Blir du belastet et urimelig avlesningsgebyr fordi du har valgt å ikke aktivere AMS-funksjonen i strømmåleren? Denne veiledningen hjelper deg med å skrive en formelt begrunnet innsigelse – et viktig første steg for å sette nettselskapet juridisk på plass. Vær forberedt på motstand; mange selskaper gir seg ikke uten videre, men du har rettigheter verdt å kjempe for.
Fra 1. februar 2022 trådte kontrollforskriften § 17-9 i kraft: Tariffer for ikke-fjernavlesning av måleverdier. Denne bestemmelsen gir nettselskapene adgang til å fakturere en særskilt tariff – men kun for kunder som aldri sender inn manuelle avlesninger av profilavregnede målepunkt i løpet av et kalenderår. Forskriftsendringen ble innført for å tydeliggjøre hjemmelen direkte i regelverket, jf. RME Høringsdokument nr. 3/2020, punkt 2.2.
I kalenderårene 2019 og 2020 ble enkelte kunder likevel belastet med gebyrer under dekke av § 17-6 – Tariff for særskilte tjenester – uten at dette hadde tilstrekkelig hjemmel i lov eller forskrift. Dette er problematisk, ettersom måleravlesning regnes som en primæroppgave for nettselskapet – ikke en særskilt tilleggstjeneste. I henhold til regelverket har nettselskapene dessuten en plikt til å motta manuelle måleravlesninger fra sluttbrukere.
§ 17-9.Tariff for ikke-fjernavleste måleverdier
Nettselskapet kan fastsette tariff til dekning av merkostnader ved å håndtere og kontrollere måleverdiene for kunder som ikke har fjernavlest måler. Dette gjelder kun der manglende fjernavlesing skyldes forhold på kundens side.
Tariff for ikke-fjernavleste måleverdier settes til 1500 kroner eksklusiv merverdiavgift per år.
Nettselskapene har innført ny nettleie fra 1. juli 2022
Nye nettleie tariffer, hvordan tarifferes og avregnes kunder uten AMS - kommunikasjonsenheten i (smart) måleren – er ikke nevnt i endret forskrift.
Denne kundegruppen har i dag ingen egen tariffgruppe, fordi det før endringen var kunder med og uten AMS.
Kunder uten AMS faktureres i samme kundegruppe som kunder med kommunikasjonsenhet installert i smartmåleren. Kommunikasjonsenheten tar automatiske avlesninger og sender avlesningene til nettselskapet en gang i døgnet.
Merk at manuelt avleste målepunkt (profilavregnede målepunkt) stipuleres til timesforbruk dersom du ikke sender inn avlesning. For korrekt fakturering er viktig for kunder uten AMS å avlese måleren den 1. i hver måned.
Nettleien vil bestå av to ledd som tidligere, et fastledd og et energiledd. Nytt fra juli er at fastleddet har ulike effekttrinn (kapasitetsledd). Pass på at manuelt avleste målepunkt ikke er satt i et for høyt trinn.
For finne ut gjennomsnittsforbruket per time for manuelt avleste målepunkter. Del ditt månedlige registrerte faktisk forbruk på 30 eller 31 dager, og del deretter på 24 timer. Gjennomsnittsforbruk vil da være per time. Eks. Avlest 2000 kWh delt på 31 delt på 24 = snitt 2,6 kWh.
- Energiledd hverdager fra kl. 06-22.
- Energiledd Hverdager fra kl. 22-06 og helg: Lørdag og søndag samt helligdager.
- Fastledd
Kunder uten AMS må regne med ikke bli fakturert riktig siden strømforbruket er delt opp i dag- og natt tariffer og vil få en stor økning av fastleddet etter at den nye nettleien ble innført. Du kan sjekke det mot dine tidligere fakturaer.
Nettselskapet kan ikke vite nøyaktig timesforbruket på kunder (profilavregnende målepunkt) som ikke har automatisk avlesning. Nettselskapet vil estimere (gjette) timesforbruk og effektuttaket. Dette vil stå på fakturaen.
