Hva er AMS – og hva er det ikke?
For det første må vi klargjøre hva som egentlig menes med Avanserte måle- og styringssystemer (AMS). AMS er et helhetlig system for måling og styring av elektrisitetsforbruk – og ikke bare en fysisk dings på veggen. Likevel er det et av de mest misforståtte begrepene i energidebatten de siste årene.
AMS består av flere komponenter og funksjoner som sammen muliggjør automatisk måling, toveis kommunikasjon og styring av strømforbruket. Mange tror AMS bare er en smartmåler – men det er en forenkling. En smartmåler er riktig nok en sentral del av AMS, men den utgjør kun selve måle- og kommunikasjonsenheten. AMS som helhet inkluderer også systemene hos nettselskapene for datainnsamling, analyse og styring.
Forskjellen er viktig: Å omtale AMS som ensbetydende med smartmåleren er som å kalle hele internett for "ruteren". Det er bare én komponent i et langt større system.
"AMS-måler" – et misvisende begrep
Uttrykket "AMS-måler" har etablert seg i offentligheten, men det er både språklig og teknisk misvisende. Det finnes i realiteten ikke noe som heter en "AMS-måler". Begrepet er et konstruert uttrykk som har blitt brukt til å beskrive en smartmåler – altså den fysiske enheten som ble installert som følge av innføringen av AMS-systemet.
Det gir liten mening å spørre hva en "AMS-måler" faktisk måler. Måler den AMS? Neppe. Akkurat som en strømmåler måler strøm og en vannmåler måler vann, burde det være åpenbart at det er energiforbruket som måles – ikke styringssystemet.
Problemet oppstår når både fagmiljøer og medier slurver med begrepsbruken. Ved å bruke "AMS-måler" blandes system og komponent sammen på en måte som skaper unødig forvirring blant forbrukere.
Dette er også en viktig presisering i Forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 1-3 tredje ledd, der AMS beskrives som et system – ikke en enkelt enhet. Smartmåleren er altså en del av AMS, men ikke det samme som AMS i seg selv.
Avanserte måle- og styringssystemer (AMS): Toveis informasjons- og kommunikasjonssystem fra og med elektrisitetsmålere som danner grunnlag for avregning av utveksling, innmating og uttak, til og med sentralsystemet hos nettselskapet eller nettselskapets leverandør.
Når selv RME roter – ikke rart folk flest blir forvirret
Når selv Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) sliter med å holde tungen rett i munnen, sier det sitt om hvor vanskelig dette begrepet er blitt for folk flest. Hvis landets høyeste faginstans på området tidvis omtaler smartmåleren og AMS som om de er det samme, er det forståelig at både forbrukere, nettselskaper, journalister og til og med advokater trår feil.
Riktignok har RME nå – godt skjult på sine nettsider – begynt å definere dette korrekt. De skriver at en smartmåler er en del av AMS. Det er et viktig skritt i riktig retning, men informasjonen er lite tilgjengelig og kommuniseres dårlig. Derfor fortsetter forvirringen.
Det ironiske er at navnet egentlig sier alt: Avanserte måle- og styringssystemer. Det er et system. Ikke en enhet. Ikke én måler. Men et nettverk av teknologi og funksjoner som sammen muliggjør mer effektiv energistyring.
En opplysende definisjon finnes i en Masteroppgave av Sverre Andreas Larsen ved Universitetet i Agder, våren 2011, der han i kapittel 1.5 Presisering skriver:
AMS: Avanserte måle- og styringssystemer. Dette omfatter all maskinvare og programvare som trengs for å lese, og regulere smartmålere og annen maskinvare, direkte eller indirekte, tilknyttet disse i et strømnett. Dette omtales i teksten som AMS og AMS‐systemet. Det vil typisk bestå av smartmåler, konsentrator, sentralsystem og nettselskapets eget datasystem som styrer AMS‐nettverket via Sentralsystemet. (Se Figur 1‐2). AMS skal hente måledata fra smartmålerne og samtidig overvåke systemet. En del av overvåkingen skal være automatisk, slik at feil blir korrigert i sann tid av systemet. Alle målinger, alarmer og hendelser blir rapportert til nettselskapets datasystem via sentralsystemet.
Denne definisjonen skiller tydelig mellom enkeltkomponenter og det overordnede systemet. Og kanskje viktigst: Den understreker at AMS handler om både måling og styring – ikke bare data, men også kontroll.
