Ams Monster

Folket mot AMS

Energiklagenemnda behandler klager over vedtak RME fatter

Publisert 3. oktober 2021

Sist oppdatert 3. oktober 2021


Energiklagenemnda er en uavhengig klagenemnd som behandler klager over enkeltvedtak Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) fatter. Dette innebærer at klager på RMEs vedtak etter energiloven og naturgassloven med underliggende forskrifter skal behandles av Energiklagenemnda som under Klagenemndssekretariatet.

Energiklagenemnda ble opprettet den 1. november 2019. Energiklagenemnda er opprettet som følge av krav om en uavhengig klageinstans for RMEs vedtak etter implementeringen av den tredje energimarkedspakken i EØS-avtalen. Forskrift om Energiklagenemnda trådte i kraft 1. november 2019.

Klageorganet for "Vilkår for tilknytning til og bruk av nettet" hører nå under Reguleringsmyndigheten i NVE (RME). Regulert av Forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) - NEM-forskriften. 

§ 4-13.Uenighet
Uenighet om vilkår for tilknytning til og bruk av nettet kan bringes inn til Reguleringsmyndigheten for energi, som skal fatte vedtak i saken innen to måneder etter at klagen kom fram. Fristen kan forlenges med to måneder hvis Reguleringsmyndigheten for energi ønsker ytterligere opplysninger, og kan etter samtykke fra klageren forlenges ytterligere.

Tidligere var Olje- og energidepartementet (OED) klageorganet på vedtak RME har fattet. For å klage til Energiklagenemnda må man være part i saken. Ved en uenighet med nettselskapet om vilkår for tilknytning til og bruk av nettet må man først klage nettselskapet inn til RME som skal fatte et vedtak innen to måneder. Når vedtaket er fattet kan partene påklage vedtaket til Energiklagenemnda innen 3 uker. Lenke til RME får å klage.


Klage på stenging av strøm

Kunder som har fått stengt strømmen eller mottar trusler om stenging fra nettselskapet må snarest klage til RME på monopolmisbruket. Ikke klag til Elklagenemnda fordi uttalelsene er kun rådgivende for partene. Nemnda skal ikke behandle klagesaker som har med "vilkår for tilknytning til og bruk av nettet". Elklagenemnda er representert med ansatte fra nettselskapene, det skaper ikke tillit at sakene blir behandlet rettferdig. Det har flere klagere fått merke i ettertid. 

Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) er korrekt klageinstans. Dette gjelder også vilkår i det privatrettslige forholdet, dette for å sikre at nettselskapene ikke utnytter sin monopolstilling ved å stille urimelige krav i tilknytnings- og nettleieavtaler. Spesielt viktig når nettselskapene presenterer en ny nettleieavtale med nye vilkår som forbrukeren ikke har samtykket til etter GDPR og Markedsføringsloven § 22.Urimelige avtalevilkår. Les innlegget: Nye standardvilkår for nettleie og tilknytning for forbruker som Energi Norge publiserte den 17.12.20 som NVE ikke har godkjent.

Ved klage til RME må man være oppmerksom på svaret som er unnvikende. RME ber forbrukeren klage til Elklagenemnda som ikke skal behandle saken.

LES OGSÅ
Kan nettselskapet stenge kundens strøm? NEI!

Eksempel på RME svar: 

Det rettslige grunnlaget og vilkårene for at et nettselskap skal kunne iverksette stenging av strømmen til en kunde ligger utenfor RMEs myndighetsområde å ta stilling til. RME avgjør derfor heller ikke tvister om stenging mellom nettselskap og deres kunder.

Fordi vi ikke har myndighet til å fatte vedtak om nettselskapets adgang til å stenge strømmen etter forbrukerkjøpsloven § 48a eller standard nettleieavtale, avviser vi klagen.

RME svarer bevisst unnvikende fordi de vil ikke behandle slike stenge saker i AMS-saken. Dette på grunn av RMEs inkompetanse rundt lovverket vil bli avslørt når klagesaken kommer til behandling i Energiklagenemnda som skal sikre rettsikkerhet gjennom en profesjonell og uavhengig klagebehandling for partene. 

RMEs tidligere gode kamerat og overordnede klageorgan Olje- og energidepartementet (OED) kan ikke nå hjelpe RME. Forbrukerne har blitt desinformert i tidligere klagesaker der påklagede vedtak er fattet i strid med lov og forskrift på grunn av slett saksbehandling av forvaltningen.

