Ams Monster

Folket mot AMS

Kan nettselskapet stenge kundens strøm?

Publisert 27. februar 2020

Sist oppdatert 19. september 2022


Gjennomgang av prosedyrer for stenging av strøm

Punkt 1. Kan nettselskapet stenge kundens anlegg når det ikke gjelder betalingsmislighold eller er et vesentlig kontraktsbrudd fra kundens side? NEI!

Punkt 2. Kan nettselskapet stenge strømmen når kunden nekter å bytte ut den gamle "måleenheten" til en smartmåler som inneholder en kommunikasjonsenhet, dette for at AMS systemet til nettselskapet skal fungere? NEI!

Punkt 3. Kan nettselskapet stenge kundens strøm uten ha et tvangsgrunnlag etter "Lov om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven)". NEI! Dette må avgjøres rettslig i tingretten. Nettselskapene kan ikke ta seg til rette sånn uten videre. Gjør de det opptrer de rettsstridig. 

Les Gulating og Borgarting lagmannsrett knusende dom fra desember 2021 over nettselskapene Glitre Energi Nett og Lyse Elnett ulovlige stengepraksis.

Halden tingrett dom av 7.6.2021 - Elvias motsøksmål: Nettselskapet fikk ikke en fullbyrdelsesdom – altså en rett til å tvinge seg inn for å skifte ut måleren.



Et skjema man kan benytte til tingretten: Skjema på begjæring om midlertidig forføyning.

Det anbefales å ha forføyningen klar til den dagen nettselskapet stenger strømmen. Ta kontakt med tingretten når strømmen blir stengt. Husk at det må være en sikringsgrunn. Vær forberedt slik at man slipper å være uten strøm en lang periode. Tingretten behandler som regle forføyningen raskt slik at man får koblet på strømmen med en gang.

Les mer på midlertidig forføyning på domstol.no

Hovedkrav etter Tvisteloven § 32-34
For at man skal kunne ta arrest i et formuesgode, må man sannsynliggjøre et pengekrav, som arresten skal virke til sikkerhet for, se tvisteloven § 32-1 (2) og § 33-3 (1) 

Dersom man har et krav som går ut på noe annet enn betaling av penger (for stenging), kan man kreve midlertidig forføyning. Eksempelvis kan man kreve at strømstenging stanses. Hovedkravet må alltid sannsynliggjøre, se tvisteloven § 32-1 (3)  og § 34-2 (1).

Retten har veiledningsplikt etter tvisteloven § 11-5, retten skal gi partene slik veiledning om regler og rutiner for saksbehandlingen og andre formelle forhold som er nødvendig for at de kan ivareta sine interesser i saken. Benytt deg av muligheten til å få veiledning hvis man er selvprosederende part.

Retten skal søke å forebygge feil og skal gi den veiledning som er nødvendig for at feil kan rettes opp mv. Les mer her om veiledningsplikten. Det kan være lurt å benytte seg av rettens veiledningsplikt i en begjæring om midlertidig forføyning for å holde sakskostnadene nede.



Vilkårene i nettleieavtalen

Ifølge nettleieavtalen fra 2007 (den som fortsatt gjelder) § 5-1 Installasjon og drift av måleutstyr bestemmer nettselskapet hvilket type måleutstyr som monteres og eier måleutstyret (merk at måleren står i en privat el-installasjon). Hvis nettselskapet ønsker å bytte den gamle strømmåleren, anbefales det å bytte selve måleenheten for å unngå at strømmen blir stengt. Nettselskapet har en rett til å bytte måleren, men ingen plikt etter energiloven og tilhørende forskrifter. Hvis kunden nekter å bytte ut måleenheten, kan det bli vurdert som et avtalebrudd.

NVE ingen plikt å bytte ut måleren

Les informasjonsarket om Avansert måle- og styringssystemer - Definisjon av AMS og Krav om installasjon 

Teknisk informasjon av den avanserte strømmåleren med og uten kommunikasjonsenhet

Nettleieavtalen (2007) har ikke avtalevilkår som sier at nettkunden er pliktig til å medvirke til en installasjon av AMS (kommunikasjonsenheten i smartmåleren). Viser til kjennelsen fra Kristiansand tingrett 17. september 2018.