Forskriftskrav uten presisjon – hva sier egentlig § 4-1 i avregningsforskriften?
Begrepsforvirringen rundt AMS og smartmålere forsterkes ytterligere når vi ser på det regulatoriske grunnlaget. Avregningsforskriften § 4-1 pålegger nettselskapene å installere AMS i alle målepunkter, men uten å spesifisere hvilke komponenter dette faktisk innebærer. Til å være et lovpålagt krav er bestemmelsen overraskende vag – den sier verken klart hva som inkluderes eller hva som holdes utenfor.
Sett opp mot hva AMS faktisk består av – slik det defineres i både forskningslitteratur og tekniske rapporter – fremstår dette som problematisk. I en masteroppgave fra Universitetet i Agder (2011) defineres AMS som et helhetlig system bestående av smartmåler, konsentrator, sentralsystem og nettselskapets datasystem. Denne forståelsen bekreftes også av SINTEF i form av en systemskisse i kapittel 2 i NVE-rapport 44-2017, utarbeidet på oppdrag fra NVE selv.
Det reiser et interessant spørsmål: Når § 4-1 fastslår at AMS skal installeres i alle målepunkt, og AMS faktisk inkluderer styrings- og overvåkingssystemer, hvorfor utløses da ikke § 4-1 b (om fjernstyring og strømbryter) automatisk for samtlige punkter? Her står vi overfor en rettslig uklarhet som har fått store praktiske konsekvenser – særlig for forbrukere som prøver å forstå hva de faktisk har fått installert og hvilke rettigheter og plikter som gjelder.
Dette peker tilbake på et kjerneproblem: mangelen på begrepspresisjon og tydelig kommunikasjon – ikke bare i det offentlige ordskiftet, men også i det regulatoriske rammeverket.
Nytt fra Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) 17. april 2023
Ny rapport fra RME viser at AMS-innføringen er sluttført i Norge.
Basert på mottatte data om antall installasjoner av AMS, anser ikke RME det som
hensiktsmessig å lenger følge opp utviklingen i installasjonsgraden hos
nettselskapene.Les mer her.
Vokks Nett (nå Etna Nett) leverte en tydelig og kritisk høringskommentar til høring 03-2020, sak 202005210, angående endringer i avregningsforskriften. Deres innspill belyser betydelige utfordringer knyttet til begrepsbruk og funksjonskrav innenfor AMS-rammeverket.
Tar man ut kommunikasjonsenheten ifra en AMS-måler, så fjerner man bokstavelig talt både A for automatisk og S for system og man står igjen med M for måler, som er like lite AMS som gamle Ferraris målere.
At RME omtaler dem som AMS målere når de ikke er i stand til å oppfylle RME sine funksjonskrav til AMS, tyder på at RME ikke klarer å forholde seg ryddig til sine egne begrep.
Det er ikke kapslingen som gjør måleren til AMS, det er innmaten!
For mer detaljert informasjon, kan du lese hele høringssvaret fra Vokks Nett her her.
Høringssvar fra Justervesenet ref. 202004128 av 13. august 2020.
Vedrørende definisjonen av AMS-måler.
Vi har følgende kommentarer til denne:
3) Det fremheves i høringsnotatet at RME har valgt å definere AMS ut fra en teknisk
innfallsvinkel. AMS beskrives som et system som blant annet inneholder en elektrisitetsmåler. I høringsnotatet vises til definisjonen av elektrisitetsmåler i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. For å klargjøre forholdet mellom AMS som system (som sammen med annet omfatter en elektrisitetsmåler) og selve elektrisitetsmåleren, mener vi det ville være hensiktsmessig at denne henvisningen også fremgår i forbindelse med definisjonen av AMS i avregningsforskriften. Dette vil etter vår mening klargjøre forholdet mellom de to forskriftene og gjøre sammenhengen enklere
å forstå.
Som følge av høringsrunde 03-2020 ble det gjort en endring i avregningsforskriften § 1-3, tredje ledd, gjeldende fra 1. juli 2021.
Avanserte måle- og styringssystemer (AMS): Toveis informasjons- og kommunikasjonssystem fra og med elektrisitetsmålere som danner grunnlag for avregning av utveksling, innmating og uttak, til og med sentralsystemet hos nettselskapet eller nettselskapets leverandør.
