Morten Schau, kommunikasjonssjef i nettselskapet Elvia AS, fremstår som lite informert om hva installasjonen av AMS faktisk innebærer for sluttbrukerne. I en artikkel publisert av Halden Arbeiderblad 19. april 2021 (bak betalingsmur), demonstrerer Schau nok en gang sin manglende innsikt. En PDF-versjon uten betalingsmur er tilgjengelig her. Hans gjentatte villedende uttalelser til media tyder på alvorlig kunnskapssvikt. Det er særlig urovekkende at han ikke ser ut til å ha oversikt over hvilke tjenester Elvia faktisk leverer til sine nettkunder.
I 2019 havnet Schau i en konflikt med en kunde etter at Elvia truet med å kutte strømforsyningen dersom det ikke ble levert en legeerklæring for fritak fra AMS, noe selskapet hevdet var et krav fra myndighetene. Denne praksisen har ført til at Elvia er blitt klaget inn til Datatilsynet. Det påpekes at Elvia ikke har rettslig grunnlag i lov til å behandle sensitive personopplysninger som helseopplysninger. Les mer om klagesaken hos Datatilsynet her.
I artikkelen i Halden Arbeiderblad hevder Morten Schau at Elvia ikke ser det som nødvendig å følge gjeldende lovverk, og at selskapet ikke undersøker lovligheten i sin praksis – selv når kunder påpeker mulige brudd. Dette vitner om en bekymringsfull holdning til rettssikkerhet og kundedialog. Ifølge Schau er Elvia heller ikke interessert i å ha en reell dialog med kundene. Inntrykket som formidles, er at selskapet prioriterer å "ha rett" fremfor å gjøre det som er rett.
Flere kunder har beskrevet Elvias opptreden som arrogant, og enkelte går så langt som å karakterisere selskapets fremferd som et eksempel på maktmisbruk innenfor et monopol. Slik praksis reiser alvorlige spørsmål om Elvias samfunnsansvar og respekt for kunders rettigheter.
Artikkelen omhandler en sak behandlet i Søndre Østfold tingrett (Halden tinghus) den 19.–20. mai 2021. Retten skulle ta stilling til hvorvidt en kundes innsigelse mot installasjon av AMS-måler var «åpenbart urimelig». Dette markerer den første rettssaken i Norge hvor de påståtte helseeffektene av AMS-målere har blitt behandlet i en domstol. For mer bakgrunnsinformasjon, se omtalen på bloggen til Einar Flydal.
AMS-dom i Kristiansand Tingrett
Retten kan ikke se av nettleieavtalen at det er tatt inn et avtalevilkår som eksplisitt gjelder kundens plikt til å bytte til AMS-måler
"– Nekter å installere strømmålere – nå møtes de i retten. Åtte haldensere og aremarkinger nekter å installere de nye AMS-målerne og risikerer derfor å miste strømmen. Snart møter de strømselskapet Elvia AS i retten"
I artikkelen innleder Morten Schau med uttalelsen: «Man må ha strømmåler.» Men når Schau sier "strømmåler", sikter han i realiteten til det som kalles en smartmåler, nærmere bestemt AMS – Avanserte måle- og styringssystemer. Her oppstår en viktig begrepsforvirring. Kommunikasjonsenheten i en AMS-måler, som muliggjør ekstern dataoverføring, er ikke en obligatorisk del av måleutstyret i henhold til nettleieavtalen. Kunden er altså ikke rettslig forpliktet til å installere hele AMS-enheten, slik Elvia gir inntrykk av.
Schau omtaler AMS-måleren som et måleinstrument, men dette er unøyaktig. AMS er ikke et enkelt apparat – det er et system for både måling og fjernstyring. Det er da relevant å spørre: Hva er det egentlig AMS-instrumentet skal måle som en tradisjonell måler ikke kan?
Videre viser Schau manglende forståelse for det juridiske rammeverket som regulerer dette. Avregningsforskriften § 4-1 stiller krav til installasjon av AMS, men uten å nevne noen plikt til å bytte ut selve måleren hos sluttbrukeren. Elvias kommunikasjon antyder at dette er et ufravikelig myndighetskrav, men det stemmer ikke med forskriftens ordlyd. Det finnes heller ingen instruks fra NVE-RME som direkte pålegger nettselskapene å gjennomføre et generelt målerbytte hos kundene.
kundenes målere.
Ifølge avregningsforskriften § 4-1 er nettselskapene pålagt å installere «avanserte måle- og styringssystemer» (AMS) på alle målepunkter. Men forskriften gir ingen nærmere spesifikasjon av hva dette faktisk innebærer – den angir verken konkret innhold eller teknisk avgrensning. Med en så uklar formulering blir det opp til nettselskapene å tolke hva som dekkes av kravet, noe som åpner for vilkårlig praksis.