Nettselskapene har presentert en oppdatert standard nettleieavtale med nye vilkår gjeldene fra 1.1.2021. Avtalen er ugyldig. For at en avtale skal være gyldig, må det være et aktivt samtykke. Viser til Markedsføringsloven § 22. Urimelige avtalevilkår. Ved vesentlige endringer i vilkårene kreves det uttrykkelig aksept fra kunden for at avtalen skal fortsette å løpe. Les her om de nye vilkårene. 

I avtalen (2021) punkt 5-1 Installasjon og drift av måleutstyr har det blitt tilført et ny linje i tillegg til måleutstyret + kommunikasjonsutstyr og antenne. 

Nettleieavtalen fra 2007 (med §) er den forbrukeren skal forholde seg til. Henvis til avtalen fra 2007. Du kan risikere å ikke vinne frem hvis du ikke opplyser retten om hvilken avtale som gjelder.

Advokatene til nettselskapene er sleipe, de lurer retten med henvise til en avtale kunden ikke har samtykket til hvis man ikke opplyser om det.

Søndre Østfold tingrett - Kunden har ikke medvirkningsplikt til installasjon av en strømmåler med en kommunikasjonsenhet (AMS-delen). 

Nettselskapet har ikke lov til å kreve legeattest for fritak for AMS. Klag til Datatilsynet.

Folk er bekymret for strålingen fra den nye smartmåleren. Reagerer man på stråling, er det målerens kommunikasjonsenhet (radiosenderen) som er synderen som gjør folk syke. Er du el-følsom, er det måleenheten som er problemet, spesielt de gamle snurremålerne med en innebygd magnet.

Er bekymret rundt strålingen? Les dette innlegget og se videoen: Nettselskapene har unnlatt å konsekvensutrede AMS-installasjonen for helseaspektet etter Miljøinformasjonsloven.

Kunden må ikke nekte nettselskapet adgang til måleren ved målerkontroll. Dette ble forskriftsfestet gjeldende fra 1.2.2021 jfr. avregningsforskriften § 3-1.Ansvar for måler og måleverdier annet ledd: Sluttbruker plikter å gi nettselskapet i sitt nettområde adgang til måleren for anlegget sitt. Dette er også tatt med som nytt vilkår i den ugyldige avtalen (2021), nettselskapet har dobbelgardert seg.

Det er viktig at kunden forstår den juridiske forskjellen på AMS (Avanserte måle- og styringssystem) og en strømmåler når nettselskapet truer med stenging av kundens anlegg. Dette har betydning på hva som defineres som vesentlig kontraktsbrudd og manglende medvirkning jfr. nettleieavtalens § 7-1 Vilkår for stenging.

Les informasjonsarket om Avansert måle- og styringssystemer - Definisjon av AMS og Krav om installasjon 

Nettselskapene har misforstått hva en installasjon av AMS faktisk betyr for sluttbrukeren. De tror at den nye måleren (som har en ekstern kommunikasjonsenhet), er en vanlig strømmåler. Noe det ikke er. Den nye avanserte strømmåleren, kalt en smartmåler leveres med flere typer av kommunikasjonsmoduler.



Oversikt over regelverket for stenging

Mottar man trussel om stenging, må man sette seg inn i de juridiske momentene for å begjære en midlertidig forføyning til tingretten for å stoppe stengingen.

Les på domstol.no
Hva menes med midlertidig forføyning?

Stenging av strøm er et eksempel på tvangsfullbyrdelse for å få gjennom et krav

Nettselskapene kan ikke stenge kundens strøm uten rettskjennelse fra tingretten, namsmannen godkjenner om de kan ta kunden for retten. Dersom det ikke ligger noen innsigelse fra kunden hos namsmannen blir det rettssak, men dersom namsmannen har fått klage fra kunden, vil det ikke være nok for nettselskapet å stenge på grunn av at kunden nekter å bytte til en avansert strømmåler med en kommunikasjonsenhet (AMS).

 LOVEN NETTSELSKAPENE IKKE LIKER Å HØRE OM
 "Lov om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven)"

En rettskjennelser må foreligge i et hvert tilfelle ved trusler om stenging av strøm. Det vil si at det må foreligge en rettskjennelse pr strømkunde. Disse rettskjennelsene må deretter forkynnes til kunde fra namsmannen med 2 ukers varsel.