Krav om installasjon
Fornybar Norges (Energi Norge) standard avtale for nettleie og vilkår for tilknytning – heretter omtalt som «nettleieavtalen» – gir nettselskapet betydelig kontroll over måleutstyret. I § 5-1 fastslås det at nettselskapet bestemmer typen måler, eier måleren, og har ansvar for installasjon, drift og kontroll. Enkelte forbrukere ønsker imidlertid ikke smartmåler med kommunikasjonsenhet, og nekter nettselskapet adgang til å foreta bytte.
Dette fremstår egentlig som uproblematisk, når vi tar følgende i betraktning:
Nettleieavtalen er ikke oppdatert siden 2007 – altså før innføringen av AMS og smartmålere ble et tema i husholdningene. Det åpner for tolkningsrom. En smartmåler består nemlig av to komponenter: måleenheten og kommunikasjonsenheten. Sistnevnte er ikke omtalt i nettleieavtalen, og er derfor heller ikke klart regulert som en rettslig forpliktelse for sluttbrukeren.
Likevel pålegger avregningsforskriften § 4-1 nettselskapene å installere AMS i alle målepunkter. Problemet er at forskriften ikke spesifiserer hvilke deler av AMS som må installeres – og setter heller ikke krav til hvilken type kommunikasjonsmodul som skal brukes. RME (Reguleringsmyndigheten for energi RME) legger seg heller ikke opp i dette, og overlater valget til nettselskapene selv.
Kamstrup, en av de mest brukte målerleverandørene i Norge, bekrefter denne fleksibiliteten på sine nettsider:
«Som en avansert smartmåler kan OMNIPOWER enfaset strømmåler utstyres med et bredt spekter av kommunikasjonsmoduler»
Underforstått med at dette i utgangspunktet er en strømmåler, og blir en smartmåler når kommunikasjonsenhet blir montert i tillegg.
Denne tolkningen fikk støtte i en dom fra Kristiansand høsten høsten 2018. Et nettselskap hadde gått til sak for å få midlertidig forføyning slik at de kunne få adgang til kundens bolig før 1.1.2019 for å bytte til smartmåler. Retten anerkjente at forskriften gir nettselskapet en plikt, men påpekte at nettleieavtalen ikke inneholder noe vilkår som forplikter kunden til å godta en «AMS-måler». Resultatet: nettselskapet måtte i så fall gå veien om ordinær dom og eventuell tvangsfullbyrdelse.
Interessant nok valgte nettselskapet å ikke gå videre – og kunden har fortsatt sin gamle måler.
Kortversjon
Personvernforordningen Artikkel 7. Vilkår for samtykke
https://lovdata.no/lov/2018-06-15-38/gdpr/a7
Krav til skriftlig samtykke fra 25.mai 2018 om bruk av AMS:
I tillegg fremgår av GDPR Forordningen at nettselskapet må ha rettslig grunnlag for å kunne behandle personopplysninger jf. GDPR Forordningen Artikkel 6. Et slikt rettslig grunnlag er iht. artikkel 6 nr. 1 bokstav a) at man har gift skriftlig samtykke.
Kravet innebærer at alle nettselskap i Norge må innhente nytt samtykke for å kunne bruke AMS-delen (kommunikasjonsenheten) som allerede har blitt installert i norske hjem, samt innhente samtykke for AMS-delene som skal utplasseres frem til 2019.
Rett til å trekke tilbake samtykke fra 25.mai 2018 om bruk av AMS:
Dersom nettselskapene ikke innhenter nytt samtykke for à behandle personopplysninger vedrørende smartmålerens (kommunikasjonsenhet) som sender elektronisk 24/7 til netteier, vil strømkunden fra og med 25.mai 2018 ha rett til à trekke tilbake sitt samtykke om AMS og derved automatiser behandling av personopplysninger.
Retten til à trekke samtykke til behandling av personopplysninger ved bruk av AMS fremgår av GDPR Forordningen Artikkel 7 nr. 3:
Den registrerte skal ha rett til å trekke tilbake sitt samtykke til enhver tid. Dersom samtykket trekkes tilbake, skal det ikke påvirke lovligheten av behandlingen som bygger på samtykket for det trekkes tilbake.
