Dette kommer godt frem i rettens vurdering. Tingretten har behandlet to slike stengesaker som nettselskapet har vunnet frem på feil grunnlag. 

Les kjennelsen her. Merk det som er understreket med rødt. 

Kunden inngitt den 21. mai 2021 en begjæring om midlertidig forføyning mot nettselskapet Lyse Elnett. Bakgrunnen er at Lyse stengte strømmen til kundens leilighet, og kunden var fremdeles uten strøm i boligen. Lyse hadde tidligere gitt varsel om at de skulle bytte ut strømmåleren til kunden til en smartmåler, som inneholder en kommunikasjonsenhet. 

Lyse Elnett har stengt strømmen hos kunden uten at det forelå et tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven. Lyse Elnett opptrer således rettsstridig. Lyse Elnett burde bebreides for at det kom til sak ved at de stengte strømmen uten at det forelå tvangsgrunnlag. Dette har ikke dommeren i Sør-Rogaland tingrett fått med seg. Det blir man bekymret for slik slett saksbehandling av tingrettsdommer Per Våland Mauritzen.

Tingretten i Kristiansand har en helt annet oppfatning i dommen fra 16.11.2020 som sier at nettselskapet AEN har opptrådt rettsstridig på akkurat samme type stengesak. Les kjennelsen her.

LES OGSÅ
Lagmannsretten pålegger Glitre Energi Nett og Lyse Elnett straks å koble på strømmen

Det er noen momenter kunden må være oppmerksom på i argumentasjonen nettselskapet benytter seg av med strømstenging på feil grunnlag.

Punkt 1.

"Saksøkte, Lyse Elnett AS, har i det vesentligste anført at Lyse har hjemmel i lov for å skifte ut målere, og er også pålagt å installere nye måleenheter, mens kunden er pålagt å medvirke til dette. 

Feil: NVE-RME har aldri pålagt nettselskapet å bytte ut måleren. Kunden er heller ikke pålagt å medvirke til dette. Hvor har advokatfullmektigen dette i fra? Selvfølgelig fra sin klient.

Punkt 2. 

Saksøkte, Lyse Elnett AS, har i det vesentligste anført:

"Det er hjemmel i forskrift for å få fritak for senderen, og dette kan ordnes på en enkel og praktisk måte ved å vise en erklæring til montøren når han er på stedet. Det blir dermed ingen betydelig innsamling av personopplysninger, kun en registering av hvilke målere som må leses av manuelt av Lyse"

Feil: Lyse Elnett har ikke lov til å kreve helseopplysninger fra kunden. Datatilsynet har sendt brev til 16.12.20 på dette forholdet. Lyse Elnett mangler behandlingsgrunn med en rettslig plikt etter personvernforordningen artikkel 6 nr.1 og artikkel 9 nr. 2. Både dommeren og advokatfullmektigheten har ikke vurdert unntakene i artikkel 9.

Nettselskapet og advokaten og dommeren har ikke forstått hva den rettslige plikten faktisk innebærer. Når nettselskapet spør eller ber kunden fremvise en erklæring fra lege eller psykolog er det i utgangspunktet forbudt i henhold til artikkel 9 utenom at det er fastsatt i lov. Og i kjennelsen er ikke artikkel 9 nevnt.

Ganske utrolig at dommeren og advokatfullmektigheten gjør en så slett jobb. Skremmende inkompetanse rundt lovverket. 

Lyse Elnett sier at de har 400 kunder med denne ordningen med legeattest. Det vil si at Lyse Elnett har 400 enkel brudd på GDPR. Tro hva Datatilsynet vil si om en slik omfattende innsamling av helseopplysninger uten at nettselskapet har hatt et behandlingsgrunnlag?

Punkt 3.

Saksøkte, Lyse Elnett AS, har i det vesentligste anført: 

"Lyse opptrer i tråd med avtalen og øvrig regelverk, og stengningen var som en følge av saksøkers vesentlige brudd på leveringsavtalen. Saksøker har dermed ikke noe krav mot Lyse etter stengningen."

"Retten anser dermed Lyses krav om installering av AMS-målere å ha hjemmel i lov.
Lovkravet vil også påvirke innholdet i avtalen mellom og Lyse. De standardiserte avtalevilkårene som gjelder mellom Lyse og deres kunder, herunder, er dynamiske ved at de inntar en plikt for begge parter til å innrette seg etter gjeldende lovgivning, jfr vilkårene punkt 4-1:"

Kunden er ikke pliktig til å installere AMS, dvs. kommunikasjonsenheten i smartmåleren etter nettleieavtalen fra 2007. Den som fortsatt gjelder. Advokaten til Lyse Elnett henviser til en nettleieavtale fra 2020 kunden ikke har samtykket til og som dommeren bruker som grunnlag for at kunden ikke vinner frem med begjæringen om midlertidig forføyning. Les mer her.

Dette ble bekreftet i en dom fra tingretten i Kristiansand bekreftet av 17.september 2018 da et nettselskapet Agder Energi Nett gikk til sak mot en av kundene for å få en midlertidig forføyning for å få komme inn til han for å få byttet måleren innen 1.1.2019. Retten aksepterte at det foreligger en forskrift som gir nettselskapet rettslig plikt til å installere smartmåleren. Men retten pekte på at nettleieavtalen ikke inneholdt et avtalevilkår som gjelder kundens plikt til å bytte til «AMS‐måler». Nettselskapet må derfor skaffe seg en ordinær dom for dette kravet, og deretter eventuelt begjære den dommen tvangsfullbyrdet.

Tingretten i Kristiansand har forstått m.a.o. forskjellen på en strømmåler og en smartmåler som advokaten til nettselskapet Lyse Elnett ikke har fått forstått, og dommeren i Sør-Rogaland tingrett har heller ikke fått dette med seg. Skremmende at det er sånn forskjell på rettsoppfatningen mellom tingrettene. Dette går utover rettsikkerheten til forbrukeren.

Hvordan skal forbrukeren finne sin rettsstilling i en klagebehandling når de man skulle tro hadde juridisk kompetanse (advokater og dommere) mener i mot loven og det privatrettslige avtaleforholdet kunden har med nettselskapet? Man blir bekymret over det lave kunnskapsnivået som finnes i rettssystemet.