Dette er i strid med de generelle prinsippene for tariffer jf. kontrollforskriften § 13-1.Prinsipper for utforming av punkttariffer. Profilavregnede målepunkt er en egen kategori og skal avregnes etter faktisk forbruk, jf. avregningsforskriften § 7-1a - ikke stipuleres.
Klag til nettselskapet dersom du blir faktureres feil. Hvis de ignorerer deg, noe du må regne med, klag til Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) - e-post: rme@nve.no.
Avregningsforskriften gjelder både for timesmålte målere (automatisk) og profilmålte anlegg (manuelt).
§ 3-5.Stipulering av målerstand og måleverdier for profilavregnede målepunkt
§ 3-10.Kvalitetssikring
§ 7-1a.Fakturering av forbrukere for nettjenester på bakgrunn av faktisk forbruk
§ 7-5.Fakturering basert på måleverdier i Elhub
Hva kreves for at en innsigelse skal være "åpenbart ikke grunnløs"?
For å stoppe en inkassoprosess må du fremme en saklig og konkret innsigelse mot kravet så tidlig som mulig – gjerne på hver enkelt faktura der gebyret fremkommer. Det holder ikke å oppgi manglende betalingsevne; du må spesifikt forklare hva du er uenig i og hvorfor. Dette utløser plikter hos både nettselskapet og inkassobyrået.
Ifølge inkassoloven § 17 gjelder følgende: Dersom skyldneren motsetter seg kravet og det foreligger rimelig grunn til vurdering, anses kravet som omtvistet. Det kan da ikke oversendes til inkasso uten videre. Begrepet "ikke åpenbart grunnløs" innebærer at innsigelsen må være knyttet til skyldnerens forståelse av sakens faktiske forhold – ikke nødvendigvis jussen. Les mer her når et omtvistet krav sendes til inkasso.
Dersom nettselskapet avviser innsigelsen som grunnløs, må de dokumentere grunnlaget. Det holder ikke å vise til generelle vurderinger fra RME eller NVE. Disse institusjonenes tolkninger er ikke bindende for kundens rettslige posisjon.
Uenigheten rundt gebyrtariffen er i realiteten ikke et vanlig betalingskrav, men en juridisk tvist. Den gjelder ikke kundens betalingsevne eller -vilje, men spørsmålet om lovligheten av en praksis der kunden potensielt blir dobbeltfakturert for tjenester som allerede dekkes av fastleddet – som inkluderer måling, avregning, fakturering og kundebehandling.
Vær også oppmerksom på at nettselskaper bruker ulike betegnelser for gebyret, som:
- “Gebyr for manuell avlesning”
- “AMS uten kommunikasjon”
- “Strømmåler uten kommunikasjon”
- “Nettleie manuell avlesning”
Ved innsending av innsigelsen er det viktig å bruke den betegnelsen som står på fakturaen. Merk at i purringer og betalingsoppfordringer blir beløpet ofte omtalt som “skyldig nettleie”, selv om § 17-9 regulerer en nettjeneste, ikke den faktiske nettleien.
Nettleien består av et fastledd og et energiledd, som samlet dekker kostnadene ved overføring av strøm til boligen. Fastleddet omfatter allerede kundespesifikke kostnader, inkludert måleravlesning og avregning. Dette er kjernen i uenigheten rundt lovligheten av gebyrtariffen.
For mer om nettleie og reguleringer, se nve.no.
Les også
Kredinor sender ut fiktive inkasso krav til nettkunder
1. Hvorfor er dette en dobbelbetaling?
Etter innføringen av AMS-målere 1. januar 2019 har Reguleringsmyndigheten for energi (RME) lagt til grunn at manuell måleravlesning for kunder uten aktiv AMS-funksjon “anses som en særskilt tjeneste” etter kontrollforskriften § 17-6 – Tariff for særskilte tjenester.
