Gjennomgang av prosedyrer for stenging av strøm

1. Kan nettselskapet uten videre stenge strømmen ved betalingsmislighold eller vesentlig kontraktsbrudd?
Nei! Nettselskapet kan ikke uten videre stenge kundens strømanlegg. Det må foreligge klare rettslige forutsetninger for slik handling.

2. Kan nettselskapet stenge strømmen dersom kunden nekter å bytte den gamle elektrisitetsmåleren med en avansert strømmåler (AMS) med kommunikasjonsenhet?
Nei! Nettselskapet har ikke hjemmel til å stenge strømmen utelukkende fordi kunden ikke ønsker en såkalt AMS-måler.

3. Kan nettselskapet stenge strømmen uten tvangsgrunnlag, jf. tvangsfullbyrdelsesloven?
Nei! Stenging krever rettslig grunnlag. En slik beslutning skal fattes av domstolene. Dersom nettselskapet kobler fra strømmen uten domsavsigelse, handler de i strid med loven. Merk: De kan koble strømmen fra i sitt eget nettanlegg (f.eks. stolpe eller trafo), men ikke i kundens private installasjon.

Les om stengeretten i forbrukerkjøpsloven) § 48a her.

Rettspraksis som underbygger dette:

• Gulating og Borgarting lagmannsrett har i desember 2021 felt tydelige dommer mot Glitre Energi Nett og Lyse Elnett for ulovlig stengepraksis.

• Nettselskapene henviser ofte til en dom i den såkalte Flydal-saken, behandlet i Borgarting lagmannsrett 3. november 2022 (21-136295ASD-BORG/02), etter førstegangsbehandling i Halden tingrett i mai 2021 (utdrag). Det er viktig å merke seg at denne saken i hovedsak handler om helsemessige påstander knyttet til stråling, og ikke er direkte relevant for kunder som ikke har brukt slike argumenter.

Råd til deg som kunde:

• Unngå å bringe opp helseargumenter i korrespondanse med nettselskapet, da slike påstander kan svekke din sak.

• Henvis heller til det privatrettslige forholdet og standard nettleieavtale fra 2007 (paragrafer), fremfor 2021-versjonen (punkter), som har omstridte vilkår.

• Det er fullt mulig å vinne frem rettslig mot nettselskapene – men det krever at du avdekker og motbeviser påstander og juridiske triks i deres prosesskriv.

Retten har veiledningsplikt – bruk den aktivt

Etter tvisteloven § 11-5 har domstolen plikt til å veilede partene i en sak. Dette innebærer at retten skal gi nødvendig informasjon om regler, rutiner og formelle krav for at partene skal kunne ivareta sine interesser. Dette gjelder spesielt dersom du fører saken selv – som selvprosederende part.

Domstolen skal også søke å forebygge feil og gi veiledning slik at eventuelle mangler kan rettes opp. Du bør derfor aktivt bruke veiledningsplikten, særlig i forbindelse med en begjæring om midlertidig forføyning.

Å benytte seg av denne retten til veiledning kan bidra til at saken blir bedre forberedt – og at du unngår unødvendige saksomkostninger.

Les mer om veiledningsplikten.

Vilkår i nettleieavtalen – bytte av måleutstyr

Ifølge gjeldende nettleieavtale fra 2007, § 5-1, har nettselskapet ansvar for installasjon, drift og kontroll av måleutstyr. Det er også nettselskapet som bestemmer hvilken type måleutstyr som skal brukes, og det eier dette utstyret. Dette er en sannhet med en modifikasjon når det er kunden som betaler måleren over nettleien.

Avtalen gir imidlertid ingen eksplisitt adgang til å bytte ut måleren utover det som følger av denne bestemmelsesretten. Det er ikke regulert nærmere hvordan byttet skal gjennomføres eller i hvilke situasjoner nettselskapet kan kreve utskifting.

Det er viktig å merke seg at strømmåleren er montert i kundens private elanlegg, ikke i nettselskapets nettanlegg. Dersom nettselskapet ønsker å bytte den gamle måleren med en ny digital måler uten AMS-kommunikasjonsenhet, anbefales det å tillate dette for å unngå risiko for strømstenging. Selv om nettselskapet har rett til å bytte måleren, har det ingen plikt til å installere AMS etter energiloven og tilhørende forskrifter.

