Gebyret knyttet til manuell avlesning av profilmålere uten AMS fungerer i praksis som et pressmiddel og en økonomisk sanksjon for å få kunder til å installere AMS mot sin vilje. Dette kan oppfattes som maktmisbruk fra nettselskapet, som opererer i en monopolposisjon.

En tidligere leder i Troms Kraft Nett har uttalt: «Troms Kraft Nett er en direkte kriminell bedrift.»

Flere forhold peker på alvorlige svakheter i selskapets ledelseskultur. Det rapporteres om manglende dialog mellom ledelse og ansatte, og kundene opplever ofte å få ulike, motstridende svar på samme spørsmål – uavhengig av hvem som kontaktes. Kundeservice ser også ut til å mangle oversikt over hvilke nettjenester selskapet faktisk leverer.

I tillegg foreligger en kjent milliardskandale knyttet til Troms Krafts tidligere datterselskap, Kraft & Kultur.

Når det gjelder gebyrtariffen, har Troms Kraft Nett presentert tre ulike beregningsgrunnlag – som alle fremstår som fiktive. Det er også verdt å merke seg at kostnadene som påstås å ligge til grunn for gebyret, allerede dekkes av kundene gjennom det fasteleddet i nettleien.

1.  25.05.2019  –  Versjon: 1.0  LAST NED
2.  06.11.2019  –  Versjon: 2.0  LAST NED
3.  09.01.2020  –  Versjon: 3.0  LAST NED

Fått krav på AMS-gebyr – Hvordan skrive en åpenbart ikke grunnløs innsigelse?

Fastleddet og kundespesifikke kostnader

Kostnadene knyttet til gebyret Troms Kraft Nett (nå Arva) fakturerer, må vurderes i lys av kontrollforskriften § 14-2 første ledd bokstav a, hvor det fremgår at «fastleddet dekker kundespesifikke kostnader».

Dette må sees i sammenheng med avregningsforskriften § 3-3, som pålegger nettselskapene ansvar for at «innmating og uttak av kraft i målepunkt blir målt og avlest». Med andre ord er måleravlesning en primærtjeneste nettselskapet er forpliktet til å tilby kundene.

Dette ble også behandlet i sak 202002553-9, og i vedtak datert 18.12.2020 uttalte RME følgende:

2.4.4. Faste kostnader knyttet til IT-drift og systemkostnader:
Faste kostnader relatert til IT-drift og vedlikehold av løsninger for profilmålere kan ikke dekkes gjennom avlesningsgebyret. Slike kostnader inngår i nettselskapets ordinære måle- og avregningsansvar, og skal derfor dekkes gjennom den ordinære nettleien.

I tillegg viser NVE-RME i et svarbrev datert 03.07.2020 til at:

«Nettselskap som velger å kreve slike variable kostnader gjennom et særskilt gebyr, har ikke adgang til å inkludere samme kostnader som del av fastleddet i den ordinære nettleien.»

Til tross for dette, har Troms Kraft Nett i den aktuelle gebyrsaken inkludert disse kostnadene i både fastleddet og gebyret, noe som strider med gjeldende regelverk.

§ 14-2.Utforming av tariffer for ordinære uttak i distribusjonsnettet
*) kontrollforskriften §14-2: I distribusjonsnettet skal kunder uten effektavregning avregnes etter et fastledd og et energiledd, slik at: a) fastleddet dekker kundespesifikke kostnader** og en andel av de øvrige faste kostnadene i nettet.
**) kontrollforskriften §1-3 niende ledd: Kundespesifikke kostnader: Kostnader knyttet til kundehåndtering, herunder måling, avregning, fakturering, tilsyn mv.

Avlesningsgebyret og NVE-vedtaket av 9.10.2018

I sitt vedtak av 9. oktober 2018 slo NVE fast at Troms Kraft Nett ikke har anledning til å fastsette høyere fastledd for kunder som ikke har aktiv kommunikasjonsenhet i AMS-måleren. Dette bekrefter at avlesningsgebyret ikke kan anses som en del av ordinær nettleie (transport av strøm), men må regnes som en særkostnad for tilleggstjenester. Nettleien består av to hovedkomponenter: et fastledd og et variabelt (energibasert) ledd. [Les mer om nettleie her.]

Vedtaket viser at nettselskapet er kjent med at merkostnadene knyttet til manuell avlesning allerede er dekket gjennom fastleddet som kundespesifikke kostnader. Selv om NVE ga tillatelse til å fakturere et særskilt gebyr, var dette under forutsetning av at kostnadene dokumenteres i tariffen og at tjenesten faktisk utføres.

