Gjennomgang av prosedyrer for stenging av strøm
Dette innlegget går gjennom:
- Når (og om) nettselskapet kan stenge strømmen din
- Hva som faktisk står i lovverket og nettleieavtalen
- Hva du må gjøre dersom du blir truet med stenging
1. Kan nettselskapet uten videre stenge strømmen ved betalingsmislighold eller vesentlig kontraktsbrudd?
Nei. Et nettselskap kan ikke uten videre kutte strømmen til kunden. Det må finnes et tydelig rettslig grunnlag, og svært strenge vilkår må være oppfylt.
Strøm er en samfunnskritisk tjeneste. Å stenge strømmen er et alvorlig inngrep som rammer helse, sikkerhet, eiendom og privatliv.
2. Kan nettselskapet stenge strømmen dersom kunden nekter å bytte den gamle elektrisitetsmåleren med en avansert strømmåler (AMS) med kommunikasjonsenhet?
Nei. Å nekte å bytte ut gammel måler med en “smartmåler” (AMS med kommunikasjonsenhet) er ikke i seg selv lovlig grunnlag for å stenge strømmen.
Dette er slått fast i flere rettsavgjørelser, blant annet fra Gulating og Borgarting lagmannsrett (desember 2021), i saker mot Glitre Energi Nett og Lyse Elnett. Lagmannsretten var tydelig på at strøm ikke skal brukes som pressmiddel i en reell tvist. Når det ikke foreligger betalingsmislighold, er adgangen til å stenge svært begrenset.
Retten bemerket at:
- det må være et “vesentlig kontraktsbrudd”
- stenging ikke kan brukes som tvangsmiddel i en tvist om målerinstallasjon
- innsigelser fra kunden som ikke er «åpenbart grunnløse» stanser stenging
Alt dette peker i retning av at nekt av AMS-kommunikasjon ikke er grunnlag for stenging.
Viktig: Ikke bland inn helseargumenter (stråling osv.) hvis du kan unngå det. Flydal-saken i Borgarting lagmannsrett 3. november 2022 (21-136295ASD-BORG/02) dreide seg i hovedsak om helsepåstander, og nettselskapene liker å bruke den dommen mot kunder generelt. Den er ikke direkte relevant dersom du ikke har påberopt helse. Saken ble førstegangsbehandling i Halden tingrett i mai 2021 (utdrag).
3. Kan de stenge uten kjennelse fra tingretten?
Som hovedregel: Nei. Strømstenging er tvangsfullbyrdelse. Nettselskapet kan ikke gjennomføre tvang på egen hånd, de må ha et tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven.
Hva betyr det i praksis?
- For å lovlig stenge i ditt private elanlegg (inne i huset / sikringsskapet):
de må ha kjennelse fra tingretten, og stengingen må normalt utføres gjennom namsfogden/politiet. - Dersom de kan kutte deg fysisk ute i nettet sitt (f.eks. i stolpe, skap eller trafo som de eier), gjør enkelte nettselskap dette uten å gå via retten. Det betyr ikke nødvendigvis at det er lovlig – men det betyr at du kan risikere å stå uten strøm og må handle raskt.
Derfor: Du må være forberedt på midlertidig forføyning (se punkt 8).
Last ned mal for begjæring om midlertidig forføyning her
Det anbefales å ha en begjæring om midlertidig forføyning ferdig forberedt dersom nettselskapet truer med å stenge strømmen. Ta umiddelbart kontakt med tingretten den dagen strømmen blir stengt.
For å få medhold, må du dokumentere en sikringsgrunn, altså at det haster og at du risikerer skade ved ikke å få stanset handlingen. Vær godt forberedt – det kan spare deg for flere dager uten strøm. Tingretten behandler som regel slike saker raskt, noe som ofte fører til gjenåpning av strømtilførselen i løpet av kort tid.
Les mer om midlertidig forføyning på domstol.no.
Lovgrunnlag: Tvisteloven § 32–34
- For å få arrest i et formuesgode (for eksempel penger), må du sannsynliggjøre at du har et pengekrav som arresten skal sikre, jf. tvisteloven § 32-1 (2) og § 33-3 (1).
- Dersom kravet ditt gjelder noe annet enn penger, som for eksempel å stanse en strømstenging, kan du begjære midlertidig forføyning. Også her må du sannsynliggjøre kravet, jf. tvisteloven § 32-1 (3) og § 34-2 (1).
Retten har veiledningsplikt – bruk den aktivt
Etter tvisteloven § 11-5 har domstolen plikt til å veilede partene i en sak. Dette innebærer at retten skal gi nødvendig informasjon om regler, rutiner og formelle krav for at partene skal kunne ivareta sine interesser. Dette gjelder spesielt dersom du fører saken selv – som selvprosederende part.
