Gjennomgang av prosedyrer for stenging av strøm
Punkt 1. Kan nettselskapet uten videre stenge kundens strømanlegg ved betalingsmislighold eller ved vesentlig kontraktsbrudd? NEI!
Punkt 2. Kan nettselskapet stenge strømmen når kunden nekter å bytte den gamle "elektrisitetsmåleren" – for en avansert strømmåler (smartmåler) med en kommunikasjonsenhet – for at nettselskapet AMS- system skal fungere? NEI!
Punkt 3. Kan nettselskapet stenge kundens strøm uten tvangsgrunnlag jf. "Lov om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven)"? NEI! Stenging av strøm avgjøres rettslig i domstolene. Nettselskapene kan ikke sånn uten videre ta seg til rette slik det passer dem. Da opptrer nettselskapet rettsstridig. Merk at nettselskapet kan koble fra strømmen til din bolig i nettselskapets nettanlegg (stolpe/trafoanlegg), utenfor kundens private strømanlegg.
Gulating og Borgarting lagmannsrett knusende dom (desember 2021) over nettselskapet Glitre Energi Nett og Lyse Elnetts ulovlige stengepraksis.
Vær klar over at nettselskapene viser til en rettskraftig dom i Flydal-saken som Borgarting lagmannsrett behandlet i september 2022. Her finner du dommen:
21-136295ASD-BORG/02 av 3. november 2022. Saken ble først behandlet i Søndre Østfold tingrett (Halden tingrett) mai 2021 (saksnr. 20-187442TVI-TSOS/THAL og 20-143133TVI-TSOS/THAL). Hele dommen finner du her. Utdrag av Halden tingrett dom av 7.6.2021 side 21-22 finner du her. Elvias motsøksmål: Nettselskapet fikk ikke fullbyrdelsesdom – dvs. rett til å tvinge seg inn for å skifte måler. Les om stengeretten i forbrukerkjøpsloven) § 48a her.
Denne ankesaken handler om helseaspektet (stråling og skitten strøm). Dommen er ikke relevant for kunder som ikke har tatt opp helseaspektet i sin korrespondansen med nettselskapet. Rådet er for å ikke snakke om stråling for å unngå å få strømmen stengt. Det anbefales å referere til det privatrettslige forholdet du har til nettselskapet og standard nettleieavtale fra 2007, fremfor 2021-avtalen, som er ulovlig. Det er fullt mulig å vinne frem i saker som domstolen behandler. Men du må avsløre løgnene som advokatene til nettselskapene fremfører i prosesskriv med sine lovknep for at de skal vinne mot uvitende kunder.
Skjema på begjæring om midlertidig forføyning.
Det anbefales å ha forføyningen klar til den dagen nettselskapet stenger strømmen. Ta kontakt med tingretten når strømmen blir stengt. Husk at det må være en sikringsgrunn. Vær forberedt slik at man slipper å være uten strøm en lang periode. Tingretten behandler som regel forføyningen raskt slik at man får koblet på strømmen med en gang.
Les mer på midlertidig forføyning på domstol.no.
Hovedkrav etter Tvisteloven § 32-34
For at man skal kunne ta arrest i et formuesgode, må man sannsynliggjøre et pengekrav, som arresten skal virke til sikkerhet for, se tvisteloven § 32-1 (2) og § 33-3 (1)
Dersom man har et krav som går ut på noe annet enn betaling av penger (for stenging), kan man kreve midlertidig forføyning. Eksempelvis kan man kreve at strømstenging stanses. Hovedkravet må alltid sannsynliggjøre, se tvisteloven § 32-1 (3) og § 34-2 (1).
Retten har veiledningsplikt etter tvisteloven § 11-5, retten skal gi partene slik veiledning om regler og rutiner for saksbehandlingen og andre formelle forhold som er nødvendig for at de kan ivareta sine interesser i saken. Benytt deg av muligheten til å få veiledning hvis man er selvprosederende part.