Dette synspunktet har imidlertid svak rettslig forankring. Riktig hjemmel for slike kostnader finnes i kontrollforskriften § 14-2 første ledd bokstav a, som fastslår at fastleddet i nettleien skal dekke kundespesifikke kostnader. Dette omfatter blant annet måling, avregning, fakturering og kundebehandling.
Dersom nettselskapet krever et eget gebyr for manuell avlesning i tillegg til fastleddet – som allerede dekker denne typen tjenester – oppstår det en situasjon der kunden belastes to ganger for samme tjeneste. Det er dette som utgjør den påståtte dobbelbetalingen.
Merk at § 14-2 ble endret 1. juli 2022, men prinsippet om at kundespesifikke tjenester skal dekkes av fastleddet ble videreført.
Faktureringen må vurderes i lys av nettselskapets plikter
Faktureringen av gebyrtariffen må ses i sammenheng med avregningsforskriften § 3-3, som regulerer avlesning av målepunkt. Det følger av bestemmelsen at nettselskapet har ansvaret for at “innmating og uttak av kraft i målepunkt blir målt og avlest”.
Dette betyr at måleravlesning ikke er en valgfri tilleggstjeneste, men en primæroppgave som nettselskapene er lovpålagt å utføre. Dette ansvaret er ytterligere presisert i fjerde ledd, hvor det slås fast at:
“Nettselskapet skal registrere alle mottatte måleravlesninger fra sluttbrukeren, med mindre sluttbrukeren sender inn urimelig mange avlesninger.”
Bestemmelsen innebærer at kundene har rett til å levere manuelle avlesninger, og at nettselskapet er forpliktet til å ta imot og registrere dem. Det å kreve et separat gebyr for manuell avlesning – som allerede er en integrert del av selskapets primærtjeneste – kan dermed stride mot forskriftens intensjon og føre til dobbel fakturering.
Kostnader i gebyrtariffen dekkes allerede av fastleddet
Kostnadene som nettselskapene forsøker å hente inn gjennom gebyrtariffen for manuell avlesning, er allerede dekket av det lovpålagte fastleddet i nettleien. Kontrollforskriften § 14-2 pålegger nettselskapene å innkreve et fastledd som blant annet skal dekke kundespesifikke kostnader.
I denne sammenheng er det relevant å vise til kontrollforskriften § 1-3 niende ledd, hvor kundespesifikke kostnader er definert som:
“Kostnader knyttet til kundehåndtering, herunder måling, avregning, fakturering, tilsyn mv.”
Det fremgår dermed klart av regelverket at tjenester som måleravlesning og avregning inngår i det beløpet kunden allerede betaler gjennom fastleddet. Å kreve et tillegg i form av gebyr for den samme tjenesten representerer derfor en dobbelbetaling, som mangler rettslig grunnlag.
Dobbeltbetaling og brudd på avtalefriheten
Ved å benytte både kontrollforskriften § 17-6 og § 17-9 (gjeldene fra 1. februar 2021) som grunnlag for tariffer, skaper nettselskapet en situasjon der kundene blir fakturert to ganger for samme tjeneste – nemlig manuell måleravlesning, som allerede er dekket gjennom fastleddet i nettleien.
Dette dobbelttrekket er i strid med Reguleringsmyndigheten for energi (RMEs) eget standpunkt. I svarbrev datert 3. juli 2020 uttaler RME:
“Nettselskap som velger å kreve slike variable kostnader gjennom et særskilt gebyr, har ikke adgang til å inkludere samme kostnader som del av fastleddet i den ordinære nettleien.”
Til tross for dette har nettselskapet i denne saken inkludert de samme kostnadene i begge tariffer – noe som undergraver regelverkets formål og kundens rettssikkerhet.
Videre har nettselskapet ikke dokumentert en vurdering av hvorvidt gebyret etter § 17-9 er i strid med markedsføringsloven § 11 første ledd bokstav a, som forbyr å kreve betaling for tjenester “uten etter avtale mv.” Kunden er i dette tilfellet blitt forhåndsfakturert for en kontrolltjeneste som:
Ikke er bestilt,
Ikke er avtalt, og
Faktisk ikke er utført.