LES OM TO TAPTE STENGESAKER
Nettselskapene Elvia og Agder Energi Nett tapte stengesaker i tingretten

En rettskjennelse har ingen strømselskaper klart å fremvise når de truer med stenging. Det kommer aldri heller til å skje, nettopp fordi det å takke nei til AMS (dvs. kommunikasjonsenheten i smartmåleren), er ikke et kontraktsbrudd etter nettleieavtalen (2007).

Mottar man brev fra namsmannen/tingretten, nettselskapet, må du klage og gi innsigelse på stengingen. Link til namsmannen.

Les notatet og anbefalingene fra advokatfirmaet Thommessen, bransjens juridiske rådgivere for Energi Norge (tidligere EBL) og nettselskapene.

Tvangsmessig stenging av elektrisk anlegg hos kunde som motsetter seg stenging.

"Svaret er at nettselskapets rett til å avbryte overføringen av strøm må tvangsfullbyrdes.
Tvangsfullbyrdelse gir den som har et krav mulighet til å benytte samfunnets maktmidler til å få
gjennomført kravet sitt. Reglene om dette følger av tvangsfullbyrdelsesloven"

Les hele brevet her.

Hva menes med stenging av strøm?

Når kunden ikke betaler strømregningen (dvs. nettleie), kan nettselskapet vanligvis stenge strømmen uten hjelp fra domstolen ved bruk av forbrukerkjøpsloven § 48 som gjelder for betalingsmislighold.

Kraft/strøm-leverandøren, der du kjøper din kraft i fra, kan ikke stenge strømmen. Det er kun nettselskapet som kan stenge strømmen. Hvis stengingen krever tilgang til boligen/bygningen, må nettselskapet sende inn en begjæring til tingretten. Retten kan da bestemme at nettselskapet, med hjelp fra namsfogd/politi, får tilgang til boligen slik at strømmen kan stenges, hvis tilknytningspunktet er inne i boligen. Hvis inntaksskapet med de fysiske klemmene er på utsiden av huset, kan nettselskapet stenge strømmen uten hjelp av namsmannen.

§ 4-1 Tilknytningspunktet de fysiske klemmene

Hvordan behandler tingretten slike saker?

Tingretten sender deg begjæringen og gir 14 dagers frist for bemerkninger. I brevet opplyser det at du kan unngå stenging av strøm, hvis du er skyldig strøm eller nettleie må du betale kravet først. Hører ikke retten fra deg innen fristen, behandler retten saken på bakgrunn av saksøkers saksfremstilling.

Hvis retten bestemmer at strømmen skal stenges, sendes saken videre til namsfogden/politiet. De vil sikre tilgang til bygning/bolig, slik at strømmen kan stenges.

LES OGSÅ
Mange seire i AMS stenge saken mot Agder Energi Nett

Anke
Kjennelse om stenging av strøm kan ankes. Ankefrist er 1 måned etter avgjørelsen er forkynt for deg. Anken leveres eller sendes tingretten. Du må også betale ankegebyr. Her finner du rettledning om anke i sivile saker.


Stenging av strøm er monopolmisbruk

Viser til kjennelse fra Frostating lagmannsrett  "Krav om midlertidig forføyning ved leveringsnektelse av elektrisk strøm". Lagmannsretten konkluderer at det bedømmes som monopolmisbruk dersom strømsperring fører til urimelige virkninger for kunden.

Kunder som får trussel om stenging av strøm på grunn av manglende målerbytte bør gå til tingretten og begjære en midlertidig forføyning for å stoppe stengingen. Les her om stengesaken med Agder Energi Nett. Her finnes en åpen mal på en midlertidig forføyning som du kan benytte på denne lenken.

Les mer på domstol.no hva en midlertidig forføyning går ut på
norges-domstoler

Nettleieavtalens regler for stenging

§ 7-1 Vilkår for stenging

Nettselskapet kan stenge kundens anlegg dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra kundens side, eksempelvis vesentlig mislighold av forpliktelsen til å betale skyldig nettleie. Dersom nettselskapet også leverer kraft i henhold til reglene om leveringsplikt, vil vesentlig mislighold som gjelder kraftleveransen også kunne utløse stengning. Stenging av et anlegg fritar ikke kunden for betaling av nettariffens faste kostnader, leie av måler mv. i den tid anlegget er stengt.

Stenging kan ikke skje dersom:
– kunden har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, som ikke er åpenbart grunnløse.
– det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade. Kunden har selv et ansvar for å dokumentere dette.

