Media har fremstilt det slik at kunden tapte saken. Det er for så vidt riktig, men mediene har ikke fått med seg at tingretten behandlet det som en småkravprosess. En forenklet rettslig behandling av pengekravet juten at partene var tilstede. 

Domstol.no - Hva er en småkravprosess?

Domsslutningen ble kunden dømt til å betale gebyret for året 2019 og den ene gebyrfakturaen. Ikke for senere gebyr. Kunden betaler ikke gebyr i dag. Forliksrådet i Harstad behandlet en ny gebyr sak for året 2020 den 8. desember 2021.

Beslutning:
Mekling ble gjennomført uten at forlik ble oppnådd. Begge parter forlangte dom. Forliksrådet fant ikke at det forelå tilstrekkelig grunnlag for å dømme hverken faktisk eller juridisk. Saken må derfor innstilles, jf. tvisteloven § 6-11 jf. § 6-10 fjerde ledd. Slutning: Saken innstilles.

Dommen fra småkravsaken har ingen presedens for andre lignende gebyrsaker som nettselskapene og inkassoselskapene påstår når de hevder på feil grunnlag sin urimelige urett. 

Dommen ble anket til Hålogaland lagmannsrett. Den fikk en annen konklusjon. Leser man lagmannsretten vurdering av anken, bemerket lagmannsretten hvilke betingelser som måtte oppfylles for at nettselskapet kunne fakturere kunden får gebyret.

Kunden klaget Trondenes tingrett dommen til en annen rettsinstans for å få den omstøtt. Tingretten har dømt på feil grunnlag siden gebyret er ulovlig. Saken er ennå ikke avsluttet.

Dommen fra tingretten ble brukt for alt det er verdt mot kunden som nekter å betale gebyret. Det kommer ikke klart frem at gebyrtariffen er noe nettselskapene kan fakturere kundene gebyret jf. kontrollforskriften § 17-6. Uansett kan ikke nettselskapet ta betalt for kostnader de ikke har når disse er dekket av nettselskapets måle- og avregningsansvar.

Lagmannsretten bemerket følgende: Nettselskapet kan ikke ta betalt for den særskilte tjenesten før den fysiske kontrollen av kundens måler er utført. HLK Nett utførte aldri den stedlige kontrollen av kundens måler for kalenderåret 2019. På en måte vant kunden frem på det viktigste poenget i tvistesaken, men vant ikke fram på at nettselskapet ikke kan fakturer tariffen.

LES OGSÅ -  Ny gebyr tariff § 17-9 for kunder uten AMS

En dommer bemerket ved gjennomgang av doms papirene fra tingretten:

"Nettselskapene og domstolene bruker NVE sine meninger som rettskilde – og ikke hva som faktisk står i lovverket" 

Fått krav på AMS-gebyr – Hvordan skrive en åpenbart ikke grunnløs innsigelse?

Kostnader i gebyret vs fastleddet

Nettselskapene kan fakturere kunden for merkostnader. Men kostnaden i gebyret er dekket av fastleddet som kundespesifikke kostnadene. Kostnader knyttet til kundehåndtering, herunder måling, avregning, fakturering, tilsyn mv. Les mer HER.

Det vises i ovennevnte sammenheng til NVEs svarbrev av 03.07.2020, der de skriver «Nettselskap som velger å kreve slike variable kostnader gjennom et særskilt gebyr, har ikke adgang til å inkludere samme kostnader som del av fastleddet i den ordinere nettleien». Noe altså nettselskapene har gjort og fortsetter med.

Les også
Gebyr dommen fra Hålogaland lagmannsrett

Dommen i media

Avisartiklene fra Harstad Tidende og Nord24.no.

Lenke til artikkel på Energi Norge sin propaganda maskin, interesseorganet for nettselskapene. Og Distriktsenergi skrevne ord om dommen , organisasjonen til Hålogaland Kraft Nett. 

“Det vil kunne anses urimelig at øvrige kunder belastes i form av økte priser, for saksøktes økte kostnader ved manuell kontroll av de som ønsker å reservere seg fra standardløsningen med AMS-måler”. 

Hellesvik påstår at automatisk avlesning er den nye standardløsningen for avlesning i § 3-3 etter innføringen av AMS. Hvor står dette i avregningsforskriften § 3-3?

Forskriften skiller ikke om det kommunikasjonsenheten eller kunden som sender inn avlesningen.

Dette er noe NVE mener som Hellesvik henviser til. Om dette er nettselskapets standardløsning, angår det ikke kunden. Hellesvik burde vite at måleravlesning er en primærtjeneste for nettselskapet og er pliktig til ta imot avlesninger fra sluttbrukeren jf.  § 3-3 fjerde ledd.

"Nettselskapet skal registrere alle mottatte måleravlesninger fra sluttbrukeren, med mindre sluttbrukeren sender inn urimelig mange avlesninger."

Nettsjefen Hellesvik har mistolket § 3-3. Hellesvik klarer å lese veldig mye ut av 2 enkle setninger i § 3‐3 første og annet ledd som ikke står der. 

Les brevet fra NVE  Avklaringer om regelverket vedrørende AMS-gebyrer.
NVE har ikke pålagt nettselskapene en kontrollavlesning av måleren til sluttbrukeren.

Nettsjefen Hellesvik påstår følgene…“vært et akseptabelt gebyr all den stund HLK her kan dokumentere at gebyret er i tråd med kostnadene selskapet har med kontrollavlesningen, slik regelverket forteller oss”.  

Nettselskapet er veldig opptatt av å kreve betaling for ting de ikke utfører i kalenderåret. Et slikt kontrollbesøk hos kunden gjelder for de kundene som ikke har registrert avlesninger i kalenderåret. Da må nettselskapet utføre en fysisk kontroll for å opprettholde nettselskapets måle- og avregningsansvar jf. § 3‐3 siden måleravlesning er en primærtjeneste for nettselskapet - ikke en særskilt tjeneste etter innføringen av AMS.

HLK Nett har ikke vurdert før faktureringen av gebyret om forskriften er i strid med markedsføringsloven § 11 første ledd bokstav a, som setter forbud mot "å kreve betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten etter avtale mv." 

NVE-RME har fattet vedtak på at nettselskapet kan ikke fakturere kunden for kostnader på tjenester de ikke har utført. Her finner du alle vedtakene.

Om Hellesvik og HLK Nett faktisk mener at HLK Nett må ut i alle målepunkter og kontroll avlese måleren én gang i året, utløser dette noe annet i nettleieavtalen § 5‐3 tredje ledd: "Den som forlanger måleutstyret kontrollert, dekker kostnadene ved kontrollen".

Eksempel på hvordan inkassoselskapene benytter dommen på feil grunnlag for å skremme kunden til å betale et uriktig krav

LES OGSÅ  -  Kredinor sender ut fiktive inkasso krav til nettkunder