Dette reiser flere spørsmål. Hva menes egentlig med et "avansert måle- og styringssystem"? Hvor går grensen mellom påkrevd måleteknologi og frivillige tilleggskomponenter, som kommunikasjonsmodulen for fjernavlesning? Når det tekniske innholdet i AMS-systemet inkluderer både måling, toveis kommunikasjon og potensielt fjernstyring, er det rimelig å spørre hvorfor ikke § 4-1b – unntaksregelen – automatisk vurderes i alle tilfeller. Spesielt ettersom denne paragrafen åpner for fritak ved dokumenterte helsemessige eller andre tungtveiende grunner.
Slik det står nå, fremstår § 4-1 mer som en rammelov enn et klart påbud. Og i praksis ser det ut til at denne uklarheten tolkes i favør av nettselskapenes interesser, snarere enn sluttbrukernes rettigheter.
Morten Schau hevder at kommunikasjonskortet i en smartmåler er å regne som måleutstyr. Det reiser flere prinsipielle spørsmål. Standard nettleieavtale ble sist oppdatert i 2007 – før smartmålerteknologi var utbredt i norske hjem. Avtalen omtaler derfor ikke spesifikt komponenter som kommunikasjonsmodulen i AMS-målere. Likevel viser Elvia til denne avtalen som grunnlag for installasjon av hele AMS-systemet – inkludert kommunikasjonskortet.
En smartmåler består av to distinkte deler: en måleenhet og en kommunikasjonsenhet. Det er avgjørende å forstå at det siste ikke per definisjon er måleutstyr. Kommunikasjonskortet – som i praksis fungerer som et trådløst nettverkskort – endrer ikke funksjon ved å integreres i en måler. Å påstå noe annet er like misvisende som å si at en leppestift kan gjøre en gris til noe annet enn en gris.
Faktureringsforskriften § 4-1 pålegger nettselskapene å installere AMS ved alle målepunkter, men spesifiserer ikke hva slags type kommunikasjonsutstyr dette skal innebære. NVE-RME har heller ikke gitt føringer for valg av teknologi. Likevel brukes § 4-1 som argument for å montere komplette smartmålere, uten at det foreligger krav om installasjon av trådløs kommunikasjon hos forbruker.
Et avgjørende spørsmål gjelder Justervesenets rolle: Har kommunikasjonskortet blitt godkjent som måleutstyr? Dersom det ikke er godkjent, kan det heller ikke klassifiseres som en del av det lovpålagte målesystemet. Da er det ulovlig å montere det hjemme hos kundene under dekke av å oppfylle forskriftskrav. Elvias påstand om at dette er måleutstyr savner dermed både teknologisk og regulatorisk forankring.
Miljøklagenemndas avgjørelse om at Aidon og Kamstrup kun skal levere målinger, ikke kommunikasjon, støtter denne tolkningen. Dette er en viktig seier for de kundene som opplever helsemessige problemer knyttet til smartmålerne. Mer informasjon finnes i en to-delt youtube video om AMS og miljøinformasjonsloven – særlig fra 23:15 i del én.
Det lille nettselskapet Vokks Nett (nå Etna Nett) har vist en bemerkelsesverdig klarhet i sitt syn på bruken av begrepet "AMS-måler" – en innsikt som dessverre ser ut til å mangle hos Norges største nettselskap, Elvia, og deres kommunikasjonssjef Morten Schau. Der Elvia forvirrer og forenkler, leverer Vokks en tydelig kritikk av Reguleringsmyndigheten for energi NVE (RME).
I en klage til NVE uttrykker Vokks Nett skepsis til at RME omtaler strømmålere uten kommunikasjonsmodul som "AMS-målere". Dette oppleves som misvisende og undergraver troverdigheten til hele milliardprosjektet med utbygging av AMS-teknologi:
«At RME fortsatt i sitt vedtak omtaler strømmålere uten kommunikasjon som AMS målere, er lite tillitsvekkende. Det stiller milliardprosjektet med AMS utbygging i et underlig lys.»
Sitatet vitner om en realitetsorientert holdning Vokks Nett – i motsetning til det man ofte ser i Elvias kundebehandling, hvor teknisk innsikt erstattes med bortforklaringer. At kundebehandlere i store selskaper fremstår mer autoritære enn kunnskapsrike, er dessverre ikke uvanlig. Som Charles Darwin sa for over hundre år siden: "Uvitenhet avler oftere selvtillit enn hva kunnskap gjør."
