vedtak bygger på at avrop på tjenesten kan faktureres som en engangsbetaling etter utført stedlig kontroll, og gir aksept for at kunder som ikke har hatt stedlig kontroll ikke kan faktureres for tjenesten. Dette anføres å være i strid med de generelle prinsippene for tariffer. Energiklagenemnda vil generelt bemerke at innkreving av tariffer forutsetter at det faktisk utføres den type tjeneste som skal dekkes av tariffen. En total unnlatelse av kontroller for samtlige målere må derfor medføre at tariff ikke kan kreves.

Det betyr følgende i klartekst: Kundene skal ikke betale gebyr for kalenderårene 2019 og 2020 - det gjelder samtlige av kostnadene i gebyr tariffen - ikke bare en del av dem som mange tror. Folk må være oppmerksom på hvor viktig prinsipiell betydning avgjørelsen fra Energiklagenemnda faktisk har for de kundene som ikke har installert AMS (akkurat her skriver jeg AMS siden forskriften sier dette). Det kan du leser mer om her. Denne viktige avgjørelsen må du bruke mot ditt nettselskap for alt det er verdt for å få tilbakebetalt hele gebyret.

Klagenemndas avgjørelse har også innvirkning på den nye gebyr tariffen § 17-9.Tariff for ikke-fjernavleste måleverdier som trådte i kraft 1. februar 2021, fastsatt som et standardbeløp på 1500 kroner eksklusiv moms per år. Nettselskapet kan ikke ta betalt for kostnader i tjenester de ikke utfører og som er dekket av andre paragrafer. 

Merk at § 17-6 og § 17-9 er en tariff nettselskapet kan fakturere - ingen plikt. Nettselskapet svarer av inkompetanse på at RME har sagt at de kan ta et gebyr. Da gjør nettselskapet det siden blir gratis penger for dem hvis ikke de dokumenter kostnadene i tariffen. Uansett hva RME skulle mene angår det ikke deg som kunde av nettselskapet. Gebyret er et privatrettslig forhold. Det er i strid med markedsføringsloven § 11 når nettselskapet krever betaling uten å dokumentere hva du har bestilt og hva du skal betale. 

Husk at forskriftene RME og nettselskapet henviser til, gjelder for nettselskapet, ikke for deg som kunde.

Det kan du lese mer utdypende om i neste avsnitt. Der finner du ting som du kan bruke i en klage til nettselskapet og RME. Det er viktig at folk forstår sammenhengen i faktureringen av tariffen.

Les tipset om Energiklagenemndas avgjørelse i inkassosaker


Grunnlaget for avlesningsgebyret

Gebyrtariffen gjelder for kunder uten AMS (kommunikasjonsenheten i måleren). Les mer her om AMS og krav om installasjon hos sluttbrukeren. Tariffen ble innført 1.1.2019 jfr. § 4-1.Plikt til å installere AMS.

RME legger til grunn at manuell avlesning for kunder uten AMS er en «særskilt tjeneste» som faller inn under tariffen § 17-6.Tariffering av særskilte tjenester.

Korrekt hjemmel for kostnadene er kontrollforskriften § 14-2 første ledd bokstav a, der det heter at "fastleddet dekker kundespesifikke kostnader".

Det må ses i sammenheng med avregningsforskriften § 3-3, der det følger at nettselskapene har ansvaret for at "innmating og uttak av kraft i målepunkt blir målt og avlest". Måleravlesningen er således en primærtjeneste nettselskapene er pliktige å tilby kundene etter avregningsforskriften.

Kostnadene i gebyrtariffen for den særskilte tjenesten er således dekket av det lovpålagte fastleddet etter kontrollforskriften § 14-2. Det vises i denne sammenheng til kontrollforskriften § 1-3 niende ledd, der kundespesifikke kostnader er definert som "Kostnader knyttet til kundehåndtering, herunder måling, avregning, fakturering, tilsyn mv."

Ved å bruke kontrollforskriften § 17-6 og § 17-9 (gjeldende fra 1.2.2021) for å fastsette tariffer, vil nettselskapet få betalt for den samme tjenesten to ganger.

Det vises i ovennevnte sammenheng til RMEs svarbrev av 03.07.2020, der de skriver:
"Nettselskap som velger å kreve slike variable kostnader gjennom et særskilt gebyr, har ikke
adgang til å inkludere samme kostnader som del av fastleddet i den ordinere nettleien"
. Noe
altså Elvia i denne saken har gjort.

Utdrag av svarbrev fra RME, datert 03.07.2020.

