Ams Monster

Folket mot AMS

  • Hjem
  • Agder Energi Nett
  • Agder Energi Nett har dretti på draget i svarbrevet til Datatilsynet om legeattest kravet

Agder Energi Nett har dretti på draget i svarbrevet til Datatilsynet om legeattest kravet

Publisert 1. april 2021

Sist oppdatert 1. april 2021

Estimert lesetid: minutter


Seksjonsleder nettkunde i Agder Energi Nett Ole-Herman Aas Cappelen har ikke skjønt innholdet i brevet med de tre lure spørsmålene fra Datatilsynet "Nettselskapers behandling av helseopplysninger". Cappelen har avslørt sin uvitenheten han har rundt lovverket i sitt svar til Datatilsynet. Lovverket som nettselskapet er til enhver tid forpliktet til å følge. Cappelen er veldig opptatt å referere til hva Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) mener nettselskapet skal gjøre til Datatilsynet. Cappelen har dretti på ordentlig på draget, der han svarer ikke på det som Datatilsynet faktisk spør om i brevet som handler om et alvorlig lovbrudd på GDPR. De dumme svarene fra Cappelen på spørsmålene fra Datatilsynet, det vil avgjøre størrelsen på overtredelsesgebyret. Det vil bli en kostbar lærepenge for monopolisten av nettjenester Agder Energi Nett, og en ny bekreftelse på inkompetansen til Cappelen.

Les hele tilsvaret fra Agder Energi Nett til Datatilsynet. Det finner du HER

LES OGSÅ
Vil Datatilsynet gi nettselskapene et overtredelsesgebyr?

Les svaret fra Vokks Nett til RME i klagesak 202012537-4: "Vedtak om at kunder har krav på fritak fra installasjon av AMS-måler ved dokumentert vesentlig ulempe".

Vokks Nett (nå Etna Nett) har skjønt det som Cappelen hos Agder Energi Nett ikke har skjønt.

"For at nettselskapene skal kunne be kundene om legeattest, så må vi ha hjemmel for å be om, kunne lagre og bruke slike opplysninger. Det har vi ikke saklig grunn til å etterspørre, for å gjøre vår jobb, som primært er å bygge og drifte strømnettet."


Cappelen sier følgende: "Datatilsynet er kjent med at Energi Norge har engasjert seg i denne saken og vært med og utformet et standardsvar alle nettselskapene kan bruke. Agder Energi Nett har derfor kopiert brevet fra Energi Norge."

Men Cappelen, Datatilsynet har jo sendt brevet til Agder Energi Nett, og ikke til Energinorge. Og så har Cappelen brukt en mal fra Energinorge som svar til Datatilsynet. Cappelen har ikke skjønt alvoret. Har ikke nettselskapet fått sin egen oppfatning på hva som er korrekt å gjøre i henhold til i lovverket? Hvorfor skal Cappelen alltid henvise til hva andre mener? Det virker som Agder Energi Nett ikke har egne meninger og ikke klarer å tenke klart selv. Det er nettselskapet som krever legeattest fra kunden, ikke Energinorge. Det har AEN tilegnet seg uten å ha lov til det, og uten å dokumentere behandlingsgrunnlaget med en rettslig plikt etter Personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 og artikkel 9 nr. 2. Det har kunder gjort Cappelen oppmerksom på i klager. Hvorfor må kundene klage til Datatilsynet for å få rett? Det er ford: at Agder Energi Nett og Cappelen er rett og slett arrogante i sin oppførsel, og bryr seg ikke om å ha en dialog med sine kundene. De er mer opphengt i å ha rett en å gjøre rett.


Cappelen sier: "Bransjen har i mange år satt personvern i høysetet. Som en følge av personvernforordningen fra EU laget bransjen – med Energi Norge i spissen – en veileder for personvern i 2017 og en norm for personvern i 2018. Disse to dokumentene smeltet sammen til en bransjestandard for personvern i 2020."

Men hvorfor har bransjen stilt absolutt krav om legeattest helt tilbake til 2017, altså før GDPR ble innført i mai 2018? Og før GDPR ble innført måtte nettselskapene ha konsesjon fra Datatilsynet i henhold til tidligere Personopplysningslov. Les Datatilsynets svar til kunde i 2017. Hvorfor har en slik urimelig og lovstridig praksis bare fortsatt når bransjen påstår å ha satt personvernet i høysetet? Dette er en ren bløff. Fordi: nettselskapet Agder Energi Nett bryr ikke seg egentlig ikke om å følge lovverket, enda kundene har påpekt dette i korrespondanse opptil flere ganger til nettselskapet.


