Agder Energi Nett har reist sivilt søksmål mot to kunder som nekter å installere nye strømmålere. Søksmålet gjelder krav om fullbyrdelsesdom for installasjon av ny måler. Sakene ble behandlet i Agder tingrett 31. mai og 1. juni 2022.
Nettselskapet har tilbudt kundene smartmålere både med og uten kommunikasjonsenhet. Begge tilbudene er blitt avslått. Det er imidlertid viktig å være klar over at det ikke er klokt å nekte nettselskapet adgang til å bytte ut måleenheten. Det man eventuelt kan reservere seg mot, er installasjonen av AMS-delen – kommunikasjonsenheten i smartmåleren. Dette fremgår av avregningsforskriften § 4‐1, som gir kunden anledning til å nekte kommunikasjonsenheten uten å bryte nettleieavtalen.
Nettselskapets rett til tilgang til måleren er hjemlet i avregningsforskriften § 3-1, som omhandler ansvar for måler og måleverdier. Merk at det står adgang til måleren - ikke til å bytte den.
Domsslutningen fastslår at kunden plikter å gi nettselskapet tilgang til måleren.
Dommen fremstår som både merkelig og feilaktig på flere punkter. Dommerfullmektig Aleksander Olen Karlson Knygh synes å ha misforstått grunnleggende forhold knyttet til energimarkedet, særlig når han blander inn strømkontrakter under forbrukerkjøpsloven – som gjelder ved kjøp av strøm fra kraftleverandører – i en sak som dreier seg om nettselskapets rolle. Agder Energi Nett er et nettselskap, ikke en kraftleverandør, og selger dermed ikke strøm til kunden. Forbrukerkjøpsloven gir styrkede rettigheter til forbrukere i forhold til kraftleverandører, men har ingen direkte anvendelse i forholdet mellom kunden og nettselskapet.
Det er nettselskapet som transporterer strømmen til kunden, også når kunden har inngått en avtale med en uavhengig kraftleverandør. Dette grunnleggende skillet mellom kraftleverandør og nettselskap er ikke forstått av dommerfullmektigen, som i dommen feilaktig fremstiller det som om konflikten gjelder kjøpsforholdet til kraftleverandøren – ikke nettselskapets leveringsplikt og installasjonspraksis.
Store deler av rettens vurderinger bygger derfor på feilaktige forutsetninger. Et eksempel på dette er rettens påstand om at nettselskapet har plikt til å installere en "AMS-måler". Dette er unøyaktig. Det nettselskapet har plikt til, er å installere AMS – avanserte måle- og styringssystemer – som begrep. Selve måleenheten omfattes av nettleieavtalen, som er en privatrettslig avtale. Kunden har en plikt til å motta en strømmåler for at strømleveranse skal være mulig, men ikke nødvendigvis med aktivert kommunikasjonsenhet.
I samme dom fremhever dommerfullmektigen at Agder Energi Nett ikke har en offentligrettslig plikt til å installere en AMS-måler med aktivert kommunikasjonsenhet – noe som understreker uklarheten og inkonsekvensen i rettens resonnement.
Lagmannsretten pålegger Glitre Energi Nett og Lyse Elnett straks å koble på strømmen
Et sentralt problem i hele AMS-debatten er at svært få – verken domstoler, nettselskap eller forbrukere – ser ut til å ha forstått hva AMS faktisk innebærer. Avregningsforskriften § 4-1 pålegger nettselskapene å installere AMS i alle målepunkter, men bestemmelsen er bemerkelsesverdig vag med tanke på hvilket teknisk innhold plikten gjelder. Den spesifiserer verken hvilke komponenter AMS skal omfatte, eller hvilke som kan unntas.
Dette er ekstra problematisk fordi AMS – ifølge forskriftens egen definisjon i § 1-3 – er et overordnet system for innsamling, lagring og behandling av måledata, og inkluderer både måleutstyr og eventuelle kommunikasjonsenheter. Dermed er det ikke gitt at selve kommunikasjonsdelen – som mange kunder motsetter seg – er obligatorisk installert for å oppfylle plikten i § 4-1.