Johannes Kristoffersen, økonomi- og administrasjonssjef i Troms Kraft Nett, uttalte til NVE:

«I distribusjonsnettet skal kunder uten effektavregning avregnes etter et fastledd og et energiledd, slik at fastleddet dekker kundespesifikke kostnader og en andel av de øvrige faste kostnadene i nettet.»

I 2018 var gebyret på 500 kroner. Året etter økte Troms Kraft Nett dette til 2 500 kroner – en femdobling. Dette skjedde fordi selskapet fikk tillatelse til å innføre et gebyr i stedet for å øke fastleddet. Likevel reduserte ikke Troms Kraft Nett fastleddet for de kundene som nå også måtte betale gebyret. Dermed ble kundene belastet to ganger for samme tjeneste – noe som strider med regelverket.

Dette reiser alvorlige spørsmål om praksisen og kommersiell etikk hos Troms Kraft Nett.

Her er en oversikt over vedtakene som pålegger nettselskapene å tilbakebetale uberettigede gebyrer. [Lenke]

LES OGSÅ
Kostnadene i avlesningsgebyret er dekket av nettleie fastbeløp

Manipulert kostnadsgrunnlag og tilbakebetaling etter RME-pålegg

Troms Kraft Nett har justert gebyrgrunnlaget gjentatte ganger med det som fremstår som en strategisk og kunstig oppblåsing av kostnader, tilsynelatende for å maksimere inntektene. I 2019 var gebyret satt til 2 500 kroner, mens det i 2020 ble redusert til 2 050 kroner. Etter klager fra kundene og pålegg fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME), ble selskapet tvunget til å tilbakebetale gebyret. [Les mer her.]

Versjon 1: Feilaktige kostnadsposter

I den første versjonen av kostnadsoversikten inkluderte Troms Kraft Nett blant annet IT-kostnader og programvarelisenser som en del av gebyrgrunnlaget. Slike utgifter er ikke kundespesifikke, og kan derfor ikke faktureres separat. De skal dekkes gjennom selskapets lovpålagte måle- og avregningsansvar.

Versjon 2 og 3: Fjerning av ulovlige kostnader

Etter press og myndighetspålegg ble disse postene fjernet i de senere versjonene av kostnadsgrunnlaget. NVE fattet vedtak om dette forholdet 18. desember 2020.

Kundene måtte imidlertid selv klage til RME for å få rett – noe som belyser både svak informasjonstilgang og manglende etterlevelse av forskriftskrav fra nettselskapets side.

Tvangstilgang som feilaktig kostnadspost

I tidligere versjoner av gebyrgrunnlaget inkluderte Troms Kraft Nett posten “Tvangstilgang” – kostnader knyttet til namsmannsbistand ved manglende måleravlesning. Dette ble brukt som et argument for å pålegge alle kunder uten kommunikasjonsenhet et årlig kontrollgebyr, selv om tvangstilgang kun er aktuelt i helt spesifikke unntakstilfeller.

Med andre ord ble kostnader knyttet til få enkeltkunder uten måleravlesning generalisert og fordelt på en langt bredere kundegruppe, til tross for at tjenesten i praksis ikke ble utført. Å kreve betaling for tjenester som ikke leveres, fremstår som både urimelig og i strid med god forretningsskikk.

Nettselskapet fjernet kostnadsposten “Tvangstilgang” i versjon 3.0 av gebyrgrunnlaget, etter påpekninger og press.

“Nettnytte” – en udokumentert og uregulert kostnad

Troms Kraft Nett har i sine beregninger inkludert kostnadsposten “Nettnytte”, og viser til at dette skal være en “bransjestandard”. Dette er imidlertid misvisende. Det finnes ingen praksis blant andre nettselskaper for å fakturere kundene for såkalt nettnytte, og det finnes ingen forskriftskrav som pålegger nettselskapene å hente ut eller bruke denne informasjonen.

Data knyttet til nettnytte – altså teknisk informasjon fra avanserte måle- og styringssystemer (AMS) – er noe nettselskapet kan velge å analysere og anvende internt. Det foreligger ingen lovpålagt plikt til å gjøre dette, og dermed heller ingen hjemmel for å kreve betaling fra kundene for det.

NVE har tidligere avklart at kostnader knyttet til “nettnytte” ikke kan viderefaktureres til kundene.

Drift og jordfeilsøk – utenfor gebyrgrunnlaget

Troms Kraft Nett har inkludert kostnader knyttet til generell nettdrift og jordfeilsøk i gebyrgrunnlaget. Dette er problematisk av flere grunner.

