Nettselskapene utformer sine egne nettleieavtaler og særavtaler direkte med kundene. Disse avtalene må likevel være i samsvar med energiloven og tilhørende forskrifter. Den standard nettleieavtalen som Fornybar Norge (tidligere Energi Norge) har utarbeidet, fungerer som en veiledende mal — den er ikke bindende for nettselskapene. Derfor er det viktig at nettkunder er klar over at deres avtale kan avvike fra standarden.
Dersom et nettselskap velger å bruke Fornybar Norges avtalemal som grunnlag for sin egen avtale, overtar selskapet det juridiske ansvaret i forholdet til kunden fra det tidspunktet avtalen tas i bruk. Når avtalevilkårene publiseres på selskapets nettsider, bør kundene lese disse nøye, da vilkårene kan være endret i forhold til malen som ligger på Fornybar Norges nettsider. Enkelte nettselskaper henviser direkte til Fornybar Norges sider i sin avtale – dette er misvisende, da kunden ikke har et kundeforhold til Fornybar Norge.
Det ser også ut til at enkelte nettselskaper ikke er klar over at standardavtalen kun er veiledende. Hvis vilkårene i en avtale strider mot gjeldende lover eller forskrifter – også utenfor Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sitt forvaltningsområde – vil avtalen kunne være ugyldig.
Les hele NVE brevet HER.
LES MER OM DEN NYE NETTLEIEAVTALEN (2021)
Nye standardvilkår for nettleie og tilknytning for forbruker
Strømbransjens interesseorganisasjoner, Fornybar Norge og Distriktsenergi, viser liten interesse for å ivareta forbrukernes rettigheter.
Alle selskaper med konsesjon til å drive nettvirksomhet er forpliktet til å følge gjeldende lover og forskrifter. Dette inkluderer krav om ikke-diskriminering, samt regler for avtalevilkår, betalingsbetingelser og tariffer.
Likevel ser det ut til at mange nettselskaper ikke tar dette ansvaret på alvor, og unnlater å holde seg oppdatert på regelverket de er underlagt.
Nettselskapene har lansert en oppdatert standard nettleieavtale med nye nettleie vilkår gjeldende fra 1. januar 2021. Denne avtalen anses imidlertid som ugyldig. Det som kanskje er mest bemerkelsesverdig, er at Elvia – Norges største nettselskap – fortsatt benytter nettleieavtalen fra 2007. Det er denne avtalen, med paragrafstruktur, som fortsatt gjelder, mens 2021-versjonen er strukturert med punktnummerering.
Elklagenemnda bekrefter dette på sine nettsider og skriver: "Merk at det er nettleieavtalen fra 2007 som er gjeldende for deg som nettkunde." NB informasjonen er fjernet.
For at en avtale skal være gyldig må det foreligge aktivt samtykke. Viser til Markedsføringsloven § 22.Urimelige avtalevilkår. Ved vesentlige endringer i vilkårene kreves det uttrykkelig aksept fra kunden for at avtalen skal fortsette å løpe.
Forbrukertilsynet kommentar: Det følger av bestemmelsen § 22 at:
«Vilkår som nyttes eller tilsiktes nyttet i næringsvirksomhet overfor forbrukere kan forbys når de finnes urimelige overfor forbrukere, og det finnes et forbud tilsies av allmenne hensyn. Ved rimelighetsvurderingen skal det legges vekt på hensynet til balanse mellom partenes rettigheter og plikter og på hensynet til klarhet i kontraktsforhold.»
Forbrukertilsynet forklarer at forbrukernes viktigste vern - ved urimelige vilkår - vil være gjennom Markedsføringsloven § 22. Brudd på Markedsføringsloven er - forså vidt - Forbrukertilsynets område, men det vil variere etter type brudd, og i gitte tilfeller, så vil noen saker da sortere under RME sitt Særtilsyn.