Cappelen sier: "Lovgiver har pålagt alle nettselskap å installere AMS for måling av forbruk av elektrisitet i alle målepunkter innenfor eget konsesjonsområdet, jf. avregningsforskriften § 4-1 første ledd...."

Har Cappelen fått med seg at kunden ikke er pliktig til å installere AMS (kommunikasjonsenheten i smartmåleren) etter det privatrettslige forholdet? Viser til kjennelsen fra tingretten i Kristiansand september 2018. Dette vet jo Agder Energi Nett veldig godt om. De var jo part i tingrettssaken. Dette har kundene påpekt i klagene til nettselskapet, Cappelen bare ignorerer kundene på en arrogant måte med å ikke svare på det som blir spurt om. Agder Energi Nett har stengt strømmen ulovlig til mange av sine kunder på feil grunnlag. Les mer her om den første stengesaken fra Aust-Agder tingrett. Og andre stengesak, der tingretten forbyr Agder Energi Nett å stanse strømmen hos saksøke.

AMS dom i tingretten kunden har ikke plikt til å installere AMS

Cappelen sier: "Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har i sin forvaltningspraksis lagt til grunn at en «vesentlig og dokumenterbar ulempe» skal forstås i helsemessig forstand, og krever at sluttbrukeren dokumenterer en slik ulempe ved framleggelse av en erklæring fra lege eller psykolog."

Jammen Cappelen, RME sin forvaltningspraksis, den er i strid med andre lovverk. Det er Datatilsynet som forvalter Personopplysningsloven (GDPR), og ikke forvaltningsorganet RME. Ethvert selvstendig selskap som har konsesjon til å drive nettvirksomhet er forpliktet til å følge gjeldende lover og forskrifter.Hvorfor blander Cappelen NVEs meninger inn når det er nettselskapet somer forpliktet til å følge lovverket? Jo, rett og slett av inkompetanse.


Cappelen sier: "Slik vi ser det er det personvernforordningens artikkel 6 nr. 1 om behandling som er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse samt artikkel 9 nr. 2 bokstav g) som i slike tilfeller er grunnlaget for behandlingen av legeerklæringer der dette mottas."

Cappelen har ikke forstått noe som helst på hva et behandlingsgrunnlag betyr med en rettslig plikt etter Personvernforordningen. For ifølge artikkel 6 nr. 1., den sier følgende at behandlingen kun er lovlig hvis den registrerte, altså at kunden har samtykket til behandlingen. Forstår ikke Cappelen at kunden ikke har samtykket til behandlingen? Det er nettselskapet som stiller et absolutt krav om legeattest, og kunden fremviser legeattest mot sin vilje for å unngå at strømmen blir stengt. Er dette Cappelen kaller for et samtykke, når kunden gjør det mot sin vilje?

Cappelen henviser til grunnlag, at det gjelder allmenne interesser etter artikkel 9 nr. 2 bokstav g). Den gjelder ikke. Det betyr at: Agder Energi Nett må ha rettslig hjemmel, og det må stå i klartekst i hjemmelen at det er en plikt, som f.eks førerkortforskriften vedlegg 1 § 4. Dette står det ingenting om i avregningsforskriften § 4-1 Plikt til å installere AMS b), at den rettslige plikten for å kreve helseopplysninger, er fordi at NVE-RME mener det, som Cappelen henviser til. Kravet om legeattest, er forvaltningspraksisen til NVE-RME, den som er strid med andre lovverk, og som ikke er hjemlet i verken lov eller forskrift.

Seksjonsleder Nettkunde Cappelen har ikke forstått hva det betyr å en rettslig plikt når han henviser til ting som ikke nevnt i § 4‐1 b). Man blir bekymret over det lave kompetanse nivået som Cappelen klarer å gi uttrykk for i tilsvaret til Datatilsynet. Tro hva Datatilsynet vil tenke over slike uvitenheter i svar fra Agder Energi Nett?

Når nettselskapet spør om en legeattest, må det være et behandlingsgrunnlag. Det hjelper ikke at de bare vil se på legeattesten og deretter makulerer den. Det er heller ikke lov. Cappelen og nettselskapet Agder Energi Nett har misforstått dette totalt.

§ 4-1 plikt til å installere ams

Personvernforordningen

Hva Agder Energi Nett henviser til i brev.


Artikkel 6. Behandlingens lovlighet
1. Behandlingen er bare lovlig dersom og i den grad minst ett av følgende vilkår er oppfylt:
a) den registrerte har samtykket til behandling av sine personopplysninger for ett eller flere spesifikke formål,


NB. Cappelen du vet vel at kunden ikke har samtykket?