Domstolen skal også søke å forebygge feil og gi veiledning slik at eventuelle mangler kan rettes opp. Du bør derfor aktivt bruke veiledningsplikten, særlig i forbindelse med en begjæring om midlertidig forføyning.
Å benytte seg av denne retten til veiledning kan bidra til at saken blir bedre forberedt – og at du unngår unødvendige saksomkostninger.
Les mer om veiledningsplikten.
4. Hjemmelen nettselskapet oftest prøver å bruke: forbrukerkjøpsloven § 48 a
Forbrukerkjøpsloven § 48 a gjelder ved levering av elektrisk energi til forbruker. Den åpner for stenging ved vesentlig kontraktsbrudd, typisk alvorlig betalingsmislighold.
Men: Selv da sier loven at stenging ikke er lov hvis
a) stengingen kan føre til fare for liv, helse eller betydelig tingskade
b) du har innsigelser som ikke er åpenbart grunnløse
Begge disse unntakene må være vurdert og avklart. Nettselskapet har bevisbyrden.
Lagmannsretten har sagt rett ut at stenging ikke skal brukes som pressmiddel i en tvist hvor det ikke foreligger betalingsmislighold. Det gjelder særlig i AMS-saker der kunden bare nekter kommunikasjonsenheten, ikke strømleveranse.
Forbrukerrådet har i en høringsuttalelse fra 3. januar 2024 advart uttrykkelig mot at nettselskaper misbruker § 48 a for å presse frem AMS-installasjon. De ber om at stengeretten innsnevres eller fjernes i slike tilfeller. Dette er et viktig moment du kan bruke i retten.
5. Nettleieavtalen: 2007-versjonen vs 2021-versjonen
Dette punktet er kritisk og overses ofte.
Nettselskapet viser gjerne til “Standard nettleieavtale 2021”, særlig punkt 7.1 (“stenging ved manglende medvirkning”, f.eks. ikke slippe AMS-tekniker inn).
Men: Denne avtalen er ikke bindende for deg hvis du aldri har samtykket til endringene.
Hvorfor?
Markedsføringsloven § 22 (urimelige avtalevilkår) sier at vesentlige endringer i en løpende forbrukeravtale krever uttrykkelig aksept. Du kan ikke bare “tildeles” nye plikter – som krav om å installere kommunikasjonsenhet/antenne (AMS) – uten at du aktivt har sagt ja.
Dermed gjelder fortsatt “Standard avtale for nettleie og vilkår for tilknytning 2007” for deg, med §§ (paragrafer), ikke punktnummer. Den gamle avtalen gir selskapet rett til å eie, drifte og bytte måleutstyr (§ 5-1), men den gir ikke en blankofullmakt til å tvinge inn AMS-kommunikasjon, og den sier ikke at du mister strømmen hvis du nekter AMS.
Kristiansand tingrett (17. september 2018) slo fast at kunden ikke har noen plikt etter 2007-avtalen til å medvirke til AMS-installasjon. Denne forståelsen er blitt brukt i flere senere prosesser.
Veldig viktig i retten:
Opplys hvilken avtale du har faktisk inngått (2007 med paragrafer). Lastes ned her.
Dokumentér at du ikke har akseptert 2021-vilkårene (med punkter).
Angrip alle henvisninger til “punkt 7.1” i 2021-avtalen som irrelevante for deg.
6. “Men NVE sier vi må skifte måleren!”
Dette er en vanlig påstand fra nettselskapet — og den er misvisende.
NVE / RME har krevd at nettselskapene skal rulle ut AMS (avanserte måle- og styringssystemer) etter avregningsforskriften § 4-1.
Det er AMS-funksjonaliteten (fjernavlesning osv.) det er snakk om, ikke nødvendigvis en bestemt fysisk måler hos akkurat deg.
Agder tingrett (1. juli 2022, saksnr. 22-013468TVI-TAGD/TKRI og 22-013469TVI-TAGD/TKRI) slo fast at nettselskapet ikke er offentligrettslig forpliktet til å installere AMS-måler uten aktiv kommunikasjonsenhet. Dommen er rettskraftig. Denne forståelsen gjelder generelt i Norge.
Oversatt:
Nettselskapet kan tilby deg å få byttet måleren.
Nettselskapet har ikke plikt til å gi deg en AMS-måler uten kommunikasjon.
Du har ikke plikt til å ta imot full AMS med aktiv sender.
Det betyr også at det ikke finnes noe lovpålagt “vesentlig kontraktsbrudd” bare fordi du sier nei til aktiv kommunikasjonsenhet.
7. Varslingsplikt og prosedyre før stenging
Selv i rene betalingssaker er terskelen høy.