Retten skal søke å forebygge feil og skal gi den veiledning som er nødvendig for at feil kan rettes opp mv. Les mer her om veiledningsplikten. Det kan være lurt å benytte seg av rettens veiledningsplikt i en begjæring om midlertidig forføyning for å holde sakskostnadene nede.
Vilkårene i nettleieavtalen
Ifølge gjeldende nettleieavtale av 2007 (med paragrafer) § 5-1 Installasjon og drift av måleutstyr: Nettselskapet bestemmer hvilket type måleutstyr som monteres, eier måleutstyret og har ansvaret for installasjon, drift og kontroll av dette.
Utover dette gir ikke avtalen noen direkte adgang for nettselskapet til å bytte måleutstyr, med unntak av det nettselskapet selv har ansvaret for å bestemme hvilket måleutstyr som skal anvendes. Hvordan denne bestemmelsesretten skal gjennomføres er ikke videre regulert.
Merk at strømmåleren er montert i en privat el-installasjon, ikke i nettselskapets nettanlegg. Dersom nettselskapet ønsker å bytte ut den gamle strømmåleren med en ny digital strømmåler (uten AMS-kommunikasjonsdel), anbefales det å gjøre det for å unngå at strømmen stenges. Nettselskapet har en rett til å bytte måleutstyret, men ingen plikt etter energiloven og tilhørende forskrifter. Dersom kunden nekter å bytte ut måleutstyret, anser nettselskapet det som kontraktsbrudd, noe det ikke er.
Merk avregningsforskriften § 3-1 andre ledd: Sluttbruker plikter å gi nettselskapet i sitt nettområde adgang til måleren for anlegget sitt. Ordlyden gir her ingen henvisning til at nettselskapet har adgang til å bytte ut strømmåleren. Dette gjelder elektrisitetsmåleren, ikke montering av kommunikasjonsenheten (AMS-delen). Vær oppmerksom på punkt 9 er et nytt avsnitt i nettleieavtalen (2021), som forbrukeren ikke har samtykket til og er ulovlig. Dette punktet er ikke i 2007-avtalen med paragrafer, som er juridisk gjeldene.
Med en gjennomgang rettskilder og den strenge terskel som foreligger for å stenge strømmen foreligger det derfor en rekke gode argumenter for at det ikke foreligger et vesentlig kontraktsbrudd, og at nettselskapet ikke kan stenge av strømmen. Nettselskapet må for ethvert fremprovoseres til å tydeliggjøre hvilket kontraktsbrudd nettselskapet mener foreligger.
Nettleieavtalens regler for stenging (2007)
§ 7-1 Vilkår for stenging
Nettselskapet kan stenge kundens anlegg dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra kundens side, eksempelvis vesentlig mislighold av forpliktelsen til å betale skyldig nettleie. Dersom nettselskapet også leverer kraft i henhold til reglene om leveringsplikt, vil vesentlig mislighold som gjelder kraftleveransen også kunne utløse stengning. Stenging av et anlegg fritar ikke kunden for betaling av nettariffens faste kostnader, leie av måler mv. i den tid anlegget er stengt.
– kunden har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, som ikke er åpenbart grunnløse.
– det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade. Kunden har selv et ansvar for å dokumentere dette.
§ 7-2 Prosedyrer for stenging
Før stenging kan skje, skal nettselskapet ha forsøkt å kontakte kunden personlig og kunden skal motta et skriftlig stengevarsel som sendes til kundens faktureringsadresse.
Av stengevarselet skal det fremgå:
– at kunden kan unngå stenging ved betaling innen fire uker fra den dato varselet ble sendt
– en oppfordring til kunden om snarlig å kontakte nettselskapet hvis stenging kan medføre fare for liv, helse eller betydelig tingskade.