Dette bryter med prinsippene i avregningsforskriften § 7-1a, som blant annet regulerer krav til fakturering av utførte tjenester.
Det er også viktig å merke seg at markedsføringsloven har forrang over forskriftene nettselskapet og RME viser til. Det innebærer at forskriftsbaserte tariffer ikke kan brukes til å omgå alminnelige forbrukerrettigheter eller kontraktsrettslige prinsipper.
2. Viktig å vite
Denne delen presenterer sentrale juridiske og forvaltningsmessige uttalelser som støtter kundens rett til å bestride gebyrkrav knyttet til manuell måleravlesning.
2.1 Energiklagenemnda – Sak 2021/1954, 22. mars 2022
I punkt 49 av avgjørelsen uttaler nemnda:
“Innkreving av tariffer forutsetter at det faktisk utføres den type tjeneste som skal dekkes av tariffen. En total unnlatelse av kontroller for samtlige målere må derfor medføre at tariff ikke kan kreves.”
Dette innebærer at et nettselskap ikke kan kreve betaling for en kontrolltjeneste hvis denne faktisk ikke er utført. RMEs tidligere aksept for engangsbetaling etter stedlig kontroll kan derfor ikke benyttes som hjemmel for gebyrer overfor kunder hvor slik kontroll aldri har funnet sted.
2.2 Olje- og energidepartementet (OED) – Sak 20/370
I uttalelsen fra OED fremgår det klart at:
“Nettselskapet kan inkludere kostnader knyttet til årlig stedlig kontrollavlesning i tariffen, men [...] ikke dersom nettselskapet ikke gjennomfører dette.”
OED bekrefter dermed at kostnader ikke kan faktureres med mindre den faktiske kontrollen er gjennomført – i tråd med energiklagenemndas syn. NVE opplyste at de ville følge opp denne praksisen, men det finnes foreløpig ingen dokumentert oppfølging. OED svar i sak 20/370 side 5.
2.3 Hålogaland lagmannsrett – Kjennelse 17.08.2020, LH-2020-46594
Lagmannsretten vurderte eksplisitt at:
“Nettselskapet har hjemmel for innkreving av gebyr for avlesing av manuelle målere ved fysisk oppmøte hos kunden.”
Dette underbygger at det kreves faktisk tjenesteytelse – herunder fysisk tilstedeværelse – for at gebyret skal kunne kreves med hjemmel i gjeldende regelverk. Kilde finner du her.
2.4 Energiklagenemnda – Sak 2022/0723, 23. september 2022
I punkt 42 fremhever nemnda et sentralt prinsipp:
“Inntekten fra tariffen skal komme til fradrag i beregningsgrunnlaget for den ordinære nettleien, slik at kunden ikke vil betale for den samme kostnaden flere ganger.”
Dersom dette ikke skjer – og både tariff og fastledd inneholder samme kostnadskomponenter – oppstår det en ulovlig dobbelbetaling.
Gebyr saker til forliksrådet? Nyttig å vite.
Tvisteloven § 6-2 e saker avgjort av en nemnd skal ikke behandles av forliksrådet.
https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§6-2
Tvisteloven § 6-2 e
Saker som behandles av forliksrådet
Forliksrådet behandler likevel ikke
Punkt e. saker avgjort av en nemnd når det er bestemt ved lov at nemndas vedtak er bindende for partene hvis saken ikke bringes inn for domstolene,..
Energiklagenemnda er en nemnd og avgjørelsene er endelige og kan ikke påklages av partene.
Punkt 7 vedtak siste side i Energiklagenemndas avgjørelse av 22. mars 2022.
Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.
Vedtaket er enstemmig
Tvisteloven § 6-11
Forliksrådet har ikke tilstrekkelig grunnlag for å dømme verken faktisk eller juridisk. Saken må derfor innstilles.
https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§6-11
Tvisteloven § 6-10 fjerde ledd
Forliksrådet kan bare avsi dom hvis medlemmene er enige om at grunnlaget er tilstrekkelig.