Etter innføringen av GDPR krever alle endringer i personopplysninger et aktivt og dokumenterbart samtykke fra kunden, jf. personvernforordningen (GDPR) artikkel 7 om vilkår for samtykke. Nettselskaper må derfor kunne dokumentere i sine kundesystemer om, når og hvordan kunden har samtykket. Kunden har også rett til å trekke tilbake samtykket uten negative konsekvenser.
Til tross for dette har enkelte nettselskaper valgt å stenge strømmen til kunder som har nektet å godta de nye vilkårene – en praksis som strider mot grunnleggende forbrukerrettigheter.
Forbrukere kan sende klage til Forbrukertilsynet etter markedsføringsloven via denne lenken. Det anbefales også å klage til særtilsynet Reguleringsmyndigheten for energi (RME), selv om det er kjent at RME ofte fraskriver seg ansvar i slike saker.
Verken Forbrukertilsynet (tidligere Forbrukerombudet), Forbrukerrådet eller Elklagenemnda har deltatt i forhandlingene om de nye vilkårene i nettleieavtalen, til tross for at Fornybar Norge har gitt inntrykk av det motsatte.
Fornybar Norge hevder at de nye vilkårene er godkjent. Ulf Møller (bilde) i Energi Norge har offentlig uttalt at avtalen er godkjent, men dette medfører ikke riktighet. RME har ikke godkjent de nye vilkårene, og det dreier seg om et privatrettslig forhold mellom kunden og nettselskapet – et område RME ikke regulerer direkte.
Fornybar Norge og enkelte nettselskaper viser manglende vilje til å etterleve sentrale bestemmelser i Personopplysningsloven, EUs personvernforordning (GDPR), som trådte i kraft 25. mai 2018, samt markedsføringsloven § 22. Disse regelverkene er etablert nettopp for å sikre forbrukerens rettigheter, men ser i praksis ut til å bli ignorert i håndteringen av kundedata og markedsføring.
Du kan lese mer om hva RME sier om de nye nettleievilkårene her.
Hva RME sier om vilkårene i den nye nettleieavtalen
RME ble etter lov- og forskriftsendring som trådte i kraft 1.11.2019 gitt myndighet til å regulere vilkår for tilknytning og bruk av nettet. Dette følger av forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) kapittel 3, og av lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 3-3, § 3-4 og § 3-4a. Dette kan skje ved å godkjenne eller fastsette vilkår, eller metoder for å fastsette slike vilkår. Hensikten er å sikre at nettselskapene ikke utnytter sin monopolstilling ved å stille urimelige krav til tilknytnings- og nettleieavtaler. Det er også et poeng å sikre at avtalene har et språk og en struktur som gjør at kundene lett kan se hvilke vilkår som gjelder.
Vi har orientert om denne prosessen på våre nettsider, du finner mer informasjon her.
Etter RMEs vurdering kan avtalene vi har mottatt ikke godkjennes slik de står, og det er flere grunner til det. I avtalene er ikke vilkår i medhold av regelverk etter energiloven skilt ut som en egen del. I flere av de innsendte avtalene fremgår det heller ikke tydelig hvilket regelverk som er grunnlaget for de ulike vilkårene som er satt i avtalene, og skillet mellom regelverk og avtalte vilkår fremgår ikke klart. Det er også en del andre svakheter ved avtalene som bør utbedres.
RME ser det videre som lite hensiktsmessig at vi forhåndsgodkjenner avtalevilkår som knytter seg til regelverk vi ikke forvalter.
Når det gjelder spørsmålet om Forbrukertilsynet har vært involvert i prosessen med Energi Norge har vi ikke kjennskap til dette. Eventuelle spørsmål kan rettes til Energi Norge.
Forskrift om kontroll av nettvirksomhet
§ 13-6.Nettavtale
Avtaler med vilkår for tilknytning og bruk av nettet skal inngås direkte mellom nettselskapene og hver enkelt kunde.
Fornybar Norge har utarbeidet en standard kontraktsmal som inneholder ensidige og forhåndsbestemte vilkår. Denne malen tas i bruk av flere nettselskaper uten å innhente eksplisitt samtykke fra kundene. Flere av vilkårene i avtalen synes å være i strid med sentrale bestemmelser i Forbrukerkjøpsloven, Markedsføringsloven og Avtaleloven.
