Nettselskapene utformer selv sine nettleieavtaler og særavtaler individuelt med kunden. Det forutsetter at avtalevilkårene tilfredsstiller bestemmelsene i energiloven med tilhørende forskrifter. Standard nettleieavtale, slik den er utformet av Energi Norge (nå Fornybar Norge) som en mal nettselskapene kan bruke, er ment å være en ”veiledende” avtale. Nettselskapene er ikke forpliktet til å benytte standardavtaler overfor sine kunder. Det er nettopp dette nettkunden må være klar over.
Dersom nettselskapet tar Energi Norges avtalemal som sin egen, vil det overta juridisk ansvar mellom kunden og nettselskapet fra det tidspunkt mal avtalen er tatt i bruk. Når vilkårene i avtalen legges ut på nettsiden til nettselskapet, bør alle kunder lese vilkårene i avtalen nøye. Dette bør sjekkes da nettselskapet kan ha endret vilkårene i forhold til standardmalen (word-fil) publisert på Energi Norges nettsider. Vær oppmerksom på at enkelte nettselskaper knytter avtalen til Energi Norges nettsider. Det blir helt feil når forbrukeren ikke har et kundeforhold til Energi Norge.
Nettselskapene er ikke kjent med at nettleieavtalen er ment å være en "veiledende" standardavtale. Hvis vilkårene i avtalen i tråd med noen av gjeldende lover og forskrifter, er den ugyldig. Dette gjelder også annen lovgivning som Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) ikke forvalter.
Les hele NVE brevet HER.
LES MER OM DEN NYE NETTLEIEAVTALEN (2021)
Nye standardvilkår for nettleie og tilknytning for forbruker
Strømbransjens interesseorganisasjoner Energi Norge og Distriktsenergi, er ikke interessert i å beskytte forbrukernes rettigheter.
Ethvert selskap som har fått konsesjon til å drive nettvirksomhet er forpliktet til å følge gjeldende lover og forskrifter (som også inneholder bestemmelser om ikke-diskriminering), både når det gjelder avtalevilkår overfor sine kunder, betalingsbetingelser og tariffer.
Det er nettopp dette nettselskapene ikke gidder å følge med på.
Nettselskapene har presentert en oppdatert standard nettleieavtale med nye vilkår gjeldene fra 1.1.2021. Avtalen er ugyldig. Det merkeligste er at Elvia, Norges største nettselskap, fortsatt bruker avtalen fra 2007 (den som fortsatt gjelder med paragrafer). 2021-avtalen har punkter.
For at en avtale skal være gyldig må det foreligge aktivt samtykke. Viser til Markedsføringsloven § 22.Urimelige avtalevilkår. Ved vesentlige endringer i vilkårene kreves det uttrykkelig aksept fra kunden for at avtalen skal fortsette å løpe.
Forbrukertilsynet kommentar: Det følger av bestemmelsen § 22 at:
«Vilkår som nyttes eller tilsiktes nyttet i næringsvirksomhet overfor forbrukere kan forbys når de finnes urimelige overfor forbrukere, og det finnes et forbud tilsies av allmenne hensyn. Ved rimelighetsvurderingen skal det legges vekt på hensynet til balanse mellom partenes rettigheter og plikter og på hensynet til klarhet i kontraktsforhold.»
Forbrukertilsynet forklarer at forbrukernes viktigste vern - ved urimelige vilkår - vil være gjennom Markedsføringsloven § 22. Brudd på Markedsføringsloven er - forså vidt - Forbrukertilsynets område, men det vil variere etter type brudd, og i gitte tilfeller, så vil noen saker da sortere under RME sitt Særtilsyn.
Etter innføringen av GDPR krever endringer i personopplysninger aktivt samtykke fra kunden jr. Personforordningen Artikkel 7.Vilkår for samtykke. Det er krav at nettselskapet i sitt kundesystem sporbarhet om kunden faktisk har samtykket eller ikke, og forbrukeren kan trekke tilbake samtykke uten noen konsekvenser for forbrukeren.
Nettselskapene stengte faktisk strømmen til forbrukere som har nektet å godta de nye vilkårene.
Klage til Forbrukertilsynet på markedsføringsloven. Det kan man gjøre på denne lenken. Klag også til særtilsynet, Reguleringsmyndigheten i NVE (RME). RME vil svare deg med ansvarsfraskrivelser.
Forbrukertilsynet, tidligere Forbrukerombudet, var ikke part om forhandlet nye vilkår i nettleieavtalen for kunden, slik Energi Norge hevder. Forbrukerrådet og klagenemnda hadde heller ikke noe med avtalen å gjøre.