§ 7-2 Prosedyrer for stenging

Før stenging kan skje, skal nettselskapet ha forsøkt å kontakte kunden personlig og kunden skal motta et skriftlig stengevarsel som sendes til kundens faktureringsadresse.

Av stengevarselet skal det fremgå:
– at kunden kan unngå stenging ved betaling innen fire uker fra den dato varselet ble sendt
– en oppfordring til kunden om snarlig å kontakte nettselskapet hvis stenging kan medføre fare for liv, helse eller betydelig tingskade.
– en oppfordring til kunden om snarlig å kontakte nettselskapet dersom kunden har innsigelser mot grunnlaget for stengingen eller dersom kunden har betalingsproblemer og lignende
– at kunden kan bli pålagt å dekke nødvendige kostnader i forbindelse med en stenging og eventuell gjenåpning av kundens anlegg
– at kunden kan ta kontakt med sosialtjenesten der han bor, for å avklare om han har rett til økonomisk stønad for å avhjelpe situasjonen

Dersom sosialtjenesten innen fire uker etter at stengevarsel er sendt har meddelt skriftlig at den tar på seg ansvaret for å oppfylle kundens forpliktelse, kan stenging ikke skje. Stengevarsel kan sendes i samme brev som inkasso/purrevarsel dersom det klart fremkommer at det også er å betrakte som et stengevarsel.

Nettselskapet kan kreve at kunden dekker nødvendige kostnader i forbindelse med en stenging og eventuell gjenåpning av forbrukerens anlegg. Nødvendige kostnader knyttet til utarbeiding og sending av varsel kan kreves dekket selv om stenging ikke finner sted. Nettselskapet kan ikke kreve å få dekket sine kostnader etter første og annet punktum dersom det har opptrådt i strid med bestemmelsene § 7-1 eller § 7-2.

Merk at varselet om stenging av strøm skal komme fra nettselskapet. En tredjepart som f.eks. inkassoselskap kan ikke sende stengevarsel.


Se også Lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven). Den gjelder ved betalingsmislighold.

§ 48 a.Stenging på grunn av forbrukerens kontraktsbrudd ved avtaler om overføring av elektrisk energi

Avtaleloven

Avtaleregulering av retten til stenging kan sensureres dersom den er urimelig, jf. avtaleloven § 36. Dersom avtalen ikke er individuelt forhandlet, slik tilfellet er med standard nettleieavtale, kommer også avtaleloven § 37 til anvendelse. Denne bestemmelsen supplerer § 36 i forbrukerforhold. Videre vil Forbrukerombudet (Forbrukertilsynet) kunne gripe inn mot avtalevilkår om stenging i medhold av markedsføringsloven § 9 a. For en nærmere redegjørelse for bruken av avtaleloven § 36 og markedsføringsloven § 9 a på avtalevilkår om stenging, viser arbeidsgruppen til Bjørnar Eirik Stokkan: Kontraktsfestet stengningsrett for strøm og telefon, Det juridiske fakultets skriftserie nr. 15, 1988 s. 29 flg., også publisert i Jussens Venner 1988 s. 283-341.


Hva må man ta hensyn til før man klager til namsmannen

Å la være å betale skyldig nettleie kan være et betalingsmislighold etter § 6-1 Betalingsplikt og sikkerhetsstillelse i nettleieavtalen. Eller hvis kunden nekter nettselskapet adgang til kontroll og vedlikehold måleutstyret, kan være et avtalebrudd etter nettleieavtalen.

Å nekte for å installere AMS (kommunikasjonsenheten i smartmåleren) er ikke et avtalebrudd. Viser til konklusjonene fra Gulating og Borgarting lagmannsrett

NVE har aldri pålagt nettselskapene å bytte strømmåleren. NVE har pålagt nettselskapene å installere AMS etter avregningsforskriften § 4-1. Plikt til å installere AMS. Måleren er ikke nevnt i forskriften.

Nettselskapene kan skifte ut målere hos kunder som har fått fritak

Les svar brevet fra NVE til advokatfirmaet Schjødt AS "Avklaringer om regelverket vedrørende AMS-gebyrer"Legg merke til det som er understreket med rødt.


