Elklagenemnda skal være et klagebyrå for forbrukere, men seiler under falskt flagg. Elklagenemnda er en skjult operasjon av Energi Norge designet for å lure, lure eller skape et helt annet inntrykk for å skjule den faktiske kilden til ansvaret.

Forbrukeren har nå blitt advart om bransjens kartellvirksomhet som har i lang tid gått under radaren for folk flest. AMS-saken avslørte rottereirets underverden til internettindustrien. Energi Norges agenda er å samarbeide med Forbrukerrådet for å utnytte naiviteten til forbrukermyndighetene, som setter rettssikkerheten til forbrukerne på spill når de ber kundene klage til bukken som passer havresekken. Dette er et edderkoppnett kunden ikke kommer seg unna før det er for sent.

Forbrukere som klager til Elklagenemnda er bortkastet tid. Elklagenemndas uttalelser er kun rådgivende for partene. Saksbehandlingen utføres av sekretariatet, og ansatte i Energi Norge forverrer bare forbrukerens sak. Nemndas avgjørelser viser at forbrukeren ikke får medhold strømstengesaker.

Nettselskapene gir bevisst feilinformasjon til nemnda for å vinne frem for enhver pris, slik at de legitime rettighetene og interessene til kundene ikke kan beskyttes, Nemndsmedlemmene forholder seg i avgjørelser kun til hva bransjen mener er rett. Dette kommer klart frem i stengesakene tingretten har behandlet i høsten 2021 om midlertidige forføyninger mot nettselskaper om å gjenopprette strømmen til kunden.

Den verste kunde trakassereren i sitt slag var nettselskapet Glitre Energi Nett og dets advokater, Haavind AS Advokatfirma. De samarbeider om å fabrikkere falske bevis i stevninger til tingretten, og de vinner frem på det.

Denne praksisen gjelder også nettselskapene Lyse Elnett og Advokatfirmaet Thommessen AS. De brukte som bevis en oppdatert nettleieavtale som inneholdt nye vilkår som ikke var godkjent av RME ikke har godkjent og som ikke var aktivt godtatt av kunden. Folk må være oppmerksomme på dette når de krangler med nettselskaper, de nye vilkårene for nettleieavtaler (gjelder fra 1. januar 2021) er ikke gyldige.

Energi Norge på vegne av nettselskapene hevder at det er nye vilkår i nettleieavtalen som vil gjelde fra 1. januar 2021. Dette er en bransjemal på en avtale mal som nettselskapene kan benytte seg av. For at en avtale skal være gjeldende, må det være et aktivt samtykke fra forbrukeren/kunden. Hvis nettselskapet ditt har tatt i bruk den nye avtalen, be nettselskapet om dokumentasjon på samtykket for å se hva de svarer.

Dette er en bransjemal for en avtalemal som nettselskaper kan bruke. For at en avtale skal være gyldig må forbrukeren/kundens aktive samtykke innhentes. Hvis nettselskapet ditt har vedtatt en ny avtale, be nettselskapet om dokumentasjon på ditt samtykke.

Elklagenemnda publiserer også nye avtaler (2020) på nettsiden. Merk at avtalen fra 2007 gjelder fortsatt.

Viser til: Markedsføringsloven § 22. Urimelige avtalevilkår, "Ved vesentlige endringer i vilkårene kreves det uttrykkelig aksept fra kunden for at avtalen skal fortsette å løpe".

Det virker som nettselskapene og bransjeorganet Energi Norge samt Elklagenemnda virker uvitende om at GDPR ble innført i juni 2018, og at endringer i vilkår krever kundens aktive samtykke, se personvernforordningen artikkel 7. Vilkår for samtykke.

Dersom kunden ikke aksepterer vilkårene ensidig fastsatt av nettselskapet i nettleieavtalen, blir det truet med strømstenging. Les mer om vilkårene i den ulovlige nettleieavtalen her.

Ved en eventuell tvist ber nettselskapet kunden klage til Elklagenemnda, som kontrolleres av bransjens interesseorgan Energi Norge. Nettselskapet forventer en form for tilbakebetaling av medlemskontingenten med et resultat i deres fordel. Det har mange kunder har fått erfart, nemnda fatter avgjørelser/vedtak i favør av bransjen. Elklagenemnda gikk utover sitt mandat i i behandlingen av klager. Elklagenemndas uttalelser er kun rådgivende for partene. Forbrukeren har ikke et reelt nøytralt klageorgan som ivaretar det privatrettslige forholdet ved en tvist med nettselskapet som har monopol på nettjenesten.

Elklagenemndas sekretariat (ansatte fra bransjeorganet Energi Norge) forbereder og gjennomfører saksbehandlingen før nemnda behandler klagen. Sjansen er stor for at merknadene fra klager, forbrukeren ikke vil bli lagt frem for nemnda. Vi snakker om et gjennområttent klagesystem som ikke kommer forbrukeren  til gode.  

Drift av nemnda finansieres gjennom årsavgift fra energiselskapene tilknyttet nemnda. Klager har ingen kostnader. Årsavgift og behandlingsgebyr skal dekke alle kostnader for drift av nemnda og sekretariatet, med unntak av reiseutgifter knyttet til forbrukerrepresentantene som dekkes av Forbrukerrådet. Regnskapet er en adskilt del av Energi Norges regnskap. Elklagenemnda og Energi Norge har samme org. nr. 882 818 632.

Dette er å sette bukken (bransjen) til å passe på havresekken (kunden) i klagesaker. Dette lukter av uærlighet og inkompetanse i klagebehandling. Utrolig nok ble klagenemnda godkjent i 2016 av Barne- og familiedepartementet, som faktisk er bekjent med maktubalansen mellom kunder, den svake parten og nettselskapet. Dette utnytter bransjen for alt det er verdt.

LES OGSÅ
Lagmannsretten pålegger Glitre Energi Nett og Lyse Elnett straks å koble på strømmen

I klagesaker som Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) behandler ber de kunden klage til Elklagenemnda på uenighet om vilkår for tilknytning til og bruk av nettet.

RME sier når klagen gjelder stenging av strøm, målerbytte, det ligger utenfor RMEs myndighetsområde.

Når RME vurderer at det ligger utenfor dens virkeområde, gjelder dette kun ved manglende betaling av forfallen nettleie, nettleieavtale § 6-1 Betalingsplikt og sikkerhetsstillelse og forbrukerkjøpsloven § 48 a. Detter er et privatrettslig spørsmål som Elklagenemnda kan behandle.

RME den rette klageinstansen ved uenighet om vilkår for tilknytning til og bruk av nettet jf. NEM-forskriften § 4-13. Uenighet. 

NVEs vurdering i vedtak: Det er NVEs vurdering at stengning av et anlegg, basert på manglende betaling av andre forpliktelser  enn nettleie, må anses å være i strid med områdekonsesjonærens leveringsplikt som følger av  energilovens § 3-3.

Når RME har fattet et vedtak, kan det påklages til Energiklagenemnda - Klagenemndssekretariatet. Når en klage blir fremsatt til Energiklagenemnda, de skal sikre rettsikkerhet gjennom en profesjonell og uavhengig klagebehandling.

RME er ikke så interessert i å ivareta forbrukerens interesser i AMS-saker. RME fatter vedtak på å avvise klagen i alle saker.