Les mer her hva Energi Norge hevder om de nye vilkårene. Hvorfor bløffer Ulf Møller i Energi Norge? Møller hevder at avtalen er godkjent. Reguleringsmyndighetene i NVE (RME) har ikke godkjent noen av de nye vilkår for nettleie. Det er et privatrettslig forhold mellom nettselskapet og kunden som NVE-RME ikke skal blande seg inn i.
Energi Norge og nettselskapet bryr seg ikke om Personopplysningsloven, Personvernforordningen (GDPR) som ble gjeldende fra 25. mai 2018 og Markedsføringsloven § 22 for å ivareta forbrukerens rettigheter.
Du kan lese mer om hva RME sier om de nye nettleievilkårene her.
Hva RME sier om vilkårene i den nye nettleieavtalen
RME ble etter lov- og forskriftsendring som trådte i kraft 1.11.2019 gitt myndighet til å regulere vilkår for tilknytning og bruk av nettet. Dette følger av forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) kapittel 3, og av lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 3-3, § 3-4 og § 3-4a. Dette kan skje ved å godkjenne eller fastsette vilkår, eller metoder for å fastsette slike vilkår. Hensikten er å sikre at nettselskapene ikke utnytter sin monopolstilling ved å stille urimelige krav til tilknytnings- og nettleieavtaler. Det er også et poeng å sikre at avtalene har et språk og en struktur som gjør at kundene lett kan se hvilke vilkår som gjelder.
Vi har orientert om denne prosessen på våre nettsider, du finner mer informasjon her.
Etter RMEs vurdering kan avtalene vi har mottatt ikke godkjennes slik de står, og det er flere grunner til det. I avtalene er ikke vilkår i medhold av regelverk etter energiloven skilt ut som en egen del. I flere av de innsendte avtalene fremgår det heller ikke tydelig hvilket regelverk som er grunnlaget for de ulike vilkårene som er satt i avtalene, og skillet mellom regelverk og avtalte vilkår fremgår ikke klart. Det er også en del andre svakheter ved avtalene som bør utbedres.
RME ser det videre som lite hensiktsmessig at vi forhåndsgodkjenner avtalevilkår som knytter seg til regelverk vi ikke forvalter.
Når det gjelder spørsmålet om Forbrukertilsynet har vært involvert i prosessen med Energi Norge har vi ikke kjennskap til dette. Eventuelle spørsmål kan rettes til Energi Norge.
Forskrift om kontroll av nettvirksomhet
§ 13-6.Nettavtale
Avtaler med vilkår for tilknytning og bruk av nettet skal inngås direkte mellom nettselskapene og hver enkelt kunde.
Energi Norge har laget en standard kontraktsmal for en avtale med ensidig dikterte vilkår som nettselskapene benyttes uten å spørre forbrukeren om samtykke. Flere av vilkårene i avtalen er i strid med: Forbrukerkjøpsloven, Markedsføringsloven og Avtaleloven.
Elklagenemnda
Kundene bør være klar over i klagesaker som Elklagenemnda behandler - at standard nettleieavtale er ment å være "veiledende".
Merk at Elklagenemnda har publisert både 2007- og 2021-avtalene på sine nettsider.
Elklagenemndas uttalelser er kun rådgivende for partene. Nemnda behandler klager som oppstår fra kontraktsforhold mellom strømselskaper og forbrukere. Med strømselskap menes nettselskaper og kraftleverandører. En tvilsom tvisteløsningsordning som setter forbrukerens rettsikkerhet i fare.
Elklagenemnda er ikke en uavhengig, men en partisk klagenemnd for bransjens medlemmer. Den daglige driften av Elklagenemnda står interesseorganet for strømbransjen, Energi Norge, nå Fornybar Norge. Åslaug Marie Haga er daglig leder og administrerende direktør for Fornybar Norge. Tidligere har Knut Fredrik Kroepelien vært daglig leder og direktør for bransjeorganet. Ved å klage til Elklagenemnda tar forbrukeren en stor risiko når det er bukken Energi Norge som passer havresekken for rettighetene til forbrukeren på vegne av nettselskapene. Du er på forhånd dømt til å tape klagesaken.
Det viser avgjørelser nemnda har behandlet etter innføringen av AMS 1. januar 2019. Forbrukeren vinner ikke frem med sine synspunkter - når kunden har rett - får kunden ikke rett. Forbrukerrådet har to representanter i nemnda, Thomas Iversen og Gustav Norman som skal ivareta forbrukerrettigheter, men de gjør ikke jobben på vegne av den klagende forbrukeren.
Forbrukerrådets representanter har manglende fagkompetanse på saksområdet når det gjelder vilkår for tilknytning og bruk av nettet. Det er RME som er rett klageinstans jf. NEM-forskriften § 4-13.Uenighet. Elklagenemnda fatter avgjørelser som er utenfor deres mandat ved klagebehandling.
