Men Cappelen, Datatilsynet har jo sendt brevet til Agder Energi Nett, og ikke til Energinorge. Og så har Cappelen brukt en mal fra Energinorge som svar til Datatilsynet. Cappelen har ikke skjønt alvoret. Har ikke nettselskapet fått sin egen oppfatning på hva som er korrekt å gjøre i henhold til i lovverket? Hvorfor skal Cappelen alltid henvise til hva andre mener? Det virker som Agder Energi Nett ikke har egne meninger og ikke klarer å tenke klart selv. Det er nettselskapet som krever legeattest fra kunden, ikke Energinorge. Det har AEN tilegnet seg uten å ha lov til det, og uten å dokumentere behandlingsgrunnlaget med en rettslig plikt etter Personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 og artikkel 9 nr. 2. Det har kunder gjort Cappelen oppmerksom på i klager. Hvorfor må kundene klage til Datatilsynet for å få rett? Det er ford: at Agder Energi Nett og Cappelen er rett og slett arrogante i sin oppførsel, og bryr seg ikke om å ha en dialog med sine kundene. De er mer opphengt i å ha rett en å gjøre rett.

Cappelen sier: "Bransjen har i mange år satt personvern i høysetet. Som en følge av personvernforordningen fra EU laget bransjen – med Energi Norge i spissen – en veileder for personvern i 2017 og en norm for personvern i 2018. Disse to dokumentene smeltet sammen til en bransjestandard for personvern i 2020."

Men hvorfor har bransjen stilt absolutt krav om legeattest helt tilbake til 2017, altså før GDPR ble innført i mai 2018? Og før GDPR ble innført måtte nettselskapene ha konsesjon fra Datatilsynet i henhold til tidligere Personopplysningslov. Les Datatilsynets svar til kunde i 2017. Hvorfor har en slik urimelig og lovstridig praksis bare fortsatt når bransjen påstår å ha satt personvernet i høysetet? Dette er en ren bløff. Fordi: nettselskapet Agder Energi Nett bryr ikke seg egentlig ikke om å følge lovverket, enda kundene har påpekt dette i korrespondanse opptil flere ganger til nettselskapet.

Cappelen sier: "Lovgiver har pålagt alle nettselskap å installere AMS for måling av forbruk av elektrisitet i alle målepunkter innenfor eget konsesjonsområdet, jf. avregningsforskriften § 4-1 første ledd...."

Har Cappelen fått med seg at kunden ikke er pliktig til å installere AMS (kommunikasjonsenheten i smartmåleren) etter det privatrettslige forholdet? Viser til kjennelsen fra tingretten i Kristiansand september 2018. Dette vet jo Agder Energi Nett veldig godt om. De var jo part i tingrettssaken. Dette har kundene påpekt i klagene til nettselskapet, Cappelen bare ignorerer kundene på en arrogant måte med å ikke svare på det som blir spurt om. Agder Energi Nett har stengt strømmen ulovlig til mange av sine kunder på feil grunnlag. Les mer her om den første stengesaken fra Aust-Agder tingrett. Og andre stengesak, der tingretten forbyr Agder Energi Nett å stanse strømmen hos saksøke.

Cappelen sier: "Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har i sin forvaltningspraksis lagt til grunn at en «vesentlig og dokumenterbar ulempe» skal forstås i helsemessig forstand, og krever at sluttbrukeren dokumenterer en slik ulempe ved framleggelse av en erklæring fra lege eller psykolog."

Jammen Cappelen, RME sin forvaltningspraksis, den er i strid med andre lovverk. Det er Datatilsynet som forvalter Personopplysningsloven (GDPR), og ikke forvaltningsorganet RME. Ethvert selvstendig selskap som har konsesjon til å drive nettvirksomhet er forpliktet til å følge gjeldende lover og forskrifter.Hvorfor blander Cappelen NVEs meninger inn når det er nettselskapet somer forpliktet til å følge lovverket? Jo, rett og slett av inkompetanse.

Cappelen sier: "Slik vi ser det er det personvernforordningens artikkel 6 nr. 1 om behandling som er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse samt artikkel 9 nr. 2 bokstav g) som i slike tilfeller er grunnlaget for behandlingen av legeerklæringer der dette mottas."

Cappelen har ikke forstått noe som helst på hva et behandlingsgrunnlag betyr med en rettslig plikt etter Personvernforordningen. For ifølge artikkel 6 nr. 1., den sier følgende at behandlingen kun er lovlig hvis den registrerte, altså at kunden har samtykket til behandlingen. Forstår ikke Cappelen at kunden ikke har samtykket til behandlingen? Det er nettselskapet som stiller et absolutt krav om legeattest, og kunden fremviser legeattest mot sin vilje for å unngå at strømmen blir stengt. Er dette Cappelen kaller for et samtykke, når kunden gjør det mot sin vilje?

Cappelen henviser til grunnlag, at det gjelder allmenne interesser etter artikkel 9 nr. 2 bokstav g). Den gjelder ikke. Det betyr at: Agder Energi Nett må ha rettslig hjemmel, og det må stå i klartekst i hjemmelen at det er en plikt, som f.eks førerkortforskriften vedlegg 1 § 4. Dette står det ingenting om i avregningsforskriften § 4-1 Plikt til å installere AMS b), at den rettslige plikten for å kreve helseopplysninger, er fordi at NVE-RME mener det, som Cappelen henviser til. Kravet om legeattest, er forvaltningspraksisen til NVE-RME, den som er strid med andre lovverk, og som ikke er hjemlet i verken lov eller forskrift.

