Nettselskapene truer kundene med å kutte strømmen dersom de nekter å installere en ny, avansert strømmåler. Disse målerne omtales som "AMS-målere med eller uten kommunikasjonsenhet" – et konstruert begrep som i realiteten beskriver en smartmåler, slik det kreves ved innføringen av AMS (Avanserte måle- og styresystemer). Selve betegnelsen forklarer hva det dreier seg om: et system som kombinerer avansert måleutstyr med et styresystem.
Nettselskapet viser til nettleieavtalen § 7-1, som åpner for stenging av strøm ved vesentlige kontraktsbrudd – i dette tilfellet, kundens nektelse av å bytte strømmåler.
Imidlertid krever stenging av strøm et rettslig tvangsgrunnlag. Nettselskapet må da begjære en midlertidig forføyning hos tingretten, i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven ("Lov om tvangsfullbyrdelse"). Det finnes flere relevante saker behandlet i lagmannsrettene, blant annet Gulating og Borgarting, som belyser rettspraksis på området. Les mer her. Dersom nettselskapet stenger strømmen uten slikt grunnlag, vil det kunne anses som en rettsstridig handling.
Advokatfirmaet Schjødt: Juridisk betenkning - Stengning av strømabonnement pga manglende målerinstallering
AMS-saken fra Kristiansand tingrett
Kristiansand tingrett behandlet høsten 2018 en sak der et nettselskap søkte om midlertidig forføyning for å få tilgang til en kunde og bytte ut den eksisterende måleren med en AMS-måler innen fristen 1. januar 2019. Retten erkjente at nettselskapet har en rettslig plikt til å installere smartmålere, i henhold til gjeldende forskrift.
Imidlertid slo retten fast at nettleieavtalen ikke inneholder et uttrykkelig vilkår som pålegger kunden å bytte til en AMS-måler. Følgelig måtte nettselskapet i stedet innhente en ordinær dom for dette kravet, som i neste omgang eventuelt kunne tvangsfullbyrdes. Retten gjorde også et klart skille mellom en tradisjonell strømmåler og en AMS-måler.
Det er verdt å merke seg at den aktuelle kunden fortsatt har sin gamle, analoge måler. Nettselskapet valgte ikke å gå videre med saken.
Merknad:
De fleste nettselskaper tok i bruk en oppdatert standard nettleieavtale fra 1. januar 2021, der punktene erstattet tidligere paragrafnummer. Denne nye avtalen er imidlertid juridisk omstridt, ettersom kundene ikke har avgitt et aktivt samtykke til den. Du kan lese mer om dette her.
Det bemerkelsesverdige er at Norges største nettselskap, Elvia, fortsatt benytter nettleieavtalen fra 2007 – en avtale som fortsatt er gyldig og strukturert med paragrafer (§).
Leveringsplikten etter Energiloven
Nettselskapets plikt til å levere strøm følger av Energiloven § 3-3, som fastslår at områdekonsesjonæren har leveringsplikt overfor alle abonnenter innenfor sitt konsesjonsområde. Eventuell heving av nettleieavtalen vil derfor kunne komme i konflikt med denne leveringsplikten.
Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som er tilsynsmyndighet for nettvirksomheten, har myndighet til å gi dispensasjon fra leveringsplikten – men dette skjer kun i særskilte tilfeller. Praksis viser at slike dispensasjoner gis restriktivt, og det kreves klare grunner for unntak. Dispensasjon gis spesifikt for hvert enkelt målepunkt, jf. Energiloven § 3-3.
Følgende er formuleringen i første og andre ledd av § 3-3 i Energiloven:
«Den som gis områdekonsesjon etter § 3-2 skal levere elektrisk energi til abonnentene innenfor det geografiske området konsesjonen gjelder for. Departementet (dvs. NVE) kan dispensere fra leveringsplikten når særlige grunner tilsier det.»
Les gjerne NVE-rapport 3-1999 «Fritak for leveringsplikt» for mer bakgrunnsinformasjon.
Ved uenighet om vilkår for tilknytning til og bruk av nettet, er det RME som fungerer som klageinstans. Ifølge § 4-13 i NEM-forskriften (Forskrift om nettregulering og energimarkedet) skal RME fatte vedtak innen to måneder fra mottatt klage. Fristen kan forlenges ved behov for ytterligere opplysninger, og ytterligere etter samtykke fra klageren.