Kostnader for jordfeil i distribusjonsnettet er regulert av El-tilsynsloven (Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr) og faller inn under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sitt ansvarsområde. Ettersom dette er en del av nettselskapets forskriftsregulerte drift og tilsyn med eget nett, kan kostnadene ikke videreføres til kundene i form av særgebyrer.

Jordfeil i kundens private elektriske anlegg er på sin side utenfor nettselskapets ansvarsområde, og kan derfor heller ikke inngå i tariffgrunnlaget.

Inkluderingen av slike kostnader i gebyret mangler dermed hjemmel i både lovverk og forskrift, og utgjør en uriktig belastning på kunden.

Kontrollbesøk – ingen hjemmel for ekstra gebyr

Nettselskapet har ikke adgang til å belaste kundene med ekstra kostnader for å velge en strømmåler uten kommunikasjonsenhet. Slike kostnader skal i henhold til kontrollforskriften § 14-2 allerede dekkes gjennom fastleddet, som omfatter kundespesifikke kostnader.

Det finnes ingen støtte i kontrollforskriften § 17-6 for å ilegge et særskilt gebyr for kontrollbesøk, når de samme kostnadene allerede omfattes av annen paragraf. I tillegg fremgår det av avregningsforskriften § 3-3. Avlesning av målepunkt at nettselskapet har ansvar for måling og avlesning av kraft i målepunktet – men dette innebærer ikke at det foreligger noe krav om fysisk kontroll én gang i året, så lenge kunden selv sender inn måleravlesning minst én gang i løpet av året.

Hvis nettselskapet likevel velger å foreta kontrollavlesning på eget initiativ, gir ikke nettleieavtalen § 5-3 tredje ledd dem rett til å kreve betaling fra kunden. Bestemmelsen slår fast at “Den som forlanger måleutstyret kontrollert, dekker kostnadene ved kontrollen.” I slike tilfeller er det nettselskapet selv som er rekvirent, og dermed kostnadsansvarlig.

Videre har NVE ikke gitt noen pålegg om at nettselskaper skal gjennomføre fysisk kontroll av målepunktet hos kunder som ikke har kommunikasjonsenhet.

Les NVE brevet:  Avklaringer om regelverket vedrørende AMS-gebyrer

Forskuddsfakturering av ikke-utførte tjenester

Troms Kraft Nett har i sine gebyrspesifikasjoner presentert ulike tall for antall måleravlesninger – til tross for at tjenestene i realiteten ikke er utført. Dette innebærer at nettselskapet forskuddsfakturerer kunder for kontrollavlesning uten faktisk å ha levert tjenesten. Slik praksis er i strid med gjeldende regelverk og reiser spørsmål om alvorlige brudd på forbrukerbeskyttelse.

Ifølge avregningsforskriften § 7-1a har nettselskaper ikke adgang til å fakturere for tjenester som ikke er levert og som heller ikke er bestilt av kunden.

Dette strider også med grunnleggende tariffprinsipper. I Energiklagenemndas vedtak (punkt 49) påpekes det at innkreving av tariffer forutsetter at tjenesten det kreves betaling for faktisk er utført. Dersom kontrollavlesninger ikke gjennomføres, kan det derfor ikke kreves betaling gjennom tariff.

Praksisen til Troms Kraft Nett – der tjenesten verken er bestilt, levert eller dokumentert – representerer et brudd på både forskrift og prinsipp. [Les vedtaket fra Energiklagenemnda her.]

NVE-rapport: Gebyrfri praksis hos flere nettselskaper

Ifølge NVE sin sluttrapport om AMS-installasjon (rapport 24-2019) velger én av fire nettselskaper å ikke ilegge gebyr for kunder uten kommunikasjonsenhet i strømmåleren. Dette reiser et viktig spørsmål: Skyldes dette at selskapene erkjenner at de aktuelle kostnadene allerede er dekket gjennom fastleddet?

Denne praksisforskjellen antyder at gebyret ikke nødvendigvis er en nødvendighet, men et valg enkelte selskaper gjør – muligens i strid med prinsippene for tariffutforming og kundeansvar.

Et legitimt spørsmål å stille ditt nettselskap er derfor:

Hvorfor må jeg betale både et fastledd og et særskilt gebyr når begge dekker de samme kundespesifikke kostnadene – inkludert utgifter til måling, avregning, kundehåndtering, fakturering og tilsyn?

Som tidligere dokumentert er det fastleddet som i henhold til kontrollforskriften § 14-2 skal dekke slike kundespesifikke kostnader.

LAST NED:  NVE rapport nr. 24/2019