Fornybar Norge (tidligere Energi Norge) publiserte 17. desember 2020 oppdaterte "Standardvilkår for nettleie og tilknytning for forbruker 2021". Den opprinnelige informasjonen som lå ute på deres nettside, ble senere fjernet etter at den ble vurdert som villedende. En kopi av den opprinnelige nettsiden er tilgjengelig her. På denne lenken kan du også lese hva Fornybar Norge skriver i dag – informasjon som ikke ble inkludert tidligere.
I den nåværende teksten opplyser Fornybar Norge:
"Standardvilkårene av 2020 avløser tidligere standardavtale av 2007. Behovet for oppdaterte vilkår er i første rekke utløst av endringer i en rekke forskrifter, gitt av myndighetene..."
Det er imidlertid viktig å merke seg at disse forskriftsendringene gjelder nettselskapenes virksomhet – ikke deg som kunde.
LES OGSÅ
RME ber om innspill til nye standardvilkår
Fornybar Norge – interesseorganet for strømbransjen – har gjennomført en praksis som fremstår som både useriøs og kynisk, og som strider med god forretningsskikk overfor forbrukeren, jf. markedsføringsloven § 2. Til tross for at myndighetene er kjent med situasjonen, har de ikke grepet inn.
Nettselskapene har tatt i bruk de oppdaterte standardvilkårene fra 2021 uten å innhente uttrykkelig samtykke fra kundene. Ved vesentlige endringer i avtalevilkår kreves det, i henhold til både alminnelige kontraktsprinsipper og Forbrukertilsynets praksis, at kunden aktivt godkjenner endringene for at avtalen skal forbli gyldig.
Det er viktig å understreke at standardavtalen for nettleie og tilknytning fra 2007, med tilhørende paragrafstruktur, fortsatt gjelder i avtaleforholdet mellom kunde og nettselskap – uavhengig av hva bransjen selv måtte hevde. Elklagenemnda bekrefter dette tydelig på sine nettsider: "Merk at det er nettleieavtalen fra 2007 som er gjeldende for deg som nettkunde." Dette har de nå fjernet.
Standardvilkårene utarbeidet av Fornybar Norge er ment å brukes overfor et stort antall forbrukere og er i praksis ikke gjenstand for individuell forhandling. Forbrukeren har dermed liten eller ingen reell påvirkningsmulighet og må akseptere vilkårene for å få levert strøm. 2021-versjonen av avtalen inneholder vilkår som er klart ubalanserte og ikke tilstrekkelig ivaretar forbrukerens rettigheter. En slik avtale bør anses ugyldig.
Denne praksisen kan også være i strid med markedsføringsloven § 22 om urimelige avtalevilkår. Forbrukertilsynet presiserer: "Ved vesentlige endringer i vilkårene kreves det uttrykkelig aksept fra kunden for at avtalen skal fortsette å løpe."
Nettselskapene er forpliktet til å varsle kundene om vesentlige endringer i avtalevilkår og innhente uttrykkelig samtykke før slike endringer trer i kraft. Likevel ser vi at enkelte nettselskaper kun sender ut informasjon om at "reviderte standardvilkår for nettleie og tilknytning" vil gjelde fra en bestemt dato – uten å be om aktiv aksept fra kunden. Dette er ikke i samsvar med korrekt prosedyre og bryter med krav til god forretningsskikk.
Videre er det viktig å påpeke at Forbrukertilsynet (tidligere Forbrukerombudet) ikke har godkjent de endrede vilkårene slik enkelte nettselskaper kan gi inntrykk av. Forbrukertilsynet fører daglig tilsyn med at urimelige standardvilkår ikke benyttes overfor forbrukere, og har en klar rolle i å beskytte forbrukerinteresser i slike saker.
Lovgrunnlaget for dette tilsynet er tydeliggjort i Ot.prp. nr. 55 (2007–2008) til markedsføringsloven, spesielt i punkt 12 på side 122:
"Kontroll med avtalevilkår mv." – her fremgår det at det skal føres kontroll med at næringsdrivende ikke benytter standardvilkår som er urimelige overfor forbrukere.
Nettselskapenes ensidige innføring av nye vilkår – uten kundens samtykke og uten godkjenning fra Forbrukertilsynet – fremstår dermed både rettslig og etisk problematisk.
Gi tilbakemelding til nettselskapet at jeg ikke godtar de nye vilkårene. Svarer du ikke vil det oppfattes som samtykke. Lenger ned på nettsiden finner du en mal du kan bruke.
Reguleringsmyndighetene for energi (RME) har ikke godkjent vilkårene i den nye avtalen. Les mer her.
"Etter RMEs vurdering kan avtalene vi har mottatt ikke godkjennes slik de står, og det er flere grunner til det. I avtalene er ikke vilkår i medhold av regelverk etter energiloven skilt ut som en egen del. I flere av de innsendte avtalene fremgår det heller ikke tydelig hvilket regelverk som er grunnlaget for de ulike vilkårene som er satt i avtalene, og skillet mellom regelverk og avtalte vilkår fremgår ikke klart. Det er også en del andre svakheter ved avtalene som bør utbedres. RME ser det videre som lite hensiktsmessig at vi forhåndsgodkjenner avtalevilkår som knytter seg til regelverk vi ikke forvalter."
Nettselskapet presenterer nye vilkår en standard nettleieavtale fra 1.1.2021. Avtalen er ugyldig.
Elvia, det største nettselskap i Norge bruker 2007-avtalen med paragrafer (§), som fortsatt gjelder. For at en avtale skal være gyldig, må det foreligge et aktivt samtykke.
Markedsføringsloven § 22.Urimelige avtalevilkår. Ved vesentlige endringer i vilkårene kreves uttrykkelig aksept fra kunden for at avtalen skal fortsette å løpe.
Forbrukertilsynet kommentar: Det følger av bestemmelsen § 22:
«Vilkår som nyttes eller tilsiktes nyttet i næringsvirksomhet overfor forbrukere kan forbys når de finnes urimelige overfor forbrukere, og det finnes et forbud tilsies av allmenne hensyn Ved rimelighetsvurderingen skal det legges vekt på hensynet til balanse mellom partenes rettigheter og plikter og på hensynet til klarhet i kontraktsforhold.»
