Viktig melding til forbrukerne, lytt til NRK P2 Nyhetsmorgen radio 28. januar 2022. Forbrukerrådet har «endelig» satt fokus på Elklagenemndas urimelige saksbehandling i strømstengesaker. Forbrukerrådet har vært kjent med Elklagenemndas elendige saksbehandling i flere år. Forbrukerens synspunkter i avgjørelser blir ikke blir vektlagt, og har ikke ryddet opp i praksisen. Det er bekymringsfullt. Reportasjen handler om nettselskapet LNett (tidligere Lyse Elnett).
Forbrukerrådet vil slå sammen alle 20 klagenemndene til et forbrukerklageorgan. Det betyr at bransjemedlemmene forplikter seg til å akseptere avgjørelsene. Avgjørelsene Elklagenemnda fatter i dag er kun rådgivende.
Også sendt på NRK 1 Nyhetsmorgen - TV.
Klikke her for å se: Alt i eitt klageorgan, del 2, del 19 og del 26.
Juridisk direktør i Forbrukerrådet Tone Molvær Berset
"Tar man saken sin gjennom nemndsystemet, skal man få rett når man har rett og ikke gå flere runder i rettssystemet"
Les her om sakene domstolene har behandlet.
LOVDATA Forbrukerrådet varsler behov for endringer i klagenemndene
LES OGSÅ Forbrukerrådet vil at det skal bli enklere å klage
LES OGSÅ Elklagenemnda: hvem trekker i trådene, Energi Norge?
Barne- og familiedepartementet er godkjenningsorgan for klageorganer for forbrukere Godkjenning av Elklagenemnda finner du her.
Viser til kommentaren fra daglig leder i Nordlysenergi fra artikkelen på e24.no på hva han mener om Elklagenemndas praksis. Lenke: Omstridt strømselskap må svare etter lovbrudd.
Han vil samtidig understreke sin misnøye med Elklagenemnda, et organ han mener er «satt i system for å fylle kassen», og med en praksis og formål som «ikke står ikke i stil med kunnskapen og inntjeningen til strømbransjen»
«Vi har tidligere i år forsøkt å sette opp møte med BFD (Barne- og familiedepartementet, red.anm.) hvor Elklagenemnda er underlagt, dette er en henvendelse vi ikke har fått besvart. Det er tydelig at slik Elklagenemnda styres i dag, ikke har noe interesse av konstruktiv tilbakemelding», skriver Manov.
Forbrukerne vil nå bli advart dersom du prøver å komme i kontakt med Elklagenemnda.
Kan man ha tillit til juridisk direktør i Forbrukerrådet Tone Molvær Berset på det hun sier? Nei. Berset er tidligere juridisk direktør og advokat for KS Bedrift, tidligere Samfunnsbedriftene, en interesseorganisasjon for energivirksomheter og en tidligere samarbeidspartner med Elklagenemnda.
Dette bygger ikke tillit. Energibransjen er et rottereir for kynikere. Elklagenemnda drives av Energi Norge, nettselskapenes bransjeorgan. Det er bukken som passer på havresekken, en salig blanding av lapskaus av inkompetanse og null nøytralitet i saksbehandlingen.
Elklagenemnda har ingen intensjon om å fremme de juridiske rettighetene til forbrukere i tvister med nettselskaper. Nemndas kjennelse viste at de var i nettselskapets favør. Forbrukeren vil ikke vinne med sitt synspunkt. Forbrukeren får ikke rett når man har rett!
Kunden "Johanne"
NRK mediesaken handler om kunden "Johanne" som fikk stengt strømmen av Lyse Elnett den 10. juni 2021. Kunden "Johanne" klagde til Elklagenemnda som halte ut saksbehandlingen. Klager "Johanne" fikk korte svarfrister. Nettselskapet fikk ekstra lange svarfrister.
Nettavisen.no publiserer «Johanne»-saken to ganger 8. og 10. oktober 2021. "Johanne" ble kontaktet av en politiker i Stavanger, en bekjent av Lyses direktør. To dager etterpå koblet Lyse Elnett på strømmen siden politikeren hadde kontaktet direktøren. Lyse Elnett ga ikke beskjed til Elklagenemnda, at "Johanne" hadde fått strømmen tilbake.
Nettavisen.no artikkel 8.10.2021
- Lyse kuttet strømmen til Johanne – har vært uten elektrisitet i fire måneder
Nettavisen.no artikkel 20.10.2021
- Nå har Lyse skrudd på strømmen til Johanne: – Vi har fått livet tilbake
En måned senere, 15. november 2021, tok Elklagenemnda sin avgjørelse. Klager "Johanne" fikk ikke medhold. Nettselskapet Lyse Elnett hadde lov til å stenge strømmen. Les Elklagenndas sammendrag og vedtak.
Elklagenemndas saksbehandling tok ikke hensyn til bemerkningene fra "Johanne". I NRK reportasjen prøver sekretariatsleder Jasmin Abu Sagr å bortforklare sakens faktum. Forbrukerrådets representanter i nemnda vurderte ikke om nettselskapet hadde et tvangsgrunnlag for å stenge strømmen etter tvangsfullbyrdelsesloven . Det hadde ikke Lyse Elnett.