RME har ikke vurdert i saksbehandlingen om forskriften er i strid med markedsføringsloven § 11 første ledd bokstav a, som setter forbud mot "å kreve betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten etter avtale mv."  - om nettselskapet har utført tjenesten eller ikke. RME sier at markedsføringsloven er utenfor deres myndighetsområde. En ansvarsfraskrivelse fra RME når de er kontrollorganet og særtilsynet for nettvirksomheten. 

Det må ses i sammenheng med at Elvia har forhåndsfakturert kundene for en tjeneste
nettselskapene ikke har utført og som kundene heller ikke har bestilt, jfr. avregningsforskriften § 3-3. Avlesning av målepunkt.

Hålogaland lagmannsrett kjennelse av 17.8.2020 Sak nr. LH-2020-46594 har også vurdert det slik at fakturering av gebyr krever et fysisk oppmøte. Husk at man snakker ikke om at nettselskapet kan fastsette sine egne tariffer. Det står i forskriften. Men hvor de kundespesifikke kostnadene i gebyret hører hjemme - i fastleddet - altså en dobbelfakturering hvis nettselskapet fakturerer et gebyr i tillegg. Tar de gebyr, skal kostnadene i gebyret komme i fratrekk på nettleien i fastleddet. Totalsummen blir uansett akkurat det samme. 

Lagmannsretten bemerker

Hvis nettselskapet krever et gebyr etter den nye tariffen § 17-9.Tariff for ikke-fjernavleste måleverdier, (fra 1.2.2021) fastsatt som et standard beløp på 1500 kroner eksklusiv moms per år, er prinsippet for fakturering akkurat det samme regelverket som med § 17-6.

Vær oppmerksom på at nettselskapet er pliktig til oppgi beregningsgrunnlaget i tariffen jfr. kontrollforskriften § 13-5. Informasjonsplikt. RME vil svare at nettselskapet ikke trenger å spesifisere tariffen § 17-9 siden det er fastsatt som et standardbeløp. Hvor står det i § 13-5 at det er et unntak for § 17-9? § 13-5 sier at de er pliktig til å oppgi alle sine tariffer. Be om adekvat dokumentasjon på hvilket hjemmelsgrunnlag i lov og forskrift som sier at nettselskapet ikke er pliktig til å oppgi kostnadene i tariffen. Dette er noe RME mener som alt annet tullet de mener som ikke har grobunn i verken lov eller forskrift.

Oppsummering

Nettselskapet kan ikke belaste kundene for noe som helst ekstra for å velge strømmåler uten kommunikasjonsenhet, da nettselskapet allerede er pliktet til å kreve dette inn gjennom fastleddet. Kontrollforskriften §17‐6 og §17‐9 kan ikke utløses av noe som er dekket av annen paragraf. Og avregningsforskriften § 3‐3 pålegger heller ikke nettselskapet å utføre kontroll avlesning én gang pr. år om kunden avleser og sender inn måling minst én gang i løpet av året. Om nettselskapet ønsker å gjøre dette på eget initiativ, kan nettselskapet ikke pålegge kunden å betale for dette, jf. nettleieavtalen § 5‐3 tredje ledd. RME har ikke pålagt nettselskapet å kontrollere måleren hos kunden med en fysisk stedlig kontroll.

Om nettselskapet skulle mene imot, be nettselskapet om å fremskaffer adekvat dokumentasjon hjemlet i gjeldende lovverk på det nettselskapet (og RME) mener er feil i det man tar opp.

Følger du denne oppskriften, vil du etter hvert sette fast deres argumentasjon, og ikke minst du slipper på betale gebyret siden de ikke kommer noen vei med deg juridisk.

Tariffen som nettselskapet egentlig fakturer kunden for, gjelder for de kundene som aldri har sendt inn måleravlesning. Viser til ett svarbrev fra NVE til Distriksenergi av 2.7.2018. Dette brevet utløser også en del interessante problemstillinger.

Det som er betenkelig er at i brevet hvor avlesingsgebyret for fysisk avlesning i utgangspunktet er nevnt, er i sammenheng med kunder som ikke leverer måling i løpet av året. Da vil avregningsforskriften § 3‐3 kunne kreve at det foretas en fysisk kontroll avlesing en gang pr. år. Men NVE påstår videre som at dette er noe som vil gjelde alle kunder med måler uten kommunikasjonsenhet. Det er ikke det avregningsforskriften § 3‐3 sier. Med andre ord, NVE
bruker kunder som aldri avleser som unnskyldning til å dytte årlig kontroll avlesing over på alle kunder som ikke har kommunikasjonsenhet. Jeg vil gå såpass langt i å si at de bruker noen få for å straffe alle. Dette er etter mitt syn en mistolkning av paragrafen. NVE klarer å lese veldig mye ut av 2 enkle setninger i § 3‐3 første og annet ledd som ikke står der.