– en oppfordring til kunden om snarlig å kontakte nettselskapet dersom kunden har innsigelser mot grunnlaget for stengingen eller dersom kunden har betalingsproblemer og lignende
– at kunden kan bli pålagt å dekke nødvendige kostnader i forbindelse med en stenging og eventuell gjenåpning av kundens anlegg
– at kunden kan ta kontakt med sosialtjenesten der han bor, for å avklare om han har rett til økonomisk stønad for å avhjelpe situasjonen
Dersom sosialtjenesten innen fire uker etter at stengevarsel er sendt har meddelt skriftlig at den tar på seg ansvaret for å oppfylle kundens forpliktelse, kan stenging ikke skje. Stengevarsel kan sendes i samme brev som inkasso/purrevarsel dersom det klart fremkommer at det også er å betrakte som et stengevarsel.
Nettselskapet kan kreve at kunden dekker nødvendige kostnader i forbindelse med en stenging og eventuell gjenåpning av forbrukerens anlegg. Nødvendige kostnader knyttet til utarbeiding og sending av varsel kan kreves dekket selv om stenging ikke finner sted. Nettselskapet kan ikke kreve å få dekket sine kostnader etter første og annet punktum dersom det har opptrådt i strid med bestemmelsene § 7-1 eller § 7-2.
Merk at varselet om stenging av strøm skal komme fra nettselskapet. En tredjepart som f.eks. inkassoselskap kan ikke sende stengevarsel.
Energi Norge, nå Fornybar Norge har på vegne av nettselskapene tatt seg til rette ovenfor forbrukeren og presentert nye vilkår i standard nettleieavtale gjeldende fra 1.1.2021. Avtalen er ugyldig.
For at en avtale skal være gyldig, må det være et aktivt samtykke fra kunden. Viser til Markedsføringsloven § 22. Urimelige avtalevilkår. Ved vesentlige endringer i vilkårene kreves det uttrykkelig aksept fra kunden for at avtalen skal fortsette å løpe. Les mer om de nye vilkårene her.
2021- avtalen punkt 5-1 Installasjon og drift av måleutstyr har fått tilført ny linje: kommunikasjonsutstyr (AMS-delen) og antenne.
Forbrukeren skal forholde seg til nettleieavtalen av 2007 (med §). Vis til 2007 avtalen. Du kan risikere å ikke vinne frem i tingretten dersom du ikke informerer retten om hvilken avtale som gjelder.
Nettselskapets advokater er sleipe, de vidløftig gjør saken bevisst for å vinne frem når det henvises til en ugyldig 2021-avtale som kunden ikke har samtykket til. Flere kunder fått merke at de ikke vinner frem med forføyningen på grunn av dette.
Nettselskapene bruker aktivt 2021-avtalen punkt 7 Stenging av kundens anlegg aktivt for å tvangsinstallere den nye strømmåleren. I punkt 7.1 Vilkår for stenging er det lagt til et nytt avsnitt som ikke var nevnt i 2007-avtalen (som fortsatt gjelder) … manglende medvirkning til Nettselskapets oppfyllelse av lov- og forskriftsfastsatte forpliktelser og vesentlig brudd på krav til medvirkning i forbindelse med installasjon, vedlikehold, måleravlesing eller kontroll av måleutstyr. Kunder som trues med stenging må være klar over dette. Og når det vises til nettselskapets forpliktelser i lover og forskrifter, gjelder det nettselskapet, ikke deg som kunde. Du skal forholde deg til det privatrettslige i standard nettleie- og tilknytningsavtalen (2007).
Det er viktig å sjekke hvilken standard nettleieavtale (vanligvis 2021-avtalen) nettselskapet viser til i rettslige dokumenter og sjekke om det de hevder stemmer overens med innholdet i standardavtalen (2007 med paragrafer) som gjelder for kunden.
Standard nettleieavtale (2007) inneholder ikke avtalevilkår om at nettkunden er forpliktig til å medvirke til en installasjon av AMS. Viser til kjennelsen fra Kristiansand tingrett 17. september 2018.
Lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) gjelder ved betalingsmislighold av skyldig "nettleie".
Adgangen til å stenge strømmen følger av:
Vilkåret for å stenge av strømmen etter denne bestemmelsen er at det må foreligge et vesentlig kontraktsbrudd. Selv for det tilfellet at et slikt kontraktsbrudd foreligger vil unntakene i bestemmelsen første ldd bokstav a og b kunne gjøres gjeldende. Disse omhandler respektivt at stenging ikke kan skje dersom det utgjør fare for helse, liv eller en betydelig tingskade eller dersom forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen som ikke er åpenbart grunnløse.