Når RME henviser til forbrukerkjøpsloven § 48a. Den gjelder ved betalingsmislighold. Nettkunden er ikke skyldig nettselskapet penger.

Når kunden ikke er skyldig nettselskapet penger (nettleie), er det brudd på leveringsplikten som Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) skal behandle. Husk at leveringsplikten gjelder også for kjøp av strøm fra kraftleverandøren. Det får ikke kunden muligheten til når nettselskapet truer med å stenge strømmen. Viser til NVEs vurdering side 2 i et vedtak på dette spørsmålet

«Det er NVEs vurdering at stengning av et anlegg, basert på manglende betaling av andre forpliktelser enn nettleie, må anses å være i strid med områdekonsesjonærens leveringsplikt som følger av energilovens § 3-3».

For at nettselskapet skal gjennomføre tvungen stengning forutsetter det tvangsgrunnlag og fremgangsmåte etter tvangsfullbyrdelsesloven. Dette skal man også klage til RME på at nettselskapet opptrer rettsstridig. 


Klage på avlesningsgebyret

Kunder som blir avkrevd avlesningsgebyret, både etter kontrollforskriften § 17-6.Tariffering av særskilte tjenester og den nye § 17-9.Tariff for ikke-fjernavleste måleverdier gjeldende fra 1.2.2021 må klage til RME. Fordi gebyret er urettmessig. Dette er kostnader nettselskapene ikke har og hører under nettselskapet måle- og avregningsansvar siden det er en primærtjeneste.

Kostnadene i gebyret er dekket av fastleddet etter kontrollforskriften § 14-2 a. Viser til definisjoner § 1-3 niende ledd: Kundespesifikke kostnader: Kostnader knyttet til kundehåndtering, herunder måling, avregning, fakturering, tilsyn mv.

Når RME svarer angående kostnadene i den nye § 17-9.Tariff for ikke-fjernavleste måleverdier gjeldende fra 1.2.2021 sier RME at nettselskapene ikke trenger å dokumentere kostnadene i tariffen. Det er ikke korrekt.

Vis til RME i svar og henvis til kontrollforskriften § 13-5.Informasjonsplikt. I andre ledd står det følgende: Nettselskapene plikter på forespørsel og innen rimelig tid å gi kunder informasjon om beregningsgrunnlaget for egne tariffer og beregningen av tariffene for de ulike kundegrupper. Tariffer og vilkår skal samles skriftlig, og være lett tilgjengelig for nettkundene.

Hvis RME fortsatt ikke vil svare på spørsmålet. Be RME om de kan henvise til lovhjemmel som gir et unntak for § 13-5.Informasjonsplikt at nettselskapet ikke trenger å spesifisere kostnadene i tariffen § 17-9 etter 1.2.2021. Men etter § 17-6 (for 2019 og 2020) måtte nettselskapene dokumentere kostnadene i tariffen i vedtak RME har fattet. Dette er noe NVE-RME mener uten å kunne dokumentere meningen med en lovhjemmel som gir et unntak for § 13-5. Dette blir altså en skikkelig nøtt for RME å svare på og for problemer til å dokumentere det i lov og forskrift.

Det er mange kunder som ikke betaler gebyr. Fordi de har påpekt dette i klagesaker, både til nettselskapet og RME. Det er flere gebyr saker som Energiklagenemnda skal behandle i løpet av høsten. Vedtaket nemnda fatter kan ikke påklages. Nå er muligheten til at gebyret forsvinner helt. Et vedtak vil gi presedens for andre gebyr saker .Lenke til innkommende saker.

KLIKK HER FOR Å LESE MER

Nettselskapene krever et urimelig gebyr av kunden etter innføringen av AMS (Avanserte måle- og styringssystem) gjeldende fra 1.1.2019. NVE "mener" at måleravlesning av manuelle (profilavregnende) målepunkt "anses" som en særskilt tjeneste med henvisning til Kontrollforskriften § 17-6.Tariffering av særskilte tjenester. Dette er ikke korrekt i henhold til Avregningsforskriften § 3‐3 fjerde ledd som sier at det er en primærtjeneste: Nettselskapet skal registrere alle mottatte måleravlesninger fra sluttbrukeren, med mindre sluttbrukeren sender inn urimelig mange avlesninger. Hvordan avlesningen blir foretatt, om det er sluttbrukeren eller kommunikasjonsenheten som sender inn, sier ikke Avregningsforskriften § 3‐3.Avlesning av målepunkt noe om.