Dersom kunden motsetter seg utskifting av måleutstyret, anser enkelte nettselskaper dette som kontraktsbrudd. Dette er imidlertid en uriktig tolkning, ettersom det ikke finnes grunnlag for å anse det som vesentlig mislighold av avtalen.

Avregningsforskriften § 3-1, annet ledd, fastslår at sluttbruker plikter å gi nettselskapet adgang til måleren – men ikke nødvendigvis til å skifte ut måleren. Bestemmelsen gjelder altså adgang for avlesning og vedlikehold, ikke for installasjon av kommunikasjonsenheter (AMS).

Det nye punkt 9 i nettleieavtalen fra 2021 gir nettselskapet videre fullmakter, men dette punktet er ikke en del av 2007-avtalen med paragrafer og er derfor ikke juridisk bindende dersom forbrukeren ikke har samtykket til endringen.

Med utgangspunkt i gjeldende avtale, rettskilder og den høye terskelen for strømstenging, foreligger det en rekke sterke argumenter for at det ikke foreligger vesentlig kontraktsbrudd. Nettselskapet må utfordres til å presisere hvilket kontraktsbrudd de mener foreligger før de eventuelt går videre med stengning.

Ugyldighet av 2021-avtalen – Viktig rettslig presisering for forbrukere

Fornybar Norge (tidligere Energi Norge) har på vegne av nettselskapene innført en ny standard nettleieavtale med virkning fra 1. januar 2021. Denne avtalen er etter gjeldende forbrukerrett ikke gyldig dersom kunden ikke har gitt sitt aktive og informerte samtykke.

Juridisk grunnlag for ugyldighet

Ifølge markedsføringsloven § 22 om urimelige avtalevilkår, kreves det uttrykkelig aksept fra forbruker ved vesentlige endringer i en løpende avtale. Endringer som medfører nye plikter for kunden – som installasjon av kommunikasjonsutstyr (AMS) og antenne – kan ikke innføres ensidig av nettselskapet.

Den reviderte punkt 5-1 i 2021-avtalen inneholder nå tillegg som omfatter AMS-kommunikasjonsutstyr og antenne, noe som utgjør en vesentlig materiell endring i kontraktsvilkårene. Slike tillegg er ikke til stede i 2007-avtalen med paragrafer, som derfor fortsatt er den rettsgyldige avtalen dersom kunden ikke har akseptert noe annet.

Forskrift for omsetningskonsesjonærer § 13-6.Nettavtale
Avtaler med vilkår for tilknytning og bruk av nettet skal inngås direkte mellom nettselskapene og hver enkelt kunde.

Betydning for saksbehandling og rettslige prosesser

Flere kunder har tapt forføyningssaker i tingretten fordi de ikke har presisert at 2007-avtalen gjelder, og ikke har motsagt henvisningene til 2021-avtalen. Det er derfor avgjørende å:

• Informere retten eksplisitt om hvilken nettleieavtale som gjelder for deg
• Avvise henvisninger til 2021-avtalen dersom du ikke har akseptert den
• Dokumentere manglende samtykke som grunnlag for ugyldighet

Nettselskapenes advokater henviser ofte til punkt 7.1 i 2021-avtalen, som inneholder nye vilkår om stenging ved manglende "medvirkning" til nettselskapets forpliktelser. Dette gjelder blant annet installasjon og kontroll av måleutstyr. Slike vilkår finnes ikke i 2007-avtalen, og kan ikke påberopes overfor kunder som ikke har akseptert de nye vilkårene.

Vær oppmerksom: Når det vises til nettselskapets lov- og forskriftsfestede forpliktelser, gjelder dette nettselskapet selv, ikke deg som kunde. For deg som forbruker er det den privatrettslige avtalen – standard nettleie- og tilknytningsavtale fra 2007 – som regulerer rettigheter og plikter.

Hva bør du gjøre?