Artikkel 9. Behandling av særlige kategorier av personopplysninger
1. Behandling av personopplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religion, filosofisk overbevisning eller fagforeningsmedlemskap, samt behandling av genetiske opplysninger og biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere en fysisk person, helseopplysninger eller opplysninger om en fysisk persons seksuelle forhold eller seksuelle orientering, er forbudt.


2. Nr. 1 får ikke anvendelse dersom et av følgende vilkår er oppfylt:
g) Behandlingen er nødvendig av hensyn til viktige allmenne interesser, på grunnlag av unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som skal stå i et rimelig forhold til det mål som søkes oppnådd, være forenlig med det grunnleggende innholdet i retten til vern av personopplysninger og sikre egnede og særlige tiltak for å verne den registrertes grunnleggende rettigheter og interesser.


NB. Det må være en rettslig plikt, Cappelen hvor er den?


Cappelen sier: "En eventuell endring i dokumentasjonskrav for innvilgelse av fritak må involvere RME siden nettselskapene må overholde avregningsforskriftens krav og RMEs forvaltningspraksis."

Agder Energi Nett er en privat virksomhet, og må uansett overholde andre lovverk, slik som Personopplysningsloven uansett hva RME skulle mene om det. Det virker som Cappelen tror at avregningsforskriften og RMEs forvaltningspraksis gjelder over andre lovverk. Det er nettselskapene som krever legeattest som dokumentasjon, og et slikt absolutt krav er ikke er nevnt  i forskriften. Forstår ikke Cappelen dette? Dette er veldig spesielt at seksjonslederen Cappelen er så uvitende om lovverket på det han klarer å ytre seg om i brevet til Datatilsynet. Cappelen har ikke forstått noe som helst av de tre lure spørsmålene i brevet fra Datatilsynet.


Cappelen sier: "I kapittel 2 i bransjestandarden for personvern, under "Administrere kundeforhold", er helseopplysninger som mottas i forbindelse med eventuell anmodning om fritak fra aktive kommunikasjonsmoduler til AMS-målere nevnt som eksempel på særlig kategori personopplysninger som kan forekomme innen bransjen. For å ivareta kundenes interesser og minimere forekomst av slike opplysninger i bransjen, er det i kapittel 6 "Oppbevaring og sletting" fastsatt at slike helseopplysninger som eventuelt mottas, ikke skal oppbevares, men slettes/makuleres umiddelbart."

Cappelen snakker om bransjestandarden for personvern. Han sier at det er for å ivareta kundenes interesser og minimere forekomst av slike opplysninger i bransjen. Snakk om å ha tunnelsyn. Cappelen har igjen ikke skjønt innholdet og hvordan man skal behandle særlige kategorier av personopplysninger som en legeattest er. Det virker som bransjestandarden til nettselskapene settes høyere en andre lovverk som Datatilsynets forvalter i forhold til GDPR direktivet. Men det er jo ikke noe nytt at bransjen har laget sitt eget lovverk i lovverket. Les mer her om bransjen vilkår i ny nettleieavtale som Reguleringsmyndigheten i NVE (RME) ikke har godkjent.


Cappelen sier: "Nettselskapene har dermed full disposisjonsrett over sitt eget måleutstyr. For å kunne oppfylle alle forskriftsfestede funksjonskrav må en AMS-måler ha en kommunikasjonsmodul, jf. avregningsforskriften § 4-2. Kommunikasjonsmodulen er altså en nødvendig komponent i måleren, og er, sammen med måleren, å anse som «måleutstyr». Ved at nettleieavtalen omfatter «måleutstyr» er AMS-målere, med eller uten kommunikasjonsmodul, omfattet av gjeldende avtalevilkår."

Cappelen har ikke skjønt hvordan måleutstyret fungerer er når han definerer det som AMS‐målere, med eller uten kommunikasjonsmodul. Måleren ikke er nevnt i forskriften. Kommunikasjonsenheten er en seperat del av smartmåleren og har ingenting med måleenheten å gjøre utenom å sende avlesningen til nettselskapet en gang i døgnet. Dette har ikke Cappelen skjønt noe av. AMS står for: Avanserte måle- og styringssystem.  

hva er AMS

Hvordan kan Cappelen si at det er å "anse" som måleutstyr, når kommunikasjonsenheten i smartmåleren absolutt ikke har noe med måling av strømforbruket å gjøre? Den er jo kun en sender som ikke måler noe som helst. Når Cappelen bruker ordet "anse", det er synsing.

Les nettselskapet Vokks Nett kommentarer til RMEs begrepsbruk rundt AMS-måler. Et lite nettselskap Vokks Nett har skjønt det som nettselskapet Agder Energi Nett ved Cappelen ikke har skjønt rundt AMS. At det er mulig at Agder Energi Nett har en så forskjellig oppfatning når de er i samme bransje. Det er fordi at Agder Energi Nett hører bare på hva RME sier de skal gjøre.