Forbrukertilsynet forklarer at forbrukernes viktigste vern - ved urimelige vilkår - vil være gjennom Markedsføringsloven § 22. Brudd på Markedsføringsloven er - forså vidt - Forbrukertilsynets område, men det vil variere etter type brudd, og i gitte tilfeller, så vil noen saker da sortere under RME sitt Særtilsyn.
"Etter RMEs vurdering kan avtalene vi har mottatt ikke godkjennes slik de står, og det er flere grunner til det. I avtalene er ikke vilkår i medhold av regelverk etter energiloven skilt ut som en egen del. I flere av de innsendte avtalene fremgår det heller ikke tydelig hvilket regelverk som er grunnlaget for de ulike vilkårene som er satt i avtalene, og skillet mellom regelverk og avtalte vilkår fremgår ikke klart. Det er også en del andre svakheter ved avtalene som bør utbedres."
Energi Norge standard avtale for nettleie og vilkår for tilknytning fra 2007
Avtalene som Forbrukertilsynets har utarbeid i sammarbeide bransjeb, finner du her:
Standard nettleieavtale 2007
Standard tilknytningsvilkår 2007
Reguleringsmyndigheten i NVE (RME)
Standardavtaler på nettleie og tilknytning 2007
(fjernet på nves nettside av en merkelig grunn)
GDPR
Ved endring av personopplysninger (GDPR) kreves aktivt samtykke jf. Personvernforordningen Artikkel 7.Vilkår for samtykke
Nettselskapene plikter å ha et system for å registrere at kunden faktisk har samtykket, og at samtykket til enhver tid kan trekkes tilbake uten at det får konsekvenser for forbrukeren.
Krav til skriftlig samtykke fra 25.mai 2018 om bruk av AMS:
I tillegg fremgår av GDPR Forordningen at nettselskapet må ha rettslig grunnlag for å kunne behandle personopplysninger jf. GDPR forordningen Artikkel 6. Et slikt rettslig grunnlag er iht.artikkel 6 nr. 1 bokstav a) at man har gift skriftlig samtykke.
Kravet innebærer at alle nettselskap i Norge må innhente nytt samtykke for å kunne bruke AMS-delen (kommunikasjonsenheten) som allerede har blitt installert i 99% av norske hjem, samt innhente samtykke for AMS-delene som skal utplasseres frem til 1. januar 2019. Fristen er satt til 1.juli 2023.
Fornybar Norge påstår på sine nettsider at de har utarbeidet nye vilkår for nettleieavtalen i samarbeid med forbrukermyndighetene. Dette stemmer ikke. Påstanden er villedende og gir inntrykk av en offentlig godkjenning som ikke foreligger. Verken Forbrukertilsynet eller Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har formelt godkjent de nye vilkårene.
Tvert imot har Fornybar Norge arbeidet i det stille for å svekke forbrukerens rettigheter sammenlignet med nettleieavtalen fra 2007, som fortsatt er gjeldende. Denne avtalen er bekreftet av Elklagenemnda som det rettslige utgangspunktet for dagens kundeforhold.
Særlig alvorlig er det at enkelte nettselskaper truer med å stenge strømmen for kunder som ikke aksepterer de nye, ensidig innførte vilkårene. Dette er en urimelig praksis som setter forbrukerne under utilbørlig press og kan være i strid med både markedsføringsloven § 22 og grunnleggende kontraktsrettslige prinsipper.
Det er avgjørende at myndighetene griper inn overfor denne utviklingen og sikrer at forbrukernes rettigheter ikke undergraves bak lukkede dører.
Slik kan du klage dersom du ikke godtar de nye vilkårene fra nettselskapet:
Klage til Forbrukertilsynet (etter Markedsføringsloven):
Dersom nettselskapet har innført nye avtalevilkår uten ditt uttrykkelige samtykke, og truer med å kutte strømmen ved manglende aksept, kan dette utgjøre brudd på markedsføringsloven § 22 om urimelige avtalevilkår.
Du kan sende inn en skriftlig klage til Forbrukertilsynet via deres nettsider: www.forbrukertilsynet.noKlage til Datatilsynet (GDPR-brudd):
Dersom nettselskapet har behandlet personopplysningene dine i strid med personvernforordningen (GDPR) – for eksempel brukt dine data til å implementere nye avtaler uten ditt informerte samtykke – kan du klage til Datatilsynet: www.datatilsynet.noKlage til Elklagenemnda:
Dersom du ønsker å formalisere uenigheten med nettselskapet, kan du sende en klage til Elklagenemnda.
Merk:
Behandlingsgebyret for nettselskapet er kr 6 000 dersom nemnda tar opp klagen.
Nemndas avgjørelser er ikke bindende, men gir en faglig vurdering med stor gjennomslagskraft.
Fornybar Norge, bransjeorganet for nettselskapene, har det daglige driftsansvaret for nemnda, noe som kan reise spørsmål om uavhengighet.
Klagen kan leveres her: www.elklagenemnda.no
Standardvilkårene består av to avtaledeler:
- Vilkår for nettleie - regulerer forholdet mellom Nettselskapet og Kunden.
- Vilkår for tilknytning - regulerer forholdet mellom Nettselskapet og eieren av den elektriske installasjonen som skal tilknyttes eller er tilknyttet overføringsnettet. Merk at tilknytningen til nettet skjer bare en gang, når boligen fikk koblet på strømmen for første gang.
Gjeldende avtale og problematisk praksis:
Den rettslig gjeldende standardavtalen for nettleie og tilknytning er fortsatt versjonen fra 2007, som inneholder paragrafstruktur og er juridisk forankret. Denne kan lastes ned her: [Last ned 2007-avtalen]
Fornybar Norge publiserte imidlertid en ny versjon av "Standardvilkår for nettleie og tilknytning for forbruker" den 16. desember 2021. Denne avtalen kan lastes ned her: [Last ned 2021-avtalen]
Kritikk av Fornybar Norges rolle:
Fornybar Norge er et interesseorgan og en politisk aktiv lobbyorganisasjon som først og fremst ivaretar nettselskapenes interesser. Organisasjonen fungerer ikke som et nøytralt organ for forbrukerbeskyttelse, og deres praksis og kommunikasjon er ofte i strid med prinsippene om balansert kontraktsinngåelse og forbrukerrettigheter.