• Les og sammenlign den avtalen nettselskapet viser til i rettsdokumentene med 2007-avtalen.
• Påpek eventuelle avvik og dokumenter at du ikke har akseptert den nye avtalen.
• Krev at retten legger til grunn den avtalen som faktisk er inngått, og ikke en nyere versjon du aldri har samtykket til.

Denne rettsforståelsen støttes av kjennelsen fra Kristiansand tingrett, datert 17. september 2018, hvor retten konkluderte med at det ikke foreligger noen plikt for kunden etter 2007-avtalen til å medvirke til AMS-installasjon. Dette styrker forbrukerens rettsstilling i tilfeller der nettselskapet hevder at nektelse av AMS utgjør kontraktsbrudd.

Agder tingretts dom av 1. juli 2022 (saksnr. 22-013468TVI-TAGD/TKRI og 22-013469TVI-TAGD/TKRI) fastslår at nettselskapet ikke har en offentligrettslig plikt til å installere AMS-målere uten aktiv kommunikasjonsenhet hos kundene. I dommens punkt 4.1 presiseres det at Agder Energi Nett (nå Glitre Nett) ikke er forpliktet til å tilby slike målere.

Dette innebærer at nettselskapet ikke er juridisk forpliktet til å installere AMS-målere uten aktiv kommunikasjonsenhet, og at kunder ikke kan kreve dette som en rettighet. Dommen er rettskraftig og gjelder generelt for nettselskaper i Norge.

Det er viktig å merke seg at denne avgjørelsen ikke nødvendigvis påvirker andre aspekter ved AMS-installasjoner, og at individuelle forhold kan variere. Dommen finner du her.

Forbrukerkjøpsloven og stenging av strøm ved betalingsmislighold

Stenging av strøm ved betalingsmislighold er regulert i forbrukerkjøpsloven § 48 a, som gjelder for avtaler om overføring av elektrisk energi (nettleie). Bestemmelsen stiller strenge vilkår for når stenging kan foretas.

Hovedregel: Vesentlig kontraktsbrudd

Etter § 48 a er stenging kun tillatt ved vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side – som for eksempel vedvarende betalingsmislighold. Dersom slikt brudd foreligger, må nettselskapet likevel vurdere unntakene i første ledd bokstav a og b.

Unntak – stenging er ikke tillatt dersom:

a) Stenging medfører fare for liv, helse eller betydelig tingskade
b) Forbrukeren har innsigelser som ikke er åpenbart grunnløse

Begge unntak skal vurderes før stenging iverksettes. Det påligger nettselskapet å dokumentere at ingen av disse unntakene gjør seg gjeldende.

Uttalelser fra lagmannsretten – desember 2021

I to separate kjennelser fra desember 2021 uttalte lagmannsretten:

"Lagmannsretten bemerket følgende at stenging av strømmen skal ikke brukes som et pressmiddel i en reell tvist mellom partene. Slik lagmannsretten ser det berører dette kjernen i hovedkravet til kunden. Det foreligger her reell tvist om adgangen til å stenge strømmen i medhold av forbrukerkjøpsloven § 48 a, når det ikke foreligger betalingsmislighold. Denne innvendingen er heller ikke åpenbart grunnløs."

"Ordlyden gir ingen begrensning på hvilke typer kontraktsbrudd som kan gi grunnlag
stenging etter forbrukerkjøpsloven § 48 a, utover at kontraktsbruddet må være vesentlig."

"På den annens side kan nettselskapets installasjonsplikt etter avregningsforskriften § 4-1,
nettleieavtalen punkt 7-1 og praksis fra Elklagenemnda, tale for en mer omfattende
fortolkning av grunnvilkåret om «vesentlig kontraktsbrudd» i forbrukerkjøpsloven § 48 a."

Retten anerkjenner dermed at:

• Stenging ikke skal brukes strategisk for å fremtvinge samsvar, og
• Det må foreligge klar rettslig avklaring, særlig i tilfeller hvor det ikke er betalingsmislighold.