Nettselskapene tar med kundespesifikke kostnader i gebyret: Kostnader knyttet til kundehåndtering, herunder måling, avregning, fakturering, tilsyn mv. Disse kostnadene er dekket av fastleddet (nettleie fastbeløp). Les mer her.

Det vises i ovennevnte sammenheng til NVEs svarbrev av 03.07.2020 angående dobbelbetalingen, der de skriver: "Nettselskap som velger å kreve slike variable kostnader gjennom et særskilt gebyr, har ikke adgang til å inkludere samme kostnader som del av fastleddet i den ordinere nettleien". Noe altså nettselskapene gjør i denne gebyr saken.

§ 14-2.Utforming av tariffer for ordinære uttak i distribusjonsnettet
*) kontrollforskriften §14-2: I distribusjonsnettet skal kunder uten effektavregning avregnes etter et fastledd og et energiledd, slik at: a) fastleddet dekker kundespesifikke kostnader** og en andel av de øvrige faste kostnadene i nettet.

**) kontrollforskriften §1-3 niende ledd: Kundespesifikke kostnader: Kostnader knyttet til kundehåndtering, herunder måling, avregning, fakturering, tilsyn mv

Kundene bør be om adekvat dokumentasjon som setter kontrollforskriften § 14‐2 første ledd bokstav a til side og gjør kostnader som skal dekkes gjennom fastleddet til en særskilt tjeneste etter innføring av AMS for de kundene som har måler uten kommunikasjonsenhet, slik NVE påstår, og bruker kontrollforskriften § 17‐6 og § 17‐9 som referanse.

Avregningsforskriften § 3‐3 pålegger heller ikke nettselskapet å utføre kontroll avlesning én gang pr. år om kunden avleser og sender inn måling minst én gang i løpet av året. Les svaret fra NVE: Etter dagens regelverk har nettselskapene ingen plikt til å gjennomføre årlig avlesing av måleren.

Spør også nettselskapet om dette enda er ett tema selv etter NVE har endret standpunkt fra skal til kan utføre kontrollavlesing én gang pr. år på sine nettsider, på hva dere tenkt å gjøre? Selv om avregningsforskriften § 3‐3 ikke krever dette om kunden har sendt inn minst 1 avlesing i løpet av året.

Om nettselskapet må ut i alle målepunkter og kontroll avlese måleren én gang i året, utløser dette noe annet i nettleieavtalen § 5‐3 tredje ledd: "Den som forlanger måleutstyret kontrollert, dekker kostnadene ved kontrollen".

Merk at avlesingsgebyret for fysisk avlesning av kundens måler er i utgangspunktet nevnt i sammenheng med kunder som ikke leverer måling i løpet av året. Da må nettselskapet ut for å opprette nettselskapet måle- og avregningsansvar etter forskriften. Da vil avregningsforskriften § 3‐3 kunne kreve at det foretas en fysisk kontroll avlesing en gang pr. år. Dette blir blandet sammen med kunder som faktisk gir avlesninger. NVE bruker kunder som aldri avleser som unnskyldning til å dytte årlig kontroll avlesing over på alle kunder som ikke har kommunikasjonsenhet  Dette er en mistolkning av paragrafen. NVE bruker noen få for å straffe alle som ikke har AMS (kommunikasjonsenheten installert. Den som kunden ikke er pliktig til å installere etter nettleieavtalen. Les mer her om kjennelsen fra tingretten i Kristiansand.

AMS dom i tingretten kunden har ikke plikt til å installere AMS

Nettselskapets praksis er også i strid med markedsføringsloven § 11 første ledd bokstav a. å kreve betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten etter avtale.

Det er viktig å klage på gebyret til Reguleringsmyndigheten i NVE (RME). Da har du muligheter til å klage til Energiklagenemnda på vedtaket RME har fattet. Nemnda har for tiden flere slike gebyr saker til behandling. Gebyrets urimelighet vil nå få en slutt og det vil få en prinsipiell betydning som gjelder for alle. Ams.monster vil publisere vedtakene når de er blitt behandlet.

Visjon: Klagenemndssekretariatet skal sikre rettsikkerhet gjennom en profesjonell og uavhengig klagebehandling.


{"email":"E-postadressen er ugyldig","url":"Nettside adressen er ugyldig","required":"Nødvendig felt mangler"}
>