Talsmannen for Fornybar Norge, Ulf Møller, har i offentlig sammenheng fremmet tolkninger av lover og avtalevilkår som har blitt oppfattet som autoritære og mangelfullt fundert. Denne formen for kommunikasjon bidrar til å undergrave tilliten til bransjen og svekker rettssikkerheten til forbrukerne. Det er allerede gitt advarsler mot denne fremgangsmåten.
Forbrukeren har all grunn til å være kritisk og bør ikke akseptere nye vilkår som er ensidig utarbeidet og gjennomført uten lovpålagt samtykke.
Hva er nytt i Fornybar Norges nettleieavtale fra 2021?
Fornybar Norges reviderte avtale fra 2021 inneholder flere nye vilkår som i praksis svekker forbrukerens rettigheter sammenlignet med standardavtalen fra 2007. Disse endringene er ikke blitt bredt kommunisert og har i mange tilfeller blitt innført uten uttrykkelig samtykke fra kundene – i strid med grunnleggende prinsipper for kontraktsinngåelse.
Blant endringene finner vi:
Utvidede rettigheter for nettselskapene til å endre eller si opp avtaler.
Vilkår som gjør det lettere å stenge strømmen, selv ved uenighet om avtalens gyldighet.
Uklar eller manglende informasjon om hvilke regler som faktisk gjelder i kundeforholdet.
Fornybar Norge har dermed sneket inn urimelige vilkår til fordel for nettselskapene – uten reell forbrukerforankring. Dette har ført til tilfeller hvor kunder har tapt rettssaker, ikke fordi de tok feil i retten, men fordi de ikke var klar over at nettselskapet ensidig hadde tatt i bruk en ny avtale.
Denne praksisen er ikke bare uetisk, men kan også stride med markedsføringsloven § 22 om urimelige avtalevilkår, og grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Det er behov for økt oppmerksomhet rundt hvordan slike endringer implementeres – og hvem de egentlig tjener.
Fornybar Norge har snikket inn nye urimelige vilkår inn i nettleieavtalen (2021) for å passe nettselskapets agenda. Strømbransjen er så kynisk at kundene taper i retten fordi de ikke var klar over at nettselskapene hadde tatt i bruk en ny nettleieavtale.
Nettselskapets advokat til Lyse Elnett AS svarte følgende:
Som det også noteres i brevet av 13. august 2021, fremgår vilkårene for stenging av nettanlegg av Standardavtalen punkt 7-1. Imidlertid viser brevet av 13. august 2021 til en utdatert utgave av Standardavtalen. Standardavtalen ble senest oppdatert 5. mars 2021.
Vurdering av Fornybar Norges avtale (2021) vs. gjeldende avtale (2007)
Det er viktig å understreke at det juridiske kundeforholdet er mellom forbrukeren og det aktuelle nettselskapet, ikke Fornybar Norge. Sistnevnte har ingen kontraktsposisjon – de har kun utarbeidet forslag til standardvilkår som nettselskapene har valgt å ta i bruk. Det er derfor nettselskapet, og ikke Fornybar Norge, som står rettslig ansvarlig for avtalevilkårene overfor kunden.
Videre har Ulf Møller fra Fornybar Norge publisert en kommentar nederst på nettsiden, som viser manglende forståelse for de praktiske og juridiske konsekvensene av AMS-installasjoner for sluttbrukeren. AMS er ikke bare en "måler" – det innebærer en teknologisk plattform med integrert kommunikasjonsutstyr, overvåkning, potensielt fjernstyring, og utvidet inngripen i sluttbrukerens strømbruk og personvern. Å overse disse dimensjonene, slik Møller gjør, vitner om en forenklet fremstilling som underkommuniserer de faktiske konsekvensene for forbrukeren.
Sammenligning av Standard nettleieavtale 2007 og Fornybar Norges avtale 2021, med kommentarer fra Ams.monster:
Overordnet betraktning:
Det er oppsiktsvekkende at norske domstoler i saker om stenging av strøm ikke har behandlet spørsmålet om hvilken nettleieavtale som faktisk er rettslig gjeldende. I ingen kjente saker er det prinsipielle spørsmålet om avtalens gyldighet og ensidige endringer reist. Dette er bemerkelsesverdig, gitt de potensielt alvorlige konsekvensene for forbrukerrettssikkerheten.
Konklusjon:
De nye vilkårene representerer en klar forskyvning av maktbalansen i favør av nettselskapet. De er lite kjent for befolkningen, lite debattert offentlig, og sannsynligvis urimelige etter markedsføringsloven § 22 og avtalelovens § 36.
Kritisk vurdering av Fornybar Norges og Ulf Møllers påstander om "skrikende behov" og RME-godkjenning
På nettsiden til Fornybar Norge uttaler Ulf Møller:
"Endelig nye og skrikende behov for endring i vilkårene."
Man bør spørre: Skrikende behov for hvem? Det er åpenbart at dette behovet gjelder nettselskapenes interesser, ikke forbrukernes. Forbrukerne har hatt en velfungerende og balansert standardavtale fra 2007 – en avtale som fortsatt er gjeldende i juridisk forstand, slik Elklagenemnda har bekreftet.
De såkalte "skrikende" behovene som Møller viser til, dreier seg i praksis om å snevre inn forbrukerens rettigheter og gi nettselskapene mer kontroll – uten at det foreligger et dokumentert behov fra sluttbrukerens side.
Villedende påstander om RME-godkjenning
Videre hevder Ulf Møller:
"Arbeidet med nye standardvilkår har pågått i over ett år, og startet før det ble kjent at RME enten skal godkjenne avtalene eller metoden for å utarbeide standardvilkår."
og:
"Arbeidet med vilkårene er blitt noe forsinket som følge av prosessen med RME, men er nå endelig ferdig."