2.5 Hvilke regelverk behandler Energiklagenemnda?
Energiklagenemnda er et forvaltningsorgan som behandler klager på enkeltvedtak truffet av Reguleringsmyndigheten for energi (RME), med hjemmel i energiloven og naturgassloven samt tilhørende forskrifter, jf. forskrift om Energiklagenemnda § 1.
Nemndas mandat er dermed avgrenset til:
- Energirettslige spørsmål,
- Vedtak fattet av RME med hjemmel i energilovgivningen.
Utenfor nemndas kompetanseområde faller spørsmål som gjelder:
- Forbrukerkjøpsloven,
- Markedsføringsloven,
- Privatrettslige forhold, som kontraktsrettslige tvister mellom kunde og nettselskap.
Disse spørsmålene vil ikke bli behandlet av Energiklagenemnda, selv om de fremmes som en del av klagen.
Forskjell på Energiklagenemnda og Elklagenemnda
Det er viktig å skille mellom:
- Energiklagenemnda, som fatter bindende vedtak i forvaltningssaker etter energilovgivningen.
- Elklagenemnda, som kun er et rådgivende klageorgan. Den administreres av Energi Norge (nå Fornybar Norge), bransjeorganisasjonen for nettselskapene, og er derfor ikke uavhengig. Les mer her.
Kundens situasjon: manglende reell klageadgang
Forbrukere av nettjenester – som opererer under et monopol – har i praksis ingen uavhengig, tilgjengelig klageinstans for tvister som gjelder regelverksforståelse, urimelig praksis eller dobbelbetaling. RME opptrer både som regulator og saksbehandler, og Energiklagenemnda vurderer kun det rettslige grunnlaget for RMEs vedtak – ikke private rettigheter etter andre lover.
Den eneste reelle muligheten for full prøving av slike spørsmål er domstolsbehandling, som medfører betydelige kostnader for forbrukeren.
Viktig: Når du klager til RME, må du selv vise hvordan dine private interesser er berørt – jf. energiloven § 1-2 og kontrollforskriften § 1-1, som begge legger til grunn at disse interessene skal ivaretas i nettvirksomheten. Dersom dette ikke påpekes tydelig, risikerer du at klagen avvises eller avslås.
Sentrale referanser:
- Energiloven § 1-2 (Formål): Skal sikre at private interesser ivaretas.
- NEM § 1-1 og kontrollforskriften § 1-1: Fremhever også hensynet til sluttbrukerne.
- Sivilombudet har tidligere kritisert NVE for manglende svar i saksbehandlingen – dette illustrerer svakhetene i tilsynspraksis.
Se også: Elvia fikk ikke medhold i Energiklagenemnda på avlesningsgebyret – en sak som viser at vedtak faktisk kan bli omgjort dersom kunden fremmer saklige og velbegrunnede innsigelser.
Les også
Elvia fikk ikke medhold i Energiklagenemnda på avlesningsgebyret
3. Oppsummering
Nettselskapet har ikke rett til å belaste kunden med et tilleggsgebyr for å ha valgt en måler uten aktivert kommunikasjonsenhet (AMS-del). Kostnadene knyttet til måleravlesning dekkes allerede gjennom fastleddet, i henhold til kontrollforskriften § 14-2 og definisjonen av kundespesifikke kostnader i § 1-3.
Tariffbestemmelsene i kontrollforskriften §§ 17-6 og 17-9 kan ikke benyttes til å fakturere tjenester som allerede er omfattet av andre bestemmelser – særlig ikke når dette medfører dobbelbetaling.
Videre pålegger ikke avregningsforskriften § 3-3 nettselskapet å gjennomføre årlig stedlig kontroll dersom kunden selv har sendt inn minst én måleravlesning i løpet av kalenderåret. Dersom nettselskapet likevel velger å utføre en slik kontroll på eget initiativ, kan de ikke kreve betaling for dette fra kunden – jf. standard nettleieavtale § 5-3 tredje ledd.
https://ams.monster/blogg/wp-content/uploads/2020/12/nettleieavtale-fra-2007-paragraf-5-3.jpg
Konklusjonen er klar: Gebyret for manglende AMS-funksjon har ikke tilstrekkelig rettslig grunnlag når kunden overholder sin innrapporteringsplikt, og kostnaden allerede inngår i nettleiens fastledd.
