Forliksrådet er den laveste domstolen for sivile saker i Norge. Det er både en meklingsinstitusjon og en domstol med begrenset domsmyndighet. Forliksrådet behandler bare sivile saker, ikke straffesaker. En sivil sak er en konflikt mellom to eller flere parter om hvem som har loven på sin side. Møtet i forliksrådet kalles et rettsmøte. Et rettsmøte i forliksrådet er mindre formelt og mindre omfattende enn et rettsmøte i de andre domstolene. Les mer om forliksrådet på regjeringen.no.
Som regel blir alle sivile saker behandlet i forliksrådet. Hvis saken ikke blir avgjort i forliksrådet, eller hvis en av partene ikke er fornøyd med resultatet, kan man som regel ta saken videre til tingretten.
Forliksrådet megler mellom partene i sivile saker og kan i enklere saker avsi dom. Forliksrådet består av tre lekfolk/rådsmedlemmer, og en av disse er leder for forliksrådet og like mange varamedlemmer. Det er kommunestyret som velger forliksrådsmedlemmene blant innbyggerne i kommunen. Medlemmene av forliksrådet skal gi skriftlig dommerforsikring om at de samvittighetsfullt oppfyller sine plikter. Dommerforsikringen kan man be om innsyn hos Statsforvalteren, som fører administrativt tilsyn med forliksrådene. Sekretariatsfunksjonen og saksbehandlingen for forliksrådet utføres av politiet som en sivil oppgave, jf.§ 1. tvistelovsforskriften. Les mer om forliksrådets behandling hos politiet.no.
Jeg (navn på forliksrådsmedlem) forsikrer at jeg som forliksrådsmedlem samvittighetsfullt vil oppfylle de plikter som loven pålegger forliksrådsmedlemmer – til å megle mellom partene og søke å bringe i stand forlik som etter min beste overbevisning rett og billighet tilsier – og til som dommer å handle og dømme slik som jeg etter loven og for min samvittighet kan forsvare, og verken av hat eller vennskap, verken for gunst eller gave eller av annen årsak vike fra rett og rettferdighet.
Tre tips for å lykkes i forliksrådet:
1. Overhold pålegg og frister
(Vær tidlig ute å sende tilsvar på en forliksklage)
2. Det er som regel personlig møteplikt
(Du kan møte med fullmektig og medhjelper)
3. Forbered en kort og konsis fremstilling
(Forliksrådets medlemmer har sjelden juridisk kompetanse, og man bør tilpasse sitt innlegg til dette)
Forliksrådets dømming er fare for rettsikkerheten
Folk må være klar over at de som sitter i forliksrådet er valgt av kommunestyret, stort sett er avdankende politikere (ikke vanlige lekfolk) uten juridisk kompetanse som har fått makt til å dømme. Disse politikerne er ikke representative for befolkningen som helhet, men bør bestå av personer som har god personlig, nøytral, ikke-politiske grunn til å gjøre jobben. Det betyr at allmennheten ikke har tillit til det som skjer i forliksrådet. Å dømme folk i retten er - og må være - en ansvarsfull gjerning. Denne typen av politikere gir ofte utrykk for å ha fått myndighet å dømme og legger ofte press på den svake parten for å inngå et forlik med en klar undertone om at dersom denne parten ikke gjør det, vil en dom være i partens disfavør. Det er mange eksempler på dette. Dømmingen til forliksrådets politiske medlemmer er politisk motivert i de fleste gebyrsaker knyttet til strøm- og nettleie tvister. Politikerne bryr seg ikke om at jussen er overordnet politikken. At politikere har fått makt til å dømme leker butikk med vanlige menneskers rettigheter er en trussel for rettssikkerheten dersom man ikke er klar over hvor sammenkoblet dette rottereiret av inkompetanse er.
Advokatbladet
- En utfordring ved forliksrådsordningen, er at sakene avgjøres av mennesker med lavere juridisk kompetanse enn nødvendig.