Dette gir inntrykk av at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har godkjent de nye vilkårene. Men RME har ikke godkjent verken innholdet i avtalen eller metoden for å utarbeide den – noe som svekker hele grunnlaget for bransjens innføring av den nye avtalen. Dette kan klassifiseres som villedende markedsføring, jf. markedsføringsloven § 22 om urimelige avtalevilkår.
Anbefalt tiltak for forbrukere:
Forbrukere oppfordres til å:
Klage til Forbrukertilsynet og vise til MFL § 22.
Etterspørre dokumentasjon fra eget nettselskap om hvilket avtalegrunnlag som faktisk gjelder.
Kreve bekreftelse på at den nye avtalen ikke er juridisk bindende uten samtykke.
Være bevisst på at 2007-avtalen fortsatt gjelder, og kan håndheves som grunnlag for tvist.
Elvia bruker fortsatt 2007-avtalen – hvorfor følger ikke andre etter?
Det er verdt å merke seg at Elvia, Norges største nettselskap, fortsatt benytter standardavtalen for nettleie og tilknytning fra 2007, med tydelig paragrafstruktur. Denne avtalen kan lastes ned direkte fra Elvias nettsider, tidligere publisert som Hafslund Netts standardavtale.
Dette kan tyde på at Elvia har forstått noe sentralt: Ved endring av vesentlige avtalevilkår kreves det et gyldig og aktivt samtykke fra kunden. Elvia har trolig valgt å holde seg til 2007-avtalen nettopp fordi de vet at ensidige endringer – slik Fornybar Norge og flere andre nettselskap har gjort med 2021-avtalen – ikke er rettslig bindende uten forbrukerens eksplisitte aksept.
Villedende kommunikasjon fra Fornybar Norge
Det er alvorlig når Fornybar Norges talsmann, Ulf Møller, hevder:
"Vi har vært påpasselige med ikke å svekke forbrukernes rettigheter, og har hatt god dialog med både Forbrukertilsynet og representanter for Elklagenemnda."
Dette gir inntrykk av at prosessen har vært forankret i forbrukerinteresser og at det foreligger en slags godkjenning. Men verken Forbrukertilsynet eller Elklagenemnda har vært part i avtaleutformingen, og ingen av dem har godkjent vilkårene eller garantier om ivaretatte forbrukerrettigheter.
Realiteten er at forbrukerens rettigheter er svekket i 2021-avtalen – og at dette er gjort uten aktivt samtykke og uten offentlig debatt. Møller viser til aktører som ikke har vært involvert i prosessen, og påstander om "god dialog" fremstår som et forsøk på å legitimere avtalen gjennom feilaktige assosiasjoner.
Systemisk problem i strømbransjen
Når den største aktøren – Elvia – velger å beholde 2007-avtalen, mens andre presser gjennom nye vilkår uten kundens samtykke, viser det et delt bransjebilde. Det reiser spørsmål om rettssikkerhet, forbrukervern og bransjeetikk.
Og det avslører et urovekkende mønster der Fornybar Norge – en politisk aktiv interesseorganisasjon – fremmer en agenda som tjener bransjen, ikke sluttbrukeren. Det er ikke forbrukerne som har skreket etter nye vilkår – det er bransjen selv.
Klageskjema
Til [Nettselskapets navn],
Jeg viser til den nye nettleieavtalen dere har sendt meg.
Jeg kan dessverre ikke godta de fremlagte vilkårene, da avtalen etter min vurdering ikke er gyldig. Dere oppgir at den skal være godkjent av Forbrukertilsynet og Reguleringsmyndigheten for energi (RME), men dette stemmer ikke.
RME har ikke godkjent innholdet i avtalen, og før slike standardvilkår kan tas i bruk skal de forhåndsgodkjennes, noe som fremgår av RMEs nettsider:
RME: Vilkår for tilknytning til og bruk av nettet
Videre er det viktig å merke seg at Markedsføringsloven § 22 forbyr urimelige avtalevilkår:
Lovdata – MFL § 22
Elklagenemnda har også bekreftet på sine nettsider:
"Merk at det er nettleieavtalen fra 2007 som er gjeldende for deg som nettkunde."
I tillegg har Forbrukertilsynet presisert:
"Ved vesentlige endringer i vilkårene kreves det uttrykkelig aksept fra kunden for at avtalen skal fortsette å løpe."
Jeg har ikke blitt spurt om samtykke, og endringer i avtalevilkår kan ikke lovlig innføres ensidig. Avtaler må være i tråd med overordnet lovgivning, herunder Forbrukerkjøpsloven, Markedsføringsloven og Avtaleloven.
Jeg ber derfor om skriftlig bekreftelse på at mitt avtaleforhold baseres på den gyldige standardavtalen fra 2007.
Med vennlig hilsen,
[Fullt navn]
[Kunde-ID / Adresse om ønskelig]
Kommentarer til punktene i nettleieavtalen 2021
4-1 Tilknytningspunktet side 24
Tilknytningspunktet kan være definert som:
- det punkt i overføringsnettet hvor stikkledning er tilknyttet, eller
- tilkoblingsklemme på husvegg eller grunnmur for kabel eller luftnett i henhold til NEK 399 "Tilknytningspunkt for elanlegg og ekomnett"
Er måleren montert etter «klemmene» på husvegg/skap eller grunnmur (ref. Standard tilknytningsvilkår § 4‐1), er måleren plassert i en privat installasjon, og ikke i nettanlegget.
Strømmåleren monteres vanligvis i sikringsskapet, i en privat elektrisk installasjon etter de fysiske koblingsklemmene.
Nettselskapene hevder at de er pålagt å skifte strømmåleren av myndighetene. Måleren er ikke nevnt i avregningsforskriften § 4-1. Plikt til å installere AMS. NVE har ikke pålagt nettselskapene å skifte måleren, jf. Energiloven med tilhørende forskrifter.
Nettselskapet bestemmer type måleutstyr, eier måleutstyret og har ansvaret for at godkjent måleutstyr installeres, samt drift og kontroll av dette, jf. lov om måleenheter, måling mm (LOV-2007-01-26-4). Nettselskapet kan for egen regning bytte måleutstyret ved behov. For å oppnå automatisk avlesning kan Nettselskapet kreve kommunikasjonsutstyr (antenne) utenfor målerfeltet. Nettselskapet skal ha uhindret adgang til måle- og kommunikasjonsutstyret.