Lagmannsretten bemerket følgende i to strømstengesaker desember 2021. Les mer her.
"Lagmannsretten bemerket følgende at stenging av strømmen skal ikke brukes som et pressmiddel i en reell tvist mellom partene. Slik lagmannsretten ser det berører dette kjernen i hovedkravet til kunden. Det foreligger her reell tvist om adgangen til å stenge strømmen i medhold av forbrukerkjøpsloven § 48 a, når det ikke foreligger betalingsmislighold. Denne innvendingen er heller ikke åpenbart grunnløs."
"Ordlyden gir ingen begrensning på hvilke typer kontraktsbrudd som kan gi grunnlag
stenging etter forbrukerkjøpsloven § 48 a, utover at kontraktsbruddet må være vesentlig."
"På den annens side kan nettselskapets installasjonsplikt etter avregningsforskriften § 4-1,
nettleieavtalen punkt 7-1 og praksis fra Elklagenemnda, tale for en mer omfattende
fortolkning av grunnvilkåret om «vesentlig kontraktsbrudd» i forbrukerkjøpsloven § 48 a."
Viser til Forbrukerrådets høringssvar til forslag til endringer ii forskrift om kraftomsetning
og nettjenester. De ber regjeringen fjerne stengeretten som finnes i forbrukerkjøpsloven § 48a, som nettselskapene misbruker i stengesaker for kunder som ikke ønsker å installere en avansert strømmåler som inneholder en kommunikasjonsenhet (AMS-delen). Bruk høringssvaret som bevis.
Oversikt over regelverket for stenging
Dersom nettselskapet truer med stenging, er det viktig å gå rettens vei for å søke om midlertidig forføyning til tingretten om å stanse stengingen.
Domstol.no
Hva menes med midlertidig forføyning?
Stenging av strøm er et eksempel på tvangsfullbyrdelse for å få gjennom et krav
Nettselskapene kan ikke stenge kundens strøm uten rettskjennelse fra tingretten. Dersom det ikke ligger noen innsigelse fra kunden blir det rettssak.
En rettskjennelser må foreligge i et hvert tilfelle ved trusler om stenging av strøm. Det vil si at det må foreligge en rettskjennelse pr strømkunde. Disse rettskjennelsene må deretter forkynnes til kunde med 2 ukers varsel.
Mottar man brev fra namsmannen/tingretten, nettselskapet, må du klage og gi innsigelse på stengingen. Link til namsmannen.
Hvordan behandler tingretten slike saker?
Tingretten sender deg begjæringen og gir 14 dagers frist for bemerkninger. I brevet opplyser det at du kan unngå stenging av strøm, hvis du er skyldig strøm eller nettleie må du betale kravet først. Hører ikke retten fra deg innen fristen, behandler retten saken på bakgrunn av saksøkers saksfremstilling.
Hvis retten bestemmer at strømmen skal stenges, sendes saken videre til namsfogden/politiet. De vil sikre tilgang til bygning/bolig, slik at strømmen kan stenges.
Anke
Kjennelse om stenging av strøm kan ankes. Ankefrist er 1 måned etter avgjørelsen er forkynt for deg. Anken leveres eller sendes tingretten. Du må også betale ankegebyr. Her finner du rettledning om anke i sivile saker.
LOVEN NETTSELSKAPENE IKKE LIKER Å HØRE OM
"Lov om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven)"
LES OM TO TAPTE STENGESAKER
Nettselskapene Elvia og Agder Energi Nett tapte stengesaker i tingretten
Hva bransjeadvokater sier om stenging av strøm
Les notatet og anbefalingene fra Thomassens advokatfirma, juridiske rådgivere for bransjeorganet Energi Norge, nå Fornybar Norge (tidligere EBL) og nettselskapene.
Tvangsmessig stenging av elektrisk anlegg hos kunde som motsetter seg stenging.
