Inkassoselskapet Kredinor AS involverer seg i gebyrtvister mellom nettselskaper og kunder på en måte som bryter med god inkassoskikk. Når en kunde fremmer en innsigelse som ikke er åpenbart grunnløs, har Kredinor likevel presset på med utenrettslig innfordring, noe Finanstilsynets tilsynsrapport kritiserer. Dette regnes som utilbørlig press og er i strid med regelverket.
Dersom du opplever slikt press fra Kredinor AS, bør du sende en klage til Finanstilsynet – det offentlige organet som fører tilsyn med og gir tillatelser til inkassoforetak. Du kan også sende klage til Finansklagenemnda (en rådgivende instans), spesielt ved spørsmål om inkassosalærer og brudd på inkassoskikk.
Tidligere Solvencia (nå en del av Lowell.no) er et annet inkassoselskap som praktiserer på tilsvarende vis. Kredinor og Lowell anses som de mest aggressive i bransjen, mye på grunn av deres tette forbindelser til strømselskapene. Dette skaper en interessekonflikt og bidrar til den kyniske praksisen.
Inkassoselskaper uten slik tilknytning til strømbransjen håndterer innsigelser annerledes: når en kunde fremmer en protest, blir saken ofte trukket tilbake og returnert til oppdragsgiveren uten ytterligere press.
Kredinor SA var organisert som et samvirkeforetak med mål om å ivareta medlemmenes (særlig energiselskapenes) økonomiske interesser. Denne koblingen kommer tydelig frem i argumentasjonen deres, spesielt når de bistår nettselskaper med innkreving som i enkelte tilfeller grenser til ulovlig praksis.
Kundebehandlingen hos Kredinor viser ofte liten forståelse for juss og forskrifter. Når strømkunder viser til lovgrunnlag i sine innsigelser, blir disse gjerne ignorert. RME (Reguleringsmyndigheten for Energi) har gjentatte ganger slått fast at enkelte nettselskaper krever inn gebyrer for tiltak som enten ikke er gjennomført eller ikke er tillatt – uten at Kredinor tar dette til følge.
I stedet for å føre en saklig og informert dialog, svarer Kredinors kundeservice ofte med villedende og kunnskapsløse uttalelser. Dette forsterker inntrykket av at Kredinor opptrer mot bedre vitende i konflikter de ikke fullt ut forstår.
LES OGSÅ
Finanstilsynet: Kredinor har opptrådt i strid med god inkassoskikk
Rundskrivet fra Finanstilsynet
"Dersom en type krav har unormal høy tvisteandel over tid, er dette en
indikasjon på at kravene som sådan er tvilsomme eller uberettigede"
LES HER Inkassators undersøkelsesplikt ved utenrettslig inndrivelse
Nettstedet Ams.monster har fått tilgang til et svarbrev fra advokat Elisabeth A.E. Selvik hos Kredinor SA, sendt til en kunde i forbindelse med en inkassosak knyttet til gebyrer.
Innholdet i brevet indikerer at det råder usikkerhet internt i Kredinor – både hos ledelsen og i advokatmiljøet – om hvordan innsigelser faktisk håndteres ved de ulike avdelingskontorene. Det tyder på at det ikke finnes en enhetlig praksis for når og hvordan saker omstridt av kunden avsluttes. Dette understreker behovet for bedre internkontroll og tydeligere rutiner hos inkassoselskapet, særlig i saker hvor det foreligger rimelige innsigelser.
Viser til din epost.
Vi er kjent med at det er enkelt uenigheter knyttet til AMS gebyrene og at saker knyttet til dette har vært behandlet i både forliksråd og tingrett.
Vi som inkassoselskap har ikke hatt til hensikt å «blande seg inn» oss inn i den tvisten som du har med ditt nettselskap og det var uheldige omstendigheter som medførte at saken ble oversendt til oss.
Vi er enig med deg i at omtvistede pengekrav skal sendes til forliksrådet for behandling og deretter til tingretten dersom en av partene ikke er enige i sakens utfall.
De ulike nettselskapene har egne rutiner på hvordan de ønsker å gå videre med AMS gebyrer og vi som inkassoselskap vil kun være prosessfullmektig og besvare henvendelser etter å ha konferert med våre oppdragsgivere.