Nettselskapets leveringsplikt sikrer at forbrukeren har rett til å kjøpe strøm fra en kraftleverandør etter eget valg. Dersom nettselskapet – som har monopol på nettet – kutter strømmen, fratas kunden denne muligheten. I slike tilfeller kan det foreligge et brudd på leveringsplikten i henhold til Energiloven § 3-3.
Eksempler på NVE/RME-vurderinger i forbrukerklager om strømstenging
NVE har i flere klagesaker vurdert om stenging av strøm er forenlig med nettselskapets leveringsplikt etter Energiloven § 3-3. Følgende uttalelser illustrerer prinsippene:
Stenging grunnet annet enn nettleie:
«Det er NVEs vurdering at stengning av et anlegg, basert på manglende betaling av andre forpliktelser enn nettleie, må anses å være i strid med områdekonsesjonærens leveringsplikt som følger av energilovens § 3-3.»– Her slår NVE fast at leveringsplikten gjelder så lenge kunden betaler nettleien. Nettselskapet kan altså ikke kutte strømmen på grunnlag av andre typer betalingsmislighold, for eksempel ubetalt kraftavtale eller utstyr.
Stenging grunnet misligholdt nettleie:
«Stenging som følge av brudd på nettleievilkårene, herunder betalingsmislighold, anses normalt ikke som brudd på leveringsplikten. NVE kan ikke se at NTE Nett (Tensio) har brutt leveringsplikten i denne saken.»– I dette tilfellet aksepterer NVE at strømmen kan stenges dersom kunden ikke betaler nettleie, forutsatt at nettselskapet følger gjeldende prosedyrer.
Dokumentasjonskrav for stenging:
«NTE Netts leveringsplikt forutsetter at kunden betaler nettleie. Dersom NTE Nett mener at skyldig nettleie ikke er betalt, må nettselskapet kunne dokumentere dette overfor kunden.»– Her understreker NVE at nettselskapet må kunne fremlegge dokumentasjon for betalingsmislighold før de kan gjennomføre en lovlig stenging.
EKSEMPEL PÅ VEDTAK FRA NVE
Søknad om fritak for leveringsplikt fra nettselskapet
Utdrag fra Ren Juss Nytt – Tema 5: Fritak for leveringsplikt av strøm
I en artikkel publisert i bransjebladet Ren Juss Nytt, stilles det et kritisk spørsmål under Tema 5: «Fritak for leveringsplikt av strøm». Innledningen lyder:
«Alle har hørt om det, men ingen har sett det: Fritak for leveringsplikt. Er dette i det hele tatt realistisk i dagens 'nettverden'? Vi tar utfordringen.»
Artikkelen tar for seg den praktiske og juridiske realiteten ved å få fritak fra den lovpålagte leveringsplikten, og illustrerer hvor strengt regulert denne plikten faktisk er i dagens energirettslige landskap.
Sentralt i diskusjonen er advokat Jahn Egil Osestad, som har representert flere nettselskaper, blant annet Agder Energi Nett og Glitre Energi Nett. I artikkelen henvises det til et innlegg der Osestad gir råd som kan tolkes som en oppfordring til å gjennomføre stenging uten gyldig rettsgrunnlag – noe som potensielt strider mot Energiloven og nettselskapenes leveringsplikt.
Denne uttalelsen og rollen Osestad har i bransjen, gjør vurderingen av leveringsplikten og praksis rundt strømstenging særlig relevant. Det reiser spørsmål om hvor grensene går mellom juridisk rådgivning, forretningsstrategi og etterlevelse av lovverket.
NOU - Lovregulering av strømavtaler sluttet med forbrukere
- Regjeringen.no utredning "Dagens rettslige og faktiske situasjon" NOU (Norges offentlige utredninger) utredninger 2004-4 Kapittel 20 - Lovregulering av strømmavtaler sluttet med forbrukere.
Les rapporten nøye. Klikk her for utdrag av rapporten, som inkluderer stengings og leveringsforpliktelser.
Kapittel 20 Sanksjoner ved forbrukerens kontraktsbrudd
"Den rett nettselskapene har til å stenge leveransen ved forbrukerens mislighold, er en særlig kraftig sanksjon fordi ytelsen er en monopolytelse og fordi elektrisk energi anses som et nødvendighetsgode i et moderne samfunn. Stenging medfører på denne bakgrunn et meget sterkt faktisk press på den forbruker som utsettes for det. Stenging kan derfor ikke gjennomføres ved ethvert kontraktsbrudd. Det må foreligge et kvalifisert kontraktsbrudd,"
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS har, på oppdrag fra foreningen Stopp smartmålerne, utarbeidet et juridisk notat som vurderer lovligheten av nettselskapenes trusler om å stenge strømmen for kunder som nekter å installere AMS-målere. Notatet, datert 19. november 2018, er forfattet av senioradvokat Nikolai Brøvig og partner Arne Oftedal, og er tilgjengelig for nedlasting her:
Hovedpunkter fra notatet:
- Leveringspliktens omfang: Nettselskaper har en lovpålagt leveringsplikt i henhold til energiloven § 3-3. Notatet understreker at stenging av strøm som følge av nektelse av AMS-målerinstallasjon kan være i strid med denne plikten.