Elklagenemnda
Forbrukere bør være oppmerksomme på at standard nettleieavtale, som ofte legges til grunn i saker behandlet av Elklagenemnda, er ment å være veiledende – ikke bindende. Elklagenemnda har publisert både 2007- og 2021-versjonene av avtalen på sine nettsider.
Elklagenemndas uttalelser er kun rådgivende, og behandlingen gjelder klager som oppstår fra kontraktsforhold mellom forbrukere og strømselskaper, det vil si både nettselskaper og kraftleverandører. Ordningen har blitt kritisert for å svekke forbrukerens rettssikkerhet.
Nemnda er ikke uavhengig i klassisk forstand, da den daglige driften ivaretas av bransjeorganisasjonen Fornybar Norge (tidligere Energi Norge). Åslaug Marie Haga er i dag administrerende direktør, etterfulgt av Knut Fredrik Kroepelien. Det kan oppfattes som problematisk at bransjen selv administrerer nemnda som skal behandle klager mot dens egne medlemmer.
Avgjørelser etter innføringen av AMS 1. januar 2019 har vist en tydelig trend: forbrukere oppnår i svært liten grad medhold i klager, selv når det foreligger saklige og dokumenterbare innvendinger. Selv om Forbrukerrådet har to representanter i nemnda, Thomas Iversen og Gustav Norman, stilles det spørsmål ved hvorvidt de faktisk ivaretar forbrukerens interesser på en effektiv måte.
Det er også grunn til å stille spørsmål ved kompetansen hos nemndas forbrukerrepresentanter, spesielt i saker som omhandler komplekse juridiske vilkår for nettilknytning og -bruk. Ifølge NEM-forskriften § 4-13 skal uenighet i slike spørsmål behandles av Reguleringsmyndigheten for energi (RME), og det rettes kritikk mot Elklagenemnda for å fatte vedtak utenfor sitt mandat.
Som det fremgår, er disse to svarene i tydelig motstrid med hverandre – noe som er grunn til bekymring.
Nettselskapet ga følgende svar til kunden:
Standardvilkårene for tilknytning og bruk av nettet er utformet av Energi Norge sammen med Forbrukertilsynet og representanter fra Elklagenemnda. Avtalen er gjeldene for alle kunder fra 1. februar, og ettersom vi har plikt til å varsle 14 dager før de trer i kraft så har vi sendt ut informasjon til våre nettkunder blant annet via SMS.
Dersom det er uenighet rundt standardvilkårene så må henvendelsen rettes til korrekt instans som er Elklagenemnda:
Bemerkning fra Borgarting lagmannsrett kjennelse av 29.12. 2021 - sak 21-174401ASK-BORG/04
...Elklagenemnda, tale for en mer omfattende fortolkning av grunnvilkåret om «vesentlig kontraktsbrudd» i forbrukerkjøpsloven § 48 a.
Det er grunn til å stille spørsmål ved habiliteten til enkelte av representantene i Elklagenemnda, særlig de som har tilknytning til strømbransjen. Tilsvarende gjelder for sekretariatet, som består av ansatte i Fornybar Norge – bransjeorganisasjonen for nettselskapene. Sekretariatet forbereder sakene før de behandles av nemndsmedlemmene, og det er dokumentert tilfeller hvor klagerens uttalelser ikke er inkludert i saksfremstillingen. Dette reiser alvorlige bekymringer om rettssikkerheten i prosessen.
Nettselskapene oppfordrer ofte kundene til å klage til Elklagenemnda dersom de er uenige i vilkårene – en henvisning som også kan finnes på selve strømregningen. Det er imidlertid viktig å være klar over at Elklagenemnda ikke har myndighet til å pålegge nettselskapene å endre vilkårene i nettleieavtalen. Ansvaret for at avtalens vilkår er lovlige og rimelige, ligger hos nettselskapet, særlig når det benytter seg av Energi Norges standardmal.
