En interessant beskrivelse i nettavisen itromso.no fra spaltist Stein-Gunnar Bondevik oppfordrer til ikke å stole blindt på systemet. Akkurat det som nettkundene opplever i sin kamp mot nettselskapet som har monopol på nettjenesten. Nettselskapene truer kunden med stenging av strøm hvis kunden nekter å godta tilbudet på å installere AMS. NVE kaller det faktisk et tilbud, sier kunden nei til nettselskapets tilbud, blir kunden forevist et urimelig gebyr.

Bondevik er direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i energikonsernet Troms Kraft som er eier av nettselskapet Arva, tidligere Troms Kraft Nett. Les spaltisten Bondeviks beskrivelse her. Skulle nesten tro Bondevik skriver om ukulturen innad i nettselskapet - det som kundene opplever hver dag.

Bondevik:
Norge er verdensmestre i tillit. Vi tror så godt om hverandre og systemene våre at folk som stiller spørsmål umiddelbart blir omtalt som kverulanter, og i beste fall vaktbikkjer. Selv om denne tilliten i det store og hele er en enorm styrke for landet, går det likevel en grense. I det siste har vi sett noen saker som på alle vis rokker ved tilliten, av svært gode grunner.

Snakker Bondevik om det høye overtredelsesgebyret på GDPR lovbruddet nettselskapet Arva vil få fra Datatilsynet? Det blir en kjempesak i media når Datatilsynet fatter det endelige vedtaket. Det blir interessant å lese Bondeviks ytring om tilliten til hans arbeidsplass Troms Kraft, eier av nettselskapet Arva.

Samtlige nettselskaper i Norge stoler blind på Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) gjør rett. Nettselskapene er ikke interessert i å gjøre sine egne undersøkelser i lovverket når kunden påpeker at noe er feil. At ingen ansatte i nettselskapene stiller spørsmålstegn om myndighetens forvaltningspraksis kan være feil, er ganske utrolig. De ansatte i nettselskapene er hjernevasket, de er ikke interessert i å ha en dialog med kunden hvis det ikke passer inn i deres agenda  De er mer opphengt i ha rett, en å gjøre rett. Alle nettselskapene er veldig opptatt å høre på myndighetsorganet NVE-RME mener hva nettselskapene skal gjøre som ikke angår kunden, men glemmer av at kunden har også rettigheter etter lov og forskrift.

Akkurat det viser kampen kundene opplever rundt kravet om en erklæring fra lege eller psykolog som nettselskapene ikke har lov til å kreve, dette for at kunden skal få et lovlig fritak for AMS - kommunikasjonsenheten i smartmåleren. Datatilsynet har bekreftet at nettselskapene har ikke lov til å kreve helseopplysninger fra kunden. Nettselskapene kan ikke dokumentere behandlingsgrunnlaget for særlige kategorier av personopplysninger, herav helseopplysninger med en rettslig plikt etter personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 og artikkel 9 nr. 2. Nettselskapene forstår ikke hva den rettslige plikten faktisk innebærer på grunn av inkompetanse i alle ledd. Les mer her.

Utdrag fra Datatilsynet brev til RME 30.august 2021
Kravet oppfattes som inngripende og det anføres at nettselskapene mangler rettslig grunnlag for å behandle legeerklæringer. 

Til ettertanke!

En interessant vinkling i argumentasjonen fra bransjen og myndighetene som de er veldig flinke til å misbruke statistikk på - er hvor ufarlig strålingen er fra kommunikasjonsenheten i smartmåleren. 

Et eksempel: Alle vet jo at det er farlig å kjøre på motorveien i hastigheter på 250 km i timen. Statistisk er det ufarlig. Men i praksis er det livsfarlig med dødelig utfall.

Det er mye i denne verden som er statistisk ufarlig. Men det betyr ikke at man bør gjøre det. Det viser installasjonen av AMS (Avanserte måle- og styringssystemer) når nettbransjen henviser til myndighetene at det ikke er farlig stråling fra strømmåleren. Det gjør nettselskapet når det skal installeres en strømmåler med en radiosender i kundens private hjem som ikke kan slås av. Det gjør nettselskapene uten at foretas en selvstendig konsekvensutredning av helseaspektet som virksomheten er pålagt å gjøre etter Miljøinformasjonsloven. Les mer her.