Når regulatoriske feilbegrep får stå uimotsagt, svekkes både forbrukernes tillit og rettssikkerhet. Det burde ikke være de små nettselskapenes ansvar å rydde opp i begrepsbruken som myndigheter og monopoler
Elvias tapte stengesaker – og Schau som bagatelliserer dem
I intervjuet med Halden Arbeiderblad hevder Morten Schau, kommunikasjonssjef i Elvia AS, at det har vært flere rettsrunder om stenging av strøm grunnet nekt av AMS-måler. Han påstår samtidig at dette gjelder andre nettselskaper, ikke Elvia selv:
– Da ikke mot oss, men mot andre nettselskaper. Der har de som har nektet å installere slike AMS-målere ikke fått medhold. Jeg kan ikke se at det skal være noe annerledes i denne saken sammenlignet med tilsvarende tidligere saker. Så jeg frykter absolutt ikke denne rettssaken, sier Schau til Halden Arbeiderblad.
Men denne fremstillingen er direkte misvisende. Det finnes allerede flere rettskraftige kjennelser der Elvia er dømt for ulovlig strømstenging:
- Sak 1: Hedmarken tingrett, 28. januar 2021 – Elvia ble pålagt å straks koble til strømmen hos kunden.
- Sak 2: Nord-Østerdal tingrett, 20. november 2020 – Elvia ble pålagt å levere strøm til kundens målepunkt uten ekstra kostnader.
Schau unngår å nevne disse sakene, og gir i stedet inntrykk av at Elvia står uten presedens på området. Enten er han ukjent med realitetene, eller så forsøker han å tåkelegge dem. Det reiser et grunnleggende spørsmål: Tror Schau at Elvia opererer med et regelverk som skiller seg fra resten av bransjen – selv om de leverer samme monopolbaserte tjeneste som andre nettselskaper?
Retten har flere ganger slått fast at kundene ikke er rettslig forpliktet til å godta AMS-tilbudet, og at stenging i slike tilfeller kan utgjøre monopolmisbruk. Dette kommer tydelig fram i:
- Kristiansand tingrett, 17. september 2018 (sak 18-124406TVI-KISA06): Retten anerkjente skillet mellom strømmåler og smartmåler – noe nettselskapet i saken ikke hadde forstått.
- Retten bemerket også at det er monopolmisbruk dersom strømstengning fører til urimelige virkninger for abonnenten.
Mediens ukritiske videreformidling av Schaus uttalelser bidrar til feilinformasjon og tap av tillit. Når fakta utelates, og kritiske spørsmål ikke stilles, mister offentligheten innsikten de har krav på. I stedet for å ettergå Elvias praksis, lar journalistikken seg bruke som mikrofonstativ for udokumenterte påstander.
Stenging av strøm – Elvias lovbrudd og Schaus feilinformasjon
Morten Schau, kommunikasjonssjef i Elvia AS, har uttalt følgende til media:
«Da må vi i ytterste konsekvens stenge strømmen. For folk må ha måler. Og det har også skjedd at vi har måttet stenge strømmen. Vi har en kunde oppe i Innlandet som har vært uten strøm i snart halvannet år.»
Denne uttalelsen fremstår som både feilinformert og i strid med gjeldende rett. Har ikke Schau fått med seg at Elvia tidligere har blitt dømt i to saker hvor retten slo fast at strømstengning var ulovlig?
Hedmarken tingrett, 28. januar 2021: Elvia ble pålagt straks å koble strømmen tilbake til kunden.
Nord-Østerdal tingrett, 20. november 2020: Elvia måtte levere strøm til kunden uten ekstra kostnader. Retten vurderte stengningen som ulovlig – Elvia hadde ikke rettslig grunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven.
Ifølge Energiloven § 3-3 har nettselskaper en leveringsplikt til alle sluttbrukere. Å stenge strømmen uten gyldig tvangsgrunnlag eller rettslig kjennelse fra tingretten er et brudd på denne lovfestede plikten. Strøm til husholdninger regnes som et primærbehov – en nødvendighet, ikke en luksus.
Dette ble også fastslått i en kjennelse fra Frostating lagmannsrett, der retten vurderte et krav om midlertidig forføyning fra et nettselskap. Selv i tilfeller med betalingsmislighold, konkluderte lagmannsretten med at frakobling ville utgjøre et urimelig inngrep – og derfor representere monopolmisbruk.
Det er alvorlig når en kommunikasjonssjef i et monopolbasert energiselskap sprer feilinformasjon til offentligheten – spesielt når denne informasjonen dreier seg om folks grunnleggende rett til strømforsyning. Elvia har ikke rett til å stenge strømmen som en form for pressmiddel, og heller ikke fordi kunden ikke aksepterer en AMS-komponent som det ikke finnes eksplisitt hjemmel for i lov.