Nemnda har to representanter fra Forbrukerrådet, hvorav den ene er utdannet jurist som har bestått juridisk embetseksamen. Forbrukerrådets reprentanter har manglende juridiske fagkunnskaper om lovverket, det fikk store negative konsekvenser for "Johanne". Elklagenemnda er en stor vits. Det frarådes å klage ditt hvis ikke du vet hva du holder på med.
Hvis man ønsker å plage nettselskapet eller kraftleverandør for ekstra kostnader. Klag til Elklagenemnda, dersom de behandler klagen må det innklagede selskapet betale et behandlingsgebyret på 5.500 kroner pluss moms. En fin måte å si takk for sist på hvordan selskapet herjer med kundens rettigheter uten å ta hensyn til dem.
Utdrag av en bemerkning fra Borgarting lagmannsrett kjennelse av 29.12. 2021 - sak 21-174401ASK-BORG/04. Les her om dom fra lagmannsretten.
"På den annens side kan nettselskapets installasjonsplikt etter avregningsforskriften § 4-1,
nettleieavtalen punkt 7-1 og praksis fra Elklagenemnda, tale for en mer omfattende fortolkning av grunnvilkåret om «vesentlig kontraktsbrudd» i forbrukerkjøpsloven § 48 a."
Johanne - "Forbrukeren er den svake part"
Nemndas sammensetning i klagebehandlingen består av: en dommer fra Borgarting lagmannsrett Ragnar Lindefjeld, advokat Jon Aadland fra Energi Norge (ansatt i BKK Nett) og jurist Thomas Iversen fra Forbrukerrådet.
Det at du har juridisk utdannelse betyr ikke automatisk at du har kompetanse på det du snakker om. Nemndas medlemmer har ikke skjønt hva en installasjon av AMS (Avanserte måle- og styringssystem) egentlig innebærer for kunden.
Kunden "Johanne" hadde ikke nektet nettselskapet å bytte måleenheten. Kunden ønsker ikke AMS (kommunikasjonskort i smartmåleren), og i henhold til nettleieavtalen fra 2007 er ikke kunden forpliktet til å motta radiosenderen i det privatrettslige forholdet.
Kunden "Johanne" fikk strømmen stengt på grunn av hun hadde stilt noen legitime spørsmål på hva dette gikk ut på til Lyse Elnett. Nettselskapet svarte aldri på det som "Johanne" spurte om. Hun ble sett på som en vanskelig kunde og en AMS-nekter. Nettselskapet var ikke interessert i ha en dialog med kunden.
Lyse Elnett benytter seg av trusler om strømstenging for å få gjennom viljen sin. Det blir bedømt som monopolmisbruk dersom strømstenging fører til urimelige virkninger for abonnenten.
Kjennelse fra Kristiansand tingrett 17. september 2018.
Tingretten bemerket følgende:
Retten aksepterte at det foreligger en forskrift som gir nettselskapet rettslig plikt til å installere AMS. Men retten pekte på at nettleieavtalen ikke inneholdt et avtalevilkår som gjelder kundens plikt til å bytte til "AMS‐måler". Retten forstod m.a.o. forskjellen på en strømmåler og en smartmåler som Elklagenemnda ikke har forstått. En smartmåler (AMS-måler) består nemlig av 2 ting, en måleenhet og en kommunikasjonsenhet (AMS). Og sistnevnte er ikke pga. nettleieavtalens alder (2007) ikke ett tema i avtalen.
Vær oppmerksom på at nettselskapene har presentert nye standard vilkår i nettleieavtale (2020), som Energi Norge har utarbeidet for bransjen. Av en merkelig grunn har Elkagenemnda publisert avtalen på sin nettside. Forbrukeren har ikke gitt aksept på de nye vilkårene, og avtalen er dermed ugyldig.
Markedsføringsloven § 22. Urimelige avtalevilkår. Forbrukertilsynet sier følgende: "Ved vesentlige endringer i vilkårene kreves det uttrykkelig aksept fra kunden for at avtalen skal fortsette å løpe."
Elklagenemnda styres av bransjeorganet Energi Norge
Elklagenemnda er påtenkt å være et kostnadsfritt klageorgan for forbrukere, problemet er at det styres av energibransjen. Daglig leder i nemnda er også direktør i Energi Norge. Forbrukeren har vanskeligheter å få gjennomslag i nemnda for noe som angår et betalende bransjemedlem.
Sekretariat i Elklagenemnda står for saksbehandlingen og ledes av "jurist" Jasmin Abu Sagr, som er ansatt i Energi Norge. Sekretariatet bedriver sensur før den blir oversendt til nemnda for avgjørelse. Saksgangen er ensidig og favoriserer energibransjen.
Elklagenemnda er kun et rådgivende klageorgan uten noen juridisk myndighet. Ved å klage til Elklagenemnda kan få store negative konsekvenser for forbrukeren. Det viser avgjørelsene nemnda har fattet de senere år, etter innføringen av AMS 1. januar 2019. Forbrukeren får ikke medhold.
Viser til Lov om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker (godkjenningsloven) § 11.Upartiskhet, habilitet og taushetsplikt. Klageorganet skal opptre upartisk.
Forskrift om klageorganer for forbrukersaker
Det er spesielt at Barne- og Familiedepartementet som har godkjent klageorganet Elklagenemnda, er kjent med feilbehandlinga av saken, men gjorde ingenting med det.
Mediesaken ble sendt 28. januar 2022 på NRK P2 Nyhetsmorgen, "Alt eitt klageorgan" starter etter 39 min. 35 sek.