Når det gjelder ditt spørsmål om presisering på faktura og betalingsoppfordring så er dette tatt til etterretning og det vil bli tatt en gjennomgang på dette.
Kredinor sender ut inkassovarsler og betalingsoppfordringer med kravstyper som «Nettleie», «Strøm» og «Kraft» – betegnelser som ofte ikke har noen reell sammenheng med det faktiske grunnlaget for kravet, som i mange tilfeller gjelder et avlesningsgebyr. Dette skaper uklarhet og kan villede mottakeren.
Dersom du har mottatt et slikt varsel fra Kredinor, bør du be om en grundig begrunnelse og vise til svarbrevet fra deres inkassoadvokat, Elisabeth A.E. Selvik. Brevet bekrefter indirekte at det ikke finnes en konsistent praksis internt i Kredinor for hvordan slike krav behandles, noe som kan føre til forskjellsbehandling.
En særlig bekymring er at kunder som aktivt protesterer og viser til regelverk, ofte får redusert eller frafalt kravet – mens andre som ikke kjenner sine rettigheter, må betale det som i realiteten kan være et uberettiget krav. Dette strider med prinsippet om likebehandling og fremstår som vilkårlig praksis.
Det finnes mange eksempler på press fra både strømleverandører og deres innkrevingspartnere, der kundene påføres gebyrer og trues med videre inkasso uten tilstrekkelig rettsgrunnlag. Dette har ført til påstander om en ukultur i deler av bransjen, hvor betalingsviljen presses frem på en måte som utfordrer både god forretningsskikk og forbrukervern.
Jeg informerer for god ordens skyld om at dine saker pr dags dato er avsluttet hos oss og vi anser dermed den kommunikasjonen som er knyttet til disse sakene som avsluttet.
Hva gjelder generelle spørsmål knyttet til AMS gebyrer er dette noe som må besvares av ditt nettselskap eventuelt av NVE.
Kunden det vises til i dette tilfellet har ikke betalt gebyr for året 2019 og fremover, uten at nettselskapet har klart å gjennomføre innkreving. Dette reiser spørsmål om forskjellsbehandling: Når enkelte kunder ikke blir avkrevd betaling for gebyret, samtidig som andre i samme kundegruppe må betale fullt, bryter det med forskriftens grunnleggende krav om likebehandling og rettferdig fakturering.
Forskriftene som regulerer nettleie og tilhørende gebyrer krever at fakturering skjer på en ikke-diskriminerende måte. Det betyr at dersom gebyret ettergis for én kunde, må samme praksis gjelde for alle i tilsvarende situasjon. Å unnlate å innkreve gebyr fra enkelte kunder, samtidig som andre presses til å betale – ofte gjennom inkasso – er ikke bare urimelig, men også i strid med regelverket.
Denne typen forskjellsbehandling svekker tilliten til både nettselskapene og deres innkrevingspartnere, og viser behovet for sterkere tilsyn og tydeligere håndheving av regelverket.
Klag nettselskapet til RME. Nettselskapet plikter å tilby alle som etterspør nettjenester ikke-diskriminerende og objektive punkttariffer og vilkår.
Forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 13-1.Prinsipper for utforming av punkttariffer fjerde ledd c. nettselskapet plikter å tilby alle som etterspør nettjenester ikke-diskriminerende og objektive punkttariffer og vilkår.
Det er også viktig å merke seg at nettselskapets praksis med å fakturere gebyrer – uten forutgående avtale med kunden – kan være i strid med markedsføringsloven § 11 første ledd bokstav a. Bestemmelsen forbyr næringsdrivende å kreve betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten at det foreligger en gyldig avtale med forbrukeren.
Nettselskapene som benytter Kredinor som innkrevingspartner, betaler medlemskontingent til selskapet, som er organisert som et samvirkeforetak. Kredinor kan i så måte sammenlignes med en frivillig organisasjon, der medlemmene – i dette tilfellet aktører i strømsektoren – betaler for å delta og dra nytte av felles tjenester.
Ifølge samvirkeloven skal slike foretak ha som hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deltakelse i virksomheten. Dette kan imidlertid skape utfordringer knyttet til såkalt fremmedinkasso – altså når innkreving skjer på vegne av en annen part. Når kreditor også er medlem i foretaket som står for innkrevingen, viskes skillet mellom kreditor og inkassator ut. Det kan svekke skyldnerens rettssikkerhet og reise spørsmål om uavhengighet.