Før det gis samtykke, skal den registrerte opplyses om dette.
Det skal være like enkelt å trekke tilbake som å gi samtykke.
Av ovennevnte følger at nettselskapet vil være ansvarlig for å tilrettelegge det slik at du kan trekke tilbake ditt samtykke til AMS. Dette kan du kontakte din nettleverandør om direkte.
Oppsummering av ny personvernlovgivning mht. AMS:
Fra og med 25.mai 2018 må alle nettselskap ha innhentet nytt samtykke til bruk av AMS dersom disse automatisk avleser strømforbruk regelmessig, slik de brukes i dag.
Dersom ikke nettselskapene innhenter et slikt samtykke fra nettkunden, og heller ikke innhenter samtykke fra nye nettkunder som får installert AMS, er det spørsmål om AMS vil være lovlig uten innhenting av slikt samtykke.
Motstand mot AMS er stor i Norge. Vi er det eneste landet i EU som har innført AMS, og mange har gitt klart uttrykk for at AMS er i strid med grunnleggende rettigheter til privatliv og den enkeltes personvern.
I tillegg har mange gitt klart uttrykk for at AMS også kan gi helsemessige konsekvenser, i tillegg til at det skjer en systematisk overvåking.
Med innføring av GDPR Personvernforordningen styrkes følgelig strømkundenes rettigheter, men det betyr ikke at dine rettigheter ivaretas av myndighetene! Rettigheter er noe hver enkeltperson må ivareta for sin egen helse og Personvern.
Når GDPR Forordningen har trådt i kraft, den 25.mai 2018, kan du med hjemmel i den nye personvernloven trekke tilbake ditt samtykke om bruk av AMS. Det innebærer at nettselskapet må deaktivere kortet som sender statistikk over daglig forbruk til nettselskapet, og installere manuell strømmåler.
Gyldighet av oppdaterte nettleieavtaler: Krav om aktivt samtykke
Nettselskapene har introdusert en oppdatert standard nettleieavtale med nye vilkår gjeldende fra 1. januar 2021. Det er viktig å merke seg at denne avtalen krever aktivt samtykke fra kundene for å være gyldig. Les mer her. Dette er i tråd med Markedsføringsloven § 22, som fastslår at ved vesentlige endringer i avtalevilkårene, kreves det uttrykkelig aksept fra kunden for at avtalen skal fortsette å løpe.
Det er bemerkelsesverdig at Elvia, Norges største nettselskap, fortsatt benytter avtalen fra 2007. Dette kan indikere en bevissthet om kravet til aktivt samtykke ved endringer i avtalevilkårene. Ifølge informasjon fra Elvia, er det nettleieavtalen fra 2007 som fortsatt gjelder for deres kunder.
Forbrukertilsynet understreker at forbrukernes viktigste vern mot urimelige vilkår ligger i Markedsføringsloven § 22. Brudd på denne bestemmelsen kan føre til at avtalevilkår anses som ugyldige. Det er derfor avgjørende at nettselskaper innhenter eksplisitt samtykke fra kundene før nye vilkår trer i kraft.
«Vilkår som nyttes eller tilsiktes nyttet i næringsvirksomhet overfor forbrukere kan forbys når de finnes urimelige overfor forbrukere, og det finnes et forbud tilsies av allmenne hensyn Ved rimelighetsvurderingen skal det legges vekt på hensynet til balanse mellom partenes rettigheter og plikter og på hensynet til klarhet i kontraktsforhold.»
Forbrukertilsynet forklarer at forbrukernes viktigste vern - ved urimelige vilkår - vil være gjennom Markedsføringsloven § 22. Brudd på Markedsføringsloven er - forså vidt - Forbrukertilsynets område, men det vil variere etter type brudd, og i gitte tilfeller, så vil noen saker da sortere under RME sitt Særtilsyn.
Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) har ikke godkjent de nye vilkårene i nettleieavtalen.
"RME ser det videre som lite hensiktsmessig at vi forhåndsgodkjenner avtalevilkår som knytter seg til regelverk vi ikke forvalter." Les mer her.
Høring - Forslag til nye krav til vilkår om tilknytning og bruk av nettet
RME sendte i september 2024 forslag til nye krav til vilkår om tilknytning og bruk av nettet på høring. Her kan du lese RMEs forslag. Du finner også høringsinnspill på denne siden.