- Manglende avtalefestet plikt: Det påpekes at mange nettleieavtaler ikke inneholder spesifikke bestemmelser som pålegger kunden å akseptere installasjon av AMS-målere. Uten en slik avtalefestet plikt kan det være juridisk utfordrende for nettselskapet å gjennomføre stenging.
- Krav om rettslig grunnlag: For å stenge strømmen lovlig i slike tilfeller, må nettselskapet ha et rettslig grunnlag, for eksempel en dom som gir tillatelse til stenging. Uten dette kan stengingen anses som ulovlig.
- Individuell vurdering: Notatet fremhever viktigheten av individuell vurdering i hver enkelt sak, spesielt når det gjelder kundens rettigheter og nettselskapets plikter.
Dette notatet gir en grundig juridisk analyse av problemstillingen og kan være et nyttig verktøy for både forbrukere og nettselskaper i håndteringen av AMS-relaterte konflikter.
Frostating lagmannsrett – Kjennelse fra 1990 om strømstenging
I en kjennelse fra Frostating lagmannsrett, publisert i RG-1991-546, behandlet retten et krav om midlertidig forføyning fra et nettselskap som ønsket å stenge strømleveransen til en kunde på grunn av betalingsmislighold. Lagmannsretten avslo begjæringen og la vekt på følgende forhold:
Strøm som primærbehov: Retten vurderte elektrisitet til privat bruk som et grunnleggende behov i moderne samfunn. Å frata en husholdning strømtilførsel kunne derfor få alvorlige konsekvenser for kunden.
Monopolposisjon og misbruk: Nettselskapet hadde monopol på strømleveransen i området. Retten mente at å utnytte denne posisjonen til å stenge strømmen for å inndrive gjeld kunne anses som et misbruk av monopolmakt, spesielt når det førte til urimelige virkninger for abonnenten.
Krav om rettslig grunnlag: For å gjennomføre en stenging måtte nettselskapet ha et klart rettslig grunnlag. Uten dette kunne en stenging være ulovlig og i strid med leveringsplikten.
Denne kjennelsen understreker viktigheten av å balansere nettselskapets rettigheter med forbrukerens grunnleggende behov og rettigheter. Den kan også ha relevans i dagens diskusjoner om smarte strømmålere (AMS) og leveringsplikt.
OPPSUMMERING: Juridisk håndtering av trusler om strømstenging ved AMS-nekt
Forbrukere som mottar trusler om stenging av strøm på grunnlag av nektelse av AMS-installasjon, bør vurdere å fremme en begjæring om midlertidig forføyning for tingretten. Du kan lese mer om den juridiske fremgangsmåten her.
Punkt 1 – Krav om tvangsgrunnlag:
Nettselskaper må ha et rettslig tvangsgrunnlag for å stenge strømmen, jf. Lov om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven). Å nekte installasjon av en AMS-måler anses normalt ikke som et kvalifisert kontraktsbrudd, og det vil være krevende for nettselskapene å få medhold i tingretten uten klar dokumentasjon.
Punkt 2 – Manglende plikt i avtalen:
Det foreligger ikke en eksplisitt avtalefestet plikt i nettleieavtalen som pålegger kunden å motta AMS-måler med kommunikasjonsenhet. Dette gjør det juridisk tvilsomt å bruke dette som grunnlag for stenging.
Punkt 3 – Leveringsplikt etter Energiloven:
Nettselskaper har en lovpålagt leveringsplikt etter Energiloven § 3-3, som inkluderer både tilknytning til nettet og levering av elektrisk energi til abonnenter. Å stenge strømmen uten hjemmel kan utgjøre brudd på denne plikten.
Dokumentasjon:
Last ned og bruk dokumentet «Definisjon av AMS og krav om installasjon hos sluttbrukeren» som dokumentasjon i en eventuell rettstvist. Det kan fungere som bevis for å belyse hva AMS faktisk innebærer og hvilke plikter som (ikke) gjelder for sluttbruker. Du finner dokumentet her.