"Svaret er at nettselskapets rett til å avbryte overføringen av strøm må tvangsfullbyrdes.
Tvangsfullbyrdelse gir den som har et krav mulighet til å benytte samfunnets maktmidler til å få
gjennomført kravet sitt. Reglene om dette følger av tvangsfullbyrdelsesloven"
Les notatet fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS har på vegne av foreningen Stopp smartmålerne blitt bedt om å vurdere lovligheten av nettselskapenes trusler om å stenge av strømmen for abonnenter som nekter å la de nye AMS-målerne bli installert i boligen.
Hva menes med stenging av strøm?
Når kunden ikke betaler strømregningen, dvs. skyldig nettleie (fastledd og energiledd), kan nettselskapet vanligvis stenge strømmen uten hjelp fra domstolen ved bruk av forbrukerkjøpsloven § 48 som gjelder for betalingsmislighold.
Kraft/strøm-leverandøren hvor du kjøper din kraft i fra, kan ikke stenge strømmen. Det er kun nettselskapet som kan stenge strømmen.
Hvis stengingen krever tilgang til boligen/bygningen, må nettselskapet sende inn en begjæring til tingretten. Retten kan da bestemme at nettselskapet, med hjelp fra namsfogd/politi, får tilgang til boligen slik at strømmen kan stenges, hvis tilknytningspunktet er inne i boligen. Hvis inntaksskapet med de fysiske klemmene er på utsiden av huset, kan nettselskapet stenge strømmen uten hjelp av namsmannen.
Stenging av strøm er monopolmisbruk
Viser til kjennelse fra Frostating lagmannsrett "Krav om midlertidig forføyning ved leveringsnektelse av elektrisk strøm". Lagmannsretten bemerker at det bedømmes som monopolmisbruk dersom strømstenging fører til urimelige virkninger for kunden.
Kunder som mottar trussel om stenging av strøm på grunn av manglende målerbytte bør gå til tingretten og begjære en midlertidig forføyning for å stoppe stengingen. Les her om stengesaken med Agder Energi Nett. På denne lenken finner du en åpne mal som du kan benytte deg av.
Avtaleloven
Avtaleregulering av retten til stenging kan sensureres dersom den er urimelig, jf. avtaleloven § 36. Dersom avtalen ikke er individuelt forhandlet, slik tilfellet er med standard nettleieavtale, kommer også avtaleloven § 37 til anvendelse. Denne bestemmelsen supplerer § 36 i forbrukerforhold. Videre vil Forbrukerombudet (Forbrukertilsynet) kunne gripe inn mot avtalevilkår om stenging i medhold av markedsføringsloven § 9 a. For en nærmere redegjørelse for bruken av avtaleloven § 36 og markedsføringsloven § 9 a på avtalevilkår om stenging, viser arbeidsgruppen til Bjørnar Eirik Stokkan: Kontraktsfestet stengningsrett for strøm og telefon, Det juridiske fakultets skriftserie nr. 15, 1988 s. 29 flg., også publisert i Jussens Venner 1988 s. 283-341.
Verdt å vite
Å la være å betale skyldig nettleie kan være et betalingsmislighold etter § 6-1 Betalingsplikt og sikkerhetsstillelse i nettleieavtalen. Eller hvis kunden nekter nettselskapet adgang til kontroll og vedlikehold måleutstyret, kan være et avtalebrudd etter nettleieavtalen.
Å nekte for å installere AMS (kommunikasjonsenheten i smartmåleren) er ikke et avtalebrudd. Viser til konklusjonene fra Gulating og Borgarting lagmannsrett.
NVE har aldri pålagt nettselskapene å bytte strømmåleren. NVE har pålagt nettselskapene å installere AMS etter avregningsforskriften § 4-1. Plikt til å installere AMS. Måleren er ikke nevnt i forskriften.
Les svar brevet fra NVE til advokatfirmaet Schjødt AS "Avklaringer om regelverket vedrørende AMS-gebyrer". Legg merke til det som er understreket med rødt.