I nettleieavtalen (2007) § 7-1 og § 7-2 ligger det detaljerte krav til prosedyre før stenging:
Nettselskapet skal forsøke personlig kontakt med deg.
Du skal få skriftlig varsel sendt til fakturaadressen.
Varselet skal opplyse:
at du kan unngå stenging ved å betale innen fire uker
at du må varsle umiddelbart hvis stenging kan gi fare for liv, helse eller stor skade
at du må ta kontakt dersom du har innsigelser eller betalingsproblemer
at du kan kontakte sosialtjenesten for økonomisk hjelp
at du kan bli belastet kostnader for stenging/gjenåpning
Hvis sosialtjenesten innen fristen sier at de dekker kravet, kan de ikke stenge.
Kun nettselskapet selv kan sende stengevarsel. Inkassoselskap har ikke lov til å sende stengevarsel på vegne av nettselskapet.
Følger de ikke prosedyren, kan de ikke kreve kostnader tilbakebetalt.
Dette er steder nettselskapene ofte gjør formelle feil. Feil i prosedyren kan redde deg.
8. Hva gjør du hvis du blir truet med stenging?
Her er “beredskapsplanen” din:
a) Send skriftlig innsigelse med en gang
Svar skriftlig (epost/brev) til nettselskapet at du bestrider grunnlaget for stenging. Formulér at du har en reell tvist, og at stenging derfor ikke er lov som pressmiddel. Henvis gjerne til forbrukerkjøpsloven § 48 a.
Når innsigelsen ikke er “åpenbart grunnløs”, kan de ikke lovlig stenge etter § 48 a.
b) Forbered en begjæring om midlertidig forføyning
Hvis de faktisk kutter strømmen, må du straks sende begjæringen til tingretten der du bor.
En midlertidig forføyning er et akutt tiltak som kan pålegge nettselskapet å koble på strømmen igjen.
For å få medhold må du vise:
- at saken haster, og
- at du risikerer skade (f.eks. helse, vannrør som fryser, mat som ødelegges, barn i hus osv.)
Tingretten behandler normalt slike saker raskt nettopp fordi strøm er kritisk, og det ender ofte med at kunden får strømmen tilbake ganske fort.
Lovgrunnlaget her er tvisteloven kapittel 32–34.
Bruk domstolens veiledningsplikt etter tvisteloven § 11-5! Retten skal hjelpe selvprosederende borgere med formalia og hindre at du taper på grunn av rene teknikaliteter. Si tydelig at du er selvprosederende og ønsker veiledning.
Last ned mal for begjæring om midlertidig forføyning
c) Dokumentér alt
- Lagre alle brev og eposter.
- Notér tidspunkt for telefoner.
- Ta bilder hvis montører dukker opp.
- Send kopi til retten hvis saken går dit.
9. Hva med RME og Elklagenemnda?
Kortversjonen:
Elklagenemnda:
Bransjen sitter i nemnda. De har i flere saker (f.eks. sak 19-393 mot Lærdal Energi AS) gitt nettselskapet medhold i stenging ved AMS-nekt. Nemndas vedtak er rådgivende, ikke rettslig bindende. Du kan ikke lene deg på at nemnda beskytter deg.RME (Reguleringsmyndigheten for energi / NVE):
RME er riktig adressat i saker om tekniske/økonomiske tilknytningsvilkår og leveringsplikt. De har plikt til å ivareta både allmenne og private interesser etter energiloven § 1-2 og NEM-forskriften § 1-1.
MEN: RME sier selv at de ikke avgjør tvister om stenging etter forbrukerkjøpsloven § 48 a. De pleier å avvise rene stengesaker.Likevel: Hvis nettselskapet truer med å stenge uten at du skylder nettleie, så er dette egentlig et spørsmål om leveringsplikt etter energiloven § 3-3 (områdekonsesjonæren MÅ levere strøm). Da kan du klage til RME og vise til at NVE tidligere har uttalt at stenging på annet grunnlag enn nettleie er i strid med leveringsplikten.
10. Kort oppsummert – dette er kjernen du må huske
Nei, de kan ikke bare stenge. Strømstenging er tvangsfullbyrdelse. Den krever rettsgrunnlag og korrekt prosedyre.
AMS-nekt er ikke automatisk “vesentlig kontraktsbrudd”. Lagmannsretten har sagt at stenging ikke er lov som pressmiddel i en tvist uten betalingsmislighold. Merk at nettselskapet har en rett til å bytte måleutstyret, jf. nettleieavtalen § 5-1.
Du er ikke bundet av 2021-avtalen hvis du aldri godtok den. Bruk nettleieavtalen fra 2007 (§), ikke den “oppdaterte” med punktnumre.
Skriv innsigelse umiddelbart hvis du får trussel om stenging. Da utløser du vernet i forbrukerkjøpsloven § 48 a.