Med andre ord: Avregningsforskriftens definisjon av AMS åpner for tolkning, og det er på ingen måte entydig at hele den tekniske infrastrukturen må aktiveres i hvert enkelt tilfelle. Dermed kan det hevdes at installasjon av måleutstyr uten kommunikasjonsmodul fortsatt oppfyller nettselskapets forpliktelser – så lenge måledata kan innhentes og håndteres på et vis som tilfredsstiller forskriftens formål.
NVE-RME har aldri pålagt nettselskapene å bytte måleren.
Nettselskapene har etter dette rett å bytte ut målere også hos kunder som får fritak, men ingen direkte plikt etter energiloven og tilhørende forskrifter.
Nettleieavtalen (2007) som regulerer forholdet mellom nettselskap og kunde, ble utformet før smartmålere ble aktuelt for husholdninger og har ikke vært oppdatert siden 2007. Dette skaper en rekke rettslige utfordringer. En smartmåler består nemlig av to separate komponenter: selve måleenheten og en kommunikasjonsenhet. På grunn av avtalens alder nevnes sistnevnte ikke eksplisitt i avtalen, og dens bruk er derfor ikke dekket som en del av kundens plikter.
Samtidig pålegger avregningsforskriften § 4-1 nettselskapene å installere "AMS" i alle målepunkter – uten å spesifisere nøyaktig hva dette innebærer. Det skaper tolkningsrom, ettersom det ikke er klart definert hvorvidt kravet omfatter hele smartmåleren inkludert kommunikasjonsmodul, eller kun målefunksjonaliteten.
Denne forståelsen ble bekreftet i en kjennelse fra Kristiansand tingrett 17. september 2018, der Agder Energi Nett søkte midlertidig forføyning for å få adgang til en kundes bolig for målerbytte innen 1.1.2019. Retten erkjente at det foreligger en forskriftsfestet plikt for nettselskapet til å installere smartmålere. Samtidig ble det understreket at nettleieavtalen (2007) ikke inneholder bestemmelser som pålegger kunden å motta en "AMS-måler". Retten forsto dermed det vesentlige skillet mellom en tradisjonell strømmåler og en fullverdig smartmåler med kommunikasjonsenhet.
Denne viktige nyansen synes dommerfullmektig Aleksander Olen Karlson Knygh i Agder tingrett å ha oversett i sin dom, hvor det legges til grunn at kunden har en generell plikt til å motta en AMS-måler – uten tilstrekkelig vurdering av avtalens og forskriftens forskjellige rettsgrunnlag.
Halden tingrett Elvias motsøksmål
Elvia fikk ikke noen fullbyrdelsesdom – altså rett til å tvinge seg inn for å skifte ut måleren. Utdrag av side 21 og 22
Dommen fremstår som en ensidig avgjørelse der hensynet til nettselskapet klart har blitt prioritert, mens forbrukernes rettigheter ikke er blitt ivaretatt på forsvarlig måte. Det er særlig urovekkende at dommerfullmektigen – en læregutt i rollen – har basert store deler av rettens vurdering på en nettleieavtale fra 2020, som kundene ikke har samtykket til.
Dommeren synes ikke å ha tatt inn over seg at GDPR (personvernforordningen) trådte i kraft i 2018. Etter artikkel 7 kreves det et "aktivt og informert samtykke" for behandling av personopplysninger. Dette gjelder i høyeste grad installasjon og bruk av AMS-målere med kommunikasjonsenhet, som potensielt samler og sender personrelaterte data. Henvisning til en standardavtale fra 2020 uten kundens eksplisitte samtykke oppfyller ikke kravene i personvernforordningen.
I dommen heter det videre at det er "uomtvistet" at kundene har undertegnet nettleieavtaler som inneholder en tydelig medvirkningsplikt. Dette er direkte misvisende. Det finnes ingen individuell avtaleinngåelse av 2020-avtalen fra de aktuelle kundene. Det det er snakk om, er en bransjestandard utarbeidet av Energi Norge – bransjeorganisasjonen for nettselskapene – uten at forbrukermyndighetene har vært involvert eller godkjent de nye vilkårene. NVE-RME har heller ikke godkjent disse vilkårene.