Dersom Kunden ønsker installert eget måleutstyr i tillegg, må Kunden selv anskaffe og bekoste det. Måleutstyr må være plassert etter måler på kundens eget anlegg.
Kommentar:
Nettselskapene hevder at de eier måleren. Det er en sannhet med modifikasjoner. Måleren står i et privateid el-anlegg. Det foreligger ikke noen juridisk dokumentasjon på nettselskapets eierskap til strømmåleren. Det er kunden som betaler måleren over nettleien.
Er måleren montert etter «klemmene» på husvegg/skap eller grunnmur (ref. Standard tilknytningsvilkår § 4‐1), er måleren plassert i en privat installasjon, og ikke i nettanlegget.
Strømmåleren monteres vanligvis i sikringsskapet, i en privat elektrisk installasjon etter de fysiske koblingsklemmene.
Investeringskostnadene for AMS omfatter prosjektering, kjøp og installasjon av AMS-måler, kommunikasjonsløsning, og sentralt innsamlings- og databehandlingssystem. Investeringene finansieres av nettselskapene og dekkes gjennom økt nettleie som betales av alle nettkunder.
Dette innebærer i realiteten at kunden betaler for måleren.
Når kunden dekker hele eller deler av kostnaden, og ikke har disposisjonsrett eller eierskap til utstyret, reises det et prinsipielt spørsmål: Foreligger det da et leieforhold – og er dette kontraktsmessig regulert?
Det er urimelig og potensielt i strid med forbrukerrettigheter å betale for et produkt man aldri eier, uten at dette er avtalt eksplisitt. Å motta en vare mot betaling fra en næringsdrivende uten avtale kan etter omstendighetene falle inn under forbrukerkjøpsloven, og kan også berøre markedsføringsloven § 22.
5-2 Måleravlesning
Måleravlesning gjennomføres i samsvar med Nettselskapets rutiner og i samsvar med forskrift om måling, avregning mm (FOR-1999-03-11-301), hovedsakelig ved automatisk innhenting av måledata. Ved selvavlesning skal Kunden så vidt mulig foreta avlesning og underrette Nettselskapet i samsvar med de frister som er oppgitt av Nettselskapet.
Dersom måleravlesning mangler, har Nettselskapet rett til å fastsette Kundens forbrukskjønnsmessig.
Dersom Nettselskapet mottar målerstand etter utløpt frist, tas det hensyn til denne ved første påfølgende avregning. For anlegg uten automatisk avlesning, og anlegg med automatisk avlesning som ikke fungerer, skal Nettselskapet ta initiativ til å få avlest slik at målepunktene søkes avlest minst en gang i kalenderåret.
Nettselskapet har i samsvar med gjeldende lov- og forskriftsbestemmelser rett til å ilegge Kunden et gebyr for manuell avlesning av målepunktet, jf. forskrift om økonomisk og teknisk rapportering mv (FOR-1999-03-11-302). Nettselskapet skal informere Kunden om at RME er kontrollmyndighet ved uenighet om gebyr for manuell avlesning av målepunktet.
Måleravlesning skal også gjennomføres ved leverandørskifte og ved opphør av leveranse.
Kommentar:
Avregningsforskriften § 3-3.Avlesning av målepunkt fjerde ledd sier følgende:
"Nettselskapet skal registrere alle mottatte måleravlesninger fra sluttbrukeren, med mindre sluttbrukeren sender inn urimelig mange avlesninger."
§ 3-3 skiller ikke om det er kommunikasjonsenheten eller sluttbrukeren som sender inn avlesning. § 3-3 fjerde ledd ble sist oppdatert i 2002. Måleravlesning er fortsatt primærtjenesten for nettselskapene som de har plikt til å levere strøm til forbrukerens bolig.
Spørsmålet - i så fall:
Hvorfor endret ikke NVE § 3-3 etter innføringen av AMS 1. januar 2019? Da vil det som hevdes være riktig, at måleravlesning for kunder uten AMS er en "særskilt tjeneste" for nettselskapet, da det er en monopolytelse.
Når det gjelder gebyrtariffen som nettselskapet fakturerer kunden for ikke ha AMS, mener NVE at måleravlesning etter innføringen av AMS er å "anse som en særskilt tjeneste" (dette er synsing av NVE). En primærtjeneste og en særskilt tjeneste kan ikke være to ting samtidig. Dette er en feiltolkning av paragrafen. NVE klarer å lese veldig mye ut av 2 enkle setninger jf. § 3‐3 første og annet ledd som ikke står der.
Hva er vitsen med lover og regler hvis de går imot det de sier og ingen vil følge dem?
Hvordan skal forbrukerne finne sin rettsstilling når strømbransjens rettsoppfatning må argumentere mot lover og regler?
Det er fordi bransjen ønsker en lov i loven som passer deres agenda. Slik situasjonen er nå, for kunder ved en tvist med nettselskapet som har monopol på nettjenesten, har ikke forbrukeren et reelt uavhengig klageorgan som ivaretar de private interessene.
§ 3-3.Avlesning av målepunkt
Nettselskap har ansvar for at innmating og uttak av kraft i målepunkt blir målt og avlest.
Alle målepunkter skal avleses minimum én gang i kalenderåret.
Profilavregnede målepunkt tilhørende forbruker med forventet årlig strømforbruk høyere enn 8 000 kWh, skal avleses hver tredje, hver andre eller hver måned (periodisk avlesning). Periodene mellom avlesningene skal være tilnærmet like. Det skal foretas avlesning ved årsskifte.
Nettselskapet skal registrere alle mottatte måleravlesninger fra sluttbrukeren, med mindre sluttbrukeren sender inn urimelig mange avlesninger.
Dersom nettselskapet ønsker å foreta en fysisk kontrollavlesning av kundens måler, står de fritt til å gjøre det. Men de kan ikke kreve betaling for det når kunden har gitt minst én avlesning i henhold til avregningsforskriften § 3-3.Avlesning av målepunkt.