Tolkningsspørsmål

Det er ikke angitt i § 48 a hvilke typer kontraktsbrudd som kvalifiserer – annet enn at bruddet må være vesentlig. Enkelte aktører forsøker å tolke dette vidt, og henviser til:

• Avregningsforskriften § 4-1
• Nettleieavtalens punkt 7-1
• Praksis fra Elklagenemnda

Disse brukes for å underbygge at manglende medvirkning til AMS-installasjon kan utgjøre vesentlig kontraktsbrudd. Det er imidlertid ikke rettslig avklart hvor langt denne tolkningen kan strekkes, og lagmannsretten har vist tilbakeholdenhet med å akseptere slike utvidelser i tvistede saker.

Forbrukerrådet har i sin høringsuttalelse fra januar 2024 uttrykt bekymring over nettselskapenes bruk av stengeretten etter forbrukerkjøpsloven § 48a, spesielt i tilfeller der kunder motsetter seg installasjon av avanserte strømmålere med kommunikasjonsenhet (AMS). De anbefaler at stengeretten enten innskrenkes eller fjernes for å forhindre misbruk i slike situasjoner.

Dette synspunktet er dokumentert i Forbrukerrådets høringsuttalelse til forslag om endringer i energiloven og ulike forskrifter, datert 3. januar 2024.

Forbrukerrådets anbefaling kan benyttes som støtte i juridiske prosesser der det argumenteres for at stenging av strøm ved nektelse av AMS-installasjon ikke er berettiget.

LES OGSÅ
Nettselskapets leveringsplikt på strøm til kunden

Oversikt over regelverket for stenging

Dersom nettselskapet truer med stenging, er det viktig å gå rettens vei for å søke om midlertidig forføyning til tingretten om å stanse stengingen.

Domstol.no
Hva menes med midlertidig forføyning?

Stenging av strøm er tvangsfullbyrdelse – krever rettskjennelse

Stenging av strøm må betraktes som en form for tvangsfullbyrdelse for å gjennomføre et krav. Dette innebærer at nettselskapet ikke har rett til å stenge kundens strøm uten en rettskjennelse fra tingretten.

Rettslig krav til kjennelse og forkynnelse

• Det må foreligge en rettskjennelse i hvert enkelt tilfelle der nettselskapet truer med stenging.

• En slik kjennelse må være individuelt utstedt per kunde, og

• Kjennelsen skal forkynnes for kunden med minst 2 ukers varsel, jf. tvangsfullbyrdelsesloven og rettssikkerhetsprinsippene.

Dersom kunden ikke har fremsatt noen innsigelser, kan det åpnes rettslig prosess (tvist) med påfølgende kjennelse. Derfor er det avgjørende at kunden umiddelbart fremsetter skriftlig innsigelse dersom man mottar:

• Varsel om stenging

• Brev fra tingretten

• Kommunikasjon fra namsmannen

• Brev fra nettselskapet som antyder forestående stenging

Hva skal du gjøre?

Hvis du mottar varsel eller dokumenter om stenging, må du:

1. Fremsette skriftlig innsigelse og protestere mot stengingen

2. Klage til namsmannen (hvis aktuelt) – se informasjon på namsmannen.no

3. Dokumentere alle henvendelser og holde frister for å hindre automatisk gjennomføring

Hvordan behandler tingretten saker om stenging av strøm?

Når nettselskapet begjærer stenging av strømmen, starter tingretten en sivil tvangsfullbyrdelsesprosess. Du vil motta en skriftlig underretning fra retten med følgende innhold:

1. Varsel og frist for bemerkninger

• Retten sender deg begjæringen fra nettselskapet, og gir deg 14 dagers frist til å komme med skriftlige bemerkninger eller innsigelser.

• Du informeres samtidig om at stenging kan unngås ved å betale skyldig beløp, dersom kravet gjelder ubetalt strøm eller nettleie.

Dersom retten ikke mottar svar innen fristen, behandler de saken på bakgrunn av saksøkers fremstilling alene. Det er derfor svært viktig å sende inn eventuelle innsigelser eller protester innen fristen.

2. Vedtak og gjennomføring

Dersom tingretten gir nettselskapet medhold, vil det bli avsagt en rettskjennelse om stenging. Denne oversendes til namsfogden/politiet, som har myndighet til å gjennomføre stengingen – inkludert fysisk adgang til bolig eller bygning.