Vokks Nett svar til RME i klagesak 202012537-4: "At RME fortsatt i sitt vedtak omtaler strømmålere uten kommunikasjon som AMS målere, er lite tillitsvekkende. Det stiller milliardprosjektet med AMS utbygging i et underlig lys."

Den nye avanserte strømmåleren, blir kalt en såkalt "AMS-måler", det er et oppfunnet ord på en smartmåler innen AMS. Smartmåleren består av to uavhengige juridiske komponenter. For at AMS skal fungere, må smartmåleren ha installert en kommunikasjonsenhet. Bilde av demontering av kommunikasjonsdelen. Fjerner man kommunikasjonsenheten, er strømmåleren bare en vanlig måleenhet.

Smartmåleren består av en måleenhet og en kommunikasjonsenhet. Måleenheten er regulert av nettleieavtalen, den ble sist oppdatert i 2007, den gjelder mellom kunden og nettselskapet. Husk at standarden for en strømmåler etter nettleieavtalen fra 2007, var en måleenhet. Kommunikasjonsenheten (AMS-delen) er regulert og innlemmet i avregningsforskriften som ble gjeldende fra 2011, og den gjelder kun for nettselskapet. AMS-delen, kommunikasjonsenheten er ikke kunden pliktig til å ta imot etter det privatrettslige forholdet. Les mer her.


Cappelen sier: "For det tilfellet at Datatilsynet skulle mene at kommunikasjonsmodulen ikke er å kategorisere som måleutstyr, vil vi be om at dette avklares mellom Datatilsynet og RME."

Hvordan kan Cappelen si at det er et måleutstyr, når kommunikasjonsenheten har jo absolutt ikke noe med måling av strømforbruket å gjøre. Den nye avanserte strømmåleren, en smartmåler, har en kommunikasjonsenhet, som er en radiosender for automatiske avlesninger til nettselskapet.

Agder Energi Nett bruker Kamstrup målere og produsenten skriver på sin nettside:
“Som en avansert smartmåler kan OMNIPOWER® – enfaset strømmåler utstyres med et bredt spekter av kommunikasjonsmoduler”

Kamstrup lurer på hvorfor nettselskapene omtaler den nye måleren for en "AMS-måler". De lurer også på hva en slik "AMS-måler" skal måle, hvis man vet hva AMS faktisk går ut på.

LES OGSÅ
Hva er et måleutstyr etter nettleieavtalen?

Cappelen sier: "Hvis Datatilsynet har spørsmål/kommentarer knyttet til bransjestandarden eller standard avtalevilkår, ber vi om at Datatilsynet kontakter Energi Norge for videre dialog."

Hva har Datatilsynet med bransjestandard og standard avtalevilkår å gjøre? Datatilsynet skal forholde seg til lovverket rundt personopplysninger. Kanskje Agder Energi Nett ved Cappelen burde være mere imøtekommende til sine kunder som de faktisk har et kundeforhold til. Kunden har heller ikke et kundeforhold til interesseorganet for nettbransjen Energinorge. Kunden får levert sine nettjenester fra Agder Energi Nett. Det burde Cappelen skjønne?

LES OGSÅ
Standard nettleieavtale er ment å være en «veiledende» avtale – ingen forpliktelser for kunden


Datatilsynet har pågående saker, gjelder det sakene til nettselskapene?

"Kommer store bøter fremover
Den antagelsen bekrefter juridisk direktør Jørgen Skorstad i Datatilsynet. Han sier til digi.no at de har pågående saker hvor det kommer til å bli varslet vesentlig høyere gebyrer enn vi har sett i Norge til nå.

– Siden dette er saker under forberedelse er pågående saker, kan vi ikke gå i detalj, det må vi komme tilbake til når de er ferdigstilt og sendt ut, sier direktøren"

Les artikkelen på digi.no: Fikk Norges høyeste GDPR-bot: Nå varsler Datatilsynet vesentlig høyere bøter i mer alvorlige saker


  • Tusen takk for et flott stykke arbeid. Dette gir håp. Jeg har også mottatt trusselbrev vedr. stenging av nettilførsel.
    Som tilsvar i første instans henviste jeg til tvangsfullbyrdelsesloven og ba nettleverandør sette seg inn i lovverket. Jeg ser faktisk fram til fortsettelsen.

    En liten del av meg håper de tar strømmen uten loven i hånd. Da blir det bråk.

  • {"email":"E-postadressen er ugyldig","url":"Nettside adressen er ugyldig","required":"Nødvendig felt mangler"}
    >