Dersom NVE faktisk mener at nettselskapene må ut til alle målepunkter og kontrollere måleren en gang i året, utløser dette noe annet i nettleieavtalen § 5-3 tredje ledd: "Den som forlanger måleutstyret kontrollert, dekker kostnadene ved kontrollen"
Nettselskapets plikt til å kontrollere målerstanden etter avregningsforskriften § 3-3 første og annet ledd gjelder for kunder som ikke har oppgitt minst en årlig avlesning. Nettselskapet må i så fall gjennomføre en fysisk stedlig kontroll for å oppfylle sin måle- og avregningsplikt jf. § 3-3. Nettselskapene og NVE har feiltolket paragrafen, de bruker kunder som aldri leser av måleren som en unnskyldning for å skyve årlig kontrollavlesning med gebyr inn på alle kunder som ikke har kommunikasjonsenhet.
Les utdrag RME svar til Advokatfirmaet Schjødt AS. Les hele brevet her.
"Etter dagens regelverk har nettselskapene ingen plikt til å gjennomføre årlig avlesing av AMS-målere uten aktiv kommunikasjonsenhet ved å fysisk oppsøke det enkelte målepunkt for en stedlig kontroll."
Follo og Nordre Østfold tingrett konkluderte følgende i sak 23-099431TVI-TFNO/TMYS.
Videre anføres det at det rettslig sett foreligger et krav om at kontrollavlesingfaktisk må gjennomføres. Det anføres at avregningsforskriften § 3-3 gir en plikt til å gjennomføre kontrollavlesing så lenge ikke forbrukeren rapporterer inn dette selv.
7-3 Gjenåpning av stengt anlegg.
Et nytt tredje avsnitt side 12.
Et anlegg som er stengt på grunn av andre kontraktsbrudd fra Kundens side, herunder plikten til å medvirke i forbindelse med installasjon, måleravlesing, eller kontroll av måleutstyr, vil ikke gjenåpnes før misligholdet opphører. Gjenåpning kan likevel skje hvis Nettselskapet og Kunden blir enige om en avtale om forutsetningene for dette.
Kommentar:
Hvilke konsekvenser vil et nettselskap få dersom de stenger kundens strøm på feil grunnlag? Det får ingen konsekvenser. Det står ingenting om dette i den nye avtalen. Kun konsekvenser for kunden, den svake parten i kundeforholdet.
NVE er regulator for nettvirksomheten til nettselskapene. NVE kan dispensere fra leveringsplikten til nettselskapene jf. Energiloven § 3-3. For å oppheve leveringsplikten til husstand må nettselskapet søke NVE. Nettselskapene skal ha dispensasjon fra NVE for hvert enkelt målepunkt. Unntak fra leveringsplikten gis kun i særlige tilfeller, og praksis på området er restriktiv.
Å nekte å bytte ut måleren er ikke et vesentlig kontraktsbrudd for å stenge strømmen. Kunder som mottar trusselbrev om stenging må være oppmerksomme på dette.
9 ADGANGSRETT side 13
Nettselskapet skal ha uhindret adgang til måleutstyr i forbindelse med blant annet installasjon, bytting av måler, måleravlesing, kontroll, stenging, gjenåpning, frakobling og til kobling slik angitt i kapittel 5-1, 5-2, 5-3, 5-4, 7 og 8 for å kunne oppfylle sine plikter iht. de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter, jf. forskrift om måling og avregning mm (FOR-1999-03-11-301) samt forskrift om krav til elektrisitetsmålere (FOR-12-28-1753). Nettselskapenes adgangsrett gjelder uavhengig av måleutstyrets plassering, herunder inne i bolig, fritidsbolig, eller bygg tilknyttet husstanden eller fritidsboligen.
Kunden kan ikke motsette seg eller begrense Nettselskapets adgangsrett i forbindelse med Nettselskapenes oppfyllelse av nettleievilkårene. I situasjoner med fare for liv, helse eller betydelig tingskade for Kunden og /eller andre har Nettselskapet under enhver omstendighet umiddelbar adgangsrett. I øvrige situasjoner har Nettselskapet rett til adgang innen rimelig tid og vanligvis etter skriftlig forhåndsvarsel til Kunden enten via post, SMS eller oppgitt e-postadresse.
Kommentar:
Hvorfor er dette en klausul som en betingelse i netteleieavtalen? Dette er fastsatt i avregningsforskriften 3-1.Ansvar for måler og måleverdier annet ledd: Sluttbruker plikter å gi nettselskapet i sitt nettområde adgang til måleren for anlegget sitt.
Nettselskapet har dobbelgardert seg både i forskrift og avtale. Det er urimelig.
Oversikt over godkjente nettavtaler
Standard avtale for nettleie og vilkår for tilknytning 2007
Forbrukertilsynets standard avtaler (tidligere Forbrukerombudet):
Standard nettleieavtale 2007
Standard tilknytningsvilkår 2007
Reguleringsmyndigheten for energi (RME)
Du finner standard nettleieavtale 2007 hos Forbrukertilsynet
Forskrift for omsetningskonsesjonærer
§ 13-6.Nettavtale
Avtaler med vilkår for tilknytning og bruk av nettet skal inngås direkte mellom nettselskapene og hver enkelt kunde.
NVE nettside. Hva koster AMS?
Investeringskostnadene for AMS omfatter prosjektering, kjøp og installasjon av AMS-måler, kommunikasjonsløsning, og sentralt innsamlings- og databehandlingssystem. Investeringene finansieres av nettselskapene og dekkes gjennom økt nettleie som betales av alle nettkunder. Du skal derfor ikke betale noe direkte når måleren din skiftes ut.
Noen nøkkeltall:
Investeringskostnad totalt for landet 10 mrd kr
Investeringskostnad i snitt per husholdning kr 3.500,-
Økt nettleie vil være i størrelsesorden kr 300,- i året per husholdning
Takk for at dere følger med og bidrar m saklig info. Godt jobba 🙂
Takk. Man gjør dette fordi at man vil disse bandittene av hensynsløse nettselskaper i Energibransjen til livs som ikke bryr seg om kundene sine lovlige rettigheter.