3. Mulighet for anke

Kjennelsen kan ankes til lagmannsretten. Vær oppmerksom på følgende:

• Ankefrist: 1 måned fra du har fått kjennelsen forkynt

• Anken sendes til tingretten, som videresender den til lagmannsretten

• Det må betales ankegebyr, med mindre du får innvilget fritak (f.eks. ved dårlig økonomi)

Du finner mer informasjon i rettens vedlagte veiledning om anke i sivile saker, eller på domstol.no.

 LOVEN NETTSELSKAPENE IKKE LIKER Å HØRE OM
 "Lov om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven)"

LES OM TO TAPTE STENGESAKER
Nettselskapene Elvia og Agder Energi Nett tapte stengesaker i tingretten

Les informasjonsarket om Avansert måle- og styringssystemer - Definisjon av AMS og Krav om installasjon.

Teknisk informasjon om den nye avanserte strømmåleren med og uten kommunikasjonsenhet. 

Bransjeadvokaters syn på stenging av strøm

To sentrale juridiske notater belyser ulike perspektiver på nettselskapenes rett til å stenge strømmen, spesielt i tilfeller der kunder motsetter seg installasjon av avanserte målesystemer (AMS).

1. Thomassens Advokatfirma – rådgivere for Energi Norge

Thomassens Advokatfirma, juridiske rådgivere for bransjeorganet Energi Norge (tidligere EBL), har utarbeidet et notat som omhandler nettselskapenes rett til å avbryte strømleveransen. De konkluderer med at:

"Nettselskapets rett til å avbryte overføringen av strøm må tvangsfullbyrdes. Tvangsfullbyrdelse gir den som har et krav mulighet til å benytte samfunnets maktmidler til å få gjennomført kravet sitt. Reglene om dette følger av tvangsfullbyrdelsesloven."

Dette innebærer at nettselskapene må følge prosedyrene i tvangsfullbyrdelsesloven for å kunne stenge strømmen lovlig.

2. Simonsen Vogt Wiig – på vegne av Stopp Smartmålerne

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS har, på oppdrag fra foreningen Stopp Smartmålerne, vurdert lovligheten av nettselskapenes trusler om å stenge strømmen for kunder som nekter å installere AMS-målere. I sitt 11-siders notat konkluderer de med at:

"Nettselskapene har ikke hjemmel til å stenge strømmen uten å følge de formelle kravene i tvangsfullbyrdelsesloven, og trusler om stenging uten rettslig grunnlag kan være ulovlige."

Dette notatet understreker viktigheten av at nettselskapene følger lovpålagte prosedyrer før de kan stenge strømmen.

Hva menes med stenging av strøm?

Stenging av strøm innebærer at nettselskapet fysisk avbryter strømtilførselen til kundens bolig eller bygning, som en reaksjon på kontraktsbrudd – typisk manglende betaling av nettleie.

1. Hvem kan stenge strømmen?

Det er kun nettselskapet – som eier og drifter det lokale strømnettet – som har adgang til å stenge strømmen. Din kraftleverandør (den du kjøper strøm fra) har ikke myndighet til dette.

2. Hjemmelsgrunnlag ved betalingsmislighold

Ved skyldig nettleie (både fastledd og energiledd), kan nettselskapet i visse tilfeller stenge strømmen uten rettslig kjennelse, med henvisning til forbrukerkjøpsloven § 48 a – dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd og ingen relevante unntak (f.eks. fare for liv/helse).

3. Når kreves rettslig kjennelse?

Dersom tilgang til boligen eller bygningen er nødvendig for å utføre stengingen – f.eks. fordi tilknytningspunktet (inntaksskapet) er plassert inne i boligen – må nettselskapet innhente rettskjennelse fra tingretten. Retten kan da beslutte at namsfogd/politi bistår med tilgang for å gjennomføre stengingen.

Dersom strømtilførselen kan avbrytes fra utsiden av boligen (typisk ved stolpe, trafo eller utvendig inntaksskap), kan nettselskapet stenge strømmen uten bistand fra retten.