Siden 2018 har Kredinor innført en praksis der deler av inntektene fra inkassosalær deles ut som utbytte til medlemsbedriftene i strømsektoren. Dette kan i realiteten fungere som en «rabatt» til kreditor, og forklarer hvorfor Kredinor kan være ekstra pågående i saker der det foreligger tvist mellom kunde og nettselskap.
Ifølge inkassoloven §17 plikter skyldner kun å dekke nødvendige kostnader ved inkasso. Dersom Kredinor tilbakefører inntektene fra salæret til kreditor, kan det argumenteres for at disse ikke lenger er nødvendige – og dermed ikke lovpålagte. I tillegg kan denne praksisen tolkes som brudd på god inkassoskikk, noe som i så fall vil kunne medføre at hele salærkravet faller bort.
Jeg vil derfor oppfordre alle som har betalt inkassosalær til Kredinor i slike saker, til å ta saken videre til Finansklagenemnda Inkasso og vurdere å kreve beløpet refundert.
Kilde: Nettavisen.no – «Har du mottatt inkassokrav fra denne mannen?»
Hvorfor av NorgesEnergi AS
Avtalen med netteierene medfører store kostnader, blant annet fordi vi må dekke nettleien dersom en kunde ikke betaler fakturaen sin til oss. Vi står også alene med kostnaden for fakturering. I tillegg vil du lettere kunne skille mellom nettleie og ditt faktiske strømforbruk, med andre ord se hva du betaler for - og hvem du betaler til. Vi opplever at denne løsningen ikke har bidratt til å gjøre det så enkelt som vi ønsket, noe som var et av våre hovedmål med gjennomfakturering.
Kredinor svar
I dette tilfellet gjelder saken en kunde som har trukket fra et omstridt gebyr på fakturaen fra kraftleverandøren Hurum Kraft. Gebyret stammer fra nettselskapet Elvia, som benytter seg av gjennomfakturering – det vil si at gebyret faktureres via kundens kraftleverandør.
Hurum Kraft opptrer i praksis som en faktureringsinstans og har ikke noe med selve tvisten mellom kunden og Elvia å gjøre. Likevel har Hurum Kraft varslet at de vil si opp kundeforholdet – ikke på grunn av betalingsmislighold, men fordi kunden bestrider et gebyr påført av nettselskapet. Dette er en uvanlig praksis og fremstår som en form for represalie.
Gjennomfaktureringsavtalen mellom Hurum Kraft og Elvia forplikter kraftleverandøren til å viderebetale innkrevde beløp til nettselskapet innen 20 dager – uavhengig av om sluttkunden har betalt. Dette setter Hurum Kraft i en vanskelig situasjon dersom kunden nekter å betale et omstridt gebyr. Det peker også på svakheten i slike avtaler: Når kraftleverandøren kun fungerer som mellomledd, men likevel bærer risikoen for tvister de ikke har forårsaket.
Kredinors rolle i dette er også problematisk. I stedet for å holde seg til innkrevingsoppdraget, blander Kredinor seg aktivt inn i selve tvisten mellom kunden og nettselskapet Elvia. Dette er kritikkverdig, særlig når det foreligger en rimelig og begrunnet innsigelse fra kunden.
Hei,
Viser til tidligere dialog.
Etter 1 feb 2021 har netteier lov å ta manuell gebyr for avlesning ihht NVE.
Og ihht § 1-3.Definisjoner Gjennomfakturering: kraftleverandør fakturerer sluttbruker for nettjenester og elektrisk energi felles ved at faktura for nettjenester sendes fra nettselskapet til sluttbrukerens kraftleverandør, som betaler på vegne av sluttbruker. Anleggsbidrag omfattes ikke av fakturering av nettjenester ved gjennomfakturering. På bakgrunn av at Elvia har besluttet at de vil fortsette å fakturere dette gebyret vil Hurum Kraft måtte si opp avtalen med deg på bakgrunn av manglende betaling. Oppsigelsesvarsel vil sendes per post.
Mvh Kredinor.
Spørsmål vedrørende kravet kan rettes til Kundeservice på telefon 21609200.
Med vennlig hilsen
Kredinor SA