Klagemuligheter

Elklagenemnda

Kunder som mottar stengevarsel fra nettselskapet bør lese: Elklagenemnda sak: 19-393 Klage vedrørende installasjon av AMS-måler – Lærdal Energi AS.

Denne avgjørelsen synliggjør hvilke negative konsekvenser det kan få å klage til Elklagenemnda. Kunden, klager vil ikke vinne frem i Elklagenemnda. Det viser de siste års vedtak. Det sitter to representanter fra nettselskapene i nemnda. Elklagenemnda er kun rådgivende for partene.


LES OGSÅ Elklagenemnda: hvem trekker i trådene, Energi Norge?

Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME)

Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) er kontrollorganet for nettvirksomheten og den rette klageinstansen ved en uenighet om vilkår for tilknytning til og bruk av nettet.

Elklagenemnda har ikke myndighet til å behandle klager rundt vilkår for tilknytning til og bruk av nettet når det ikke gjelder betalingsmislighold. Elklagenemnda skal kun behandle tvister rundt betalingsmislighold.

Elklagenemnda ikke har fått med seg endringen i NEM-forskriften som trådte i kraft den 1. november 2019 at RME er den rette klageinstansen. 

Les mer her om endringen på "Vilkår for tilknytning til og bruk av nettet"

Les mer her om leveringsplikten til nettselskapene

Forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)

§ 4-13.Uenighet

Uenighet om vilkår for tilknytning til og bruk av nettet kan bringes inn til Reguleringsmyndigheten for energi, som skal fatte vedtak i saken innen to måneder etter at klagen kom fram. Fristen kan forlenges med to måneder hvis Reguleringsmyndigheten for energi ønsker ytterligere opplysninger, og kan etter samtykke fra klageren forlenges ytterligere. Fristen kan også forlenges hvis uenigheten gjelder tariffering av nye større produksjonsanlegg.

Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) gir dette svaret i klager - stenging av strøm er utenfor RMEs myndighetsområde og henviser til forbrukerkjøpsloven § 48a. RME ber deg klage til Elklagenemnda. Dette er en ansvarsfraskrivelse fra RME. Du må regne med å bli en kasteball i svar.

§ 48a gjelder kun ved betalingsmislighold, ved skyldig nettleie. I strømstengesaker er ikke nettkunden skyldig nettselskapet penger (nettleie). § 48a kan ikke benyttes.

Eksempel på RME svar: 

Det rettslige grunnlaget og vilkårene for at et nettselskap skal kunne iverksette stenging av strømmen til en kunde ligger utenfor RMEs myndighetsområde å ta stilling til. RME avgjør derfor heller ikke tvister om stenging mellom nettselskap og deres kunder.

Fordi vi ikke har myndighet til å fatte vedtak om nettselskapets adgang til å stenge strømmen etter forbrukerkjøpsloven § 48a eller standard nettleieavtale, avviser vi klagen.

Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) skal i saksbehandlingen ta hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt jfr. Energiloven § 1-2.(Formål), dette er også nevnt i NEM-forskriften § 1-1. Formål. Stenging av strøm er en privat interesse. Det er viktig å frem dete i en klage. RME vil sannsynlig fatte et avvisningsvedtak. Det kan du påklage til Energiklagenemnda (ikke Elklagenemnda).

RME er klageinstansen ved stenging når det ikke gjelder betalingsmislighold. Strømstenging handler om leveringsplikt og uenighet om vilkår for tilknytning til og bruk av nettet.

Når nettselskapet truer med å stenge strømmen mister man muligheten til å kjøpe av strøm fra kraftleverandøren. Dette er brudd på leveringsplikten. Les om lagmannsretten behandling av nettselskapets ulovlige strømstenging.

Viser til NVEs vurdering side 2 i et vedtak på dette spørsmålet

«Det er NVEs vurdering at stengning av et anlegg, basert på manglende betaling av andre forpliktelser enn nettleie, må anses å være i strid med områdekonsesjonærens leveringsplikt som følger av energilovens § 3-3».

For at nettselskapet skal gjennomføre tvungen stengning forutsetter det tvangsgrunnlag og fremgangsmåte etter tvangsfullbyrdelsesloven. Hvis ikke nettselskapet har et tvangsgrunnlag, opptrer nettselskapet rettsstridig. 


{"email":"E-postadressen er ugyldig","url":"Nettside adressen er ugyldig","required":"Nødvendig felt mangler"}
>