Vær oppmerksom på følgende:
Nettselskapene har presentert en oppdatert standard nettleieavtale med nye vilkår gjeldene fra 1.1.2021. Avtalen er ugyldig. Merk at at Elvia, Norges største nettselskap benytter seg av avtalen fra 2007 (den som fortsatt gjelder med paragrafer §).
For at en avtale skal være gyldig, må det være et aktivt samtykke.
Viser til Markedsføringsloven § 22.Urimelige avtalevilkår. Ved vesentlige endringer i vilkårene kreves det uttrykkelig aksept fra kunden for at avtalen skal fortsette å løpe.
Forbrukertilsynet kommentar: Det følger av bestemmelsen § 22:
«Vilkår som nyttes eller tilsiktes nyttet i næringsvirksomhet overfor forbrukere kan forbys når de finnes urimelige overfor forbrukere, og det finnes et forbud tilsies av allmenne hensyn Ved rimelighetsvurderingen skal det legges vekt på hensynet til balanse mellom partenes rettigheter og plikter og på hensynet til klarhet i kontraktsforhold.»
Forbrukertilsynet forklarer at forbrukernes viktigste vern - ved urimelige vilkår - vil være gjennom Markedsføringsloven § 22. Brudd på Markedsføringsloven er - forså vidt - Forbrukertilsynets område, men det vil variere etter type brudd, og i gitte tilfeller, så vil noen saker da sortere under RME sitt Særtilsyn.
Etter RMEs vurdering kan avtalene vi har mottatt ikke godkjennes slik de står, og det er flere grunner til det.
Standard avtale for nettleie og vilkår for tilknytning fra 2007 https://ams.monster/dok/avtaler/Energinorge_standardavtale_nettleie_og_vilkar_for_tilknytning_2007-uthevet.pdf
https://www.forbrukertilsynet.no/lov-og-rett/standardkontrakter/standard-nettleieavtale
NB Forbrukertilsynet har fjernet standard nettleieavtale av 2007 fra nettsiden.
Ingen plikt til stedlig kontroll – be om dokumentasjon
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har ikke pålagt nettselskapene å gjennomføre fysiske, stedlige kontroller av strømmålere hos kunder som har valgt å deaktivere AMS-kommunikasjonsenheten. Det finnes ingen hjemmel i gjeldende forskrifter som krever slike kontroller, forutsatt at kunden selv sender inn minst én manuell måleravlesning i løpet av kalenderåret – jf. avregningsforskriften § 3-3.
Dersom nettselskapet hevder det motsatte, bør du be om at de fremlegger konkret og relevant hjemmel i gjeldende lovverk som dokumenterer påstanden. Det er ikke tilstrekkelig med henvisning til praksis, interne retningslinjer eller generelle uttalelser – dokumentasjonen må være eksplisitt forankret i forskrift eller lov.
4. Om RMEs tolkning – og mistolkning – av regelverket
RME har i ulike uttalelser hevdet at nettselskap kan fakturere gebyr etter gebyrtariffen dersom de faktisk pådrar seg kostnader knyttet til manuell måleravlesning. Det presiseres imidlertid at nettselskapene ikke er pålagt å fakturere dette gebyret. Dette fremgår blant annet i NVEs svarbrev til Distriktsenergi datert 02.07.2018, der det heter:
“Nettselskapene har ansett at det å dra til kunden for å lese av måleren medfører en urimelig kostnad og ulempe. Fremover vil plikten oppfylles ved at kommunikasjonsenheten i AMS-måleren oversender måledata til nettselskapet.”