LES OGSÅ
Mange seire i AMS stenge saken mot Agder Energi Nett

Stenging av strøm uten rettslig grunnlag kan anses som monopolmisbruk

Frostating lagmannsretts kjennelse fra 1990 (RG-1991-546) understreker at slike handlinger fra nettselskapenes side kan føre til urimelige virkninger for kunden og dermed utgjøre misbruk av monopolmakt.AMS Monster+1AMS Monster+1

For kunder som mottar trusler om strømstenging på grunn av manglende bytte til AMS-måler, anbefales det å begjære en midlertidig forføyning i tingretten for å forhindre stengingen. Dette er spesielt relevant i lys av tidligere saker, som den med Agder Energi Nett, hvor retten har vurdert nettselskapenes handlinger som rettsstridige.

Mal for begjæring om midlertidig forføyning.

Avtaleloven og stengningsrett – adgang til sensur av avtalevilkår

Avtalevilkår om stenging av strøm kan sensureres dersom de anses som urimelige, jf. avtaleloven § 36. Denne bestemmelsen gir adgang til å sette til side eller endre vilkår i en avtale dersom de virker urimelige ut fra en samlet vurdering av partenes interesser og forholdene ellers.

1. Standardavtaler og forbrukerbeskyttelse

I tilfeller der avtalen ikke er individuelt forhandlet – slik som med standard nettleieavtale – kommer også avtaleloven § 37 til anvendelse. Denne paragrafen supplerer § 36 i forbrukerforhold, og gir ytterligere beskyttelse mot ubalanserte vilkår som kunden ikke har hatt reell mulighet til å påvirke.

2. Tilsyn og håndheving

Forbrukertilsynet har adgang til å gripe inn mot urimelige avtalevilkår om stenging, i medhold av markedsføringsloven § 9 a, som retter seg mot urimelige avtalevilkår i standardvilkår brukt i næringsvirksomhet overfor forbrukere.

3. Rettskildestøtte

For en grundigere gjennomgang av hvordan avtaleloven § 36 og markedsføringsloven § 9 a kan brukes for å kontrollere stengningsvilkår, vises det til:

• Bjørnar Eirik Stokkan, Kontraktsfestet stengningsrett for strøm og telefon, Det juridiske fakultets skriftserie nr. 15, 1988, s. 29 flg.
  (også publisert i Jussens Venner 1988, s. 283–341)

Verdt å vite: Hva utgjør avtalebrudd i nettleieforhold?

1. Betalingsmislighold og vedlikehold – hjemmel i nettleieavtalen

• Dersom kunden unnlater å betale skyldig nettleie, kan dette anses som betalingsmislighold etter § 6-1 i nettleieavtalen om betalingsplikt og sikkerhetsstillelse.

• Dersom kunden nekter nettselskapet adgang til kontroll og vedlikehold av måleutstyret, kan det være et avtalebrudd i henhold til nettselskapets ansvar og rettigheter i avtalen.

2. AMS-nektelse er ikke avtalebrudd

• Å nekte installasjon av AMS-enhet (kommunikasjonsdelen av smartmåler) er ikke et avtalebrudd.

• Dette er bekreftet gjennom lagmannsrettsavgjørelser i både Gulating og Borgarting, som konkluderer med at slik nektelse ikke utgjør grunnlag for stenging.

3. Hva har NVE faktisk pålagt?

• NVE har ikke pålagt nettselskapene å bytte ut måleren i seg selv.

• Det regulatoriske pålegget gjelder installasjon av AMS i henhold til avregningsforskriften § 4-1 ("Plikt til å installere AMS").

• Det er verdt å merke seg at måleren i seg selv ikke er nevnt i forskriften – kun AMS-funksjonaliteten. Dette gir grunnlag for tolkning og gir forbrukeren rett til å reservere seg mot deler av teknologien, som kommunikasjon og fjernavlesning.

Klagemuligheter – Elklagenemnda

Forbrukere som mottar varsel om stenging av strøm fra nettselskapet, vurderer ofte å klage til Elklagenemnda. Det er imidlertid viktig å forstå både mulighetene og begrensningene ved denne klageordningen.

Sak 19-393 – AMS og stenging

I saken 19-393 mot Lærdal Energi AS behandlet Elklagenemnda en klage knyttet til installasjon av AMS-måler.
Nemnda opprettholdt nettselskapets rett til å stenge strømmen, og avgjørelsen viser at slike klager sjelden fører frem for forbrukeren i tilfeller der kunden motsetter seg AMS.

