Energiklagenemnda er en uavhengig klagenemnd som behandler klager på enkeltvedtak fattet av Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME). Dette omfatter vedtak truffet med hjemmel i energiloven, naturgassloven og tilhørende forskrifter. Energiklagenemnda er administrativt underlagt Klagenemndssekretariatet.
Energiklagenemnda ble opprettet 1. november 2019, som følge av krav om en uavhengig klageinstans for vedtak fattet av Reguleringsmyndigheten for energi (RME) etter implementeringen av den tredje energimarkedspakken i EØS-avtalen. Samtidig trådte forskriften om Energiklagenemnda i kraft. Nemnda skal sikre rettssikkerhet gjennom en profesjonell og uavhengig behandling av klager. Før opprettelsen av Energiklagenemnda var det Olje- og energidepartementet (OED) som behandlet klager på RMEs vedtak.
Ved uenighet om vilkår for tilknytning til og bruk av nettet, er Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) første klageinstans. RME skal fatte et vedtak som kan påklages til Energiklagenemnda innen tre uker etter at vedtaket er mottatt.
I henhold til § 4-13 i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM), skal RME fatte vedtak innen to måneder etter at klagen er mottatt. Dersom ytterligere opplysninger er nødvendig, kan fristen forlenges med inntil to måneder. Med klagerens samtykke kan fristen utvides ytterligere.
Vær oppmerksom på at Energiklagenemnda ikke behandler privatrettslige tvister mellom kunde og nettselskap. Spørsmål som faller utenfor energilovgivningen og regelverket til Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME), ligger også utenfor nemndas myndighetsområde. Det innebærer at avgjørelser fra Energiklagenemnda ikke påvirker dine privatrettslige rettigheter i kundeforholdet med nettselskapet.
RME regulerer nettselskapenes virksomhet med hjemmel i energiloven og tilhørende forskrifter. Nettselskaper med konsesjon er forpliktet til å følge disse reglene, inkludert bestemmelser om ikke-diskriminering, betalingsbetingelser og tariffer.
Ved uenighet mellom kunde og nettselskap kan saken bringes inn for domstolene. Det er også mulig å klage til Elklagenemnda, et rådgivende klageorgan drevet av bransjeorganisasjonen Energi Norge. Kritikk er imidlertid rettet mot Elklagenemndas uavhengighet, ettersom det reises spørsmål om hvorvidt nemnda kan ivareta forbrukerens interesser objektivt.
Forbrukeren mangler i praksis et reelt nøytralt klageorgan i privatrettslige tvister med nettselskapene. Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen påpeker at forskrifter ofte får større vekt enn de formelt skal ha i et rettssystem der Grunnloven og lovtekster har høyere rettskildemessig rang. Les mer det på Dagens perspektiv.
RME baserer seg i mange klagesaker på etablert forvaltningspraksis, altså tolkninger som ikke nødvendigvis har hjemmel i regelverket. Selv om forvaltningspraksis er en relevant rettskildefaktor, har den ikke autoritet som rettskilde og skal som hovedregel tillegges begrenset vekt. Dette er viktig å være bevisst på når man leser Energiklagenemndas avgjørelser i saker som gjelder RMEs vedtak.
Ønsker du å klage på ditt nettselskap, kan du gjøre dette via følgende lenke eller sende e-post til: rme@nve.no.
Energiloven § 1-2 (Formål) slår fast at private interesser skal ivaretas ved utøvelsen av nettvirksomhet. Dette formålet gjentas i § 1-1 i både forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) og kontrollforskriften § 1-1 (Formål).
RME har et ansvar for å vurdere klager også i lys av disse formålsbestemmelsene. Likevel har det vært tilfeller der RME avviser å behandle saker som gjelder påståtte brudd på regelverket fra nettselskapene, med henvisning til at forholdet faller utenfor deres myndighetsområde. Denne praksisen har møtt kritikk for å gi inntrykk av myndighetsarroganse og ansvarsforskyvning overfor forbrukeren.
Det stilles spørsmål ved om RME i tilstrekkelig grad ivaretar forbrukerens interesser i klagebehandlingen, særlig når forvaltningspraksis vektlegges fremfor klare lov- og forskriftshjemler. I slike tilfeller kan det oppleves som om RMEs tilnærming først og fremst beskytter egne tolkninger fremfor å sikre rettigheter fastsatt i gjeldende regelverk.
Klage på stenging av strøm
Eksempel på RME svar:
Det rettslige grunnlaget og vilkårene for at et nettselskap skal kunne iverksette stenging av strømmen til en kunde ligger utenfor RMEs myndighetsområde å ta stilling til. RME avgjør derfor heller ikke tvister om stenging mellom nettselskap og deres kunder.
Fordi vi ikke har myndighet til å fatte vedtak om nettselskapets adgang til å stenge strømmen etter forbrukerkjøpsloven § 48a eller standard nettleieavtale, avviser vi klagen.
Merk forbrukerkjøpsloven § 48a gjelder ved betalingsmislighold av skyldig nettleie.
Dersom du har fått stengt strømmen, eller mottar trusler om stenging, bør du vurdere å klage til Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME). Et nettselskap har ikke lov til å bruke strømstenging som et pressmiddel i privatrettslige tvister – det kan få alvorlige følger for kunden og anses som misbruk av monopolmakt.
Elklagenemnda behandler ikke saker som gjelder uenighet om vilkår og tilknytning og bruk av nettet basert på manglende betaling av andre forpliktelser enn nettleie. Dette faller inn under RMEs myndighetsområde, som regulator for nettvirksomheten og klageinstans for leveringsplikten etter energiloven § 3-3.
Det er dokumentert praksis at enkelte nettselskaper stiller urimelige krav i tilknytnings- og nettleieavtaler, særlig etter innføringen av nye vilkår i 2020. Mange av disse avtalene er blitt gjort gjeldende uten aktivt samtykke fra forbrukeren, noe som kan være i strid med markedsføringsloven § 22 om urimelige avtalevilkår.
Det er et brudd på nettselskapets leveringsplikt dersom kunden hindres i å kjøpe strøm fra en valgt kraftleverandør. Dette er også bekreftet av NVE, som i et vedtak uttaler:
«Det er NVEs vurdering at stengning av et anlegg, basert på manglende betaling av andre forpliktelser enn nettleie, må anses å være i strid med områdekonsesjonærens leveringsplikt som følger av energilovens § 3-3.»
Dersom nettselskapet ønsker å gjennomføre tvungen stengning av strømtilførsel, må det foreligge et rettsgrunnlag i samsvar med tvangsfullbyrdelsesloven og følge korrekt rettslig prosedyre.