Brevet omtaler gebyr ved fysisk avlesning kun i konteksten av kunder som ikke leverer måleravlesninger overhodet i løpet av året. Dette er en viktig presisering – for det er kun i slike tilfeller at avregningsforskriften § 3-3 kan tolkes som grunnlag for fysisk kontrollavlesning.
Det problematiske oppstår når NVE/RME utvider denne tolkningen og antyder at alle kunder med deaktivert AMS-funksjon kan pålegges en slik kontroll – uavhengig av om de faktisk sender inn manuelle måleverdier. Dette er en åpenbar overgeneralisering og en uriktig fortolkning av § 3-3, som kun fastsetter at nettselskapet har plikt til å sikre at målerverdier registreres – ikke nødvendigvis via fysisk kontroll, og slett ikke hos kunder som allerede overholder sin avlesningsplikt.
Med andre ord: NVE benytter en begrenset regel ment for noen få (kunder som aldri avleser), til å legitimere gebyr overfor alle kunder uten kommunikasjonsenhet. Det er en skjønnsmessig utvidelse av forskriftsinnholdet som ikke har hjemmel i teksten, og som svekker tilliten til myndighetens rolle som nøytral regulator.
5. Om nettselskapenes systemkostnader og urimelig gebyr
Tidligere har NVE uttalt at nettselskapene må operere med to parallelle systemer for håndtering av måleverdier:
Et digitalisert, automatisert system for AMS-målere, og
Et eldre, manuelt system for kunder uten aktiv kommunikasjonsenhet.
Dette ble omtalt som kostnadsdrivende, og brukt som argument for å rettferdiggjøre et særskilt gebyr for manuell avlesning. Senere har NVE imidlertid gått bort fra denne begrunnelsen som gyldig grunnlag for gebyrtariff.
Det avgjørende er at nettselskapene uansett er lovpålagt å opprettholde det manuelle avlesningssystemet så lenge det eksisterer unntak etter avregningsforskriften § 4-1 bokstav a og b. Disse unntakene – som NVE selv har fastsatt – gir kunder rett til å reservere seg mot AMS-funksjon av medisinske eller andre tungtveiende grunner. Nettselskapene har selv bekreftet at så lenge disse unntakene gjelder, vil det manuelle systemet måtte opprettholdes.
Å påføre kundene som benytter lovlige unntak en særskilt kostnad for å opprettholde et system som forskriften krever skal eksistere, er derfor urimelig og mangler rettslig grunnlag. Det representerer i praksis en straff for å benytte seg av en rettighet.
Om NVEs kommunikasjonsfeil og praksisendringer
NVE publiserte 2. juli 2018 en nettside med overskriften “Strømkunden må betale for manuell avlesning”, som senere ble fjernet. Dette skjedde etter at innholdet ble vurdert som misvisende og i strid med forskriftens faktiske bestemmelser.
Videre har NVE i en rekke vedtak slått fast at faste kostnader knyttet til IT-drift og vedlikehold av løsninger for profilmålere ikke kan kreves inn via gebyrtariffen. Slike kostnader anses som en del av nettselskapets ordinære måle- og avregningsansvar, og skal derfor dekkes gjennom fastleddet i nettleien – jf. kontrollforskriften § 14-2 og § 1-3.
Automatisert prosess ved manuell avlesning
Nettselskapenes påstand om “manuell behandling” av måleverdier er i praksis ikke korrekt. Når sluttbrukeren sender inn måleravlesning – enten via nettselskapets nettside eller via kraftleverandøren – går verdiene direkte til Elhub for lagring og distribusjon. Deretter bekreftes og synliggjøres de hos både kraftleverandør og nettselskap, uten manuell inngripen. Avlesningene verifiseres automatisk før fakturering.
Dette betyr at:
Nettselskapet utfører ingen aktiv manuell behandling,
Prosessen er fullautomatisert og inngår i det eksisterende IT-systemet,
Kostnaden er allerede dekket gjennom fastleddet.