Slutt!


RME vedtaket

Kundene har tidligere klaget til RME på Hafslund Nett, nå Elvia som fattet vedtak den 30. november 2019 sak 201902069-5. Vedtaket finner du her.

"Vedtak om at Hafslund Nett har adgang til kontrollavlesing og til å fastsette gebyr for kostnader forbundet med manuell måleravlesing".

Vedtaket av 30. november 2019 er ganske motstridende til vedtaket RME fattet den 3. juni 2021 og avgjørelsen fra Energiklagenemnda, enda man snakker om det samme i to forskjellige vedtak.

Det er fordi at saksbehandlerne i RME har manglende kompetanse rundt regelverket de forvalter som myndighetsorgan. Det virker som de bytter mening alt etter hvilken vei vinden blåser. RME mener og synser for mye i sine uttalelser og forholder seg ikke til lover og forskrifter. RMEs forvaltningspraksis er gått ut på dato. RME har ikke skjønt konsekvensen i avgjørelsen fra Energiklagenemnda. RME har til og med påstått til en klager at Energiklagenemndas avgjørelse må bero på en misforståelse. 

Det har ingen betydning om at RME har fått Elvia til å beregne tariffen på nytt siden tariffen IKKE KAN KREVES uansett hva RME skulle mene om det. RME hadde i samme sak misforstått på hvem som var klager, Elvia fikk ikke medhold av Energiklagenemnda på sin påklage av RME vedtak. RME trodde at det var kunden som hadde klaget og ikke fikk medhold. Dette blir man bekymret over at RMEs saksbehandlere ikke vet hvem som har klaget når de svarer på henvendelser i klagesaker. RME sitter i sin egen boble av forvaltningspraksis og klarer ikke se at andre har andre meninger enn dem.

Ams.monster vet om flere kunder som har klaget til RME. De har fått merke motstanden med RMEs udokumenterbare meninger i svar. Det blir interessant å følge med på hvordan RME vil nå håndtere disse klagesakene på den avgjørelsen Energiklagenemnda har fattet som kun gagner kundene av nettselskapet.


Tips om Energiklagenemndas avgjørelse

Et tips til kunder som får trusler om inkasso på manglende betaling på gebyret. På inkassovarsler beskrives gebyret som en fiktiv kravstype på skyldig "Nettleie". Pass på at du har betalt nettleiepostene, men har trukket ifra gebyret. 

Merk at gebyret har ingen sammenheng med nettleie. Dette er juks og fanteri fra nettselskapet og inkassoselskapet for at det skal se ut om betalingsmislighold etter forbrukerkjøpsloven § 48a og nettleieavtalen § 6-1 Betalingsplikt og sikkerhetsstillelse ved skyldig nettleie.

Blir tvistesaken sendt til forliksrådet. Vis til Tvisteloven § 6-2 e saker avgjort av en nemnd skal ikke behandles av forliksrådet. Lenke: https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§6-2

Tvisteloven § 6-2 e
Saker som behandles av forliksrådet
Forliksrådet behandler likevel ikke
Punkt e. saker avgjort av en nemnd når det er bestemt ved lov at nemndas vedtak er bindende for partene hvis saken ikke bringes inn for domstolene,..

Energiklagenemnda er en nemnd og avgjørelsene er endelige og kan ikke påklages av partene.

Punkt 7  siste side vedtak i Energiklagenemndas avgjørelse av 22. mars 2022.
Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.
Vedtaket er enstemmig


Ams.monster skal komme med et innlegg om en spesiell tvistesak rundt gebyret som en kunde har hatt med Elvia helt tilbake til 2019. Kunden vant ikke frem i forliksrådet og i tingretten. Solvencia, nå Lowell Norge sendte deretter utleggsbegjæring til namsmannen for innkreving. Etter innsigelse fra saksøkeren (kunden) sendte namsmannen brev til Elvia og Lowell. Brevet ble ikke besvart. Namsmannen innstilte og avsluttet den rettslige utleggsforretningen den 13. januar 2022.

Både Elvia og Lowell har nå et juridisk problem. Kunden har sendt varsel om søksmål til Elvia og vil bli fulgt opp via advokat. Dette viser at det nytter å stå imot presset på det urimelige gebyret fra nettselskapet - til slutt får kunden rett - når han har rett.

Ikke gi opp - stå på - det nytter å klage hvis man gidder å holde på.


{"email":"E-postadressen er ugyldig","url":"Nettside adressen er ugyldig","required":"Nødvendig felt mangler"}
>