Hei, har lest det meste og er usikker på om det har noen hensikt å kommentere dette. Avtalen fra 2007 ble inngått med Forbrukerombudet, men etter at ombudet ble tilsyn ønsker de ikke å inngå avtale med fornybarbransjen. De har likevel hatt de nye vilkårene til gjennomlesning.
RME skal i henhold til NEM-forskriften godkjenne deler av forskriften, men har som de skriver på sine hjemmesider utsatt godkjennelsen og vil komme tilbake med mer info. På en av sidene du henviser til, skriver RME nederst: «Nettselskapene har tilknytningsplikt, og kan inntil videre tilknytte kunder som normalt, uten godkjenning av RME.» Det inkluderer våre standardvilkår. Så er det slik at de aller fleste endringene som er gjort, skyldes endringer i lover og forskrifter – og lover og forskrifter gjelder uansett foran standardvilkårene.
Du viser flere ganger til standardvilkårene fra 2007 (som ble inngått med Forbrukerombudet): 5-1: «Nettselskapet bestemmer type måleutstyr, eier måleutstyret og har ansvaret for installasjon, drift og kontroll av dette», mao i den gamle avtalen var det også nettselskapet som eide måleren og bestemte type måleutstyr. I kap 6 i tilknytningsvilkårene står det: «Nettselskapet skal ha uhindret adgang til måleutstyret.» Etter vår mening har vi derfor ikke foretatt noen endringer knyttet til dette, vi har bare tydeliggjort innholdet så det ikke er tvil om at en AMS måler er å anse som måleutstyr iht. vilkårene fra 2007, og at nettselskapene bestemmer utstyret og har rett til adgang. Måleutstyret er vår «vekt» eller teller på bensinpumpa og må være riktig iht krav fra Justervesenet. Så er det kjent at det nå vil komme opp flere rettsaker knyttet til dette, og vi får håpe at domstolene tar en endelig stilling til dette spørsmålet.
Vennlig hilsen
Ulf Møller
Energi Norge
Du sier at avtalen ble inngått med Forbrukerombudet i 2007, det du burde vite nå, etter innføringen av GDPR mai 2018, må kunden gi et aktivt samtykke til nye vilkår i avtale. Forbrukertilsynet henviser til markedsføringsloven § 22. Urimelige avtalevilkår https://lovdata.no/lov/2009-01-09-2/§22 og Standard Nettleieavtale, og presiserer følgende krav: «Ved vesentlige endringer i vilkårene kreves det uttrykkelig aksept fra kunden for at avtalen skal fortsette å løpe». Dette er Energi Norge ved Møller veldig klar over på hvordan kraftbransjen har herjet med forbrukerne med urimelige vilkår i avtaler. Viser til RME ekstern rapport 05/21, der Forbrukerrådet og Forbrukertilsynet har gått gjennom praksisen. Denne useriøse praksisen gjelder også for nettbransjen som har gått under radaren for folk flest. Der nettselskapene bedriver med monopolmisbruk og truer med å stenge strømmen til kunder som nekter å installere AMS, som kunden ikke er pliktig å i ta imot AMS etter nettleieavtalen. Dette har tingretten i Kristiansand bekreftet i kjennelse 17.9.2018 sak 18-124406TVI-KISAl06. Retten forstod m.a.o. forskjellen på en strømmåler og en smartmåler som nettselskapet ikke hadde skjønt. Akkurat denne juridiske rettigheten for kunden vil ikke nettbransjen snakke om når de hevder sin urimelige rett.
RME har ikke godkjent noen av vilkårene eller avtaler som du henviser til er endelig på nettsiden til Energi Norge. Dette er direkte løgn som nettselskapene reklamerer for til kundene. RME er tilsynsmyndighet for nettselskapene, de har et problem med å godkjenne dette, fordi RME skal ikke blande seg bort i det privatrettslige forholdet kunden har med nettselskapet. Det har RME gitt tilbakemelding på. På grunn av en lov- og forskriftsendring som trådte i kraft 1. november 2019, har Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fått myndighet til å regulere vilkår for tilknytning og bruk av nettet som var tidligere var ivaretatt av Forbrukerombudet, nå heter det Forbrukertilsynet. Det du snakker om, er tilknytningsplikten for nettselskapene ifølge RME: «Nettselskapene har tilknytningsplikt, og kan inntil videre tilknytte kunder som normalt, uten godkjenning av RME». Altså leveringsplikten av strøm etter Energiloven § 3-3.
RME – Vilkår for tilknytning til og bruk av nettet
«Hensikten med regelverket er å sikre at nettselskapene ikke utnytter sin monopolstilling ved å stille urimelige krav i tilknytnings- og nettleieavtaler. Videre vil det være hensiktsmessig at avtalene har et språk og en struktur som gjør at kundene lett kan se hvilke vilkår som gjelder».
Når det gjelder standard malen på nettleieavtalen som Energi Norge har utarbeidet, som nettselskapene kan benytte seg av, er bare veiledende og har ingen forpliktelser for partene. Og så har man det som står i kontrollforskriften § 13-6. Nettavtale. Avtaler med vilkår for tilknytning og bruk av nettet skal inngås direkte mellom nettselskapene og hver enkelt kunde.
Punktene ovenfor blir en vrien problemstilling for nettselskapene og interesseorganet Energi Norge, fordi dere er nødt til å komme forbrukeren i møte. Bransjen burde forstå at det er fornuftig å ha en toveis dialog med kundene sine. Men det er ikke den arrogante nettbransjen så interessert i å ha en dialog med kundene sine, pga. de er mer opphengt i ha rett en å gjøre rett.
Du snakker om en AMS-måler er et måleutstyr. Hvor har du AMS-måler ifra? Hva skal den måle, AMS? Energi Norge ved Møller har ikke skjønt hva det faktisk innebærer av en installasjon hos sluttbruker etter avregningsforskriften § 4-1.Plikt til å installere AMS. Den sier ingenting om en måler. NVE har aldri pålagt nettselskapene å bytte måleren hos kunden. § 4-1 sier at nettselskapene skal installere «Avanserte måle- og styringssystem» (hva nå enn forskriften mener dette skal inkludere) på alle målepunkter. Til å være ett påbud er det ikke akkurat særlig spesifisert. For det hverken inkluderer noe spesifikt, eller ekskluderer noe.
