Saken er oppdatert. 
Du finner alle saksdokumentene (65 stk.) via følgende lenke på einsynn.no: HER.
Bestill dokumentene og se selv hvor liten vilje nettselskapene, bransjeorganisasjonene og Statnett viser til å ivareta forbrukernes rettigheter. AMS Monster vil snart publisere et eget innlegg som viser konkrete svar fra energibransjen til RME – bekymringsfull lesning for alle som bryr seg om sine rettigheter.

Et eksempel som sier det meste: Innspill nr. 44 fra Glitre Nett AS, signert advokat Hilde Ulland, illustrerer tydelig holdningen i bransjen.

Fornybar Norge utarbeidet gjeldende tilknytnings- og nettleievilkår i 2020 på vegne av medlemmene, og Glitre Nett deltok også aktivt i dette arbeidet.

Glitre Nett opplever at det behov for at vi kontinuerlig jobber for å forbedre og tilpasse standardavtalene slik at de passer med omverdenen. Fornybar Norge har utarbeidet ett svar, som vi stiller oss bak. Vi ønsker i tillegg å gi følgende kommentarer fra Glitre Nett.

Glitre Nett vil understreke at det er svært viktig at det ikke iverksettes plikt til å innhente skriftlig aksept av inngått avtale.

Les RMEs oversendelsesbrev til nettselskapene: «Varsel om fastsettelse av metode for vilkår for tilknytning og bruk av nettet» og «Varsel om vedtak om fastsettelse av metode for vilkår for tilknytning og bruk av nettet», som du finner HER.

RME skal nå fastsette en metode som stiller krav til vilkårene mellom nettselskap og kunde ved tilknytning og bruk av strømnettet. Selv om metoden primært er rettet mot nettselskapene, vil den få direkte konsekvenser for kundene. Derfor inviterer RME nå også andre aktører til å gi innspill.

Forslaget omfatter krav til nettavtalens form, innhold og prosessen for endringer. Hensikten er å sikre at nettavtalene er rimelige og i tråd med gjeldende regelverk – og ikke minst å gjøre dem enklere å forstå for kundene.

Men her oppstår et sentralt spørsmål: Hvis RME ønsker å gjøre det enklere for kundene, hvorfor har de tidligere fattet en rekke vedtak i klagesaker der de avviser ansvar med henvisning til at privatrettslige forhold ligger utenfor deres myndighetsområde? Nå hevder de plutselig å skulle regulere disse forholdene likevel?

Eksempel: En kunde mottok følgende klagesvar fra RME …

De privatrettslige forholdene i en nettleieavtale ligger innenfor Forbrukertilsynets mandat, ikke RMEs. Hvorfor har da ikke RME sendt sitt innspillsbrev til Forbrukertilsynet – som faktisk har myndighet på området?

Dette reiser et uunngåelig spørsmål: Hva er egentlig RMEs intensjon? Hvorfor forsøker de nå å regulere forhold de tidligere har hevdet ligger utenfor deres ansvarsområde? Har RME en skjult agenda overfor forbrukerne?

Det er nyttig å lese følgende innlegg for å forstå forbrukerens privatrettslige rettigheter overfor nettselskapene: "Nye standardvilkår for nettleie og tilknytning for forbruker 2021 og Standard nettleieavtale er ment å være en «veiledende» avtale".

Det som fremstår som påfallende i RMEs oversendelsesbrev og varsel, er den ensidige vektleggingen av tilknytning – mens nettleieavtalen nærmest tones ned. Nettleievilkårene gjelder like fullt, og disse er ifølge RME selv et privatrettslig forhold mellom kunden og det lokale nettselskapet.

RME har tidligere presisert på sine egne nettsider at de ikke skal involvere seg i slike privatrettslige spørsmål. Hvorfor forsøker de nå likevel å utforme en metode som griper inn i avtaleforholdet?

Standardvilkårene består av to seperate avtaledeler:
- Vilkår for nettleie, som regulerer forholdet mellom nettselskapet og kunden (strømbrukeren).
- Vilkår for tilknytning, som regulerer forholdet mellom nettselskapet og eieren av den elektriske installasjonen som tilknyttes eller allerede er tilknyttet strømnettet.

Det er verdt å merke seg at tilknytningen normalt skjer kun én gang – nemlig når boligen eller bygget kobles til strømnettet for første gang.

Du kan følge med på innsendte innspill i saken via einsynn.no – søk på sak 2019/13904 (husk skråstrek mellom årstall og saksnummer). Filtrer etter Stat, deretter Olje og energi, og kryss av for Norges vassdrags- og energidirektorat.

HER kan du lese hva RME skrev allerede i 2019 om behovet for forhåndsgodkjenning av vilkår. Likevel har det tatt dem over fire år å følge opp – av en grunn som fortsatt fremstår som uklar.

I mellomtiden har nettselskapene tatt i bruk en ny nettleieavtale (fra 2021), utarbeidet av bransjeorganet Fornybar Norge (tidligere Energi Norge). Dette har skjedd uten at kundene har blitt bedt om å gi aktivt samtykke til å endre vilkårene i standardavtalen fra 2007, som den gang ble utarbeidet av daværende Forbrukerombudet (nå Forbrukertilsynet).

Til orientering skriver Elklagenemnda på sine nettsider: Merk at det er nettleieavtalen fra 2007 som er gjeldende for deg som nettkunde.

Det er derfor avgjørende at de som sender innspill til RME også informerer både Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet. Denne saken berører samtlige strømkunder – totalt 3,4 millioner – uavhengig av om de har AMS (avanserte måle- og styringssystemer) eller ikke. (Her brukes begrepet AMS i tråd med forskriftens definisjon.)

Hva er en smartmåler (Smart meter) og hva er AMS – Avanserte Måle- og Styringssystemer? Les mer her.

Forskrift om kraftomsetning og nettjenester (avregningsforskriften)
§ 1-3.Definisjoner
I denne forskrift forstås med:

Avanserte måle- og styringssystemer (AMS): Toveis informasjons- og kommunikasjonssystem fra og med elektrisitetsmålere som danner grunnlag for avregning av utveksling, innmating og uttak, til og med sentralsystemet hos nettselskapet eller nettselskapets leverandør.

§ 4-1.Plikt til å installere AMS
Nettselskapet skal sørge for at AMS er installert i hvert enkelt målepunkt (hva nå enn forskriften mener dette skal inkludere på alle målepunkter siden måleren ikke er nevnt i paragrafen). Kuriositet. Bruker du begrepet "AMS-måler med og uten kommunikasjonsenhet" om den nye avanserte strømmåleren tilegner man en måler som ikke er nevnt i § 4-1.