Med andre ord: Dommen bygger på kontraktsgrunnlag og rettskilder som ikke holder juridisk vann, og den ignorerer samtidig grunnleggende forbruker- og personvernhensyn.
Regelverket som regulerer nettselskapenes praksis er utformet nettopp for å motvirke misbruk av monopolmakt. RME har uttrykkelig uttalt at hensikten med regelverket er å sikre at nettselskapene ikke stiller urimelige vilkår i tilknytnings- og nettleieavtaler. Det gjør det desto mer uforståelig at advokatene til de to kundene i denne saken ikke har løftet denne problemstillingen for retten.
Det vises i dommen til en standardavtale – en mal med veiledende vilkår – som ikke har bindende virkning mellom partene uten eksplisitt samtykke. Likevel legger dommeren denne til grunn uten kritisk vurdering, og henviser endog til forbrukerkjøpsloven § 48a, som gjelder betalingsmislighold. De to kundene har ikke misligholdt betaling av nettleie, og bestemmelsen er dermed irrelevant for saken.
Advokat Jahn Egil Osestad, som representerte Agder Energi Nett, har i prosesskriv fremlagt feilaktige opplysninger og synes ikke å ha handlet i tråd med kravet om å fremme rett og motarbeide urett – et grunnprinsipp i god advokatskikk. Det er bekymringsfullt hvordan enkelte aktører blant nettselskapenes juridiske representanter opererer med aggressiv prosessføring, tilsynelatende uten reell hensyn til rettssikkerheten for forbrukerne.
Til tross for at Agder Energi Nett fikk medhold, måtte selskapet selv dekke nærmest hele regningen for sakens omkostninger, til en verdi av kr 222.243 ekskl. mva. Kundene ble kun dømt til å betale kr 50.000 i henhold til tvisteloven § 20-2 tredje ledd – en klar indikasjon på at retten så saken som prinsipielt og ikke åpenbart grunnløs.
Det er alvorlig når en advokat i praksis ber sin klient – et monopolnettverk – å gjennomføre tiltak som kan være i strid med gjeldende rett, og det er på høy tid at slike praksiser granskes.
Advokaten til Agder Energi Nett ber nettselskapet begå lovbrudd
Det bør være grunn til ettertanke internt i Agder Energi Nett når selskapets håndtering av AMS-spørsmålet påfører det betydelige økonomiske tap – ikke minst som følge av langvarige rettsprosesser. Dette er prosesser der kun advokatene synes å komme ut med gevinst, mens selskapet selv tærer på egne ressurser uten tilsvarende nytteverdi.
Det er slående hvordan nettselskapets ledelse ser ut til å prioritere å "få rett" fremfor å "gjøre rett". En mer prinsipiell og brukerorientert tilnærming til AMS-innføringen – basert på juridisk presisjon, teknisk forståelse og dialog med kundene – kunne ha spart selskapet for både omdømmemessige og økonomiske kostnader.
AMS-konflikten har avdekket betydelige kompetansemangler hos beslutningstakere i selskapet, særlig når det gjelder forståelsen av regelverkets intensjon og den reelle rekkevidden av kunders samtykke og rettigheter. Det er ikke for sent å snu, men det forutsetter at noen i ledelsen tør stille det ubehagelige spørsmålet: Har vi egentlig håndtert dette rettferdig og klokt?
Dommen fra Agder tingrett, avsagt 1. juli 2022 i sakene med saksnummer 22-012468TVI-TAGD/TKRI og 22-012469TVI-TAGD/TKRI, bør etter vår vurdering ankes. En så mangelfull og rettslig svak behandling av sentrale spørsmål knyttet til AMS-innføringen og forbrukerrettigheter kan ikke bli stående.
Dommerfullmektigens vurderinger bærer preg av både rettslig og faktisk misforståelse, og det er alvorlig at retten i så stor grad har lagt til grunn uriktig kontraktsgrunnlag, feiltolket forbrukerlovgivningen, og ikke hensyntatt personvernet i lys av GDPR og avtalefriheten. Det er videre bemerkelsesverdig at avgjørelsen bygger på henvisninger til en standard nettleieavtale fra 2020 som kundene verken har samtykket til eller inngått.