Til å være et interesseorgan for nettselskapene har Energi Norge ikke mye peiling hva dere snakker om. Dine kommentarer bekrefter inkompetansen i nettbransjen. Bransjen er veldig opptatt å høre på hva NVE mener nettselskapene skal gjøre som ikke angår kunden. Dere har ikke forstått noe som helst av hva AMS faktisk går ut på. Men det pussige er at nettselskapet Vokks Nett (medlem i Distriksenergi) har skjønt det som medlemmene i Energi Norge ikke har skjønt rundt installasjonen av AMS. De er på en måte på parti med kundene mot NVEs feilaktige begrepsbruk rundt AMS. Viser til utdrag av Vokks Nett brev i klagesak 202012537-4 til RME: «At RME fortsatt i sitt vedtak omtaler strømmålere uten kommunikasjon som AMS målere, er lite tillitsvekkende. Det stiller milliardprosjektet med AMS utbygging i et underlig lys».
Man har vært i kontakt med målerprodusent Kamstrup om begrepet AMS-måler. De hadde hørt om dette ordet, men de lurte på hva det var for noe. Kamstrup forklarer begrepet rundt den nye strømmåleren slik: «Som en avansert smartmåler kan OMNIPOWER® – enfaset strømmåler utstyres med et bredt spekter av kommunikasjonsmoduler…». https://www.kamstrup.com/no-no/stroemloesninger/smartestroemmaalere/enfas-maaler
Tror du at kommunikasjonskortet i smartmåleren er et måleutstyr? En smartmåler består av følgende = en måleenhet og en kommunikasjonsenhet. Kommunikasjonskortet (et trådløst nettverkskort) er ikke et måleutstyr samme hvordan du vender på det. Setter du leppestift på en gris, så er det fortsatt en gris. Kommunikasjonskortet bytter ikke virkemåte fra å bli et kommunikasjonskort til å bli en måleenhet bare fordi man setter det inn i en strømmåler.
Har du, Ulf Møller faktisk lest hva som står i den nye nettleieavtalen som din organisasjonen har gitt ut? Du påstår at AMS-måler er et måleutstyr, mens nettleieavtalen skiller på et måleutstyr og et kommunikasjonsutstyr. Hvem skal man tro på av dere? Ifølge nettleieavtalen punkt 5-1 Installasjon og drift av måleutstyr. For å oppnå automatisk avlesning kan Nettselskapet kreve kommunikasjonsutstyr (antenne) utenfor målerfeltet. Nettselskapet skal ha uhindret adgang til måle- og kommunikasjonsutstyret.
Siden du påstår at kommunikasjonskortet i smartmåleren er å betrakte som et måleutstyr. Har Justervesenet godkjent det? Har det ikke vært godkjent av Justervesenet, så er det ikke godkjent måleutstyr. Hvordan kan det være et måleutstyr når det ikke har vært godkjent av Justervesenet? Hvis du mener at det er et måleutstyr og det ikke er godkjent av Justervesenet, da har nettselskapene ikke lov til å montere dette hjemme hos kunden. Justervesenet sine tanker om smartmåleren.
Dere har vært veldig påpasselig å få med gebyrer, kommunikasjonskortet m.m. som nye vilkår nettleieavtalen. Det dere ikke har fått med, er at i nettleieavtalen på to plasser (punkt 5.4 og 6.2) er i strid med avregningsforskriften § 6-14 Asymmetrisk oppgjør for nettselskap mot sluttbruker som blir gjeldende fra 1.7.2021. Trodde at Energi Norge var en oppdatert organisasjon som visste hva de snakket om, men sånn feil kan man ta.
Du snakker om rettsaker, hvilke? Gjelder det de småkravsakene rundt gebyret som har vært? Småkravsaker, eller rettere sagt pengekravet, det har ikke rettspraksis for andre. Den gjelder fakturaen for den kunden for det året og ikke for fremtidige gebyr. Dette har ams.monster tatt opp grundig i flere innlegg. Det vil bli publisert flere slike saker, der domsavslutningen sier i mot både RMEs sine vedtak og på hva som faktisk står i forskriften.
Til slutt som Energi Norge er kjent med, den urimelige praksisen nettselskapene har hatt å kreve legeattest for at kunden skal få et lovlig fritak for AMS etter § 4-1. b. installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker. Nettselskapene har ikke hatt behandlingsgrunnlag med en rettslig plikt etter personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 og artikkel 9 nr. 2. Dette er et alvorlig lovbrudd. Datatilsynet jobber med saken og det kommer vel til å bli Norges største overtredelsesgebyr noensinne? Flere nettselskaper har gitt likelydende svar til Datatilsynet med hjelp av en bransjestandard fra Energi Norge. Igjen har ikke bransjen skjønt konsekvensene av svarene de har gitt når nettselskapene skylder på NVEs sin forvaltningspraksis på kravet om legeattest. Nettselskapene må uansett følge lovverket på et selvstendig grunnlag uansett om hva NVE skulle mene. Svarene nettselskapene har gitt, der de ikke hadde skjønt de tre spørsmålene i brevet fra Datatilsynet. Det avslører at de ikke bryr seg om å følge lovverket.
Ams.monster har ikke meninger eller påstander, men forholder seg til fakta, det som faktisk står i lovverket. Når forbrukeren klager for å ivareta sine rettigheter må man forholde seg det skrevne ord og ikke basere seg på å tilegne ting som ikke står der som bransjen er så veldig opptatt å mene at det står der. Nettselskapene forholder seg ikke til lovverket, men de baserer sin konklusjon på meninger fra NVE/RME som bytter mening alt etter hvilken vei vinden blåser. Hva er vitsen med et lovverk når ingen gidder å følge det? Hvordan skal forbrukeren finne sin rettsstilling når alle mener i mot lovverket med å henvise til rettspraksis som er feil? Man har jo NAV skandalen i fersk minne, der etatene og domstolene forholdt seg til NAV forvaltningspraksis som var i strid med andre lovverk.