Som du vil lese, er disse to svarene ganske motstridende. Dette er urovekkende.
Nettselskapet ga følgende svar til kunden:
Standardvilkårene for tilknytning og bruk av nettet er utformet av Energi Norge sammen med Forbrukertilsynet og representanter fra Elklagenemnda. Avtalen er gjeldene for alle kunder fra 1. februar, og ettersom vi har plikt til å varsle 14 dager før de trer i kraft så har vi sendt ut informasjon til våre nettkunder blant annet via SMS.
Dersom det er uenighet rundt standardvilkårene så må henvendelsen rettes til korrekt instans som er Elklagenemnda:
Bemerkning fra Borgarting lagmannsrett kjennelse av 29.12. 2021 - sak 21-174401ASK-BORG/04
...Elklagenemnda, tale for en mer omfattende fortolkning av grunnvilkåret om «vesentlig kontraktsbrudd» i forbrukerkjøpsloven § 48 a.
Man kan stille spørsmålstegn rundt habiliteten til noen av representantene i nemda - ansatte fra strømbransjen. Det samme gjelder sekretariatet - ansatte i Energi Norge (Fornybar Norge), som behandler saken før nemndsmedlemmene fatter vedtak i klagen. De unnlater i saksbehandlingen å inkludere klagerens uttalelser.
Nettselskapet ber kunden klage til Elklagenemnda dersom kunden ikke er enig. Dette står også på strømregningen du får. Elklagenemnda har ingen myndighet til å be nettselskapet til å endre vilkårene i nettleieavtalen. Det er opp til nettselskapet som laster ned Energi Norge standard mal å sikre at vilkårene i avtalen er lovlig og ikke urimelige.
Dersom Elklagennda skal behandle en klage, må det passes på hvilken avtale som benyttes i saksbehandlingen. Den som gjelder fra 2007. Klagenemnda kan ikke behandle en klage på en avtale kunden ikke har samtykket til.
Oppsummering av lover og regler
Lov om avslutning av avtaler "Avtaleloven"
§ 2. Har den, som har tilbudt at slutte en avtale, forlangt svar inden en viss frist (akceptfrist), maa svar, som antar tilbudet (akcept), være kommet frem til ham, før fristen er ute.
Er tilbudet gjort i brev, regnes fristen fra den dag, brevet er datert. Er tilbudet gjort i telegram, regnes fristen fra det øieblik, det er indlevert til avsendelsesstedets telegrafstation.
§ 36. En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.
§ 37. For vilkår som ikke er individuelt forhandlet, og som inngår i en avtale mellom en forbruker og en næringsdrivende, gjelder følgende:
Punkt 3. Ved tvil om tolkningen av et avtalevilkår, skal vilkåret tolkes til fordel for forbrukeren.
Hvilke andre lovverk vilkårene i en nettleieavtale for forbrukere skal forholde seg til, finner man her: Forbrukerkjøpsloven, Markedsføringsloven og Avtaleloven.
En virksomhet kan kun behandle personopplysninger dersom den har innhentet gyldig samtykke fra personen eller personene det gjelder. Les mer her på Datatilsynets nettside.
Dersom nettselskapet hevder at det er den nye avtalen som gjelder. Hvorfor har RME publisert avtalen fra 2007 på nettsiden? RME har heller ikke godkjent avtalene, les mer her.
Forbrukertilsynets avtaler finner du her med paragrafer:
Standard nettleieavtale 2007
Standard tilknytningsvilkår 2007
Forbrukertilsynet har fjernet disse avtalene på sin nettside av en mistenkelig grunn.
Reguleringsmyndigheten i NVE (RME)
Standardavtaler på nettleie og tilknytning 2007
Lenke fungerer ikke, siden RME har fjernet den av en mistekelig grunn.
Elvia, Norges største nettselskap, har publisert avtalen fra 2007 på sine nettsider. Den finner du her. Elvia vet at det må foreligge et aktivt samtykke som andre nettselskap og Energi Norge ikke kjenner til, på grunn av inkompetanse?
Standardvilkårene består av to deler/avtaler:
- Nettleievilkårene som regulerer forholdet mellom Nettselskapet og Kunden.
- Tilknytningsvilkårene som regulerer forholdet mellom Nettselskapet og eieren av den elektriske installasjonen som skal tilknyttes eller er tilknyttet overføringsnettet.
Tilknytningsavtalen benyttes når man kobler eiendommen/stikkledningen på distribusjonsnettet til nettselskapet. Det gjøres kun en gang når huset ble oppført.
Standard kraftleveringsavtale gjelder mellom kraftleverandøren som selger elektrisk kraft og kunden som kjøper strøm. Merk at kraftleverandøren har ingenting juridisk med nettleieavtalen å gjøre ved gjennomfakturering av nettleie (transport av strøm).