Ved behandling av klager er det avgjørende at riktig avtale legges til grunn. Det er nettleieavtalen fra 2007 – som fortsatt er gyldig – som skal benyttes i saksbehandlingen. Elklagenemnda har ikke mandat til å behandle klager basert på avtaler kunden ikke eksplisitt har samtykket til.
Oppsummering av lover og regler
Lov om avslutning av avtaler "Avtaleloven"
§ 2. Har den, som har tilbudt at slutte en avtale, forlangt svar inden en viss frist (akceptfrist), maa svar, som antar tilbudet (akcept), være kommet frem til ham, før fristen er ute.
Er tilbudet gjort i brev, regnes fristen fra den dag, brevet er datert. Er tilbudet gjort i telegram, regnes fristen fra det øieblik, det er indlevert til avsendelsesstedets telegrafstation.
§ 36. En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.
§ 37. For vilkår som ikke er individuelt forhandlet, og som inngår i en avtale mellom en forbruker og en næringsdrivende, gjelder følgende:
Punkt 3. Ved tvil om tolkningen av et avtalevilkår, skal vilkåret tolkes til fordel for forbrukeren.
Hvilke andre lovverk vilkårene i en nettleieavtale for forbrukere skal forholde seg til, finner man her: Forbrukerkjøpsloven, Markedsføringsloven og Avtaleloven.
En virksomhet kan kun behandle personopplysninger dersom det foreligger gyldig og informert samtykke fra den registrerte, i henhold til personvernforordningen (GDPR). Dette bekreftes av Datatilsynet, som utdyper dette nærmere på sine nettsider.
Dersom nettselskaper hevder at den nye avtalen fra 2021 gjelder, reiser det spørsmål om hvorfor Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fortsatt har publisert 2007-avtalen på sine nettsider. Det er verdt å merke seg at RME aldri har godkjent noen av disse avtalene – noe som styrker inntrykket av at standardavtalen fra 2007 fortsatt er gjeldende. Flere av de tidligere offentlige lenkene til disse dokumentene er nå fjernet, både hos RME og Forbrukertilsynet, uten nærmere forklaring.
Den 25. februar 2025 publiserte Reguleringsmyndigheten for energi (RME) en oppdatert artikkel på sine nettsider med tittelen "Hva er nettleie?"
Nettleieavtalen viser reglene som gjelder mellom deg og nettselskapet
Det er vilkårene i nettleieavtalen som bestemmer hvilke regler som gjelder mellom deg og nettselskapet ditt. Nettselskapene bruker de samme standardvilkårene for alle forbrukskundene sine, og de fleste nettselskapene bruker vilkår som Forbrukertilsynet har forhandlet frem. Derfor bør vilkårene være rimelige og rettferdige.
Du finner en standard nettleieavtale hos Forbrukertilsynet (PDF).
Forbrukertilsynet hadde tidligere offentliggjort følgende avtaler med paragrafstruktur:
Det er påfallende at disse nå er fjernet fra nettsiden til Forbrukertilsynet, uten nærmere begrunnelse.
Elvia – Norges største nettselskap – har fremdeles 2007-avtalen publisert på sine egne nettsider. Dette kan tyde på at Elvia er klar over at det kreves aktivt samtykke ved endring av avtalevilkår, noe som ikke ble innhentet da 2021-avtalen ble tatt i bruk av flere nettselskaper i samarbeid med Fornybar Norge.
Standardvilkårene består av to separate avtaler:
- Nettleievilkårene, som regulerer forholdet mellom nettselskapet og kunden.
- Tilknytningsvilkårene, som regulerer forholdet mellom nettselskapet og eieren av den elektriske installasjonen.
Tilknytningsavtalen inngås kun én gang – typisk når eiendommen kobles til distribusjonsnettet.
Videre er det viktig å skille mellom nettleieavtalen og kraftleveringsavtalen. Sistnevnte regulerer forholdet mellom kunden og kraftleverandøren som selger strømmen. Kraftleverandøren har ingen juridisk rolle i nettleieavtalen, selv om nettleien ofte faktureres samlet gjennom såkalt gjennomfakturering.