Forliksrådet skal ikke behandle saker avgjort av en nemnd
Et problematisk aspekt ved tvisteløsningen i Forliksrådet gjelder behandlingen av rettsspørsmål knyttet til lover og forskrifter, som er av prinsipiell betydning. Et godt eksempel er avlesningsgebyret (med flere navn), en tariff nettselskapet kan fakturere kunder som ikke har installert en kommunikasjonsenhet, som er en separat komponent i den nye avanserte smarte strømmåleren.
Kunder som har bestridt tariffen "avlesningsgebyr" til nettselskapet, jf. forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 17-6.Tariffering av særskilte tjenester og § 17-9.Tariff for ikke-fjernavleste måleverdier, skal være oppmerksom på følgende: Forliksrådet har ikke tilstrekkelig grunnlag for å dømme hverken faktisk eller juridisk. Saken må derfor innstilles.
Forliksrådet skal ikke behandle saker som er realitetsbehandlet i en klage- eller reklamasjonsnemnd, jf. tvisteloven § 6-2 e sjetteledd. der det er lovbestemt at nemndas beslutning er bindende for partene, kan klagemotparten inntil en uke før møtet kreve å få behandlingen i forliksrådet innstilt. Merk at forliksrådet som regel skriver dette i innkallingen til rettsmøte du mottar. Det er viktig at dette påpekes i svaret på forliksklagen du har mottatt.
Vær oppmerksom på at forliksrådet ikke leser saksdokumentene før rettsmøtet. Ta kontakt med forliksrådets sekretariat og påpek dette slik at saken innstilles før rettsmøtet.
Tvisteloven § 6-11. Forliksrådet har ikke tilstrekkelig grunnlag for å dømme verken faktisk eller juridisk. Saken må derfor innstilles. Tvisteloven § 6-10 fjerde ledd. Forliksrådet kan bare avsi dom hvis medlemmene er enige om at grunnlaget er tilstrekkelig.
Tvisteloven kapittel 6. Behandlingen i forliksrådet
§ 6-2. Saker som behandles av forliksrådet
(1) Forliksrådet kan behandle saker som kan anlegges ved stevning til tingretten etter reglene for allmennprosess eller småkravprosess i denne loven
e. saker avgjort av en nemnd når det er bestemt ved lov at nemndas vedtak er bindende for partene hvis saken ikke bringes inn for domstolene, eller...
De prinsipielle spørsmålene rundt avlesningsgebyret er flere ganger behandlet i Energiklagenemnda, som behandler klager over enkeltvedtak truffet av Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) med hjemmel i energiloven og naturgassloven med tilhørende forskrifter, jf. forskrift om Energiklagenemnda § 1. Forliksrådet skal i så fall ikke behandle det prinsipielle rundt gebyrspørsmålet. Forliksrådet skal heller ikke ha noen meninger og tolkninger rundt dette. Fordi gebyret er ikke et ordinært pengekrav for manglende betaling av en eller flere ubetalte fakturaposter, men en rettslig tvist om rundt lover og regler som Energiklagenemnda, høyeste klageorgan for nettselskapets nettvirksomhet, har endelig avgjort.
Du kan finne ut hvilke gebyrsaker som er behandlet i Energiklagenemnda og som ikke kan påklages. Alt du trenger å vite finner du på denne lenken.
Fått krav på AMS-gebyr – Hvordan bestride en faktura eller et inkassokrav?
Forliksrådets avgjørelse kan overprøves av tingretten
Det er stor sjanse for forliksrådet vil innkalle til rettsmøte, uavhengig hva som er påpekt i tilsvaret, at gebyrsaker skal innstilles når den er behandlet og avgjort av offentlig klagenemnd hvor avgjørelsen ikke kan påklages av partene. Dersom dette medfører at forliksrådet ikke innstiller saken og at du som klagemotpart får en dom i mot deg, kan dommen ankes på grunnlag av saksbehandlingsfeil. Klagefristen er en måned.
Tvister som er pådømt eller avgjort i forliksrådet kan avgjørelsen overprøves ved å skrive en forenklet stevning for tingretten, men dette er ikke anke. Forenklet stevning kan kun brukes hvis det er avsagt dom i forliksrådet eller vedtak i en tvistenemnd finner du her - domstol.no. Du kan lese mer om møtet i forliksrådet og ny behandling av saken her - politiet.no.
