Kunder som har bestridt avlesningsgebyret og får gebyret gjennomfakturert via sin kraftleverandør, der forbrukeren kjøper sin strøm fra. Bør være oppmerksom på noen detaljer. Det er nettselskapet som (netteier) eier- og er ansvarlig for strømnettet der du bor kan inngå en gjennomfaktureringsavtale med kundens kraftleverandør for å fakturere kunden for nettjenester. Det betyr at kunden får kun en faktura å forholde seg til som inkluderer både "Nettleie" og "Kraft" fra strømleverandøren. Det høres vel og bra ut på papiret  å ha en faktura og forholde seg til. Men det er én stor hake med det…

VIKTIG INFO LES OGSÅ 
Det er ikke adgang til å forhåndsfakturere avlesningsgebyret på en tjeneste som ikke er utført

Når gebyret er omtvistet

Men hva skjer når det blir en tvist mellom kunden og nettselskapet rundt gebyret? Strømleverandøren er ikke part i tvisten kunden har med sitt nettselskap.

Etter avregningsforskriften § 7-4b. Avtale om gjennomfakturering er det ikke tatt høyde for en slik tviste situasjon. Gebyret ble et aktuelt tema når kunder begynte å nekte å installere AMS. Siden avlesningsgebyret ikke er verken hjemlet i lov eller forskrift, hadde ikke nettselskapene noen sanksjonsmuligheter for kundene som nektet. Gebyret ble en økonomisk sanksjon mot kunder som nektet får å presse dem til å installere AMS.

Forskriftsmyndigheten NVE vurderte ikke hvilke negative konsekvenser det kunne få for kraftleverandøren siden avlesningsgebyret kom først i 2019. Det forteller bare inkompetansen innad i NVE som blir synliggjort på grunn av alt bråket rundt AMS installasjonen. 

En slik problemstilling ble kommentert i NVE rapport 48-2016 oppsummering av høringsuttalelser og endelig forskriftstekst.

Les også
NorgesEnergi har avsluttet avtale om gjennomfaktureringen av nettleie

Her er et eksempel på en slik standard for avtale om gjennomfaktuering. Lastes ned her: «Avtalen om gjennomfakturering av nettjenester (Avtalen)». Avtalen kan også lastes ned fra nettsiden til Energinorge som er interesseorganet for nettselskapene. Klikk HER.

Kostnadene i avlesingsgebyret er allerede dekket av nettleie fastbeløp

Bruk av feil kravstype ved betalingsmislighold

Strømselskapene har ikke vurdert hvilke konsekvenser en slik avtale om gjennomfakturering kan få for dem. Dvs det er en dårlig avtale for kraftleverandøren hvis forbrukeren ikke betaler gebyret. Kraftleverandøren må etter avtalen betale inn til nettselskapet det skyldige gebyrbeløpet etter 20 dager uansett om kunden ikke har betalt det skyldige.

Når forbrukeren bestrider gebyret og trekker gebyrbeløpet ifra på fakturaen fra kraftleverandør. Da blir kunden truet med inkasso fra strømselskapet på manglende betaling. I slike inkassovarsler og betalingsoppfordringer blir det brukt kravstype at kunden er skyldig: "Strøm eller Kraft". Den har kunden faktisk betalt. Se eksemplet nedenfor på et slikt krav fra Solvencia. Dette er fiktive krav når kunden har gitt innsigelse mot fakturaposten "Avlesningsgebyr".

Slike innkrevingsprosesser av manglende betaling fra oppdragsgiver til inkassoselskapet er automatiserte utsendte krav.

Ved fakturering gebyret direkte fra nettselskapet, blir det brukt som kravstype i et varsel om inkasso skyldig: “Nettleie”.

LES OGSÅ
Gjennomfakturering av et avlesningsgebyr som er bestridt

Når det blir brukt fiktive kravstyper i inkassovarsler, slik som: "Nettleie" eller "Strøm", som kunden faktisk ikke er skyldig. En slik praksis bør meldes inn til Finanstilsynet - tilsynsmyndighet for inkassobransjen. Kunden har gitt innsigelse mot gebyr posten, som er fratrukket på fakturaen og deretter betalt sin "Strøm og Nettleie". Hvorfor får man krav på noe helt annet man har gitt innsigelse mot? Det har med "Standard kraftleveringsavtale" punkt § 1-5 Sikkerhetsstillelse for betalingsforpliktelser ved skyldig Kraft eller Nettleie.

LES OGSÅ
Gebyr dommen fra Trondenes Tingrett – En oppklaring på hva dette gikk ut på

Dette med bruk av feil kravstype i inkassovarslet, og i forliksklager må kundene være oppmerksom på hvis saken blir oversendt til behandling i forliksrådet. Praksisen har vært tatt opp med inkassoselskapene. Men bransjen er ikke så interessert i å gjøre med noe med det. Spesielt de inkassoselskapene som nettsettselskapene har eierinteresser i, slik som Solvencia som er eid av Elvia og Fortum er faktureringsinstans. Kunden blir en kasteball i systemet hvor ingen av partene er interessert i å rydde opp. For dem er det bare et vanlig pengekrav uansett kravstype.

LES OGSÅ Kredinor sender ut fiktive inkasso krav til nettkunder

Gebyret som blir gjennomfakturert, er ikke kraftleverandøren part i tvisten mellom kunden og nettselskapet. Nettselskapet er den egentlige parten og hovedkreditor i tvisten med kunden ved gjennomfakturering av gebyret . Gebyret bør uansett blir fakturert direkte fra nettselskapet. Kraftleverandøren blir den tapende part når kunden ikke betaler gebyret. 

Hvis strømselskapet ikke vil ordne opp i dette, bytt til en strømleverandør som ikke har gjennomfaktureringsavtale med ditt nettselskap. Spør på forhånd. Bytt til et uavhengig strømselskap som ikke har bindinger på eiersiden til et nettselskap. Hvis mange kunder gjør dette, vil man ramme konsernet økonomisk som eier både nettselskapet og strømselskapet.

Nettselskapene og strømselskapene bruker sine egne inkassoselskaper for innkreving. Eksempel: Elvia AS (Hafslund Nett slått sammen med Eidsiva Nett). Elvia bruker Fortum som faktureringsinstans, og Solvencia som inkassoselskap. . Alle disse leddene prøver hele tiden å motarbeide kundens argumentasjon.

STANDARD KRAFTLEVERINGSAVTALE
Kraftleverandøren: Betalingsmislighold gjelder kun ved skyldig "Kraft" (strøm) etter § 1-5. Sikkerhetsstillelse. Strømleverandøren har ikke juridisk hjemmel for å kreve inn det skyldige gebyret ved bruk av feil kravstype, slik som "Kraft, Strøm eller Nettleie". Husk å til enhver tid betale din strøm, evt. nettleie før du begynner å krangle.

Ifølge flere prosesskriv til forliksrådet blir det henvist til: § 6-1 Betalingsplikt og sikkerhetsstillelse etter nettleieavtalen, at det gjelder skyldig "Nettleie" når det faktisk gjelder et gebyr. Det er viktig å påpeke bruk av feil kravstype i tilsvaret til forliksrådet.