Viktige forhold å merke seg:

• Nemndas sammensetning: Elklagenemnda inkluderer to representanter fra nettselskapsbransjen, noe som kan oppfattes som skjevt i saker hvor forbrukeren står i direkte motstrid med nettselskapet.

• Avgjørelser er rådgivende: Vedtak fra Elklagenemnda er ikke rettslig bindende. Nettselskapet er ikke juridisk forpliktet til å følge nemndas beslutning, men gjør det ofte i praksis.

• Rettens vurdering veier tyngre: Dersom det foreligger rettslig tvist, er det anbefalt å ta saken videre til tingretten, særlig hvis det haster – da kan du be om midlertidig forføyning for å stoppe strømstenging.

For kritisk gjennomgang av Elklagenemndas uavhengighet og praksis, se også artikkelen:
"Elklagenemnda – hvem trekker i trådene? Energi Norge?"

RME og dine rettigheter ved uenighet om strømnett

Hva er RME?
RME – Reguleringsmyndigheten for energi i NVE – er det offentlige tilsynet for nettselskapene i Norge. De regulerer og fører kontroll med vilkårene for tilknytning til og bruk av strømnettet.

Når kan du klage til RME?

Du kan klage til RME dersom du er uenig med nettselskapet i saker som gjelder:

• Tekniske eller økonomiske vilkår for tilknytning

• Bruk og tilgang til strømnettet

RME behandler ikke klager om stenging av strøm – det må du ta til tingretten.

Hva sier lovverket?

Ifølge NEM-forskriften § 4-13, skal RME fatte vedtak innen to måneder etter at du sender inn klagen. Tidsfristen kan forlenges hvis det er behov for mer informasjon eller etter ditt samtykke.

RME har plikt til å vurdere både allmenne og private interesser

Når du klager til Reguleringsmyndigheten for energi (RME), skal de ikke bare vurdere nettselskapets interesser – de må også ta hensyn til din som forbruker.

Hva sier loven?

I henhold til:

• Energiloven § 1-2 (Formål) og

• NEM-forskriften § 1-1 (Formål)
  skal RME i sin saksbehandling legge vekt på både allmenne og private interesser.

Stenging av strøm er en handling som direkte rammer deg som privatperson – og utgjør derfor en privat interesse som RME plikter å ta i betraktning.

Strømstenging uten betalingsmislighold: RME er riktig klageinstans

Dersom nettselskapet truer med å stenge strømmen uten at du skylder nettleie, handler saken ikke om betalingsmislighold – men om leveringsplikt og tilknytningsvilkår.
I slike tilfeller er det Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som er riktig klageinstans.

Leveringsplikt: Din rett til strøm

Nettselskapet er områdekonsesjoner og har plikt til å levere strøm til alle tilknyttede kunder, jf. energiloven § 3-3.
Når nettselskapet truer med å stenge strømmen, fratar de deg reelt muligheten til å kjøpe strøm fra kraftleverandør – og bryter dermed sin leveringsplikt.

NVE har uttalt følgende i et vedtak:

"Det er NVEs vurdering at stengning av et anlegg, basert på manglende betaling av andre forpliktelser enn nettleie, må anses å være i strid med områdekonsesjonærens leveringsplikt som følger av energilovens § 3-3."
(Side 2 i vedtak, NVE)

Ulovlig stenging = rettsstridig handling

Nettselskapet kan ikke gjennomføre tvungen stengning uten å følge tvangsfullbyrdelsesloven. Det betyr at de må ha:

• Et rettsgrunnlag (for eksempel en dom eller rettskjennelse)

• Fulgt korrekt prosess (gjennom tingretten og namsfogden)

Dersom dette ikke foreligger, handler nettselskapet rettsstridig.

Hva kan du gjøre?

• Klag til RME dersom det ikke gjelder betalingsmislighold

• Vis til energiloven § 3-3 og NVEs vurdering

• Krev at leveringsplikten opprettholdes

• Påpek at stengning uten tvangsgrunnlag er ulovlig

• Vær forberedt på å klage videre til Energiklagenemnda hvis RME avviser saken