Om synliggjøring og unngåelse av dobbelbetaling
Dersom nettselskapet likevel krever et særskilt gebyr for avlesning, må det redusere fastleddet tilsvarende og synliggjøre dette på fakturaen. Hvis ikke, betaler kunden dobbelt for den samme tjenesten – i strid med prinsippet om én betaling per tjenestekomponent og kontrollforskriften § 17-1 om ikke-diskriminerende og kostnadsriktig prising.
6. Nettselskapets informasjonsplikt for tariffer
Ifølge NVE–RME har nettselskaper en klar informasjonsplikt når det gjelder egne tariffer. På sin nettside opplyser RME at:
“Nettselskap har etter kontrollforskriften § 13-5 annet ledd plikt til å gi kunder informasjon om beregningsgrunnlaget for egne tariffer.”
RME bemerker samtidig at tariffen for ikke-fjernavleste måleverdier vanligvis fastsettes som et standardbeløp, og at det derfor “ikke foreligger en beregning som ligger til grunn for dette gebyret som nettselskapet kan gi ut.”
Dette utgjør en problematisk praksis. Kontrollforskriften § 13-5 pålegger nettselskapet å kunne dokumentere beregningsgrunnlaget – ikke bare oppgi et rundsumgebyr. Dersom det faktisk ikke eksisterer et beregningsgrunnlag for gebyret, stiller det spørsmål ved om gebyret i det hele tatt er i samsvar med kravet til kostnadsriktighet og etterprøvbarhet.
Kunder som bestrider et slikt gebyr, har dermed rett til å be om:
Konkret dokumentasjon på hvilke kostnader som danner grunnlaget for gebyret.
Oversikt over hvordan gebyret er kalkulert, samt
Opplysning om hvorvidt de samme kostnadene allerede inngår i fastleddet.
Manglende svar på slike forespørsler kan være i strid med både § 13-5 og de generelle kravene til gjennomsiktighet i nettleien etter kontrollforskriften § 17-1.
7. Plikt til å oppgi beregningsgrunnlag for § 17-9-tariffen
Det er viktig å understreke at tariffen etter kontrollforskriften § 17-9 – som gjelder for ikke-fjernavleste måleverdier – er nettopp det: en tariff, og ikke et gebyr i privatrettslig forstand.
Som følge av dette omfattes den av nettselskapets informasjonsplikt etter kontrollforskriften § 13-5. Der fremgår det klart at nettselskapet skal gi kundene opplysninger om beregningsgrunnlaget for samtlige tariffer.
Manglende oppfyllelse av denne plikten, eller henvisninger til at beløpet er “standardisert” og dermed uten dokumentert grunnlag, er i strid med regelverket. Kunder har rett til å få innsyn i hvilke faktiske kostnader som danner grunnlag for § 17-9-tariffen, og hvordan den er kalkulert.
8. Krev dokumentasjon dersom nettselskapet nekter å oppgi beregningsgrunnlaget
Dersom nettselskapet hevder at de ikke trenger å spesifisere kostnadsgrunnlaget for tariffen etter kontrollforskriften § 17-9 – med den begrunnelse at dette er et “standardbeløp” – bør du som kunde be om:
Adekvat dokumentasjon på hvilket hjemmelsgrunnlag i lov eller forskrift som fritar nettselskapet for informasjonsplikten i dette tilfellet.
Det er viktig å vise til kontrollforskriften § 13-5 annet ledd, som klart pålegger nettselskapene å gi kundene opplysninger om beregningsgrunnlaget for samtlige tariffer – uten unntak for standardiserte satser.
Det er ikke tilstrekkelig at nettselskapet påstår at gebyret er fastsatt uten beregning. Kunden har rett til å få vite hvilke kostnader som ligger til grunn for tariffbeløpet, og hvordan dette er kalkulert. Hvis slike opplysninger ikke kan gis, reises det et legitimt spørsmål om hvorvidt tariffen i det hele tatt er i samsvar med kravet til kostnadsorientering i kontrollforskriften § 17-1.
Last ned dokumentet som PDF-format - Punkt 1-4 - Innholdet i en innsigelse - Hvordan skrive en åpenbart ikke grunnløs innsigelse.