Seksjonsleder Nettkunde Cappelen har ikke forstått hva det betyr å en rettslig plikt når han henviser til ting som ikke nevnt i § 4‐1 b). Man blir bekymret over det lave kompetanse nivået som Cappelen klarer å gi uttrykk for i tilsvaret til Datatilsynet. Tro hva Datatilsynet vil tenke over slike uvitenheter i svar fra Agder Energi Nett?

Når nettselskapet spør om en legeattest, må det være et behandlingsgrunnlag. Det hjelper ikke at de bare vil se på legeattesten og deretter makulerer den. Det er heller ikke lov. Cappelen og nettselskapet Agder Energi Nett har misforstått dette totalt.

LES OGSÅ
Glitre Energi Nett har redegjort til Datatilsynet for ulovlig innsamling av legeattester

LES OGSÅ
Skagerak Nett redegjør til Datatilsynet for behandling av helseopplysninger tilknytning til AMS-fritak

Cappelen sier: "En eventuell endring i dokumentasjonskrav for innvilgelse av fritak må involvere RME siden nettselskapene må overholde avregningsforskriftens krav og RMEs forvaltningspraksis."

Agder Energi Nett er en privat virksomhet, og må uansett overholde andre lovverk, slik som Personopplysningsloven uansett hva RME skulle mene om det. Det virker som Cappelen tror at avregningsforskriften og RMEs forvaltningspraksis gjelder over andre lovverk. Det er nettselskapene som krever legeattest som dokumentasjon, og et slikt absolutt krav er ikke er nevnt  i forskriften. Forstår ikke Cappelen dette? Dette er veldig spesielt at seksjonslederen Cappelen er så uvitende om lovverket på det han klarer å ytre seg om i brevet til Datatilsynet. Cappelen har ikke forstått noe som helst av de tre lure spørsmålene i brevet fra Datatilsynet.

Cappelen sier: "I kapittel 2 i bransjestandarden for personvern, under "Administrere kundeforhold", er helseopplysninger som mottas i forbindelse med eventuell anmodning om fritak fra aktive kommunikasjonsmoduler til AMS-målere nevnt som eksempel på særlig kategori personopplysninger som kan forekomme innen bransjen. For å ivareta kundenes interesser og minimere forekomst av slike opplysninger i bransjen, er det i kapittel 6 "Oppbevaring og sletting" fastsatt at slike helseopplysninger som eventuelt mottas, ikke skal oppbevares, men slettes/makuleres umiddelbart."

Cappelen snakker om bransjestandarden for personvern. Han sier at det er for å ivareta kundenes interesser og minimere forekomst av slike opplysninger i bransjen. Snakk om å ha tunnelsyn. Cappelen har igjen ikke skjønt innholdet og hvordan man skal behandle særlige kategorier av personopplysninger som en legeattest er. Det virker som bransjestandarden til nettselskapene settes høyere en andre lovverk som Datatilsynets forvalter i forhold til GDPR direktivet. Men det er jo ikke noe nytt at bransjen har laget sitt eget lovverk i lovverket. Les mer her om bransjen vilkår i ny nettleieavtale som Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) ikke har godkjent.

Cappelen sier: "Nettselskapene har dermed full disposisjonsrett over sitt eget måleutstyr. For å kunne oppfylle alle forskriftsfestede funksjonskrav må en AMS-måler ha en kommunikasjonsmodul, jf. avregningsforskriften § 4-2. Kommunikasjonsmodulen er altså en nødvendig komponent i måleren, og er, sammen med måleren, å anse som «måleutstyr». Ved at nettleieavtalen omfatter «måleutstyr» er AMS-målere, med eller uten kommunikasjonsmodul, omfattet av gjeldende avtalevilkår."

Cappelen har ikke skjønt hvordan måleutstyret fungerer er når han definerer det som AMS‐målere, med eller uten kommunikasjonsmodul. Måleren ikke er nevnt i forskriften. Kommunikasjonsenheten er en seperat del av smartmåleren og har ingenting med måleenheten å gjøre utenom å sende avlesningen til nettselskapet en gang i døgnet. Dette har ikke Cappelen skjønt noe av. AMS står for: Avanserte måle- og styringssystem.  

Datatilsynet har pågående saker, gjelder det sakene til nettselskapene?

"Kommer store bøter fremover
Den antagelsen bekrefter juridisk direktør Jørgen Skorstad i Datatilsynet. Han sier til digi.no at de har pågående saker hvor det kommer til å bli varslet vesentlig høyere gebyrer enn vi har sett i Norge til nå.

– Siden dette er saker under forberedelse er pågående saker, kan vi ikke gå i detalj, det må vi komme tilbake til når de er ferdigstilt og sendt ut, sier direktøren"

Les artikkelen på digi.no: Fikk Norges høyeste GDPR-bot: Nå varsler Datatilsynet vesentlig høyere bøter i mer alvorlige saker