Et stort flertall av dommene fra forliksrådet er for dårlig juridisk begrunnet. Det står ikke engang hvorfor klagemotparten (kunden) skal betale gebyret med henvisning til hjemmel. I saker hvor det er tvist, skal dommen begrunnes. I doms begrunnelsen skal forliksrådet kort forklare hva saken gjelder, gjengi partenes påstander og redegjøre for de momenter forliksrådet har lagt avgjørende vekt på ved avgjørelsen, jf. tvisteloven § 6-12.
Forliksrådet stigmatiserer gebyrsaker med den begrunnelse at du viser dårlig betalingsvilje fordi inkassoselskapet (Lowell er de verste av selskapene) har påvirket forliksrådets medlemmer til å dømme deg. Dette er korrupsjon slik at forbrukeren ikke skal vinne frem i saker mot strømbransjen. Kunden får ikke rett når han har rett. Forliksrådet står fast på at det er kun snakk om et vanlig pengekrav på en ubetalt faktura spesifisert i forliksklagen med fiktiv kravstype skyldig nettleie eller kraft. Kunden har faktisk bestridt et gebyr iht. fakturalinje som ikke har noen sammenheng med nettleie eller kraftleveranse å gjøre. Forliksrådet har i rettsmøter sagt at det vil være billigere for klagemotparten å betale kravet istedenfor å bestride det. Det taler for at forliksrådet har bestemt på forhånd at saken er tapt for klagemotparten. Det er risikosport for forbrukeren å la forliksrådet behandle nettselskapets gebyrsaker.
Høyesterett slår fast at ordlyden "retten" i straffelovens forbud mot å avgi uriktig forklaring, også omfatter forliksrådet. Forliksrådet blir regnet for å være en domstol. Det er straffbart å gi uriktige opplysninger eller falsk forklaring til "retten", jf. straffeloven kapittel 22. Uriktig forklaring og anklage.
I anke/overprøving av forliksrådets avgjørelse har (ting) retten veiledningsplikt jf. tvisteloven § 11-5.Rettens veiledningsplikt om regler og rutiner for saksbehandlingen og andre formelle forhold som er nødvendig for at ankede part kan ivareta sine interesser i saken. Retten skal søke å forebygge feil og skal gi den veiledning som er nødvendig for at feil kan rettes opp. Ta kontakt med rettsinstansen og be om et møte med dommeren. På denne lenken finner du skjema som skal brukes i møte med domstolen.
SFN er en partipolitisk nøytral organisasjon som gjennom samarbeid med myndighetene skal tilby årlige kurs for forliksråd og namsmenn. Gjennom samlinger og informasjon sørger SFN for at kunnskapsnivået blant landets forliksråd og namsmenn heves og til enhver tid er oppdatert. Utvalget er også høringsinstans for justisdepartementet i saker som berører forliksråd og namsmenn. Lenke: https://www.forliksraadet.no/
Lover og forskrifter
Se rettsgebyrloven § 7, domstolloven § 27 og 28, tvisteloven kapittel 6 og rettsgebyrforskriften § 3-2.
Lover
Domstolloven
Rettsgebyrloven
Tvisteloven
Forskrifter
Rettsgebyrforskriften
Hvordan går du fram for å få tilsendt en dom, en kjennelse eller andre rettsdokumenter?
Forskrift om offentlighet i rettspleien
Kapittel 4. Gjennomføring av innsynsretten § 9
Enhver som har krav på utskrift av en rettsavgjørelse eller som har rett til innsyn i saksdokumenter i sivile tvister etter tvisteloven § 14-2 til § 14-4, skal på anmodning få tilsendt utskrift via post, telefaks, elektronisk post eller liknende.
Tvisteloven
§ 14-1.Partenes innsynsrett
§ 14-2.Allmennhetens innsynsrett
§ 14-4.Unntak fra allmennhetens innsynsrett i andre saksdokumenter
Merk at forliksrådene har ulik praksis for å vanskeliggjøre din tilgang.