Vær klar til å sende midlertidig forføyning til tingretten samme dag som strømmen kuttes. Da tvinger du saken inn i domstolene, og retten har veiledningsplikt.
Hvis det ikke handler om ubetalt nettleie: vis til leveringsplikten i energiloven § 3-3 og klag til RME.
Nettselskapet har monopol og kan ikke bare “nekte deg strøm”.
Dette innlegget er ikke personlig juridisk rådgivning, men et praktisk utgangspunkt for deg som privatkunde. Om du står midt i en stengesak: dokumentér alt, send skriftlig innsigelse, og vær klar til å be tingretten om midlertidig forføyning.
Annet
Forbrukerrådet har i sin høringsuttalelse fra januar 2024 uttrykt bekymring over nettselskapenes bruk av stengeretten etter forbrukerkjøpsloven § 48a, spesielt i tilfeller der kunder motsetter seg installasjon av avanserte strømmålere med kommunikasjonsenhet (AMS). De anbefaler at stengeretten enten innskrenkes eller fjernes for å forhindre misbruk i slike situasjoner.
Dette synspunktet er dokumentert i Forbrukerrådets høringsuttalelse til forslag om endringer i energiloven og ulike forskrifter, datert 3. januar 2024.
Forbrukerrådets anbefaling kan benyttes som støtte i juridiske prosesser der det argumenteres for at stenging av strøm ved nektelse av AMS-installasjon ikke er berettiget.
Bransjeadvokaters syn på stenging av strøm
To sentrale juridiske notater belyser ulike perspektiver på nettselskapenes rett til å stenge strømmen, spesielt i tilfeller der kunder motsetter seg installasjon av avanserte målesystemer (AMS).
1. Thomassens Advokatfirma – rådgivere for Energi Norge
Thomassens Advokatfirma, juridiske rådgivere for bransjeorganet Energi Norge (tidligere EBL), har utarbeidet et notat som omhandler nettselskapenes rett til å avbryte strømleveransen. De konkluderer med at:
"Nettselskapets rett til å avbryte overføringen av strøm må tvangsfullbyrdes. Tvangsfullbyrdelse gir den som har et krav mulighet til å benytte samfunnets maktmidler til å få gjennomført kravet sitt. Reglene om dette følger av tvangsfullbyrdelsesloven."
Dette innebærer at nettselskapene må følge prosedyrene i tvangsfullbyrdelsesloven for å kunne stenge strømmen lovlig.
2. Simonsen Vogt Wiig – på vegne av Stopp Smartmålerne
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS har, på oppdrag fra foreningen Stopp Smartmålerne, vurdert lovligheten av nettselskapenes trusler om å stenge strømmen for kunder som nekter å installere AMS-målere. I sitt 11-siders notat konkluderer de med at:
"Nettselskapene har ikke hjemmel til å stenge strømmen uten å følge de formelle kravene i tvangsfullbyrdelsesloven, og trusler om stenging uten rettslig grunnlag kan være ulovlige."
Dette notatet understreker viktigheten av at nettselskapene følger lovpålagte prosedyrer før de kan stenge strømmen.
Stenging uten rettslig grunnlag = misbruk av monopol
Nettselskapet har monopol på strømnettet i ditt område. Når et monopol går til det skritt å kutte strømleveransen uten lovlig grunnlag, er det ikke bare ulovlig inngrep i en kritisk tjeneste – det kan også anses som misbruk av monopolmakt.
Frostating lagmannsrett uttalte allerede i kjennelse RG-1991-546 at handlinger fra nettselskapenes side som får urimelige virkninger for kunden, kan være et monopolmisbruk. Denne forståelsen er fortsatt relevant: Når nettselskapet bruker stenging som pressmiddel i en tvist, snarere enn som en nødløsning ved grovt betalingsmislighold, beveger de seg utenfor det som er akseptabelt.
Dette gjelder særlig i AMS-saker:
- Kunden har ikke nektet å betale nettleie.
- Kunden ønsker fortsatt strøm.
- Konflikten gjelder teknologivalg (AMS med kommunikasjonsenhet), ikke leveringsplikt.
Å stenge strømmen i en slik situasjon – uten gyldig rettslig grunnlag og uten å følge tvangsfullbyrdelsesloven – vil derfor kunne anses som rettsstridig maktbruk.
Rettskildestøtte
For en grundigere gjennomgang av hvordan avtaleloven § 36 og markedsføringsloven § 9 a kan brukes for å kontrollere stengningsvilkår, vises det til:
- Bjørnar Eirik Stokkan, Kontraktsfestet stengningsrett for strøm og telefon, Det juridiske fakultets skriftserie nr. 15, 1988, s. 29 flg.
(også publisert i Jussens Venner 1988, s. 283–341)