Klagemuligheter
Elklagenemnda
Kunder som mottar stengevarsel fra nettselskapet bør lese: Elklagenemnda sak: 19-393 Klage vedrørende installasjon av AMS-måler – Lærdal Energi AS.
Avgjørelsen synliggjør hvilke negative konsekvenser en klage til Elklagenemnda. Kunden vil ikke vinne frem i nemnda. Det viser nemndas vedtak om strømstenging. Elklagenemnda har to representanter fra nettselskapene. Elklagenemndas avgjørelser er kun rådgivende for partene.
LES OGSÅ Elklagenemnda: hvem trekker i trådene, Energi Norge?
Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME)
Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) er regulator og kontrollorganet for nettvirksomheten og klageinstansen ved en uenighet om vilkår for tilknytning til og bruk av nettet.
Elklagenemnda skal ikke behandle klager på vilkår for tilknytning til og bruk av nettet. Elklagenemnda skal kun behandle tvister rundt betalingsmislighold av skyldig nettleie.
NEM-forskriften trådte i kraft den 1. november 2019. RME er den rette klageinstansen.
Forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)
§ 4-13. Uenighet
Uenighet om vilkår for tilknytning til og bruk av nettet kan bringes inn til Reguleringsmyndigheten for energi, som skal fatte vedtak i saken innen to måneder etter at klagen kom fram. Fristen kan forlenges med to måneder hvis Reguleringsmyndigheten for energi ønsker ytterligere opplysninger, og kan etter samtykke fra klageren forlenges ytterligere. Fristen kan også forlenges hvis uenigheten gjelder tariffering av nye større produksjonsanlegg.
Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) gir dette svaret i klager - stenging av strøm er utenfor RMEs myndighetsområde og henviser til forbrukerkjøpsloven § 48a. RME ber deg klage til Elklagenemnda. Dette er en ansvarsfraskrivelse fra RME. Du må regne med å bli en kasteball i svar.
§ 48a gjelder ved betalingsmislighold av skyldig nettleie. I strømstengesaker er ikke nettkunden skyldig nettselskapet penger (nettleie). § 48a kan ikke benyttes.
Les mer om endringen på "Vilkår for tilknytning til og bruk av nettet" som trådte i kraft fra 1. november 2019.
Eksempel på RME svar:
Det rettslige grunnlaget og vilkårene for at et nettselskap skal kunne iverksette stenging av strømmen til en kunde ligger utenfor RMEs myndighetsområde å ta stilling til. RME avgjør derfor heller ikke tvister om stenging mellom nettselskap og deres kunder.
Fordi vi ikke har myndighet til å fatte vedtak om nettselskapets adgang til å stenge strømmen etter forbrukerkjøpsloven § 48a eller standard nettleieavtale, avviser vi klagen.
Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) skal i saksbehandlingen ta hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt jfr. Energiloven § 1-2.(Formål), dette er også nevnt i NEM-forskriften § 1-1. Formål. Stenging av strøm er av privat interesse. Det er viktig å frem det i klagen. RME vil sannsynligvis fatte et avvisningsvedtak som kan påklages til Energiklagenemnda.
RME er klageinstansen ved stenging når det ikke gjelder betalingsmislighold. Strømstenging handler om leveringsplikt og uenighet om vilkår for tilknytning til og bruk av nettet.
Når nettselskapet truer med å stenge strømmen mister man muligheten til å kjøpe av strøm fra kraftleverandøren. Dette er brudd på leveringsplikten. Les om lagmannsretten behandling av nettselskapets ulovlige strømstenging.
Viser til NVEs vurdering side 2 i et vedtak på dette spørsmålet.
«Det er NVEs vurdering at stengning av et anlegg, basert på manglende betaling av andre forpliktelser enn nettleie, må anses å være i strid med områdekonsesjonærens leveringsplikt som følger av energilovens § 3-3».
For at nettselskapet skal gjennomføre tvungen stengning forutsetter det tvangsgrunnlag og fremgangsmåte etter tvangsfullbyrdelsesloven. Hvis ikke nettselskapet har et tvangsgrunnlag, opptrer nettselskapet rettsstridig.