Rettens feilaktige forutsetninger og selektive rettsanvendelse svekker ikke bare tilliten til avgjørelsen i den konkrete saken, men kan også skape presedens med negative følger for forbrukerrettigheter på landsbasis. For rettssikkerhetens og prinsippets skyld bør dommen bringes inn for lagmannsretten.
Hva er hensikten med innstallasjon uten sender ? Måler er måler ! NVE hadde i sitt skriv 2011 , innstallasjon AMS bør unngå oppholdsrom. På hytta er sikringsskapet ved hodetgjerdet og derfor ønskes ikke AMS måler verken med eller uten sender. Har skrusikringer og ved tordenvær skrus de ut. Har legeattest høy genetisk risiko for kreft.
Du kan ikke ha skjønt hva AMS (Avanserte måle- og styringssystemer) faktisk betyr av en installasjon hos sluttbrukeren. AMS har ingenting med en strømmåler å gjøre. AMS (kommunikasjonsenheten) er ikke kunden pliktig til å ta imot etter nettleieavtalen.
For det første må vi få på plass hva definisjonen av Avanserte måle‐ og styresystem (AMS) er for noe. Det er tydelig at det er ett av de vanskeligste ordene å forstå blant deler av befolkningen de siste årene. For det andre er ikke AMS ensbetydende med en smartmåler (en enhet som består av en måleenhet og en kommunikasjonsenhet). Det er ikke noe som heter «AMS‐måler». Hva skal da en AMS-måler måle? AMS? Dette er ett oppfunnet ord for å beskrive en smartmåler påkrevd av innføringen av AMS.
Når selv NVE og nettselskapene roter med dette forstår jeg også at dette kan være vanskelig for mannen/‐ kvinnen i gata når de skal ta stilling til dette. NVE klarer nå, veldig skjult på sine nettsider, å definere det riktig, hvor de skriver at en smartmåler er en del av AMS. Men det er ikke lett å finne informasjon om dette, så det vel derfor de fleste går i fella, inkl. nettselskapene og journalister som skriver om dette. Det ligger i selve navnet hva det er for noe. Avanserte måle‐ og styresystem, består av hva navnet sier, avansert måleutstyr og styresystem.
AMS ble presisert og definert i Forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 1-3.Definisjoner gjeldende fra 1.7.2021. Avanserte måle- og styringssystemer (AMS): Toveis informasjons- og kommunikasjonssystem fra og med elektrisitetsmålere som danner grunnlag for avregning av utveksling, innmating og uttak, til og med sentralsystemet hos nettselskapet eller nettselskapets leverandør. Lenke: https://lovdata.no/forskrift/1999-03-11-301/§1-3
Bilde av Kamstrup og Aidon smartmålere med og uten kommunikasjonsenhet finner du her: https://ams.monster/bilder/smartmeter.htm
Fjerner man kommunikasjonsenheten (AMS-delen) i smartmåleren, akkurat her skriver jeg også AMS siden forskriften sier dette, er smartmåleren bare en dum strømmåler (måleenhet) som måler ditt strømforbruk. Hensikten med en strømmåler er jo å måle ditt strømforbruk for fakturering.
Les innlegget: https://ams.monster/blogg/nettselskapene-har-ikke-konsekvensutredet-ams-installasjonen-for-helseaspektetetter-miljoinformasjonsloven/
Her vil du finne en video (del 2) fra en FELO konferanse om stråling som handler om teknologien.
En ting som blir påpekt i foredraget for de som er bekymret for stråling fra smartmålerne og har fortsatt gamle dreieskivemålere med tallskive (Ferrarimålere basert på induksjonsprinsippet). De gir et større magnetfelt enn de nye digitale smartmålerne. Enn del får installert målere uten radiosender eller aktiv kommunikasjonsenhet. Hvis man måler magnetfeltet fra selve digitale måleren, så er de gunstigere med hensyn til magnetfelt enn de gamle dreieskivemålere. Dette er noe som bør tas hensyn til de som lider av el-overfølsomhet.